Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Så fordi du ikke har hørt om det, så er det ikke sammenlignbart.Da kan jo jeg si at jeg med hånden på hjertet aldri har truffet en eneste fransk bulldog som har vært syk pga sin anatomi. Det betyr etter din argumentasjon at da kan det ikke finnes syke franske bulldogger. Og det vet vi alle sammen at ikke er tilfellet. Det finnes syke hunder. Punktum.

Jeg har ikke sagt at hunder med kort snuteparti er hverken friskere eller sykere enn andre raser. Min erfaring er ikke symptomatisk med det du og andre sier. Det betyr ikke at man ikke ser at det finnes utfordringer for rasen, men jeg tror det bunner mye i hvor store problemer det er, om hvilke tiltak som iverksettes for å jobbe med utfordringene og ikke minst for min del, argumentasjonens form.

Kan ikke du som alltid har det rette svaret si hva som diskuteres da, for jeg har lest snart 20 sider, hvor diskusjonen stadig er i endring og utvikling. Det er bare enkelte deltagere som deg, som stadig kverner på det samme. Jeg opplever denne diskusjonen som meningsfull, om du ikke gjør det, så kan du jo bare la være å delta. Du tilfører jo ikke så mye med slike innlegg som over.

Vel, anekdoter kan ikke vektlegges som faglige data. Hvor stor omgang har hatt med flatnesehunder? Har du sett dem sove om natten uten å kunne ligge på magen med hodet på gulvet? Har du sett dem etter 800 m løpetur ved siden av en sykkel? Er du veterinær med 30 års erfaring? I det siste tilfellet kunne du kanskje ha begynt å snakke om hvilke erfaringsgrunnlag du har.

Anatomi og patologi er faktisk ikke så vanskelig og siden du åpenbart kan dyreanatomi selv så skjønner jeg ikke helt hvorfor du ønsker å kategorisere dette som forventet sykdom som ikke trenger å gjøres noe med. Dette er ikke så vanskelig å endre på, men det krever at både oppdrettere og andre forandrer mentalitet.

Jeg bryr meg ikke om jeg møter 5000 fungerende dachser eller 50 fraller som kan løpe ei mil; anatomien de fostres opp i og må slite med livet ut er skadelig. Visste du at enkelte brachiocehpaliske hunder har en markant høyere forekomst av kreft grunnet at de oksygeneres på den måten de gjør? De får rett og slett ikke nok luft. Prøv å lev med KOLS ei uke og se hvor kult det er - personlig hadde jeg valgt planken (og ei flaske gin eller tre i forkant).

Får man ikke nok luft kan man gå i delir eller bli fullstendig apatisk. Uansett så er det ikke kult å fremelske slike sykeligheter, enten det er en italiensk mastiff, dachs eller mops.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Guest Gråtass

Vi har hatt en diskusjon som handler om hva man kan gjøre for disse ihjelavlede hundene. Det står senest på forrige side. Så nei, hva det skal ha med saken å gjøre at andre hunderaser må opereres for sykdommer skjønner jeg ikke - og anser som høyst poengløs. Men fint om du finner det meningsfylt, da venter jeg 1 eller 2 sider i spenning på konklusjonen om hvordan det hjelper den engelske bulldoggen at man snakker om at hester og hunder innimellom har pusteproblemer irrelevant av rase.

Det hjelper selvfølgelig ikke bulldog avelen at det finnes både polarhunder og labradorer med pusteproblemer, men det kan gjøre selve debatten litt mindre polariserende. Når det gjelder diskusjonen om hester, så handlet ikke den om hest som type dyr, men om hvorfor det er slik at hunder med en spesiell hodeform kan ha samme symptomer og sykdom som et dyr med en helt annen hodeform. De dyrene (hester) med en annen hodeform lider sikkert like mye som hundene, men så blir de operert og har svært høy livskvalitet etterpå. Så da tenker jeg at det er ikke nødvendigvis slik at alle dyr må og skal operere for sine lidelser, men det trenger ikke være ensbetydene at de har nedsatt livskvalitet etter en operasjon.

Jeg kjenner ganske mange franske bulldogger og har hatt flere på kurs, disse er friske fine hunder som er med eierne sine på alle aktiviteter som andre hunder gjør. Så jeg stiller fortsatt spørsmålet som ble stilt for 15 sider siden, hvor utbredt er problemet?

