Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Svært få eiere klarer å se splinten i sitt eget øye.

Hvor mange som eier utstillingsschæfere klarer å innse at hoftepartiet er usunt og ekstremt? I hvor stor grad benekter de at det er et problem?

Det er sikkert mange hundre tusen hundeeiere som eier hunder med ekstreme trekk, jeg vil tro at svært få velger å være kritisk til de selv enten har kjøpt eller avlet frem "selv". Mopseoppdrettere avler jo slettes ikke på syke hunder, og bulldoger er akkurat som de skal være - slike mennesker får man aldri gjort noe med.

Dette er ikke min erfaring i det hele tatt. Innenfor rasemiljøene er det da virkelig helt vanlig å snakke om rasens problematikk, enten den er knyttet opp mot utseende eller ikke.

Men det har vært ekstremt mye fokus, hets, og hat mot disse kortnesede rasene og deres eiere. Jeg har lagt merke til en stor endring der i løpet av de siste 10 årene, og den endringen har gått på å trekke seg unna hundemiljøet generelt. Mindre åpenhet utad når det gjelder helsen til hundene. Det betyr ikke at de ikke ser problemene, eller at de ikke diskuterer dette flittig i lukkede grupper, for det gjør de.

At det finnes personer som motsetter seg enhver endring er selvfølgelig også sant, og dessverre så finnes det gjerne noen sånne i toppen av de fleste raseklubber. Jeg er enig i at det derfor må komme en hjelp utenfra, men jeg liker dårlig måten folk går fram på, både dyrleger, media, og privatpersoner på nett. Det blir litt sånn "skyt mopsen!" stemning i stedet for "hjelp mopsen!" Hvilken av disse metodene har håp om å føre frem, og hvilken vil mopseeiere, oppdrettere og raseklubben stille seg bak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

@Pringlen

Vel, ifølge dine teorier så bør jo labradorer og alle andre vannhunder sliter maksimalt i det våte terrenget, firkantet og udugelige svømmere ja... helt klart.

He he, ja det var jo akkurat det jeg skrev :D Men om du går ut i fra at jeg generaliserer like mye som enkelte andre, så kan du sikkert greie å lese det et sted mellom en linje og et komma :ahappy: Jeg HAR sett firkantete hunder slite med å svømme (ikke labradorer, nei) Så ut i fra andres logikk, så sliter alle firkantede hunder med å svømme? (eller, hei, vent - jeg skrev visst at jeg VET at det ikke er tilfellet??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

@Pringlen

Vel, ifølge dine teorier så bør jo labradorer og alle andre vannhunder sliter maksimalt i det våte terrenget, firkantet og udugelige svømmere ja... helt klart.

@Belgerpia

Men der ligger jo hele problemet; raseklubbene er jo helt ute av stand til å se feil på sine egne raser, feil som de selv har vært med på å hause opp som normalt. Det er vanskelig nok å få banket inn vett i skallen på en 15-åring, hva tror du er tilfellet med mennesker som kun har hatt hundeavl som hovedhobby i livet og snart bikker 50-60? Det er jo deres stolthet og eiendom, hvem er vi til å komme å kritisere dem?

NKK burde hatt og burde få myndighet til å innføre generelle restriksjoner og generelle regler. Som noen andre nevnte, ha veterinær ved inngangen til utstillinger og hundesporter og muligheten til å overprøve RS ved reelle bekymringer om enkelte rasers helse og fremtid. Klarer de det ikke selv bør man vel kunne søke støtte og hjelp fra FCI.

Det er mye NKK burde hatt myndighet til. Dessverre så er det ikke sånn, og det kan vanskelig gjøres å få til det når mange klubber ikke ser på RS som viktig nok.

Men kommer det føringer fra Mattilsynet så vil NKK måtte forholde seg til det og det overstyrer selvsagt.

Det er imidlertid ikke krise for disse rasene, men det er viktig å ha fokus sånn at det blir bedre. For utfordringer er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det nytter liksom ikke :P Ok, dachs er kjempefunksjonelle, og sliter ikke med noe som helst. Lang rygg er bare positivt, og hvem trenger vel mer enn 1 cm bakke-klaring? Så lenge det er klaring er det jo greit. Det er dødfødt å diskutere dette. Det er slik i alle diskusjoner som dreier seg om dette, de som har rasene det angår trekker inn alle andre raser, også kommer man jo aldri videre. Hvis noen sier til meg at dalmatineren er jo disponert for urinsten, skal jeg da si at x rase er jo også disponert, og så er det liksom greit da?

