Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Kan ikke forestille meg at eier nr 1 retten på sin side juridisk. Hunden har ingen papier, ingen registrert eier. Det finnes ingen kontrakt og eier 1 og 2 er ikke enige om at den muntlige avtalen gikk ut på at hunden skulle tilbake hvis eier 2 ikke skulle ha den lengre. Ingen beviser, ord mot ord. Hadde jeg vært eier nr 3 hadde jeg fått bikkja chippa og forsikret på meg, bedt eier nr 1 om å forholde seg til eier nr 2 og så hadde jeg snakket med politiet om de stygge meldingene jeg mottok fra eier nr 1.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet

Muntlige avtaler er også bindende, men det er jo en grunn til at man anbefaler å ha skriftlige kontrakter i slike saker. Men uansett, eier 1 har gitt fra seg hunden til eier 2, og dermed også råde

Nå hørtes eier 1 meget usympatisk ut, men jeg tror nok også jeg ville prøvd å blidgjøre henne fremfor å kjøre hardt mot hardt.

Hvis jeg omplasserte hunden min uten kontrakt til en venninne, og hun vurderte avlivning/omplassering uten å si i fra til meg, så hadde nok sviket gjort at jeg kanskje ikke tenkte helt klart. Nå er jeg en person som klarer å holde meg høflig og saklig under ganske store påkjenninger da, men den evnen er det jo absolutt ikke alle som har, dessverre. Derfor synes jeg det er greit å ha i bakhodet de tanker, følelser og redsler eier 1 kanskje sitter med. hun følte hun hadde en viss kontroll og oversikt når hun omplasserte hunden til en venninne, noe hun tydeligvis ikke hadde likevel. Nå har hunden en fremmed eier, så hun vil ikke kunne besøke hunden eller ha noe slags kontroll over hvordan den har det. Den påkjenningen kan nok få ganske mange til å oppføre seg dårlig.

Ikke at det er noen undskyldning, men jeg ville nok prøvd å finne en løsning ved hjelp av å møtes, være FB venner, skrive kontrakt om omplasserings-stopp og sånt. Også ville jeg samtidig vært rask med å få hunden chippet og registrert på meg, som også er nevnt. Og eventuelt anmeldt for trusler dersom eier 1 ikke gir seg etter forsøk på blidgjøring/avtale.

Edit: ser nå at hunden er chippet av eier 1. Det kompliserer ting, ja. da ville jeg i allefall jobbet hardt med blidgjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så tror jeg ikke jeg hadde orket dette. Hadde nok heller gitt hunden til eier nr.1 og funnet en ny hund, som jeg hadde fått kontrakt på og alt annet som er vesentlig. Når hunden uansett ikke har vært i familien så fryktelig lenge så er det jo litt begrensninger hvor knyttet man blir til dem.

Men igjen, dette er nok hva jeg hadde gjort i en sånn situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Saken forandret seg plutselig når hunden er chippet. Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det eier av hunden. Har eier 1 en plan for hva som skjer med hunden siden de ikke kan ha den selv grunnet allergi?

Å blitt truet hadde ikke jeg funnet meg i, og jeg hadde spart på disse truslene, og opplyst om at truslene vil bli anmeldt om den oppførselen fortsetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken forandret seg plutselig når hunden er chippet. Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det eier av hunden. Har eier 1 en plan for hva som skjer med hunden siden de ikke kan ha den selv grunnet allergi?

Å blitt truet hadde ikke jeg funnet meg i, og jeg hadde spart på disse truslene, og opplyst om at truslene vil bli anmeldt om den oppførselen fortsetter.

Men er det så enkelt når eier 2 er de som har hatt hunden det siste året, betalt for, veterinærutgifter osv osv osv?

Saken er tatt til politiet, som ikke kunne gjøre annet enn å ringe første eier å prøve å få en enighet. Men eier 1 og 3 er altså uenige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så så "enkelt" at om hunden er chippet på eier 1, så er det hans? Jeg har en hund registrert med chippen sin på meg som jeg ikke eier. En blandingshund, som ikke er forsikret ol. hos eier. Har jeg rett til å bare ta hunden hvis jeg hadde villet fordi den er chippet på meg og de ikke har noe kontrakt ol. på den? (Bare spør, skal ikke gjøre det :))

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt, for en side siden var nettopp det at hunden ikke var registrert på noen eier et bevis på at første eier ikke hadde noe krav på hunden. Men nå, som første eier er registrert som eier på hunden, så holder ikke det heller, fordi chip og navnet i den beviser ikke hvem som eier hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt, for en side siden var nettopp det at hunden ikke var registrert på noen eier et bevis på at første eier ikke hadde noe krav på hunden. Men nå, som første eier er registrert som eier på hunden, så holder ikke det heller, fordi chip og navnet i den beviser ikke hvem som eier hunden?