Edit: @Bølla: Jeg liker dårlig å bli tillagt meninger jeg ikke har og at du leser tydeligvis noe annet enn jeg forsøker å formidle, så jeg anser dette som lite fruktbart. Det er ikke av uhøflighet eller mangel på argumenter.

Endret av Gråtass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet at du kan alltid rapportere innlegg du anser som støtende og det oppfordrer jeg deg til å gjøre.

Det hjelper selvfølgelig ikke bulldog avelen at det finnes både polarhunder og labradorer med pusteproblemer, men det kan gjøre selve debatten litt mindre polariserende. Når det gjelder diskusjonen om hester, så handlet ikke den om hest som type dyr, men om hvorfor det er slik at hunder med en spesiell hodeform kan ha samme symptomer og sykdom som et dyr med en helt annen hodeform. De dyrene (hester) med en annen hodeform lider sikkert like mye som hundene, men så blir de operert og har svært høy livskvalitet etterpå. Så da tenker jeg at det er ikke nødvendigvis slik at alle dyr må og skal operere for sine lidelser, men det trenger ikke være ensbetydene at de har nedsatt livskvalitet etter en operasjon.

Jeg kjenner ganske mange franske bulldogger og har hatt flere på kurs, disse er friske fine hunder som er med eierne sine på alle aktiviteter som andre hunder gjør. Så jeg stiller fortsatt spørsmålet som ble stilt for 15 sider siden, hvor utbredt er problemet?

Som sagt, jeg kan gå hardt ut her, men jeg har da vitterlig gått like hardt (om ikke enda verre) ift debatt om labradorer og avl her inne.

Forskjellen er likevel markant, og jeg ber deg klare å skille disse to;

1) Arvelige sykdommer etter år med innavl

2) Sykdommer og abnormaliteter med påfølgende lidelse skapt av et gitt eksteriør som er fremelsker av oss; hundeeiere, eksteriørdommere og alle som jobber aktivt med hunders utseende.

Det er bare det siste punktet som diskuteres her. En hest har heller ikke brachiocehpalt syndrom, den har en bløt gane som kan bli presset bakover, og det er bare ett fellestrekk av mange trekk innenfor dette syndromet.

Det er nok alvorlig til at veterinærer reagerer, mattilsynet følger med og NKK skjelver nok helt sikkert litt i buksa for hver gang en øst-europeisk dommer bejubler en pekingneser eller en mops.

Lovlig med humor her eller er jeg helt ute?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da tenker jeg at det er ikke nødvendigvis slik at alle dyr må og skal operere for sine lidelser, men det trenger ikke være ensbetydene at de har nedsatt livskvalitet etter en operasjon.

Men er ikke det ille nok da? At de i det hele tatt skulle behøve en operasjon for å kunne leve et normalt liv i utgangspunktet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sporer tilbake til dachsen jeg. Vi har fått svar på hvorfor de må ha korte bein. men hvorfor må de ha så lange rygger? :)

Hvis de ikke hadde hatt så lange rygger hadde de jo veltet forover pga. tungt hode :P

(neida, men antar det er fordi hunden må ha en viss størrelse og kraft for å kunne gjøre den jobben den skulle (skal) gjøre, og da duger det ikke med chihuahua-vekt og bitt... gjetter jeg... eller nei... hvorfor kan den ikke ha kort rygg ja? Det ville sett rart ut, men skotsk terrier er jo på en måte litt dachsete, med kort rygg.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så... siden en labrador har blitt operert pga pustevansker så gjør det manglende nese noe bedre hos andre raser...? Jeg forstår ikke at man vil forsvare dette på noe som helst mikroplan. Vi snakker om raser som mangler neser. Hadde noe sånt blitt født i andre, mer normale raser som et avvik så hadde vi sagt "stakkars deformerte valp" og avlivet den av dyrevelferdshensyn. Hva er det å diskutere?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sporer tilbake til dachsen jeg. Vi har fått svar på hvorfor de må ha korte bein. men hvorfor må de ha så lange rygger? :)