Glem det jeg sa om svømming, det gjelder ikke alle, det har jeg ikke sagt heller. Men jeg mener nå fortsatt at man avler handicappede hunder ved å ta det ut i det ekstreme som man gjør med blant annet dachsen, og jeg sliter faktisk veldig med å forstå at noen kan forsvare det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pringlen

Du fremstår som ekstremt raseblind i denne diskusjonen iallefall, og jeg ser lite poeng i å diskutere dachsen videre her. Selv Indrebø mener at rasen har endret seg ekstremt, og det var faktisk en av få raser hvor det var et før- og etter bilde. Tror den andre var schæferen (gammel rettrygget vs dagens frosk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det nytter liksom ikke :P Ok, dachs er kjempefunksjonelle, og sliter ikke med noe som helst. Lang rygg er bare positivt, og hvem trenger vel mer enn 1 cm bakke-klaring? Så lenge det er klaring er det jo greit. Det er dødfødt å diskutere dette. Det er slik i alle diskusjoner som dreier seg om dette, de som har rasene det angår trekker inn alle andre raser, også kommer man jo aldri videre. Hvis noen sier til meg at dalmatineren er jo disponert for urinsten, skal jeg da si at x rase er jo også disponert, og så er det liksom greit da?

Glem det jeg sa om svømming, det gjelder ikke alle, det har jeg ikke sagt heller. Men jeg mener nå fortsatt at man avler handicappede hunder ved å ta det ut i det ekstreme som man gjør med blant annet dachsen, og jeg sliter faktisk veldig med å forstå at noen kan forsvare det.

Kom med noe som er reelt og har rot i virkeligheten, da vettu.... Nok og ta av for de fleste raser der :innocent:

Men det blir litt for dumt å si at "fordi jeg så en av den rasen som er slik og sånn, så sliter rasen med dette" Da blir det utrolig mye rart og useriøst. Som om det ikke finnes reelle og dokumenterte problemer innen alle raser.... (som du nevner urinsten hos dalmis, så kan man nevne short ulna hos kortbeinte, eller pustebesvær hos kortnesede)

Red: Bølla - selvsagt er det meningsløst å diskutere med folk som har gjort seg opp en bastandt mening. Før og etter bilder finnes det nok av, det gjør det på din rase også? Hvor også rasen har utviklet seg i ulike retninger? Er du like glad for alle retningene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært sammen med kunnskapsrike hundefolk, erfarne, 50 års erfaring de fleste av dem, i kveld. Og vis diskuterte dachsen….
Og er det noe alle var enig om, så er det at dachs er en frisk rase. Samme hva andre utenfor jakthundmiljøet må tenke og mene. Og er det noe de som eier jakthunder er opptatt av, så er det FRISKE og velfungerende hunder. Mer enn eksteriør.
Så denne diskusjonen vitner om mange med lite reell kunnskap om mange av de rasene som diskuteres. Og da virker slike diskusjoner bare provoserende, på en negativ måte, på de som virkelig kan og kjenner en del av disse rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter og begriper ikke hvordan folk ikke skjønner at endel raser ikke er optimalt funksjonelle.... Og ja, før noen sier noe, jeg er klar over at jeg ikke har den friskeste rasen selv.

Fryktelig mange raser er ikke optimalt funksjonelle, om man måler ut i fra utgangspunktet - ulven. Men så er det jo ulike grunner til at rasene har fått forskjellige preg. Ideellt sett skal de fungere optimalt til SITT formål (hva det nå måtte være). Det er vel når man sluttet å vurdere om rasene er brukbare til sitt formål, at problemene oppsto?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er poengløst og lite fremdrift i å krangle om hvilke raser som er sykest og hva som er sykt nok osv osv som flere gjør i denne tråden.

Mange (alle?) hunderaser har problemer. Noen har flere problemer enn andre. Det vet vi.

Da er løsningen enkel for meg: vi må avle på de hundene som ikke har problemer. Og vi må kvitte oss med det som gjør at problemene oppstår (f.eks. nese-dritten på mops, eller ekstreme bakbein på schäfer).

