Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Recommended Posts

Skrevet

Kan ikke forestille meg at eier nr 1 retten på sin side juridisk. Hunden har ingen papier, ingen registrert eier. Det finnes ingen kontrakt og eier 1 og 2 er ikke enige om at den muntlige avtalen gikk ut på at hunden skulle tilbake hvis eier 2 ikke skulle ha den lengre. Ingen beviser, ord mot ord. Hadde jeg vært eier nr 3 hadde jeg fått bikkja chippa og forsikret på meg, bedt eier nr 1 om å forholde seg til eier nr 2 og så hadde jeg snakket med politiet om de stygge meldingene jeg mottok fra eier nr 1.

  • Like 5
  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet

Muntlige avtaler er også bindende, men det er jo en grunn til at man anbefaler å ha skriftlige kontrakter i slike saker. Men uansett, eier 1 har gitt fra seg hunden til eier 2, og dermed også råde

Skrevet

Ok, dette er det jeg også har ment til eier 3.

But Houston, we have a problem.

Hunden er chippet og står i første eiers navn. Eier 2 har ikke tenkt noe over dette, og har derfor ikke gjort det. Ehm... og nå da?

Skrevet

Nå hørtes eier 1 meget usympatisk ut, men jeg tror nok også jeg ville prøvd å blidgjøre henne fremfor å kjøre hardt mot hardt.

Hvis jeg omplasserte hunden min uten kontrakt til en venninne, og hun vurderte avlivning/omplassering uten å si i fra til meg, så hadde nok sviket gjort at jeg kanskje ikke tenkte helt klart. Nå er jeg en person som klarer å holde meg høflig og saklig under ganske store påkjenninger da, men den evnen er det jo absolutt ikke alle som har, dessverre. Derfor synes jeg det er greit å ha i bakhodet de tanker, følelser og redsler eier 1 kanskje sitter med. hun følte hun hadde en viss kontroll og oversikt når hun omplasserte hunden til en venninne, noe hun tydeligvis ikke hadde likevel. Nå har hunden en fremmed eier, så hun vil ikke kunne besøke hunden eller ha noe slags kontroll over hvordan den har det. Den påkjenningen kan nok få ganske mange til å oppføre seg dårlig.

Ikke at det er noen undskyldning, men jeg ville nok prøvd å finne en løsning ved hjelp av å møtes, være FB venner, skrive kontrakt om omplasserings-stopp og sånt. Også ville jeg samtidig vært rask med å få hunden chippet og registrert på meg, som også er nevnt. Og eventuelt anmeldt for trusler dersom eier 1 ikke gir seg etter forsøk på blidgjøring/avtale.

Edit: ser nå at hunden er chippet av eier 1. Det kompliserer ting, ja. da ville jeg i allefall jobbet hardt med blidgjøring.

Skrevet

Sånn jeg ser det har nok eier 1 mest å komme med, og at det letteste for familien blir å heller bruke energien på å finne en ny fantastisk hund.

Med mindre de blir enige med eier 1.

Skrevet

Personlig så tror jeg ikke jeg hadde orket dette. Hadde nok heller gitt hunden til eier nr.1 og funnet en ny hund, som jeg hadde fått kontrakt på og alt annet som er vesentlig. Når hunden uansett ikke har vært i familien så fryktelig lenge så er det jo litt begrensninger hvor knyttet man blir til dem.

Men igjen, dette er nok hva jeg hadde gjort i en sånn situasjon.

Skrevet

Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det jo de som fortsatt er eier han hunden sånn rent juridisk vil jeg tro.

Jeg også ville nok gitt hunden tilbake til eier 1 og heller finne en annen hund.

Guest Klematis
Skrevet

Saken forandret seg plutselig når hunden er chippet. Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det eier av hunden. Har eier 1 en plan for hva som skjer med hunden siden de ikke kan ha den selv grunnet allergi?

