Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå sendt en mail til en oppdretter med interesse for kjøp av valp men har enda ikke fått noe svar. Har bare gått et par dager men jeg er så spent! :P Spørsmålet er om jeg burde sende en melding/ringe i tilegg? Syns det å bare ringe til fremmede er litt skummelt :P Blir det dumt å bare sende en sms å si fra om at jeg har sendt en mail?

Hvordan tok dere kontakt med oppdrettere?

Skrevet

Jeg har opplev veldig mye at oppdrettere ikke svarer meg. Syntes det er en veldig uting, hvis de ikke har tenkt å svare så kan dem jo bare la vær å skrive at man kan ta kontakt per. mail.

Hvis det er en oppdretter du virkelig liker ville jeg ha ringt til dem hvis du ikke får svar :)

Skrevet

Har du virkelig lyst på denne hunden, så klarer du å ringe. Snakker av erfaring ;)

Kan jo hende mailen har havnet i søppelpost også. :)

Skrevet

Jeg har droppet oppdrettere av denne grunnen flere ganger under mine undersøkelser. For meg er det viktig å få god kontakt med oppdretter før jeg kjøper hunden, og hvis oppdretter ikke engang gidder å svare på mail, så er de ikke noe for meg.

Når det er sagt så kan man ikke forvente så mye med mindre man skriver en god startmail. Hvis den består av "Hei, jeg så at dere har valper. De er kjempefine! Hvor mye koster de?" så kan jeg skjønne hvis oppdretter ser på det som en useriøs henvendelse og ikke tar seg tid til å svare.

  • Like 1
Skrevet

La det gå noen dager og purr.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men nå når jeg har valpekull og 3 voksene så blir ikke mailer om neste kull prioritert nettopp pga dette rundt meg nå tar tid. Svar kommer, alt blir flagget og lagret, men ingen får svar før jeg har en fridag fra jobb med mindre det gjelder vaksine/reise/besøk o.l.

Skrevet

Jeg kan vel bare svare for meg selv jeg og, men jeg var så heldig at jeg ble syk rett før kullet ble født, og har tilbrakt en god del av de siste ukene på sykehus, enten det er for undersøkelser eller operasjon. Førsteprioritet når jeg har vært hjemme, har ikke vært å svare på mail, selv om det sikkert føles veldig useriøst ut for valpekjøpere.

Jeg sier ikke at alle oppdrettere som er trege til å svare er syke, men det kan være gode grunner til at man får svar seinere enn man liker selv.

Skrevet

Jeg kontakter oppdrettere skriftlig. Det gjorde jeg da vi skulle ha Meesha, og jeg har gjort det i etterkant for å få informasjon om rasen, en oppdretters syn på hvorvidt en rase går overens med vårt hundehold etc. Ett svar fikk jeg, og det satte jeg veldig stor pris på. De andre oppdretterne svarte ikke og da gidder jeg ikke purre på dem eller gjøre en stor innsats for å få kontakt med dem. Så viktig er ikke en spesifikk oppdretter, en spesifikk tispe eller kombinasjon for meg, så da kan jeg "like greit" finne en annen som orker å svare :) Dersom man er svært interessert i akkurat dette kullet ville jeg nok purret, riktignok. Enten ved å sende en påminnelsesmail eller SMS.

Skrevet

Jeg ringer, og har ringt mange oppdrettere. Hvis det ikke står uttalt nb ta kontakt pr mail. Du får straks et inntrykk, og de, et inntrykk av deg. Dessuten har jeg hørt mye spennende når oppdrettere har fortalt, av eget iniativ. Jeg har lært mye. Som jeg tenker, ikke tenk at du får valp første gang du ringer. Det er lurt å snakke med flere oppdrettere, tro meg, forhold til oppdretter, etter at du har fått valpen, er viktig. Med telefon slipper du spenningen som bygger seg opp, hvis det var en valp jeg hadde veldig lyst på, ville mailen blitt sjekket hver time. Men må si, nervene står på høykant, hver gang jeg løfter røret, i slikt anliggende. Selv om jeg enkelt tar en telefon til vanlig. Ubehag skal en ikke la seg styre av i slike situasjoner ;)

Skrevet

Jeg ringer alltid, uansett om jeg kjenner oppdretteren eller ikke. Og jeg setter stor pris på de som ringer meg med en gang når de er interessert i en valp enn de som sender tjue meldinger først med spørsmål. Men det går også litt på at det er ting jeg lurer på som jeg ikke vil ha et skriftlig og veldig nøye gjennomtenkt svar på, og vil ha litt på rappen over tlf :)

Veldig int i valp = Ring med en gang:-)

Skrevet

Takk for svar :-) Har enda ikke hørt noe men jeg har også sendt mail til valpeformidleren nå om det er andre som har kull nå :-) Var i kontakt med en annen oppdretter men der var alle valpene solgt allerede.