Jeg blåser i om vi begynner med fralle, terv, mops, puddel, whippet, bulldog, labrador eller *sett inn ønsket hunderase her*. Poenget er at man GJØR NOE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig mange raser er ikke optimalt funksjonelle, om man måler ut i fra utgangspunktet - ulven. Men så er det jo ulike grunner til at rasene har fått forskjellige preg. Ideellt sett skal de fungere optimalt til SITT formål (hva det nå måtte være). Det er vel når man sluttet å vurdere om rasene er brukbare til sitt formål, at problemene oppsto?

Enig. Naturen har fryktelig mange forskjellige formål som arter retter seg etter, og som igjen viser seg i utseende deres. Og dyrene tåler det godt enda så rare de kan se ut. At mennesker har vært inne i bildet gjør ikke automatisk at dyret ikke tåler endringene.

For å sette det på spissen. Mops er tydeligvis en veldig tallrik rase. Da har den jo på en måte gjort det bra her i verden og klart seg bedre enn ulven.

Men at hunder har det vondt og ikke får puste er absolutt ikke noe jeg forsvarer om det virker sånn, jeg bare tankedrodler litt.

Ellers er jeg helt enig med Eloise; hjelp mopsen, ikke skyt den.

Slike holdninger om at hele rasen er for dårlig og bør bare forbys / slutte å avles på hjelper ingenting. Da har vi snart ikke hunder igjen. Enten er de for syke eller for farlige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom med noe som er reelt og har rot i virkeligheten, da vettu.... Nok og ta av for de fleste raser der :innocent:

Men det blir litt for dumt å si at "fordi jeg så en av den rasen som er slik og sånn, så sliter rasen med dette" Da blir det utrolig mye rart og useriøst. Som om det ikke finnes reelle og dokumenterte problemer innen alle raser.... (som du nevner urinsten hos dalmis, så kan man nevne short ulna hos kortbeinte, eller pustebesvær hos kortnesede)

Red: Bølla - selvsagt er det meningsløst å diskutere med folk som har gjort seg opp en bastandt mening. Før og etter bilder finnes det nok av, det gjør det på din rase også? Hvor også rasen har utviklet seg i ulike retninger? Er du like glad for alle retningene?

Les tråden "The rottador" så ser du hva jeg mener der :ahappy:

Enig. Naturen har fryktelig mange forskjellige formål som arter retter seg etter, og som igjen viser seg i utseende deres. Og dyrene tåler det godt enda så rare de kan se ut. At mennesker har vært inne i bildet gjør ikke automatisk at dyret ikke tåler endringene.

For å sette det på spissen. Mops er tydeligvis en veldig tallrik rase. Da har den jo på en måte gjort det bra her i verden og klart seg bedre enn ulven.

Men at hunder har det vondt og ikke får puste er absolutt ikke noe jeg forsvarer om det virker sånn, jeg bare tankedrodler litt.

Ellers er jeg helt enig med Eloise; hjelp mopsen, ikke skyt den.

Slike holdninger om at hele rasen er for dårlig og bør bare forbys / slutte å avles på hjelper ingenting. Da har vi snart ikke hunder igjen. Enten er de for syke eller for farlige...

Eh. Mopsen er ingen "vill" rase, og du kan virkelig ikke benytte terminologi som gjelder ville populasjonen og deres naturlige evne til overlevelse og forplantning for en rase hvor mennesker står bak all vekst. Til sammenligning kan jeg vel si at mopsen cirka hadde overlevd noen få døgn i vill natur, klart seg bedre enn ulven mener du?

Ingen skyter mopsen, men for at endring skal komme må folk begynne å si ifra og fortelle folk at man bør se fremover og forsøke å forbedre ting, og ikke minst forbedre tilstanden for enkelte av disse dyrene. Hvor mange tør å ta denne diskusjonen med en oppdretter av mops, dacsh, bulldog eller schæfer for eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen skyter mopsen, men for at endring skal komme må folk begynne å si ifra og fortelle folk at man bør se fremover og forsøke å forbedre ting, og ikke minst forbedre tilstanden for enkelte av disse dyrene. Hvor mange tør å ta denne diskusjonen med en oppdretter av mops, dacsh, bulldog eller schæfer for eksempel?