Å blitt truet hadde ikke jeg funnet meg i, og jeg hadde spart på disse truslene, og opplyst om at truslene vil bli anmeldt om den oppførselen fortsetter.

Skrevet

Saken forandret seg plutselig når hunden er chippet. Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det eier av hunden. Har eier 1 en plan for hva som skjer med hunden siden de ikke kan ha den selv grunnet allergi?

Å blitt truet hadde ikke jeg funnet meg i, og jeg hadde spart på disse truslene, og opplyst om at truslene vil bli anmeldt om den oppførselen fortsetter.

Men er det så enkelt når eier 2 er de som har hatt hunden det siste året, betalt for, veterinærutgifter osv osv osv?

Saken er tatt til politiet, som ikke kunne gjøre annet enn å ringe første eier å prøve å få en enighet. Men eier 1 og 3 er altså uenige.

Skrevet

Er så så "enkelt" at om hunden er chippet på eier 1, så er det hans? Jeg har en hund registrert med chippen sin på meg som jeg ikke eier. En blandingshund, som ikke er forsikret ol. hos eier. Har jeg rett til å bare ta hunden hvis jeg hadde villet fordi den er chippet på meg og de ikke har noe kontrakt ol. på den? (Bare spør, skal ikke gjøre det :))

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det høres fryktelig "enkelt" ut, og jeg tviler på at den chippen og navnet i den kan bevise hvem som eier hunden, og har lov til å gjøre avgjørelser rundt den helt uten problemer..

Skrevet

Morsomt, for en side siden var nettopp det at hunden ikke var registrert på noen eier et bevis på at første eier ikke hadde noe krav på hunden. Men nå, som første eier er registrert som eier på hunden, så holder ikke det heller, fordi chip og navnet i den beviser ikke hvem som eier hunden?

Skrevet

Morsomt, for en side siden var nettopp det at hunden ikke var registrert på noen eier et bevis på at første eier ikke hadde noe krav på hunden. Men nå, som første eier er registrert som eier på hunden, så holder ikke det heller, fordi chip og navnet i den beviser ikke hvem som eier hunden?

Ja, det er skikkelig morsomt.. Hoho :-D

Det viste seg at hunden var chippet på første eier, mens den tredje ikke var klar over det. Jeg kan ikke helt se hvordan det gir første eier noen rettigheter når det kommer til en beslutning av hvor hunden skal bo, selv om hun står som eier av hunden i chippen, med tanke på at hun omplasserte hunden for vel ett år siden til et annet hjem, og eier 1 og 2 er uenige om hvorvidt det lå en muntlig avtale tilstede som ga første eier førsterett på hunden.

Skrevet

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund.

Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veldig mye (derfor jeg heller aldri kommer til å ha hund på fôr).

Dersom de får til en avtale så bør du være med dem, du som er erfaren på dette, sett opp en kontrakt på at hunden er 3 eier sin og skift navn på både chippen og evt vaksinekort så fort som mulig.

  • Like 7
Skrevet

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund.

Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veldig mye (derfor jeg heller aldri kommer til å ha hund på fôr).

 

Dersom de får til en avtale så bør du være med dem, du som er erfaren på dette, sett opp en kontrakt på at hunden er 3 eier sin og skift navn på både chippen og evt vaksinekort så fort som mulig.

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure......

Skrevet

Jo men eksempelvis så har jeg satt bort hesten min til en annen sonis fordi jeg ikke kunne ha han selv akkurat da. Hvis hun plutselig hadde glemt at jeg skulle ha han tilbake, og gav han til noen andre - så blir det fremdeles ikke deres hest, og at jeg ikke kunne ha han betyr ikke at jeg ikke ville hatt muligheten til å finne løsninger. Så jeg syntes det blir ufint å spekulere i eier 1 sine utfordringer.

