Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Recommended Posts

Skrevet

Så da tenker jeg at det er ikke nødvendigvis slik at alle dyr må og skal operere for sine lidelser, men det trenger ikke være ensbetydene at de har nedsatt livskvalitet etter en operasjon.

Men er ikke det ille nok da? At de i det hele tatt skulle behøve en operasjon for å kunne leve et normalt liv i utgangspunktet?

  • Like 1
  • Svar 446
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Skrevet

Jeg sporer tilbake til dachsen jeg. Vi har fått svar på hvorfor de må ha korte bein. men hvorfor må de ha så lange rygger? :)

Hvis de ikke hadde hatt så lange rygger hadde de jo veltet forover pga. tungt hode :P

(neida, men antar det er fordi hunden må ha en viss størrelse og kraft for å kunne gjøre den jobben den skulle (skal) gjøre, og da duger det ikke med chihuahua-vekt og bitt... gjetter jeg... eller nei... hvorfor kan den ikke ha kort rygg ja? Det ville sett rart ut, men skotsk terrier er jo på en måte litt dachsete, med kort rygg.).

Skrevet

Så... siden en labrador har blitt operert pga pustevansker så gjør det manglende nese noe bedre hos andre raser...? Jeg forstår ikke at man vil forsvare dette på noe som helst mikroplan. Vi snakker om raser som mangler neser. Hadde noe sånt blitt født i andre, mer normale raser som et avvik så hadde vi sagt "stakkars deformerte valp" og avlivet den av dyrevelferdshensyn. Hva er det å diskutere?

  • Like 7
Skrevet

Jeg sporer tilbake til dachsen jeg. Vi har fått svar på hvorfor de må ha korte bein. men hvorfor må de ha så lange rygger? :)

Chondodystrofisk dvergvekst er samme som menneskelige dverger har. Normal kropp med korte bein og armer. Ryggen er altså ikke lang, men beina er korte. (forholdet mellom høyde/lengde skal være 1:2, altså ikke veldig ekstremt) At det finnes ekstremavl i disse rasene , som i utallige andre, er nå så, og selvsagt ikke noe mer heldig enn noe annen ekstremavl...(feks amerikansk type, som faktisk har en helt annen standard enn FCI, og sånn sett er andre raser)

Skrevet

Chondodystrofisk dvergvekst er samme som menneskelige dverger har. Normal kropp med korte bein og armer. Ryggen er altså ikke lang, men beina er korte. (forholdet mellom høyde/lengde skal være 1:2, altså ikke veldig ekstremt) At det finnes ekstremavl i disse rasene , som i utallige andre, er nå så, og selvsagt ikke noe mer heldig enn noe annen ekstremavl...(feks amerikansk type, som faktisk har en helt annen standard enn FCI, og sånn sett er andre raser)

Mennesker med den typen dvergvekst er utsatt for ganske mye smerter (rygg og bein er gjerne spesielt utsatt) og lidelse (deformiteter som kan forverres med tiden, osv) på grunn av dette. Men det trenger jo ikke nødvendigvis si at det samme gjelder hunder med den type dvergvekst.

Skrevet

Mennesker med den typen dvergvekst er utsatt for ganske mye smerter (rygg og bein er gjerne spesielt utsatt) og lidelse (deformiteter som kan forverres med tiden, osv) på grunn av dette. Men det trenger jo ikke nødvendigvis si at det samme gjelder hunder med den type dvergvekst.

Etter som jeg har skjønt, er det store forskjeller hos menneskelige dverger. På om de er født med andre misdannelser i tillegg til CD. Disse hunderasene med CD har nå hatt en del århundrer med dvergvekst til å avle vekk "tilleggs-rusk". Og har jevnt over lykkes godt med det. Innimellom fødes det jo hunder med CD av random raser. Og de har jevnt over heller ikke problemer med det...