Jeg tør å ta den diskusjonen med en oppdretter av de nevnte rasene, og jeg tviler ikke et sekund på at mange her inne hadde tatt den på strak arm. Men hva skulle målet for denne diskusjonen være? Skulle målet være å få oppdretteren til å gå med på at rasen deres er en mye dårligere rase enn hunder uten den samme problematikken, og at deres oppdrett var dyreplageri? Eller skulle målet være å få oppdretter til å tenke litt mer over disse tingene, kanskje ha det i bakhodet neste gang de leter etter hannhund, eller velger å beholde valp til videre oppdrett?

Jeg vet at jeg ikke gidder å diskutere raseforbudet med folk som beskriver alle korthårede, muskuløse raser som "kamphunder." Det viser en holdning mot disse rasene som er så negativ at jeg fra starten vet at det ikke er noe poeng i å diskutere, siden alt de ønsker å gjøre er å overbevise andre om at de har rett i hvor farlige disse rasene er. Sånn er det gjerne med disse debattene også.

Jeg skulle mye heller sett en diskusjon hvor man snakket om mulige løsninger for disse problemene. Ikke om mopsen har dårlig pust eller ikke, for det vet vi at mange mopser sliter med. Men hva skal vi gjøre? Det er da virkelig en mye mer spennende diskusjon, og en ganske vanskelig en også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør å ta den diskusjonen med en oppdretter av de nevnte rasene, og jeg tviler ikke et sekund på at mange her inne hadde tatt den på strak arm. Men hva skulle målet for denne diskusjonen være? Skulle målet være å få oppdretteren til å gå med på at rasen deres er en mye dårligere rase enn hunder uten den samme problematikken, og at deres oppdrett var dyreplageri? Eller skulle målet være å få oppdretter til å tenke litt mer over disse tingene, kanskje ha det i bakhodet neste gang de leter etter hannhund, eller velger å beholde valp til videre oppdrett?

Jeg vet at jeg ikke gidder å diskutere raseforbudet med folk som beskriver alle korthårede, muskuløse raser som "kamphunder." Det viser en holdning mot disse rasene som er så negativ at jeg fra starten vet at det ikke er noe poeng i å diskutere, siden alt de ønsker å gjøre er å overbevise andre om at de har rett i hvor farlige disse rasene er. Sånn er det gjerne med disse debattene også.

Jeg skulle mye heller sett en diskusjon hvor man snakket om mulige løsninger for disse problemene. Ikke om mopsen har dårlig pust eller ikke, for det vet vi at mange mopser sliter med. Men hva skal vi gjøre? Det er da virkelig en mye mer spennende diskusjon, og en ganske vanskelig en også.

Akk. Det er ikke noe mål å angripe hunder eller hundeeiere, men det er et mål å få folk til å tenke annerledes. Jeg forstår at mennesker, alle som en, kommer med de feilene vi har, ingen av oss er perfekte, men disse sakene er da vitterlig større enn oss selv.

Hundeavl er et ormebol av en diskusjon, men det er omstridt av flere åpenbare grunner. Vel, man har jo forsøkt å løfte spørsmålet her, men da som kommer i retur er at "DERE ANGRIPER KORTNESA HUNDER", "DA KAN VI VEL FORBY LABRADORER OG PUDLER MED HD OGSÅ DA" - folk klarer ikke å unngå å la seg personlig farge.

Jeg skulle gjerne sett at alle (edit) ekstreme (med alvorlige helsemessige plager) ble fjernet fra utstillingsarenaen mens standarder ble omskrevet, og det kraftig. Det hadde ikke fjernet problemet på kort sikt, andelen uregistrerte oppdrettere er i klart flertall på verdensbasis, men det sender et veldig kraftig signal om hva man vil statuere som en vakker utgave av rasen. Det kunne blitt veterinærkontroller ved alle hundesportarenaer (til å gjelde samtlige raser) og veterinærer kunne bli pålagt meldeplikt, evt hadde det blitt opprettet et nasjonalt meldingssystem for visse sykdommer og plager, iallefall i de tilfellene der veterinærer åpenbart reagerer. Det tar lang tid å endre noe som har fått så solid fotfeste hos folk og ikke minst såkalt faglærte innenfor hundebransjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Dette er ikke min erfaring i det hele tatt. Innenfor rasemiljøene er det da virkelig helt vanlig å snakke om rasens problematikk, enten den er knyttet opp mot utseende eller ikke.