Skrevet

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Står dette å lese på fb? Ta printscreen fort som fy. Om man har svart på hvitt at eier en er glad for at hunden er omplassert, så duger vel det greit som bevis på at denne hunden har fått nytt hjem i god tro, og med registrert eiers samtykke :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Jeg skjønner godt at de nye eierne gjerne vil beholde hunden, men vil de gjøre det "samme hva"?

Vil de ha en sånn person som plutselig kan finne på å ringe eller lage kvalme i senere tid som ligger og "demrer" baki der og man vet aldri når hun slår til?

Nå har de ikke hatt hunden så lenge og det er da litt lettere å gi den fra seg nå enn om ett år hvis de finner ut at evt masing fra eier 1 ikke går lenger.

Jeg hadde prøvd å prate rolig til hun og forsikre hun om at hunden kommer til å få det bra, og at de ikke kommer til å omplassere den, går ikke dette så hadde jeg svelget en stor kamel og gitt tilbake hunden.

Skrevet

Jeg syns fortsatt det er veldig merkelig å først syns det er helt greit at hunden avlives fordi den ikke får seg nytt hjem.

Og når den gjør det kommenterer personen flittig både på eiers 2 og eier nummer 3`s status og bilder av og angående hunden at hun er sååå glad for at hun hadde funnet seg et nytt og godt hjem, ta vare på henne osv. For å så snu fullstendig om.

Hvem glemmer vel av hunden de hadde og omplasserte med muntlig avtale om å få den tilbake? :-p

Pringlen: Ja, print screen er tatt :)

  • Like 2
Skrevet

Jo men eksempelvis så har jeg satt bort hesten min til en annen sonis fordi jeg ikke kunne ha han selv akkurat da. Hvis hun plutselig hadde glemt at jeg skulle ha han tilbake, og gav han til noen andre - så blir det fremdeles ikke deres hest, og at jeg ikke kunne ha han betyr ikke at jeg ikke ville hatt muligheten til å finne løsninger. Så jeg syntes det blir ufint å spekulere i eier 1 sine utfordringer.

Det blir litt annet, du hadde vel eierbevis på B og det var ikke snakk om varig omplassering av B som det var med hunden fra eier 1 til eier 2 i dette tilfellet ;)

  • Like 1
Skrevet

Det blir litt annet, du hadde vel eierbevis på B og det var ikke snakk om varig omplassering av B som det var med hunden fra eier 1 til eier 2 i dette tilfellet ;)

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Edit: Hva med den saken om Shira som FOD omplasserte videre og nektet å gi tilbake til eiere?

Noen likheter der også.

Edit igjen: Vi hadde avtalt skriftlig vi da kom vi på nå, men eksempelet står fremdeles.

Kanskje eier to skal grave litt i gamle FB meldinger og sånt hvis de har hatt kontakt der?

Skrevet

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Jeg syntes ikke det blir så sammenlignbart, for dere ble ikke enige om at når du leverte han til A så skulle han leve der resten av sin tid og du skulle ikke ha den tilbake, dere registrerte han ikke over på A heller.

Skulle A solgt B som var fortsatt registrert på deg, så hadde det vært bedrageri og det er straffbart, du hadde hatt alt på din side og vill fått tilbake hesten din fort.

Da eier 1 omplasserte hunden til eier 2 så var det ikke på en pass avtale, det var en omplassering, den skulle være der resten av sitt liv og gikk ikke det så ville hun ha beskjed (det mener eier 1 at hun har sagt...eier 2 mener at det ikke er sagt).

Edit for å si at når historien endret seg til at hunden hadde chip som stod registrert på eier 1, så forandret saken seg endel, jeg hadde gitt bort hunden i denne saken, hadde ikke orket maset ;)

Skrevet

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Tja, men dette var jo ei ren omplassering hvor avtalen er endel uenigheter rundt. Hesten hadde jo også stått på deg, men det gjør jo ikke denne hunden, annet enn navnet i chippen.