Får bare kaste meg ut i det å ringe om jeg ikke får svar snart :P

Skrevet

Noen oppdrettere er trege og andre raske :-) Om valpene er født så har de nok også andre ting å prioritere. Kan fort ta en uke før man får svar :-)

Guest lijenta
Skrevet

Ville og ringt. Har fått kontakt med oppdrettere både via fb og først ringt. så gikk jeg over til mail. Med telefon får dem altid et førsteintrykk og da kan resten komme over tild via e-post

Skrevet

Jeg ringte oppdretter av Labben, men sendte mail når jeg søkte etter Malle. Fikk svar tilbake fra to av fem eller seks. (Og nå har jeg funnet den beste oppdretter jeg kunne få :wub: )

Synes egentlig det er relativt useriøst å ikke svare på mail fra interesserte valpekjøpere. Hvis du ikke liker mailen, eller ikke synes de passer: Skriv det da! Eller så blir de bare gående å vente og vente og vente.

Noen har jo sagt det med at noen faktisk har mye å gjøre, og det er viktig å tenke på. Det er ikke alle som svarer på mail i løpet av en uke eller to. Men går det lengre enn det ville jeg sendt purring eller ringt. Jeg ville helt klart ringt hvis det var et kull jeg VILLE ha fra. Jeg har også litt fobi mot å snakke med fremmede på telefon, men hundefolk er jo så koselige, og oppdrettere er jo genuint interessert i å få de beste valpekjøperne, så de synes jo at det som regel bare er hyggelig :)

Skrevet

Jeg har fått svar nå, er bare jeg som er veldig valpesyk og derfor svært utolmodig :P Jeg er på leting etter en welsh corgi pembroke valp :) Foreløpig er det ikke så lett da de fleste hjemmesidene til oppdrettere jeg har tittet på ikke er i bruk eller ikke blitt oppdatert på flere år :P Så jeg tar gjerne imot tips om noen vet om noen. Jeg skal også ta kontakt med valpeformidleren i klubben høre.

Skrevet

Jeg var i kontakt med Leif Herman Wilberg, Anne Indergaard og Ragnhild Belgen dengang jeg så etter pembroke valp. Men nå er jo det faktisk snart 4 år siden. Før jeg skaffet meg Noma. :)

Skrevet

Vi har hatt hund fra Siggen, Leif/Læffen Herman og Rita Wilberg, de anbefales på det høyeste fra meg.

Det er mange år siden vi hadde Corgi nå, men jeg har møtt mye Siggen hunder både i jobben og privat, jeg er bare helt forelsket i :wub:

Kontakt meg gjerne på pm om du lurer på mer :)

Skrevet

Synd du ikke er ute etter cardigan, har en veninne som venter et flott kull om en ukes tid :) Kjenner dessverre ikke noen med pembroke :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg opplever det samme, utrolig mange oppdrettere som ikke svarer mail, selv om det står på websiden deres at man gjerne må sende mail.

Jeg synes det er greit med mail i begynnelsen for å kunne ha lagret en del info skriftlig, siden jeg tar kontakt med flere forskjellige oppdrettere. Etter en mail runde er det lettere å luke ut hvem jeg ønsker å ringe til.

De oppdretterne som ikke ønsker mail, bør ikke sette inn eposten sin.

Jeg er utrolig glad for de som har svart. Jeg spør gjerne litt om pelsstell, helse og gemytt, og slikt er greit å få svar på skriftlig synes jeg, så kan jeg gå tilbake å lese det igjen senere.

Skrevet

Lam også anbefale siggen kennel :) har stilt hund for dem en gang og hilst på en stor gjeng og kan ikke bli annet en forelsket i de hundene altså :wub: og Leif Herman og Rita Wilberg selv er også utrolig hyggelige. De har drevet med Pembroke lenge og har god peiling og avler hunder med bra gemytt :) det er ihvertfall sånn jeg oppfatter dem og har ingen problemer med å anbefale dem videre :)

Skrevet

Jeg har også vært i kontakt med Kennel Siggen angående en tispe som skal ha kull nå i slutten av september, men det var visst ganske mange intresserte også så da får jeg vente å se :-) Er jo ikke noen hast å få valp men føler meg veldig klar nå etter å ha ventet mange år på å få meg hund :-D

Skrevet

Jeg har også vært i kontakt med Kennel Siggen angående en tispe som skal ha kull nå i slutten av september, men det var visst ganske mange intresserte også så da får jeg vente å se :-) Er jo ikke noen hast å få valp men føler meg veldig klar nå etter å ha ventet mange år på å få meg hund :-D

Det er nok alltid lang ventetid på valper fra Siggen, siden de har såpass bra hunder og de kan det de driver med ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...