 

?

Og din erfaring deles ikke av meg, du får snakke for de rasemiljøene du vanker i. I de jeg vanker i latterliggjøres disse "såkalte problemene" (satt på spissen).

Nettopp det som diskuteres i denne tråden, at de da vitterlig ikke er "så store som alle skal ha det til".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og din erfaring deles ikke av meg, du får snakke for de rasemiljøene du vanker i. I de jeg vanker i latterliggjøres disse "såkalte problemene" (satt på spissen).

Nettopp det som diskuteres i denne tråden, at de da vitterlig ikke er "så store som alle skal ha det til".

Jeg er tante/barnevakt på gjevnlig basis til to flotte franske bulldoger, så jeg vanker en del i det miljøet. Det er jo en av rasene som nevnes, og der er det stor fokus på dette med pust/neselengde/nesebor/bløtvev, allergi, og rygg/bevegelighet. Nå er det store flertallet jeg snakker med selvfølgelig EIERE og ikke oppdrettere, selv om det heldigvis er noen av dem også. Uansett så er de aller fleste enige i at de gjerne skulle sett lengere snuteparti på FB, selv om noen står fast på at man kan avle fram hunder med god pusteevne + kort nese.

Uansett, hvis det er så ille som du beskriver i staffeland, så kjenner jeg at jeg blir oppriktig lei meg på staffens vegne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden kanskje, men kan han ikke svømme? Dachsen til søstera mi (som jeg antar har kortere bein enn Jonas) er en svømmemaskin av en annen verden... men hun må jo følges med på da, for hun kan svømme til hun stuper omtrent, så blir hun for sliten er sjansen for at hun bikker rundt der, og da drukner hun jo (noe som i seg selv burde være en god nok grunn for å ikke avle kortbeinte hunder, det at selve konstruksjonen til en hund utgjør en drukningsfare er jo helt på jordet.)

Slutte å avle langbeinte hunder og da, siden en del blir stående rett opp og ned i vannet og "trå", og da kan synke om ikke de skjønner hva de skal gjøre... Har dog aldri sett kortbeinte hverken tippe rundt, eller ha andre problemer med å svømme...

Har ikke lest hele diskusjonen, men kom tilfeldigvis over dette og måtte svare. :P

Kiwi kan ikke svømme, hun synker rett til bunns, så redningsvest er påkrevd. Da hun ELSKER å svømme. Og er veldig glad i redningsvesten sin.

Men dette er ikke nødvendigvis pga hun har dvergbein, da ikke alle skotter synker til bunns. :P

Så siden folk nevner at man ikke burde avle på dvergben pga de ikke kan svømme så har jeg sett hunder med "vanlig" fasong som heller ikke kan svømme. Nylig en retriever som holdt på å drukne og eier måtte omtrent hoppe uti etter den.

Søsteren min sin puddel klarer forsåvidt å svømme, men det er den mest udugelige svømmingen jeg noen gang har sett, ingen fremdrift, ligger i vannet og kaver på samme plass. Så hun bruker en redningsvest, og klarer da å svømme fremover med kavingen. :P

Koios med sin vanvittig skjeve rygg, skjevt bekken og skjeve tibia, han svømmer uten problemer.

Så jeg ville ikke brukt "om en hund kan svømme" som relevant informasjon i forhold til hvor frisk en rase/individ er, den beste svømmeren min er den sykeste av de alle. :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo hatt Engelsk Bulldog og vanket også endel i det miljøet, og der var det strutsementalitet når det kom til pust og kort nese ihvertfall. "alle" ville at Bulldogen skulle bli sunnere, "ingen" ville forandre på utseende for å klare det, for det var jo egentlig ikke noe stort problem.... Sånn bortsett fra at dem ikke kunne kave seg opp for da svimte dem av, de kan ikke spy for da svimer de av etc. Og ja, Bulldogen min var også frisk og var med på timeslange turer og holdt følge med både Cocker Spaniel og Aussie. Men kavet hun seg opp så svimte hun av, spiste hun for mye gress og måtte spy det opp igjen svimte hun av, var hun litt for grådig og slukte litt for store kjøttbiter så svimte hun av, hun svimte tilogmed av midt på vinteren når vi jogget litt, hvorfor aner jeg ikke. Hun snorket ikke spesielt mye (kun i visse positurer når hun sov) og hun elsket å ligge midt i solsteika eller under peisovnen.

