Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I mitt miljø er det en del som kjøper delvis trent unghund eller "ferdigtrent" 2-3 år gammel hund fra England/Wales/Scotland/Irland. Har dere gjort det før, som alternativ til valp? Da er jo hunden ferdig røntget, stuerein, kanskje merittert og man vet hva man får.

Skrevet

Forskjellige mennesker har forskjellige behov og ønsker, for mange kan dette sikkert være svært passende da de ikke orker å investere tid i valpefase, opptrening og alt som følger med.

Personlig synes jeg akkurat at den delen er det som er morsomt med hundehold. Hvor langt kan JEG nå med forming og trening av et annet levende individ? Og jeg ønsker jo å forme dem til mitt bruk og mine behov. Jeg har ikke hunder for å slippe å gå 100 meter i myr for deretter å la dem dovne bort utenom jaktsesongen, jeg har hunder fordi de er likeverdige familiemedlemmer, en læresti og en berikelse til alle i huset, enten det gjelder jakt, kos eller generell underholdning.

Skrevet

Har ikke gjort det sjøl, men det er veldig vanlig å for de store oppdretterne på shiba å importere "ferdige" bikkjer fra USA eller Japan. Nå har jo ikke disse meritter utover utstilling, men med unntak av en hannhund som oppfører seg helt idiot overfor andre hunder (i all hovedsak hanner, mens han er helt utsulta på menneskelig kontakt), og en som verken vil parre eller får noe etter seg om han får surra seg til å hoppe på, så er det så og si bare suksesshistorier mtp det at de passer inn i nye hjem.

Jeg hadde jo sjøl en sånn hund hos meg da jeg skulle parre yngste tispa mi, og gud hjelpe meg, for en helt fantastisk hund! Født og oppvokst i Japan, flytta deretter til Spania, og bor nå permanent i Sverige. Har 8 titler fra 6 land elns, og er noe av det triveligere jeg har møtt noensinne, uavhengig av rase. Jeg ville ikke vært redd for å kjøpe et slikt eksemplar som du viser til.

Skrevet

Har til dels gjort det selv men da verken pga. meritter eller trening. Mest pga. helse, utseende(utviklingen) og det å slippe valpestadiet. Nå ble ikke den hunden hos meg da det var en omplasseringshund og eieren ble så lei seg og jeg tilbydte å levere han tilbake da eier ikke klarte å gi han fra seg.

Jeg vurderte det nylig selv igjen. Da også en hund som skulle selges på 1,5år og da jeg så annonsen fra oppdretter så likte jeg både utseende på tispa, hvordan oppdretter beskrev arbeidskapasiteten hennes og det med å slippe valpestadiet akkurat nå er noe som veier mot at jeg ønsket det. Etter å ha kjøpt valp, hatt henne i 1år, lagt ned mye i trening og oppdragelse av en rimelig "vanskelig valp" og så finne ut at hun ikke fungerer på noe annet punkt enn trening hjemme og familiehund så var det tungt. Brukte lagt tid på å få en husren hund, hun var kanon kjekk å trene når det ikke var mye press utenfra og gulljente hjemme men hun ble et nervevark på konkurranser og misstrivdes veldig på utstillinger. Selv om hun elsket å jobbe og jeg digget hunden som arbeidshund så fungerte det ikke når vi trente rundt mange hunder og folk eller gikk konkurranser. Synd, trist og alt av drømmer og håp ble knust og hjerte mitt ble knust den dagen jeg innså at både jeg og henne hadde det bedre uten hverandre. Det er begrenset hvor mange hunder jeg kan ha hjemme og når jeg elsker å trene mot mine mål så må jeg enten velge hunder som fungerer eller gi opp det jeg ønsker. Med en hund som snart er 8år og en unghund som jeg veldig gjerne ønsket å beholde men må gå innse at det kun blir trening for morroskyld og legge bort mine interesser, drømmer og mål på et punkt helt til eldstehunden en dag går bort. Det er ikke noe jeg ønsker og etter å ha opplevd det og "mistet" min prinsesse som jeg ble så inderlig glad i så er jeg mer enn villig til å ha i mot voksen hund :)

Skrevet

I mitt miljø er det en del som kjøper delvis trent unghund eller "ferdigtrent" 2-3 år gammel hund fra England/Wales/Scotland/Irland. Har dere gjort det før, som alternativ til valp? Da er jo hunden ferdig røntget, stuerein, kanskje merittert og man vet hva man får.

I forhold til bruk kan det være helt supert. Men har man en del bikkjer, er det ikke garantert at en voksen hund sklir rett inn i flokken. Det går selvsagt på individsnivå.

Fikk inn en 3 åring her for noen år siden. En topp hund, alt premiert litt, og gjorde det skarpt på prøver etter at vi fikk henne. Kvalifiserte seg greit til nm og nordisk. Moro det :) Ikke fullt så moro at det var en drittbikkje sosialt med andre hunder. Så der gikk det rett og slett skeis. Men som sagt; sånt går på individ, og ikke generelt for når man overtar en voksen hund. Men uansett foretrekker jeg nok å ha bikkjene fra de er valper...

Skrevet

Tanten til en jeg kjenner måtte ha en vakthund så hun feks kunne fortsette med ridning ute i naturen, jobbe i hagen ++

Dette ble gjort etter anbefalinger fra politi, hun ble truet ganske alvorlig.