Skrevet

Chondodystrofisk dvergvekst er samme som menneskelige dverger har. Normal kropp med korte bein og armer. Ryggen er altså ikke lang, men beina er korte. (forholdet mellom høyde/lengde skal være 1:2, altså ikke veldig ekstremt) At det finnes ekstremavl i disse rasene , som i utallige andre, er nå så, og selvsagt ikke noe mer heldig enn noe annen ekstremavl...(feks amerikansk type, som faktisk har en helt annen standard enn FCI, og sånn sett er andre raser)

Det er veldig store forskjeller innad i rasen, men det er nå ingen tvil om at det er ekstreme tilstander, også her i Norge. Her har du noen norske eksempler;

Irene10.JPGMagnus_web.jpg

Jeg kan ikke huske å ha sett en dachs som "bare" er dobbelt så lang som høyden, fellesnevneren er at de har ekstremt korte ben som må bære en veldig stor og lang kropp, og det er helt vanlig å ha en hund hvor man må "passe på ryggen". Menneskelige dverger har store leddbelastninger og sliter også med slitasjeskader og smerter,

Hvordan de kan og bør se ut;

dachshund-family-by-adolf-eberle.jpg?w=5

Forresten så er det absolutt ikke nødvendig å være dverg for å komme seg inn i hi, vi har andre hunder med normal vekst som helt fint klarer å gjøre det samme, bla drever, beagle og jrt.

Skrevet

Så... siden en labrador har blitt operert pga pustevansker så gjør det manglende nese noe bedre hos andre raser...? Jeg forstår ikke at man vil forsvare dette på noe som helst mikroplan. Vi snakker om raser som mangler neser. Hadde noe sånt blitt født i andre, mer normale raser som et avvik så hadde vi sagt "stakkars deformerte valp" og avlivet den av dyrevelferdshensyn. Hva er det å diskutere?

Selv om du ikke quote meg så skjønner jeg jo at det er meg du mener og dette var IKKE det jeg skrev.

Det var spørsmål om det ikke burde være hyppigere på andre raser. Noe jeg faktisk tror det er tiltross for ikke inntrykket tryne både med lange ganer eller myke. Forskjellen ligger i null fokus på det og at det alltid bare er "tilfeldig" mørketallene er store.

Jeg klarer ikke helt å se at jeg har skrevet den tolkningen du kommer med. Du må gjerne vise? :)

Skrevet

Selv om du ikke quote meg så skjønner jeg jo at det er meg du mener og dette var IKKE det jeg skrev.

Det var spørsmål om det ikke burde være hyppigere på andre raser. Noe jeg faktisk tror det er tiltross for ikke inntrykket tryne både med lange ganer eller myke. Forskjellen ligger i null fokus på det og at det alltid bare er "tilfeldig" mørketallene er store.

Jeg klarer ikke helt å se at jeg har skrevet den tolkningen du kommer med. Du må gjerne vise? :)

Jeg tolker det dithen at du ønsker å delegitimere all kritikk mot enkelte raser og enkelte utviklinger innenfor avl. Faktum er at verken labradorer eller weimaraner (eller hva det var) har problemer med å være aktive eller er respirasjonsbesværet, det du har møtt er ikke forventet. Ingen labradoroppdretter ber valpekjøper om å passe på så hundene ikke overanstrenger seg eller gir råd om hva man skal gjøre med akutt hypoxi osv.

Skrevet

Da er det tolket feil... Men jeg forstår jo at man vender og vrir som man vil.

Hva er poenget da? Ja, det vil finnes hunder som er syk, det vil vi aldri bli kvittt.

Her diskuterer man altså sykdommer og plager som er et RESULTAT av eksteriørdrevet avl med et mål om trekk som beviselig går ut over hunders velferd. At en og annen labrador, setter, vorsteh eller malamute kommer med ymse problemer vet vi, det er likevel ikke det som er tema her og det fraviker ikke det faktum at utstillingsavl ødelegger mange hunder.

Skrevet

Hva er poenget da? Ja, det vil finnes hunder som er syk, det vil vi aldri bli kvittt.

Her diskuterer man altså sykdommer og plager som er et RESULTAT av eksteriørdrevet avl med et mål om trekk som beviselig går ut over hunders velferd. At en og annen labrador, setter, vorsteh eller malamute kommer med ymse problemer vet vi, det er likevel ikke det som er tema her og det fraviker ikke det faktum at utstillingsavl ødelegger mange hunder.

Når spørsmålet er at det kun er rasene med de ekstreme eksteriøre feilene som har problemene gå må det virkelig så Ann å svare nei, det er opplevd på andre raser uten de ekstreme eksteriøre trekkene. Det er t.o.m fikset på de med en enkel operasjon. Men ser jo at det etisk er feil å svare slik...

