Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen selges 6uker gammel


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jag kan meddela att det är olagligt att skilja valp från sin mor innan 8 veckors ålder i Sverige = valpar får inte säljas innan denna ålder. Detta oavsett om hunden är registrerad i SKK eller inte! Uppfödaren begår alltså ett lagbrott om valpen levereras endast en dag innan 8veckor, jag vet att Jordbruksverket (svenska "Mattilsynet") ser allvarligt på detta. Länk till Jordbruksverket http://webbutiken.jordbruksverket.se/sv/artiklar/djurskyddsbestammelser-hund.html på sidan 9 kan du läsa om detta. Jag hoppas att du för både för valpens skull som för dig själv väljer att inte köpa valpen vid 6 veckor -den sista tiden är enormt viktig för valpen.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter som ikke kjenner til hvilke regler som gjelder ville jeg aldri kjøpt valp av. Hva annet mangler, tenker jeg... Er foreldrene helsetestet? Er de godkjent for avl? Blir de registrert (neppe med tanke på SKKs regelverk).

Og når du allerede har en valp på 4 mnd - er det virkelig lurt å dra inn enda en valp i huset? To valper blir fort kaos og krever enormt mye av eieren.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det lukter smuglerhunder jeg :no:

Hev kjøpet NÅ!

Og rapportert til jorbruksverket om hvem og hvor du har betalt til, hvor du skulle treffe de, adresse o.l. Dette er ugler i mosen og mer til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri kjøpt en valp fra en oppdretter som solgte dem så tidlig, og jeg har heller aldri forhåndsbetalt for en valp så lang tid i forveien.

Dette hadde jeg faktisk rapportert. All nyere forskning tyder på at valper har best av å være med mor til de er rundt 10 uker og det er desto viktigere når man har man en utfordrende rase å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være så ekkel at jeg sier rett ut at dette er mangel på kunnskap kombinert med liten og ingen vilje til å forstå hva som blir sagt. TS hadde nok bestemt seg allerede, men hadde håpet på litt støtte herfra. Når hun ikke får det så velger hun likevel å gjøre det.

Ifølge profilen har hun også flat-valp. Håper hun ikke tror den er renraset. På bilder på FB så er det ingen tvil om at det er en blanding.

Jeg er sikkert litt "stygg" nå, men enkelte vil jo la seg lure.

Og den dagen noe går galt så kommer de tilbake for å klage i diskusjonsfora. Å, blir irritert jeg på at enkelte ikke forstår at det er hundens beste som stort sett alltid ligger til grunn for svar jeg og andre gir på hundefora.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Tayson ble født 06.06.14 og jeg hentet ikke han før 06.08 faktisk. Jeg ville aldri påtatt meg ansvaret for en så liten valp.. Uansett pris,hvor jeg henter den. Ikke betalte jeg han FØR jeg sto med hunden i armene heller. Alt av papirer ble skrevet (selv om dette er blandingsvalp,faktisk) Så er han chippet,har pass og vaksinekort,også skrevet en formell salgsavtale på at det er MIN hund.. Selv om dette ikke var et planlagt kull,så gjorde man det beste ut av det! Det er i hvert fall noe jeg synes er viktig. I følge han jeg kjøpte valpen av så var det MANGE som trodde man kunne hente hunder ned i 6 ukers alder,noe jeg håper og regner med han sa nei til..

Jeg dro vel ca 2 timer for å hente han,og med tanke på at han aldri hadde kjørt bil før,så ble den turen lang nok :P

Jeg hadde uansett aldri betalt full pris for noe jeg ikke kan ha hjemme ennå.. Et depositum når man har sett at valpen eksisterer og få en ''kvittering'' på dette hadde jeg gjort,men ikke full pris..

Men uansett,til deg som skal ha denne/har fått denne valpen,jeg ser på profilen din at du er 18 år men synes likevel det burde ringe noen bjeller her? Hvorfor dra så langt,hvorfor importere en 6 uker gammel valp når du (i følge tråden) har en valp fra før? og ikke minst betale full pris på noe du ikke har sett?