Hudfoldene måtte renses daglig med soppdrepende midler, og under halen måtte det tørkes titt og ofte siden den korte halen var så stram og lå inntil huden, og hun klarte jo selvfølgelig ikke å bøye seg rundt for å rengjøre seg selv. Var jeg veldig uheldig med nettop min Bulldog? Nei, jeg tror egentlig ikke det. Etter hva jeg hørte og ble fortalt så var det ikke uvanlig med besvimelse, og man måtte rense hudfoldene daglig og anngående halen så forstod jeg at det var et problem på både den Franske og den Engelske. Funksjonelt? Sunt? Jeg stilte også dette dyret et par ganger som valp, og hver gang det var flere påmeldte så slo den tjukke valpen oss, min var for tynn og de bælfeite vant.

Red: Veit ikke helt hvor jeg vil med innlegget mitt :P

Endret av Stine
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det nytter liksom ikke :P Ok, dachs er kjempefunksjonelle, og sliter ikke med noe som helst. Lang rygg er bare positivt, og hvem trenger vel mer enn 1 cm bakke-klaring? Så lenge det er klaring er det jo greit. Det er dødfødt å diskutere dette. Det er slik i alle diskusjoner som dreier seg om dette, de som har rasene det angår trekker inn alle andre raser, også kommer man jo aldri videre. Hvis noen sier til meg at dalmatineren er jo disponert for urinsten, skal jeg da si at x rase er jo også disponert, og så er det liksom greit da?

Glem det jeg sa om svømming, det gjelder ikke alle, det har jeg ikke sagt heller. Men jeg mener nå fortsatt at man avler handicappede hunder ved å ta det ut i det ekstreme som man gjør med blant annet dachsen, og jeg sliter faktisk veldig med å forstå at noen kan forsvare det.

Nei, du har helt rett - det nytter ikke.... For DU mener at fordi dachsen er lang så er den syk, du gir f... i at jegere rundt omkring sier at dette er en velfungerende hund, den er i stand til jage LENGE uten å bli hverken skadet eller få ryggproblemer. DET er helt uvesentlig for deg, for du - og noen til som overhodet ikke har noen erfaring med rasen - har bestemt at når den ser sånn ut så må den være syk.

Dachs er en av få raser som har krav i forhold til oppnåelse av cert på utstilling OG krav om premiering på jaktprøve for championat. Dvs. hunden MÅ bevise at den kan brukes. Ryggprolaps forekommer på alle raser, og ja - kanskje er det litt mer på dachsen - men det er neppe et stort problem, da hadde ikke jegere sverget til dachs i flere mannsaldre faktisk.

Så nei, det nytter ikke - fordi du og et par tre andre har bestemt dere at fordi hunder ser sånn og sånn ut så er de syke og da er det samma **** om folk som har ERFARING med rasene sier at "næh... det er ikke helt sånn" - for da er vi jo selvsagt både raseblinde og dumme..........

Nå husker jeg ikke hvor jeg leste hen, men jeg leste et sted at det var 3-4% forekomst av ryggprolaps hos dachs.......... - sånn omtrent samme prosenten som f.eks. døvhet hos dalmantiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du har helt rett - det nytter ikke.... For DU mener at fordi dachsen er lang så er den syk, du gir f... i at jegere rundt omkring sier at dette er en velfungerende hund, den er i stand til jage LENGE uten å bli hverken skadet eller få ryggproblemer. DET er helt uvesentlig for deg, for du - og noen til som overhodet ikke har noen erfaring med rasen - har bestemt at når den ser sånn ut så må den være syk.

Dachs er en av få raser som har krav i forhold til oppnåelse av cert på utstilling OG krav om premiering på jaktprøve for championat. Dvs. hunden MÅ bevise at den kan brukes. Ryggprolaps forekommer på alle raser, og ja - kanskje er det litt mer på dachsen - men det er neppe et stort problem, da hadde ikke jegere sverget til dachs i flere mannsaldre faktisk.

Så nei, det nytter ikke - fordi du og et par tre andre har bestemt dere at fordi hunder ser sånn og sånn ut så er de syke og da er det samma **** om folk som har ERFARING med rasene sier at "næh... det er ikke helt sånn" - for da er vi jo selvsagt både raseblinde og dumme...

