Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Kan ikke forestille meg at eier nr 1 retten på sin side juridisk. Hunden har ingen papier, ingen registrert eier. Det finnes ingen kontrakt og eier 1 og 2 er ikke enige om at den muntlige avtalen gikk ut på at hunden skulle tilbake hvis eier 2 ikke skulle ha den lengre. Ingen beviser, ord mot ord. Hadde jeg vært eier nr 3 hadde jeg fått bikkja chippa og forsikret på meg, bedt eier nr 1 om å forholde seg til eier nr 2 og så hadde jeg snakket med politiet om de stygge meldingene jeg mottok fra eier nr 1.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund. Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veld

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet

Nå hørtes eier 1 meget usympatisk ut, men jeg tror nok også jeg ville prøvd å blidgjøre henne fremfor å kjøre hardt mot hardt.

Hvis jeg omplasserte hunden min uten kontrakt til en venninne, og hun vurderte avlivning/omplassering uten å si i fra til meg, så hadde nok sviket gjort at jeg kanskje ikke tenkte helt klart. Nå er jeg en person som klarer å holde meg høflig og saklig under ganske store påkjenninger da, men den evnen er det jo absolutt ikke alle som har, dessverre. Derfor synes jeg det er greit å ha i bakhodet de tanker, følelser og redsler eier 1 kanskje sitter med. hun følte hun hadde en viss kontroll og oversikt når hun omplasserte hunden til en venninne, noe hun tydeligvis ikke hadde likevel. Nå har hunden en fremmed eier, så hun vil ikke kunne besøke hunden eller ha noe slags kontroll over hvordan den har det. Den påkjenningen kan nok få ganske mange til å oppføre seg dårlig.

Ikke at det er noen undskyldning, men jeg ville nok prøvd å finne en løsning ved hjelp av å møtes, være FB venner, skrive kontrakt om omplasserings-stopp og sånt. Også ville jeg samtidig vært rask med å få hunden chippet og registrert på meg, som også er nevnt. Og eventuelt anmeldt for trusler dersom eier 1 ikke gir seg etter forsøk på blidgjøring/avtale.

Edit: ser nå at hunden er chippet av eier 1. Det kompliserer ting, ja. da ville jeg i allefall jobbet hardt med blidgjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så tror jeg ikke jeg hadde orket dette. Hadde nok heller gitt hunden til eier nr.1 og funnet en ny hund, som jeg hadde fått kontrakt på og alt annet som er vesentlig. Når hunden uansett ikke har vært i familien så fryktelig lenge så er det jo litt begrensninger hvor knyttet man blir til dem.

Men igjen, dette er nok hva jeg hadde gjort i en sånn situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Saken forandret seg plutselig når hunden er chippet. Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det eier av hunden. Har eier 1 en plan for hva som skjer med hunden siden de ikke kan ha den selv grunnet allergi?

Å blitt truet hadde ikke jeg funnet meg i, og jeg hadde spart på disse truslene, og opplyst om at truslene vil bli anmeldt om den oppførselen fortsetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken forandret seg plutselig når hunden er chippet. Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det eier av hunden. Har eier 1 en plan for hva som skjer med hunden siden de ikke kan ha den selv grunnet allergi?

Å blitt truet hadde ikke jeg funnet meg i, og jeg hadde spart på disse truslene, og opplyst om at truslene vil bli anmeldt om den oppførselen fortsetter.

Men er det så enkelt når eier 2 er de som har hatt hunden det siste året, betalt for, veterinærutgifter osv osv osv?

Saken er tatt til politiet, som ikke kunne gjøre annet enn å ringe første eier å prøve å få en enighet. Men eier 1 og 3 er altså uenige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så så "enkelt" at om hunden er chippet på eier 1, så er det hans? Jeg har en hund registrert med chippen sin på meg som jeg ikke eier. En blandingshund, som ikke er forsikret ol. hos eier. Har jeg rett til å bare ta hunden hvis jeg hadde villet fordi den er chippet på meg og de ikke har noe kontrakt ol. på den? (Bare spør, skal ikke gjøre det :))

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt, for en side siden var nettopp det at hunden ikke var registrert på noen eier et bevis på at første eier ikke hadde noe krav på hunden. Men nå, som første eier er registrert som eier på hunden, så holder ikke det heller, fordi chip og navnet i den beviser ikke hvem som eier hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt, for en side siden var nettopp det at hunden ikke var registrert på noen eier et bevis på at første eier ikke hadde noe krav på hunden. Men nå, som første eier er registrert som eier på hunden, så holder ikke det heller, fordi chip og navnet i den beviser ikke hvem som eier hunden?