Ja, det er skikkelig morsomt.. Hoho :-D

Det viste seg at hunden var chippet på første eier, mens den tredje ikke var klar over det. Jeg kan ikke helt se hvordan det gir første eier noen rettigheter når det kommer til en beslutning av hvor hunden skal bo, selv om hun står som eier av hunden i chippen, med tanke på at hun omplasserte hunden for vel ett år siden til et annet hjem, og eier 1 og 2 er uenige om hvorvidt det lå en muntlig avtale tilstede som ga første eier førsterett på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund.

Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veldig mye (derfor jeg heller aldri kommer til å ha hund på fôr).

Dersom de får til en avtale så bør du være med dem, du som er erfaren på dette, sett opp en kontrakt på at hunden er 3 eier sin og skift navn på både chippen og evt vaksinekort så fort som mulig.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund.

Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veldig mye (derfor jeg heller aldri kommer til å ha hund på fôr).

 

Dersom de får til en avtale så bør du være med dem, du som er erfaren på dette, sett opp en kontrakt på at hunden er 3 eier sin og skift navn på både chippen og evt vaksinekort så fort som mulig.

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo men eksempelvis så har jeg satt bort hesten min til en annen sonis fordi jeg ikke kunne ha han selv akkurat da. Hvis hun plutselig hadde glemt at jeg skulle ha han tilbake, og gav han til noen andre - så blir det fremdeles ikke deres hest, og at jeg ikke kunne ha han betyr ikke at jeg ikke ville hatt muligheten til å finne løsninger. Så jeg syntes det blir ufint å spekulere i eier 1 sine utfordringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Står dette å lese på fb? Ta printscreen fort som fy. Om man har svart på hvitt at eier en er glad for at hunden er omplassert, så duger vel det greit som bevis på at denne hunden har fått nytt hjem i god tro, og med registrert eiers samtykke :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Jeg skjønner godt at de nye eierne gjerne vil beholde hunden, men vil de gjøre det "samme hva"?

Vil de ha en sånn person som plutselig kan finne på å ringe eller lage kvalme i senere tid som ligger og "demrer" baki der og man vet aldri når hun slår til?

Nå har de ikke hatt hunden så lenge og det er da litt lettere å gi den fra seg nå enn om ett år hvis de finner ut at evt masing fra eier 1 ikke går lenger.

Jeg hadde prøvd å prate rolig til hun og forsikre hun om at hunden kommer til å få det bra, og at de ikke kommer til å omplassere den, går ikke dette så hadde jeg svelget en stor kamel og gitt tilbake hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns fortsatt det er veldig merkelig å først syns det er helt greit at hunden avlives fordi den ikke får seg nytt hjem.

Og når den gjør det kommenterer personen flittig både på eiers 2 og eier nummer 3`s status og bilder av og angående hunden at hun er sååå glad for at hun hadde funnet seg et nytt og godt hjem, ta vare på henne osv. For å så snu fullstendig om.

Hvem glemmer vel av hunden de hadde og omplasserte med muntlig avtale om å få den tilbake? :-p

Pringlen: Ja, print screen er tatt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo men eksempelvis så har jeg satt bort hesten min til en annen sonis fordi jeg ikke kunne ha han selv akkurat da. Hvis hun plutselig hadde glemt at jeg skulle ha han tilbake, og gav han til noen andre - så blir det fremdeles ikke deres hest, og at jeg ikke kunne ha han betyr ikke at jeg ikke ville hatt muligheten til å finne løsninger. Så jeg syntes det blir ufint å spekulere i eier 1 sine utfordringer.

Det blir litt annet, du hadde vel eierbevis på B og det var ikke snakk om varig omplassering av B som det var med hunden fra eier 1 til eier 2 i dette tilfellet ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt annet, du hadde vel eierbevis på B og det var ikke snakk om varig omplassering av B som det var med hunden fra eier 1 til eier 2 i dette tilfellet ;)

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Edit: Hva med den saken om Shira som FOD omplasserte videre og nektet å gi tilbake til eiere?

Noen likheter der også.

Edit igjen: Vi hadde avtalt skriftlig vi da kom vi på nå, men eksempelet står fremdeles.

Kanskje eier to skal grave litt i gamle FB meldinger og sånt hvis de har hatt kontakt der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Jeg syntes ikke det blir så sammenlignbart, for dere ble ikke enige om at når du leverte han til A så skulle han leve der resten av sin tid og du skulle ikke ha den tilbake, dere registrerte han ikke over på A heller.