Chondodystrofisk dvergvekst er samme som menneskelige dverger har. Normal kropp med korte bein og armer. Ryggen er altså ikke lang, men beina er korte. (forholdet mellom høyde/lengde skal være 1:2, altså ikke veldig ekstremt) At det finnes ekstremavl i disse rasene , som i utallige andre, er nå så, og selvsagt ikke noe mer heldig enn noe annen ekstremavl...(feks amerikansk type, som faktisk har en helt annen standard enn FCI, og sånn sett er andre raser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chondodystrofisk dvergvekst er samme som menneskelige dverger har. Normal kropp med korte bein og armer. Ryggen er altså ikke lang, men beina er korte. (forholdet mellom høyde/lengde skal være 1:2, altså ikke veldig ekstremt) At det finnes ekstremavl i disse rasene , som i utallige andre, er nå så, og selvsagt ikke noe mer heldig enn noe annen ekstremavl...(feks amerikansk type, som faktisk har en helt annen standard enn FCI, og sånn sett er andre raser)

Mennesker med den typen dvergvekst er utsatt for ganske mye smerter (rygg og bein er gjerne spesielt utsatt) og lidelse (deformiteter som kan forverres med tiden, osv) på grunn av dette. Men det trenger jo ikke nødvendigvis si at det samme gjelder hunder med den type dvergvekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker med den typen dvergvekst er utsatt for ganske mye smerter (rygg og bein er gjerne spesielt utsatt) og lidelse (deformiteter som kan forverres med tiden, osv) på grunn av dette. Men det trenger jo ikke nødvendigvis si at det samme gjelder hunder med den type dvergvekst.

Etter som jeg har skjønt, er det store forskjeller hos menneskelige dverger. På om de er født med andre misdannelser i tillegg til CD. Disse hunderasene med CD har nå hatt en del århundrer med dvergvekst til å avle vekk "tilleggs-rusk". Og har jevnt over lykkes godt med det. Innimellom fødes det jo hunder med CD av random raser. Og de har jevnt over heller ikke problemer med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chondodystrofisk dvergvekst er samme som menneskelige dverger har. Normal kropp med korte bein og armer. Ryggen er altså ikke lang, men beina er korte. (forholdet mellom høyde/lengde skal være 1:2, altså ikke veldig ekstremt) At det finnes ekstremavl i disse rasene , som i utallige andre, er nå så, og selvsagt ikke noe mer heldig enn noe annen ekstremavl...(feks amerikansk type, som faktisk har en helt annen standard enn FCI, og sånn sett er andre raser)

Det er veldig store forskjeller innad i rasen, men det er nå ingen tvil om at det er ekstreme tilstander, også her i Norge. Her har du noen norske eksempler;

Irene10.JPGMagnus_web.jpg

Jeg kan ikke huske å ha sett en dachs som "bare" er dobbelt så lang som høyden, fellesnevneren er at de har ekstremt korte ben som må bære en veldig stor og lang kropp, og det er helt vanlig å ha en hund hvor man må "passe på ryggen". Menneskelige dverger har store leddbelastninger og sliter også med slitasjeskader og smerter,

Hvordan de kan og bør se ut;

dachshund-family-by-adolf-eberle.jpg?w=5

Forresten så er det absolutt ikke nødvendig å være dverg for å komme seg inn i hi, vi har andre hunder med normal vekst som helt fint klarer å gjøre det samme, bla drever, beagle og jrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så... siden en labrador har blitt operert pga pustevansker så gjør det manglende nese noe bedre hos andre raser...? Jeg forstår ikke at man vil forsvare dette på noe som helst mikroplan. Vi snakker om raser som mangler neser. Hadde noe sånt blitt født i andre, mer normale raser som et avvik så hadde vi sagt "stakkars deformerte valp" og avlivet den av dyrevelferdshensyn. Hva er det å diskutere?

Selv om du ikke quote meg så skjønner jeg jo at det er meg du mener og dette var IKKE det jeg skrev.

Det var spørsmål om det ikke burde være hyppigere på andre raser. Noe jeg faktisk tror det er tiltross for ikke inntrykket tryne både med lange ganer eller myke. Forskjellen ligger i null fokus på det og at det alltid bare er "tilfeldig" mørketallene er store.

Jeg klarer ikke helt å se at jeg har skrevet den tolkningen du kommer med. Du må gjerne vise? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du ikke quote meg så skjønner jeg jo at det er meg du mener og dette var IKKE det jeg skrev.

Det var spørsmål om det ikke burde være hyppigere på andre raser. Noe jeg faktisk tror det er tiltross for ikke inntrykket tryne både med lange ganer eller myke. Forskjellen ligger i null fokus på det og at det alltid bare er "tilfeldig" mørketallene er store.