Ja, det er skikkelig morsomt.. Hoho :-D

Det viste seg at hunden var chippet på første eier, mens den tredje ikke var klar over det. Jeg kan ikke helt se hvordan det gir første eier noen rettigheter når det kommer til en beslutning av hvor hunden skal bo, selv om hun står som eier av hunden i chippen, med tanke på at hun omplasserte hunden for vel ett år siden til et annet hjem, og eier 1 og 2 er uenige om hvorvidt det lå en muntlig avtale tilstede som ga første eier førsterett på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund.

Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veldig mye (derfor jeg heller aldri kommer til å ha hund på fôr).

Dersom de får til en avtale så bør du være med dem, du som er erfaren på dette, sett opp en kontrakt på at hunden er 3 eier sin og skift navn på både chippen og evt vaksinekort så fort som mulig.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund.

Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veldig mye (derfor jeg heller aldri kommer til å ha hund på fôr).

 

Dersom de får til en avtale så bør du være med dem, du som er erfaren på dette, sett opp en kontrakt på at hunden er 3 eier sin og skift navn på både chippen og evt vaksinekort så fort som mulig.

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo men eksempelvis så har jeg satt bort hesten min til en annen sonis fordi jeg ikke kunne ha han selv akkurat da. Hvis hun plutselig hadde glemt at jeg skulle ha han tilbake, og gav han til noen andre - så blir det fremdeles ikke deres hest, og at jeg ikke kunne ha han betyr ikke at jeg ikke ville hatt muligheten til å finne løsninger. Så jeg syntes det blir ufint å spekulere i eier 1 sine utfordringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Står dette å lese på fb? Ta printscreen fort som fy. Om man har svart på hvitt at eier en er glad for at hunden er omplassert, så duger vel det greit som bevis på at denne hunden har fått nytt hjem i god tro, og med registrert eiers samtykke :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Jeg skjønner godt at de nye eierne gjerne vil beholde hunden, men vil de gjøre det "samme hva"?

Vil de ha en sånn person som plutselig kan finne på å ringe eller lage kvalme i senere tid som ligger og "demrer" baki der og man vet aldri når hun slår til?

Nå har de ikke hatt hunden så lenge og det er da litt lettere å gi den fra seg nå enn om ett år hvis de finner ut at evt masing fra eier 1 ikke går lenger.

Jeg hadde prøvd å prate rolig til hun og forsikre hun om at hunden kommer til å få det bra, og at de ikke kommer til å omplassere den, går ikke dette så hadde jeg svelget en stor kamel og gitt tilbake hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns fortsatt det er veldig merkelig å først syns det er helt greit at hunden avlives fordi den ikke får seg nytt hjem.

Og når den gjør det kommenterer personen flittig både på eiers 2 og eier nummer 3`s status og bilder av og angående hunden at hun er sååå glad for at hun hadde funnet seg et nytt og godt hjem, ta vare på henne osv. For å så snu fullstendig om.

Hvem glemmer vel av hunden de hadde og omplasserte med muntlig avtale om å få den tilbake? :-p

Pringlen: Ja, print screen er tatt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo men eksempelvis så har jeg satt bort hesten min til en annen sonis fordi jeg ikke kunne ha han selv akkurat da. Hvis hun plutselig hadde glemt at jeg skulle ha han tilbake, og gav han til noen andre - så blir det fremdeles ikke deres hest, og at jeg ikke kunne ha han betyr ikke at jeg ikke ville hatt muligheten til å finne løsninger. Så jeg syntes det blir ufint å spekulere i eier 1 sine utfordringer.

Det blir litt annet, du hadde vel eierbevis på B og det var ikke snakk om varig omplassering av B som det var med hunden fra eier 1 til eier 2 i dette tilfellet ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt annet, du hadde vel eierbevis på B og det var ikke snakk om varig omplassering av B som det var med hunden fra eier 1 til eier 2 i dette tilfellet ;)

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Edit: Hva med den saken om Shira som FOD omplasserte videre og nektet å gi tilbake til eiere?

Noen likheter der også.

Edit igjen: Vi hadde avtalt skriftlig vi da kom vi på nå, men eksempelet står fremdeles.

Kanskje eier to skal grave litt i gamle FB meldinger og sånt hvis de har hatt kontakt der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Jeg syntes ikke det blir så sammenlignbart, for dere ble ikke enige om at når du leverte han til A så skulle han leve der resten av sin tid og du skulle ikke ha den tilbake, dere registrerte han ikke over på A heller.