Skulle A solgt B som var fortsatt registrert på deg, så hadde det vært bedrageri og det er straffbart, du hadde hatt alt på din side og vill fått tilbake hesten din fort.

Da eier 1 omplasserte hunden til eier 2 så var det ikke på en pass avtale, det var en omplassering, den skulle være der resten av sitt liv og gikk ikke det så ville hun ha beskjed (det mener eier 1 at hun har sagt...eier 2 mener at det ikke er sagt).

Edit for å si at når historien endret seg til at hunden hadde chip som stod registrert på eier 1, så forandret saken seg endel, jeg hadde gitt bort hunden i denne saken, hadde ikke orket maset ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Tja, men dette var jo ei ren omplassering hvor avtalen er endel uenigheter rundt. Hesten hadde jo også stått på deg, men det gjør jo ikke denne hunden, annet enn navnet i chippen.

Jeg har også sympati, for de som anskaffer seg en hund som tredje eier i god tro og får et ******* i retur. De som har kjøpt hunden utstyr, og de som har tatt med seg hunden hjem til barn under skolealder og sagt at "Hei, vet dere hva... xx skal bo her sammen med oss!" til en gjeng med superstolte småbarn som hadde gledet seg masse til den nye hunden. Ja, jeg er mamma til en 3åring.. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye den hadde stukket meg altså. Men jeg ser det selvsagt den andre veien også, om den muntlige avtalen faktisk ble gjort og bare hadde vært skriftlig i en eller annen grad som et bevis.

....Nå virker det bare ei som ombestemte seg etter at hunden var omplassert og labba på med en muntlig avtale historie for å få hunden tilbake igjen. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, men dette var jo ei ren omplassering hvor avtalen er endel uenigheter rundt. Hesten hadde jo også stått på deg, men det gjør jo ikke denne hunden, annet enn navnet i chippen.

Jeg har også sympati, for de som anskaffer seg en hund som tredje eier i god tro og får et ******* i retur. De som har kjøpt hunden utstyr, og de som har tatt med seg hunden hjem til barn under skolealder og sagt at "Hei, vet dere hva... xx skal bo her sammen med oss!" til en gjeng med superstolte småbarn som hadde gledet seg masse til den nye hunden. Ja, jeg er mamma til en 3åring.. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye den hadde stukket meg altså. Men jeg ser det selvsagt den andre veien også, om den muntlige avtalen faktisk ble gjort og bare hadde vært skriftlig i en eller annen grad som et bevis.

....Nå virker det bare ei som ombestemte seg etter at hunden var omplassert og labba på med en muntlig avtale historie for å få hunden tilbake igjen. :hmm:

Enig, men det er jo ikke eier 1 sin feil og skal ikke lastes denne... Akkurat som eierne av Shira fortjente å få henne tilbake selv om de nye eierne sikkert også var blitt glad i henne.

Da går jeg ut fra at de faktisk hadde en avtale.

RenateA: Ser den, men noen likeheter er det. Og håper alle skjønner at problemstillingen var ekstrem fiktiv i dette tilfellet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Men er det så enkelt når eier 2 er de som har hatt hunden det siste året, betalt for, veterinærutgifter osv osv osv?

Saken er tatt til politiet, som ikke kunne gjøre annet enn å ringe første eier å prøve å få en enighet. Men eier 1 og 3 er altså uenige.

Her foreligger jo ingen kontrakt, ingenting skriftlig, og ingen har bevis for at noe av det som er blitt sagt stemmer.

Det eneste vi vet er at chip er registrert på eier 1.

Det er altså det eneste beviset for at hunden har en tilknytning hos noen av dem.

Så da bør jo eier 1 stå sterkere enn de andre.

Og det er jo i og for seg bra, at det ikke bare er å omplassere en hund som har en chip med eier registrert.

Akkurat det skapte noe kaos hos meg, da jeg fikk en hjemløs pus i fanget med chip fra tidligere eier som ikke brydde seg om dyret overhodet, fikk jeg beskjed om. Han selv hadde en helt annen historie, og jeg vet ikke hva som var sant, men han gikk med på at jeg overtok pus. Likevel tok det månedsvis før han skrev chip'en over på meg.

Veterinæren kunne ikke fjerne chipen og sette inn en ny før tidligere eier hadde godkjent dette.

Poenget er jo at vi ikke vet hvem som snakker sant her, eier 3 har hatt hunden i to dager, og når det blir så mye bråk, er det nok greiest å gi hunden fra seg, og trekke seg fra konflikten man har havnet i.

Dette er en sak mellom eier 1 og eier 2, og hvem av de som har rett, vet jo ikke vi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...