Jeg klarer ikke helt å se at jeg har skrevet den tolkningen du kommer med. Du må gjerne vise? :)

Jeg tolker det dithen at du ønsker å delegitimere all kritikk mot enkelte raser og enkelte utviklinger innenfor avl. Faktum er at verken labradorer eller weimaraner (eller hva det var) har problemer med å være aktive eller er respirasjonsbesværet, det du har møtt er ikke forventet. Ingen labradoroppdretter ber valpekjøper om å passe på så hundene ikke overanstrenger seg eller gir råd om hva man skal gjøre med akutt hypoxi osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det tolket feil... Men jeg forstår jo at man vender og vrir som man vil.

Hva er poenget da? Ja, det vil finnes hunder som er syk, det vil vi aldri bli kvittt.

Her diskuterer man altså sykdommer og plager som er et RESULTAT av eksteriørdrevet avl med et mål om trekk som beviselig går ut over hunders velferd. At en og annen labrador, setter, vorsteh eller malamute kommer med ymse problemer vet vi, det er likevel ikke det som er tema her og det fraviker ikke det faktum at utstillingsavl ødelegger mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er poenget da? Ja, det vil finnes hunder som er syk, det vil vi aldri bli kvittt.

Her diskuterer man altså sykdommer og plager som er et RESULTAT av eksteriørdrevet avl med et mål om trekk som beviselig går ut over hunders velferd. At en og annen labrador, setter, vorsteh eller malamute kommer med ymse problemer vet vi, det er likevel ikke det som er tema her og det fraviker ikke det faktum at utstillingsavl ødelegger mange hunder.

Når spørsmålet er at det kun er rasene med de ekstreme eksteriøre feilene som har problemene gå må det virkelig så Ann å svare nei, det er opplevd på andre raser uten de ekstreme eksteriøre trekkene. Det er t.o.m fikset på de med en enkel operasjon. Men ser jo at det etisk er feil å svare slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når spørsmålet er at det kun er rasene med de ekstreme eksteriøre feilene som har problemene gå må det virkelig så Ann å svare nei, det er opplevd på andre raser uten de ekstreme eksteriøre trekkene. Det er t.o.m fikset på de med en enkel operasjon. Men ser jo at det etisk er feil å svare slik...

Verken apporterende hunder eller stående fuglehunder sliter med dette, jeg har vært i retrievermiljøet i snart 40 år og jeg har aldri hørt om det engang. Jeg tviler dog ikke på at det skjer, jeg hører om valper som må avlives ved 6 mnd alder og andre ting, men at det er noe hundeeiere må være obs på er ikke tilfelle. Alle hunder har faktisk en liten grad av sammentrykket bløtvev sammenlignet med utgangspunktet, men nå har man nå avlet på tamhunder i tusenvis av år, og de hundene vi har med normalt nese-og svelg fungerer vanligvis godt. Unntak vil alltid finnes. Hva angår labrador så sliter de med andre plager som er mye mer uttalt, men de fleste av dem er enten preget av overvekt eller arvelige sykdommer som er senskader etter innavl osv. Ingen av dem har braciocephalt syndrom.

"Det er tom fikset på med en enkel operasjon". Ja, det er bare å kjøpe seg hunder uten nese og forberede seg på at de må opereres for å kunne leve et godt liv, det gjør jo det hele så mye mer ansvarlig....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er tom fikset på med en enkel operasjon". Ja, det er bare å kjøpe seg hunder uten nese og forberede seg på at de må opereres for å kunne leve et godt liv, det gjør jo det hele så mye mer ansvarlig....

Igjen... vend og vri som du vil. De nevnte rasene ble fikset med en enkel operasjon..

Nå kommer jeg ikke til å svare mer, for uansett hva jeg skriver så blir det vridd som det vil bare for å holde diskusjonen tabloid nok.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin bloggpost som summerer opp det meste;

The problem is in extreme brachycephaly.

[...]

Denne artikkelen tar for seg ekstrem brachycephaly, du skriver generelt om alle raser med brachycephaly.

Alle brachiocephale hunder har den samme bløtvevskontruksjon som andre hunder og resultatet med mer og mer en crunchet skalle (for å bruke dårlig norsk) blir en skikkelig kamp om plassen. Som sagt så har jeg bare hørt om hester med lang gane og helt uten de andre plagene så jeg ser ikke at dette blir helt sammenlignbart.