Skrevet

Når spørsmålet er at det kun er rasene med de ekstreme eksteriøre feilene som har problemene gå må det virkelig så Ann å svare nei, det er opplevd på andre raser uten de ekstreme eksteriøre trekkene. Det er t.o.m fikset på de med en enkel operasjon. Men ser jo at det etisk er feil å svare slik...

Verken apporterende hunder eller stående fuglehunder sliter med dette, jeg har vært i retrievermiljøet i snart 40 år og jeg har aldri hørt om det engang. Jeg tviler dog ikke på at det skjer, jeg hører om valper som må avlives ved 6 mnd alder og andre ting, men at det er noe hundeeiere må være obs på er ikke tilfelle. Alle hunder har faktisk en liten grad av sammentrykket bløtvev sammenlignet med utgangspunktet, men nå har man nå avlet på tamhunder i tusenvis av år, og de hundene vi har med normalt nese-og svelg fungerer vanligvis godt. Unntak vil alltid finnes. Hva angår labrador så sliter de med andre plager som er mye mer uttalt, men de fleste av dem er enten preget av overvekt eller arvelige sykdommer som er senskader etter innavl osv. Ingen av dem har braciocephalt syndrom.

"Det er tom fikset på med en enkel operasjon". Ja, det er bare å kjøpe seg hunder uten nese og forberede seg på at de må opereres for å kunne leve et godt liv, det gjør jo det hele så mye mer ansvarlig....

Skrevet (endret)

"Det er tom fikset på med en enkel operasjon". Ja, det er bare å kjøpe seg hunder uten nese og forberede seg på at de må opereres for å kunne leve et godt liv, det gjør jo det hele så mye mer ansvarlig....

Igjen... vend og vri som du vil. De nevnte rasene ble fikset med en enkel operasjon..

Nå kommer jeg ikke til å svare mer, for uansett hva jeg skriver så blir det vridd som det vil bare for å holde diskusjonen tabloid nok.

Endret av Jonna
Skrevet

@

Du begynte jo med en liknende tråd her inne, hva er dine tanker om dette? Har slik avl blitt diskutert under utdanningen der borte?

Skrevet

En fin bloggpost som summerer opp det meste;

The problem is in extreme brachycephaly.

[...]

Denne artikkelen tar for seg ekstrem brachycephaly, du skriver generelt om alle raser med brachycephaly.

Alle brachiocephale hunder har den samme bløtvevskontruksjon som andre hunder og resultatet med mer og mer en crunchet skalle (for å bruke dårlig norsk) blir en skikkelig kamp om plassen. Som sagt så har jeg bare hørt om hester med lang gane og helt uten de andre plagene så jeg ser ikke at dette blir helt sammenlignbart.

Men alle brachycephale hunder mangler ikke nese. Det er en betegnelse på skallefasongen, ikke neselengde.

Verken apporterende hunder eller stående fuglehunder sliter med dette, jeg har vært i retrievermiljøet i snart 40 år og jeg har aldri hørt om det engang. Jeg tviler dog ikke på at det skjer, jeg hører om valper som må avlives ved 6 mnd alder og andre ting, men at det er noe hundeeiere må være obs på er ikke tilfelle. Alle hunder har faktisk en liten grad av sammentrykket bløtvev sammenlignet med utgangspunktet, men nå har man nå avlet på tamhunder i tusenvis av år, og de hundene vi har med normalt nese-og svelg fungerer vanligvis godt. Unntak vil alltid finnes. Hva angår labrador så sliter de med andre plager som er mye mer uttalt, men de fleste av dem er enten preget av overvekt eller arvelige sykdommer som er senskader etter innavl osv. Ingen av dem har braciocephalt syndrom.

"Det er tom fikset på med en enkel operasjon". Ja, det er bare å kjøpe seg hunder uten nese og forberede seg på at de må opereres for å kunne leve et godt liv, det gjør jo det hele så mye mer ansvarlig....

Igjen, alle hunder med brachycephal hodefasong har ikke nødvendigvis bracycephalt syndrom.