Jeg har også sympati, for de som anskaffer seg en hund som tredje eier i god tro og får et ******* i retur. De som har kjøpt hunden utstyr, og de som har tatt med seg hunden hjem til barn under skolealder og sagt at "Hei, vet dere hva... xx skal bo her sammen med oss!" til en gjeng med superstolte småbarn som hadde gledet seg masse til den nye hunden. Ja, jeg er mamma til en 3åring.. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye den hadde stukket meg altså. Men jeg ser det selvsagt den andre veien også, om den muntlige avtalen faktisk ble gjort og bare hadde vært skriftlig i en eller annen grad som et bevis.

....Nå virker det bare ei som ombestemte seg etter at hunden var omplassert og labba på med en muntlig avtale historie for å få hunden tilbake igjen. :hmm:

Skrevet

Tja, men dette var jo ei ren omplassering hvor avtalen er endel uenigheter rundt. Hesten hadde jo også stått på deg, men det gjør jo ikke denne hunden, annet enn navnet i chippen.

Jeg har også sympati, for de som anskaffer seg en hund som tredje eier i god tro og får et ******* i retur. De som har kjøpt hunden utstyr, og de som har tatt med seg hunden hjem til barn under skolealder og sagt at "Hei, vet dere hva... xx skal bo her sammen med oss!" til en gjeng med superstolte småbarn som hadde gledet seg masse til den nye hunden. Ja, jeg er mamma til en 3åring.. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye den hadde stukket meg altså. Men jeg ser det selvsagt den andre veien også, om den muntlige avtalen faktisk ble gjort og bare hadde vært skriftlig i en eller annen grad som et bevis.

....Nå virker det bare ei som ombestemte seg etter at hunden var omplassert og labba på med en muntlig avtale historie for å få hunden tilbake igjen. :hmm:

Enig, men det er jo ikke eier 1 sin feil og skal ikke lastes denne... Akkurat som eierne av Shira fortjente å få henne tilbake selv om de nye eierne sikkert også var blitt glad i henne.

Da går jeg ut fra at de faktisk hadde en avtale.

RenateA: Ser den, men noen likeheter er det. Og håper alle skjønner at problemstillingen var ekstrem fiktiv i dette tilfellet. :)

Guest Klematis
Skrevet

Men er det så enkelt når eier 2 er de som har hatt hunden det siste året, betalt for, veterinærutgifter osv osv osv?

Saken er tatt til politiet, som ikke kunne gjøre annet enn å ringe første eier å prøve å få en enighet. Men eier 1 og 3 er altså uenige.

Her foreligger jo ingen kontrakt, ingenting skriftlig, og ingen har bevis for at noe av det som er blitt sagt stemmer.

Det eneste vi vet er at chip er registrert på eier 1.

Det er altså det eneste beviset for at hunden har en tilknytning hos noen av dem.

Så da bør jo eier 1 stå sterkere enn de andre.

Og det er jo i og for seg bra, at det ikke bare er å omplassere en hund som har en chip med eier registrert.

Akkurat det skapte noe kaos hos meg, da jeg fikk en hjemløs pus i fanget med chip fra tidligere eier som ikke brydde seg om dyret overhodet, fikk jeg beskjed om. Han selv hadde en helt annen historie, og jeg vet ikke hva som var sant, men han gikk med på at jeg overtok pus. Likevel tok det månedsvis før han skrev chip'en over på meg.

Veterinæren kunne ikke fjerne chipen og sette inn en ny før tidligere eier hadde godkjent dette.

Poenget er jo at vi ikke vet hvem som snakker sant her, eier 3 har hatt hunden i to dager, og når det blir så mye bråk, er det nok greiest å gi hunden fra seg, og trekke seg fra konflikten man har havnet i.

Dette er en sak mellom eier 1 og eier 2, og hvem av de som har rett, vet jo ikke vi...

Skrevet

En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, problemet er jo at det blir ord mot ord. Jeg ville nok gitt hunden til eier 2 og sagt den og eier 1 fikk finne utav det sammen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...