Men alle brachycephale hunder mangler ikke nese. Det er en betegnelse på skallefasongen, ikke neselengde.

Verken apporterende hunder eller stående fuglehunder sliter med dette, jeg har vært i retrievermiljøet i snart 40 år og jeg har aldri hørt om det engang. Jeg tviler dog ikke på at det skjer, jeg hører om valper som må avlives ved 6 mnd alder og andre ting, men at det er noe hundeeiere må være obs på er ikke tilfelle. Alle hunder har faktisk en liten grad av sammentrykket bløtvev sammenlignet med utgangspunktet, men nå har man nå avlet på tamhunder i tusenvis av år, og de hundene vi har med normalt nese-og svelg fungerer vanligvis godt. Unntak vil alltid finnes. Hva angår labrador så sliter de med andre plager som er mye mer uttalt, men de fleste av dem er enten preget av overvekt eller arvelige sykdommer som er senskader etter innavl osv. Ingen av dem har braciocephalt syndrom.

"Det er tom fikset på med en enkel operasjon". Ja, det er bare å kjøpe seg hunder uten nese og forberede seg på at de må opereres for å kunne leve et godt liv, det gjør jo det hele så mye mer ansvarlig....

Igjen, alle hunder med brachycephal hodefasong har ikke nødvendigvis bracycephalt syndrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig store forskjeller innad i rasen, men det er nå ingen tvil om at det er ekstreme tilstander, også her i Norge. Her har du noen norske eksempler;

Irene10.JPGMagnus_web.jpg

Jeg kan ikke huske å ha sett en dachs som "bare" er dobbelt så lang som høyden, fellesnevneren er at de har ekstremt korte ben som må bære en veldig stor og lang kropp, og det er helt vanlig å ha en hund hvor man må "passe på ryggen". Menneskelige dverger har store leddbelastninger og sliter også med slitasjeskader og smerter,

Hvordan de kan og bør se ut;

dachshund-family-by-adolf-eberle.jpg?w=5

Forresten så er det absolutt ikke nødvendig å være dverg for å komme seg inn i hi, vi har andre hunder med normal vekst som helt fint klarer å gjøre det samme, bla drever, beagle og jrt.

Jeg gidder ikke gjenta, men her: http://hundesonen.no/forum/topic/75687-ikke-kjoep-disse-rasene/page-12

Hundene du bruker som eksempler er *surprise* utstillingshunder fra Danske linjer med innslag av myyye Amerikansk.. At de bør ha så krokete bein som på nedertse bildet ditt, er heller ingen god ide. Short Ulna var vel mer normalen enn unntakene den gang...

I de siste raseeksemplene dine har du såpass grove feil, at dette blir litt for dumt... To av rasene du nevner er chondodystrofiske, og to av dem er på ingen måte hihunder. (den eneste av dem som ER hihund, driver ikke)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene du bruker som eksempler er *surprise* utstillingshunder fra Danske linjer med innslag av myyye Amerikansk.. At de bør ha så krokete bein som på nedertse bildet ditt, er heller ingen god ide. Short Ulna var vel mer normalen enn unntakene den gang...

I de siste raseeksemplene dine har du såpass grove feil, at dette blir litt for dumt... To av rasene du nevner er chondodystrofiske, og to av dem er på ingen måte hihunder. (den eneste av dem som ER hihund, driver ikke)

Dette er jo store vinnere innenfor dachsmiljøet.

Drever er på ingen måte like ille som dachs, det ble brukt dachs for å lage rasen i gamle dager, men den har jo blitt krysset med veldig mye annet. Den ser jo på mange måter ut som kanskje en dachs bør? Den har korte ben, men langt på nær like ekstremt som vi ser hos mange av dagens hunder. Igjen så ber jeg prøve å unngå å ta deg så personlig nær av dette, det er helt umulig å ha en saklig diskusjon hvis du ikke klarer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne artikkelen tar for seg ekstrem brachycephaly, du skriver generelt om alle raser med brachycephaly.

Men alle brachycephale hunder mangler ikke nese. Det er en betegnelse på skallefasongen, ikke neselengde.

Igjen, alle hunder med brachycephal hodefasong har ikke nødvendigvis bracycephalt syndrom.

Det har jeg heller ikke sagt, jeg har tatt for meg de som er mest ekstreme innenfor denne gruppen og det er også de samme som er nevnt i artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...