Nå husker jeg ikke hvor jeg leste hen, men jeg leste et sted at det var 3-4% forekomst av ryggprolaps hos dachs.... - sånn omtrent samme prosenten som f.eks. døvhet hos dalmantiner.

Disse jegerne som bastant påstår dette; eier de dachs selv? Er de selv oppdrettere av dachs?

Når dyreleger verden over advarer mot denne trenden og sier at selv et hopp ned fra en sofa kan være fatalt med en slik rygg, så er det vel heller ikke noe i det? Å høre på mennesker som åpenbart er så kennelblind at det nesten gjør vondt å lese finner jeg fåfengt, hvor lenge trenger du å stirre på en dachs før man skjønner at den kan være mer funksjonelt bygget enn den er i dag? (Henviser nå til den mest ekstreme utstillingsvarianten).

Hør på veterinærer, ikke på eiere eller oppdrettere av rasen.

Edit; og forsøk nå, unngå å lete etter feil i meddebattanters raser, de fleste sykdommer som ikke er fremkalt av et ekstremt eksteriør er resultat av innavl, linjeavl og overdreven avl på recessive trekk/egenskaper.

3-4 %? Prøv 25 % så nærmer du deg.

Many Dachshunds (approximately 25%), at some points in their lives, suffer from damage to the discs in their spines (rather like ‘slipped discs’ in humans). This can cause serious pain that can be of prolonged duration and may lead to severe damage to the spine and paralysis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Disse jegerne som bastant påstår dette; eier de dachs selv? Er de selv oppdrettere av dachs?

Når dyreleger verden over advarer mot denne trenden og sier at selv et hopp ned fra en sofa kan være fatalt med en slik rygg, så er det vel heller ikke noe i det? Å høre på mennesker som åpenbart er så kennelblind at det nesten gjør vondt å lese finner jeg fåfengt, hvor lenge trenger du å stirre på en dachs før man skjønner at den kan være mer funksjonelt bygget enn den er i dag? (Henviser nå til den mest ekstreme utstillingsvarianten).

Hør på veterinærer, ikke på eiere eller oppdrettere av rasen.

Men kjære deg - Norge er IKKE verden over - seriøst, dere må slutte å sammenligne Norge med f.eks. USA. Du sammenligner med et land der utstillingshunder knapt får være i hagen, de får aldri bevege seg i terreng, de får rett og slett minimalt med mosjon, er de heldige så får de et kvarter på tredemølla - ellers er de parkert i bur. Det er da ikke noe rart de får problemer. Joda, det finnes utrente hunder i Norge også, men mosjon er mer vanlig - og med mosjon kommer muskler og med muskler så slipper man veldig mange plager og sannsynligheten for at ryggen blir et problem er minimal.

Nå er jeg så vanvittig heldig at vi har hatt dachs i familien i en årrekke (flere av de) - i tillegg kjenner jeg veldig mange med dachs - alle AKTIVE jegere og deltagere på jaktprøver. I TILLEGG til at de vinner på utstilling. Så ja - jeg kjenner mange med dachs, kun en oppdretter - og dachsene er ikke fra samme oppdretter. Og dachsene er både strihåret, korthåret og langhåret.

En dachs som kan løpe i skogen i los fra tidlig morgen til langt ut på dagen i ulendt terreng - i flere dager i strekk er ikke en syk hund.

Dere må seriøst slutte. Mitt familiemedlem har jakta rådyr i 30 år eller noe, i svært mange av dem har han vært ledsaget av dachs - og ryggen har aldri vært et problem.

3-5% er ikke mange, det er en liten andel - og vi snakker igjen om hunder som MÅ ha prøvekrav for cert og jaktpremiering for championat. Og de fleste av de har det, og de færreste har ryggproblemer. Det er fortsatt ikke sånn at alle er syke fordi dere mener at det burde være sånn.

....og veterinærer har jo alltid rett stakkars........ Trude Mostue er helten osv. Jada, de kan si hva de ser - og jupp, jeg har sett dachs med ryggproblaps på TV - Animal Planet faktisk, Emergency ER. Og klart det er trist når det forekommer, men det forekommer ikke noe oftere enn andre skader på andre raser DET er mitt poeng. 3-5% er lite, og etter min mening helt innafor.