Skulle A solgt B som var fortsatt registrert på deg, så hadde det vært bedrageri og det er straffbart, du hadde hatt alt på din side og vill fått tilbake hesten din fort.

Da eier 1 omplasserte hunden til eier 2 så var det ikke på en pass avtale, det var en omplassering, den skulle være der resten av sitt liv og gikk ikke det så ville hun ha beskjed (det mener eier 1 at hun har sagt...eier 2 mener at det ikke er sagt).

Edit for å si at når historien endret seg til at hunden hadde chip som stod registrert på eier 1, så forandret saken seg endel, jeg hadde gitt bort hunden i denne saken, hadde ikke orket maset ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Tja, men dette var jo ei ren omplassering hvor avtalen er endel uenigheter rundt. Hesten hadde jo også stått på deg, men det gjør jo ikke denne hunden, annet enn navnet i chippen.

Jeg har også sympati, for de som anskaffer seg en hund som tredje eier i god tro og får et ******* i retur. De som har kjøpt hunden utstyr, og de som har tatt med seg hunden hjem til barn under skolealder og sagt at "Hei, vet dere hva... xx skal bo her sammen med oss!" til en gjeng med superstolte småbarn som hadde gledet seg masse til den nye hunden. Ja, jeg er mamma til en 3åring.. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye den hadde stukket meg altså. Men jeg ser det selvsagt den andre veien også, om den muntlige avtalen faktisk ble gjort og bare hadde vært skriftlig i en eller annen grad som et bevis.

....Nå virker det bare ei som ombestemte seg etter at hunden var omplassert og labba på med en muntlig avtale historie for å få hunden tilbake igjen. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, men dette var jo ei ren omplassering hvor avtalen er endel uenigheter rundt. Hesten hadde jo også stått på deg, men det gjør jo ikke denne hunden, annet enn navnet i chippen.

Jeg har også sympati, for de som anskaffer seg en hund som tredje eier i god tro og får et ******* i retur. De som har kjøpt hunden utstyr, og de som har tatt med seg hunden hjem til barn under skolealder og sagt at "Hei, vet dere hva... xx skal bo her sammen med oss!" til en gjeng med superstolte småbarn som hadde gledet seg masse til den nye hunden. Ja, jeg er mamma til en 3åring.. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye den hadde stukket meg altså. Men jeg ser det selvsagt den andre veien også, om den muntlige avtalen faktisk ble gjort og bare hadde vært skriftlig i en eller annen grad som et bevis.

....Nå virker det bare ei som ombestemte seg etter at hunden var omplassert og labba på med en muntlig avtale historie for å få hunden tilbake igjen. :hmm:

Enig, men det er jo ikke eier 1 sin feil og skal ikke lastes denne... Akkurat som eierne av Shira fortjente å få henne tilbake selv om de nye eierne sikkert også var blitt glad i henne.

Da går jeg ut fra at de faktisk hadde en avtale.

RenateA: Ser den, men noen likeheter er det. Og håper alle skjønner at problemstillingen var ekstrem fiktiv i dette tilfellet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Men er det så enkelt når eier 2 er de som har hatt hunden det siste året, betalt for, veterinærutgifter osv osv osv?

Saken er tatt til politiet, som ikke kunne gjøre annet enn å ringe første eier å prøve å få en enighet. Men eier 1 og 3 er altså uenige.

Her foreligger jo ingen kontrakt, ingenting skriftlig, og ingen har bevis for at noe av det som er blitt sagt stemmer.

Det eneste vi vet er at chip er registrert på eier 1.

Det er altså det eneste beviset for at hunden har en tilknytning hos noen av dem.

Så da bør jo eier 1 stå sterkere enn de andre.

Og det er jo i og for seg bra, at det ikke bare er å omplassere en hund som har en chip med eier registrert.

Akkurat det skapte noe kaos hos meg, da jeg fikk en hjemløs pus i fanget med chip fra tidligere eier som ikke brydde seg om dyret overhodet, fikk jeg beskjed om. Han selv hadde en helt annen historie, og jeg vet ikke hva som var sant, men han gikk med på at jeg overtok pus. Likevel tok det månedsvis før han skrev chip'en over på meg.

Veterinæren kunne ikke fjerne chipen og sette inn en ny før tidligere eier hadde godkjent dette.

Poenget er jo at vi ikke vet hvem som snakker sant her, eier 3 har hatt hunden i to dager, og når det blir så mye bråk, er det nok greiest å gi hunden fra seg, og trekke seg fra konflikten man har havnet i.

Dette er en sak mellom eier 1 og eier 2, og hvem av de som har rett, vet jo ikke vi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...