Skrevet

Det er veldig store forskjeller innad i rasen, men det er nå ingen tvil om at det er ekstreme tilstander, også her i Norge. Her har du noen norske eksempler;

Irene10.JPGMagnus_web.jpg

Jeg kan ikke huske å ha sett en dachs som "bare" er dobbelt så lang som høyden, fellesnevneren er at de har ekstremt korte ben som må bære en veldig stor og lang kropp, og det er helt vanlig å ha en hund hvor man må "passe på ryggen". Menneskelige dverger har store leddbelastninger og sliter også med slitasjeskader og smerter,

Hvordan de kan og bør se ut;

dachshund-family-by-adolf-eberle.jpg?w=5

Forresten så er det absolutt ikke nødvendig å være dverg for å komme seg inn i hi, vi har andre hunder med normal vekst som helt fint klarer å gjøre det samme, bla drever, beagle og jrt.

Jeg gidder ikke gjenta, men her: http://hundesonen.no/forum/topic/75687-ikke-kjoep-disse-rasene/page-12

Hundene du bruker som eksempler er *surprise* utstillingshunder fra Danske linjer med innslag av myyye Amerikansk.. At de bør ha så krokete bein som på nedertse bildet ditt, er heller ingen god ide. Short Ulna var vel mer normalen enn unntakene den gang...

I de siste raseeksemplene dine har du såpass grove feil, at dette blir litt for dumt... To av rasene du nevner er chondodystrofiske, og to av dem er på ingen måte hihunder. (den eneste av dem som ER hihund, driver ikke)

Skrevet

Hundene du bruker som eksempler er *surprise* utstillingshunder fra Danske linjer med innslag av myyye Amerikansk.. At de bør ha så krokete bein som på nedertse bildet ditt, er heller ingen god ide. Short Ulna var vel mer normalen enn unntakene den gang...

I de siste raseeksemplene dine har du såpass grove feil, at dette blir litt for dumt... To av rasene du nevner er chondodystrofiske, og to av dem er på ingen måte hihunder. (den eneste av dem som ER hihund, driver ikke)

Dette er jo store vinnere innenfor dachsmiljøet.

Drever er på ingen måte like ille som dachs, det ble brukt dachs for å lage rasen i gamle dager, men den har jo blitt krysset med veldig mye annet. Den ser jo på mange måter ut som kanskje en dachs bør? Den har korte ben, men langt på nær like ekstremt som vi ser hos mange av dagens hunder. Igjen så ber jeg prøve å unngå å ta deg så personlig nær av dette, det er helt umulig å ha en saklig diskusjon hvis du ikke klarer det.

Skrevet

Denne artikkelen tar for seg ekstrem brachycephaly, du skriver generelt om alle raser med brachycephaly.

Men alle brachycephale hunder mangler ikke nese. Det er en betegnelse på skallefasongen, ikke neselengde.

Igjen, alle hunder med brachycephal hodefasong har ikke nødvendigvis bracycephalt syndrom.

Det har jeg heller ikke sagt, jeg har tatt for meg de som er mest ekstreme innenfor denne gruppen og det er også de samme som er nevnt i artikkelen.

Skrevet

Dette er jo store vinnere innenfor dachsmiljøet.

Drever er på ingen måte like ille som dachs, det ble brukt dachs for å lage rasen i gamle dager, men den har jo blitt krysset med veldig mye annet. Den ser jo på mange måter ut som kanskje en dachs bør? Den har korte ben, men langt på nær like ekstremt som vi ser hos mange av dagens hunder. Igjen så ber jeg prøve å unngå å ta deg så personlig nær av dette, det er helt umulig å ha en saklig diskusjon hvis du ikke klarer det.

Det blir heller ingen saklig diskusjon av å presenterte faktafeil som sannheten, og gå rett på å gnåle om å ta seg personlig nær, i det man blir korrigert... Dreveren er flott til sitt bruk, en fin kombi hund til hare/rådyr. For de fleste smak for hard som ren rådyrhund. Den er også langt i fra noen hihund. Med sine gjerne 20 kg, bærer beina dems mer enn nok, noe som ikke hindrer dem i å jage alt for lenge...

At ekstrem eksteriøravl ikke er særlig heldig, har vel alle vært enige om over 20 sider.... Kunne man fått jaktkrav for utstilling, så slapp man å få raser radbrukket av utstillingstanter...

Skrevet

Det blir heller ingen saklig diskusjon av å presenterte faktafeil som sannheten, og gå rett på å gnåle om å ta seg personlig nær, i det man blir korrigert... Dreveren er flott til sitt bruk, en fin kombi hund til hare/rådyr. For de fleste smak for hard som ren rådyrhund. Den er også langt i fra noen hihund. Med sine gjerne 20 kg, bærer beina dems mer enn nok, noe som ikke hindrer dem i å jage alt for lenge...