De kjøpte en scæfer for MASSE penger fra Belgia, den var ferdig trent, hun måtte bare nedover og lære å håndtere og trene den videre før hun tok den med hjem, mener at hunden var 2år da den kom til Norge.

Møtte selv hunden flere ganger og maken til flott hund skal man lete lenge etter.

Jeg fikk trene litt lydighet med han, han var en drøm å trene med, og hadde et helt utrolig bra gemytt også.

Jeg vil heller trene opp min egen hund, men skjønner godt at andre gjør det sånn som jeg forklarte hvis de feks kommer i en situasjon hvor de trenger dette.

Denne hunden hadde jeg heller ikke hatt råd til, snakk om flere 100tusen kroner.

Broren min har en kamerat som trener Settere og selger dem, han tar også hunder inn i trening.

Det kommer litt ann på hva hunden kan, hvor god den er ++, men de pleier ikke å gå til lavere pris enn 35tusen, dette er de "billige" hundene.

Som sagt så vil jeg gjerne trene opp hunden selv og være med hele veien, men har man pengene og vil gjøre en liten "snarvei" så må de gjerne gjøre det uten at jeg ser ned på den.

Skrevet

Kunne gjerne gjort det med gjeterhund. Men, lovende hunder koster svært mye mer enn en teoretisk lovende valp etter gode foreldre. Gode unghunder på 9 mnd - 1 år kan gå for 40-50 tusen imp. fra UK (eldre hunder enda mer) og da må man jo høre på lommeboka også. Sjelden de er noe særlig sosialisert og husreine heller.

Skrevet

Blir fort 50-80.000 kr tror jeg for en trent frisk (rønget, CNM, PRA SD2 testet) labrador med FTA,COM e.l fra "andre siden av dammen". 100.000 vil jeg tro for en FTW eller som er kort vei fra FTCH. Man tjener det jo inn i "studmoney" på hannhunder da. Men men.. er jo noe med å ha trent hunden selv og at den har vokst opp hos seg. Folk er jo forskjellig i forhold til valpetid og alt det der, er jo noen som også har veldig uflaks og må avlive hunden sin og da blir man jo veldig skeptisk og ønsker seg en frisk ferdig hund. Vuderer det til neste gang :)

  • Like 1
Skrevet

Så vidt jeg vet er dette veldig vanlig i stående fuglehund-miljøet. Har hørt om settere som har gått for 100 000, om ikke mer.

Skrevet

Pappa la ut den ene VK/NM finale vorstheren vår til salgs fordi hun ikke passet helt inn med hans treningsmetoder. 55.000,- Heldigvis beholdt vi henne tross bud over 65.000,-.

Mange mange som driver å trener opp hunder og selger de i stående fuglehundmiljøet.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Eksmann til en venninne kjøpte seg i fjor en ferdig dressert stående fuglehund til kr 50 000. Ikke helt min "cup of tea", ikke minst fordi hunden var tydelig preget av "metode", nesten umulig å få til å trekke på skitur osv fordi hun var trent til å bare gå ved fot når hun ikke jaktet. Ved forsøk på å få henne til å løpe/trekke foran knakk hun nesten sammen av angst….Men høyt premiert i jakt…og ekstremt "submissive". Aner meg hvordan hun var "trent".

Skrevet

Eksmann til en venninne kjøpte seg i fjor en ferdig dressert stående fuglehund til kr 50 000. Ikke helt min "cup of tea", ikke minst fordi hunden var tydelig preget av "metode", nesten umulig å få til å trekke på skitur osv fordi hun var trent til å bare gå ved fot når hun ikke jaktet. Ved forsøk på å få henne til å løpe/trekke foran knakk hun nesten sammen av angst….Men høyt premiert i jakt…og ekstremt "submissive". Aner meg hvordan hun var "trent".

Ja, mange som trener slik. Ymse bar litt preg av det, men ikke ekstremt. Med "mors" utrolig inkonsekvente trening gikk slikt ganske fort bort :lol: Han er ingen superlydig hund idag :P

Skrevet

Må bare legge til at han som jeg kjenner som trener opp Settere har ikke mange om gangen og de bor inne i huset sammen han, de blir også trent mye variert.

Han driver ikke med den gamle eller "standar" slemme treningsmåten heller.

Hundene hans er veldig godt trente igjennom hele kroppen og har det veldig fint inne i hodet sitt :)

Jeg har massert og behandlet (fysio) noen av hundene han har hatt for å myke dem opp i perioder med hard trening og det er sjelden jeg har kjent Settere med så godt bygde kropper.

Han har mange som vil ha hund av han, så han må gjøre en bra jobb, akkurat nå har han to hunder som han trener opp som skal ut til nye eiere om ca 6 og 9mnd, tror jeg det var han sa og når de ha dratt så begynner han på nye hunder, han hadde vist 5 eiere på venteliste, sett bort fra de eierne til de han trener nå, det må vel være BRA???

  • Like 1
Skrevet

Nå har jo ikke jeg kjøpt ferdig trent hund sånnsett, men jeg har hatt flere omplasseringshunder enn valper - og jeg liker det. Jeg synes det er deilig å slippe valpetiden, og føler ikke jeg går glipp av noe. Min erfaring er at selv om de er voksne og mye trent, er de likevel formbare - og jeg synes det er like spennende å jobbe med en ny voksen hund, som en valp.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...