Men IGJEN - man SKAL ha fokus på ting så EKSTREMITETER ikke belønnes - så det er helt riktig, men enn så lenge så er det ikke et ekstremt utbredt problem her i NORGE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tante/barnevakt på gjevnlig basis til to flotte franske bulldoger, så jeg vanker en del i det miljøet. Det er jo en av rasene som nevnes, og der er det stor fokus på dette med pust/neselengde/nesebor/bløtvev, allergi, og rygg/bevegelighet. Nå er det store flertallet jeg snakker med selvfølgelig EIERE og ikke oppdrettere, selv om det heldigvis er noen av dem også. Uansett så er de aller fleste enige i at de gjerne skulle sett lengere snuteparti på FB, selv om noen står fast på at man kan avle fram hunder med god pusteevne + kort nese.

Uansett, hvis det er så ille som du beskriver i staffeland, så kjenner jeg at jeg blir oppriktig lei meg på staffens vegne.

En liten forskjell på å henge med random eiere og i raseklubben. Ei venninne av meg elsker fraller, og gjorde et realt forsøk på å sette seg inn i rasen og finne oppdrettere som satt helse i fokus. Hun stilte en del spørsmål om helse (saklige spørsmål i en god tone, jeg så de selv) til oppdrettere og raseklubben, både på mail og i fora, noe som endte med trusler og svartelisting (og en annen rase, forsåvidt).

Dette var i fjor, tror vel ikke miljøet har endra seg noe voldsomt siden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette er jo ikke et problem "bare" i USA? Rent utseendemessig er det ikke så store forskjeller på en dachs der og en dachs her, og jeg vil bare minne om at helseavdelingen i NKK er av akkurat samme oppfatning.

For min del orker jeg ikke å diskutere dette med deg, jeg fatter ikke at voksne mennesker ikke klarer å se forskjell på en hund med normale kropp og lemmer kontra de freaks of nature som avles frem i visse leire i dag. Javisst, de fungerer helt sikkert fint på jaktprøver (enn så lenge), de har tross alt ikke mistet verken instinkt eller mentale egenskaper. Men de er endog en hyppigere gjenganger hos veterinær, og jeg kan godt spekulere i at potensielle ryggsmerter ikke alltid oppdages av eiere. Du er med din mentalitet med på å tilgodeskrive dette ekstreme utseendet som helt naturlig, og vi skal slettes ikke kritisere noe som helst så lenge ei bikkje klarer å få en premiering fra NKK - da må jo alt være i aller skjønneste orden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor det blir en diskusjon av dette. Jeg synes forsikringsselskapenes forbehold mht forsikring av ulike raser må gi et veldig godt inntrykk av hva som faktisk er problemene for de enkelte rasene - og hvilke raser som har problematisk utseende. DE ser hva de får inn av krav for refusjon og har antakelig langt bedre statistikk på dette enn raseklubber, oppdrettere og synsere.

Jeg ser helt klart forskjellen på et eksteriør som er fremelsket av mennesker og som i mange tilfeller gir hundene plager, og sykdommer som dukker opp i større eller mindre grad. Det ER en forskjell, og selv om ikke alle hunder av ekstremeksteriør sliter, så er det vel ingen som kan komme og påstå at eksteriøret på dem fremmer sunnhet? For ja, jeg synes det er ekstremt når en hund er konstruert slik at den ikke en gang kan slikke seg i ræva.....

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor det blir en diskusjon av dette. Jeg synes forsikringsselskapenes forbehold mht forsikring av ulike raser må gi et veldig godt inntrykk av hva som faktisk er problemene for de enkelte rasene - og hvilke raser som har problematisk utseende. DE ser hva de får inn av krav for refusjon og har antakelig langt bedre statistikk på dette enn raseklubber, oppdrettere og synsere.

Jeg ser helt klart forskjellen på et eksteriør som er fremelsket av mennesker og som i mange tilfeller gir hundene plager, og sykdommer som dukker opp i større eller mindre grad. Det ER en forskjell, og selv om ikke alle hunder av ekstremeksteriør sliter, så er det vel ingen som kan komme og påstå at eksteriøret på dem fremmer sunnhet? For ja, jeg synes det er ekstremt når en hund er konstruert slik at den ikke en gang kan slikke seg i ræva....

Amen. Enkelt og greit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...