At ekstrem eksteriøravl ikke er særlig heldig, har vel alle vært enige om over 20 sider.... Kunne man fått jaktkrav for utstilling, så slapp man å få raser radbrukket av utstillingstanter...

Det er ikke poenget. Du hevder at en dachs må være en ekstrem dverg for å komme seg inn i hi og gjøre den jobben den skal gjøre, og det stemmer ikke. Det finnes mange hunder som går ned i hi (helt likegyldig av om de jobber på ulike måter eller tidsrom) uten å ha den samme, ekstreme konstruksjonen.

Det siste er jeg helt enig med deg i, men jeg ber deg også om å være svært varsom med å ikke være ubetinget negativ til slik avl som i de to tilfellene jeg viser til over. Dette er norske hunder oppdrettet av nordmenn, og det er en falitterklæring å si at dachser er sunne hunder uten avlsproblematikk. For labradorens del hadde dette et ekstremt utfall, en leir avlet inn andre raser for å maksimere arbeidsegenskapene til den grad at hundene mistet endel rasetypiske (og svært viktige trekk), mens den andre delen konsentrerte seg om show og pølsetønnehunder. Det er ikke for å være slem at jeg er ærlig og rett frem her, utfallet av slik avl er katastrofalt for de rasene som har enormt potensial som brukshunder.

Skrevet

Det er ikke poenget. Du hevder at en dachs må være en ekstrem dverg for å komme seg inn i hi og gjøre den jobben den skal gjøre, og det stemmer ikke. Det finnes mange hunder som går ned i hi (helt likegyldig av om de jobber på ulike måter eller tidsrom) uten å ha den samme, ekstreme konstruksjonen.

Det siste er jeg helt enig med deg i, men jeg ber deg også om å være svært varsom med å ikke være ubetinget negativ til slik avl som i de to tilfellene jeg viser til over. Dette er norske hunder oppdrettet av nordmenn, og det er en falitterklæring å si at dachser er sunne hunder uten avlsproblematikk. For labradorens del hadde dette et ekstremt utfall, en leir avlet inn andre raser for å maksimere arbeidsegenskapene til den grad at hundene mistet endel rasetypiske (og svært viktige trekk), mens den andre delen konsentrerte seg om show og pølsetønnehunder. Det er ikke for å være slem at jeg er ærlig og rett frem her, utfallet av slik avl er katastrofalt for de rasene som har enormt potensial som brukshunder.

Nei, arbeidsmåter er ikke likegyldig når man jakter, hverken over eller under bakken. Grunnen til at dachhunden fungerer som den gjør, er at den engang var en støver, grunnen til at den ble liten nok var CD... Nei, den trenger ikke være ekstrem, FCI standarden er heller ikke det...

Nei... Den ene er Svenskoppdrettet, den andre Dansk... Uten at det forandrer poenget. Hadde de jaget eller fungert i hi, ville de alltids kunne tilført noe. Det gjør de altså ikke...

Skrevet

Nei, arbeidsmåter er ikke likegyldig når man jakter, hverken over eller under bakken. Grunnen til at dachhunden fungerer som den gjør, er at den engang var en støver, grunnen til at den ble liten nok var CD... Nei, den trenger ikke være ekstrem, FCI standarden er heller ikke det...

Nei... Den ene er Svenskoppdrettet, den andre Dansk... Uten at det forandrer poenget. Hadde de jaget eller fungert i hi, ville de alltids kunne tilført noe. Det gjør de altså ikke...

Primære arbeidsmåter sitter i hodet, ikke i bena, de skal nå en gang bare lystre hodet. Som sagt så finnes det mange maleri og tegninger av gammeldagse dachser, og på den tiden ble vel hundene utelukkende brukt til det de var avlet frem for. Å være dverg trenger ikke å være sykelig eller skadelig, men når det blir så ekstremt som på bildene over er det faktisk det. At folk bejubler dette som en normal og frisk hund er et stort spørsmålstegn for meg.

Når det er sagt så vet jeg godt at det finnes både friske, kjappe og velfungerende dachser som fungerer glimrende på jakt, og det er nå en gang ikke de jeg kritiserer her. De ser heller ikke ut som disse to dyrene over.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...