Ikke skjønner jeg meg på oppdretteren her heller,som faktisk selger en altfor liten valp :/

jeg hadde hevet kjøpet tvert og bedt til høyere makter om at jeg så de pengene,for dette virker rett og slett for useriøst.. Det er i hvert fall min mening..

kjenner ''hundemammahjertet'' mitt vrir seg litt her..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ok, du har allerede sett hva resten mener om saken, og jeg er helt enige med dem.

Blandinga jeg fikk for snart 8 år siden hentet jeg da han var i underkant av 6 uker. Fyren som eide valpene og mor var ikke interessert i valpene, han satt dem inn på et mørkt rom og syns det var helt greit. Valpene hadde ikke hilst på andre enn ham den sjeldne gangen han var der, han hadde ikke begynt å gi dem litt mat selv, de hadde rett å slett ikke fått tatt del i noe som helst. Siden han eide mor ønsket jeg å møte henne selv, og han var tilfeldigvis i nabolaget å tok henne med seg. Hun var underernært, tynn, sky og virket på absolutt null måte normal. Mor døde like etterpå.

Valpen tok jeg hjem, han var 5-5,5 uke gammel. Vilter som fy, men en veldig fin valp sånn sett. Men han hadde null evner til å roe seg ned, han stresset og det var tydelig at vi menneskene ikke holdt. Nettene var værst, for han måtte vugges i søvn i 30-60 min før han var noe i nærheten av å sovne. Han måtte legges forsiktig ned i sofaen/senga slik at han ikke skulle våkne igjen, på natta måtte vi ha han sammen med oss og vi våknet en million ganger fordi han peip som om han hadde mistet en fot. Slik holdt vi på noen uker før det begynte å forbedre seg. Han ble en svært usikker og stresset valp/unghund, men det gikk. Nå er han 8 år om under en måned, og når jeg tenker tilbake på det syns jeg det var grusomt. Når jeg ser hunden vi har fått, må jeg si meg fornøyd. Han er fortsatt stresset i mange situasjoner, men det har gått helt greit og han er en veldig trivelig hund som aldri har vist noen tegn til å ha problemer med noen. Kanskje den hunden jeg stoler aller, aller mest på.

For ham var det viktig at vi bare var der, han var med meg uansett hvor jeg dro og vi jobbet hele tiden på at han skulle mestre ting selv, og det funket jo høvelig greit. Så det går nok fint, men det er mye mer arbeid. Jeg som oppdretter nå kunne aldri ha vurdert tanken på å selge valpene i en alder av 6 uker eller under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at TS kommer tilbake til denne tråden.

@SoppenCamilla - du har ikke fått med deg hvem som har disse valpene? Har noen sjekket på blocket.se? Siden jeg bor og er registrert i Sverige koster det meg ikke en kalori å melde disse folka til jordbruksverket for lovbrudd, men må ha navn og evt adresse slik at det kan sjekkes opp......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Oda-Katrine

Jeg må si at dette fremstår som veldig useriøst, både av kjøper og oppdretter. Du er åpenbart en ung jente som helt sikkert har et stort hjerte for dyr, men en valp er mye jobb og de aller færreste vil ha to valper på samme tid. De er såpass skjøre i skjelett og veksten er svært eksplosiv, bare det at de leker for voldsomt sammen kan ha store helsemessige følger. Har dere tid og ressurser til å skille dem frem til de er 9-10 mnd og mer satt i benbygningen? Har dere tid til å drive miljøtrening med to valper på samme alder?

Ca de bou er i tillegg en svært utfordrende rase som attpåtil kan utvikle nokså sterk samkjønnsaggresjon.. :no:

Jeg håper du ser hvorfor folk reagerer litt her, i jungelen av useriøse hundeoppdrettere er det lett å trå feil og det gjør du her, beklageligvis. Reverser salget og kjøp deg en ny hund når den andre er 3-4 år og beviselig voksen nok til å være en god farsfigur for nummer 2. Det er det eneste ansvarlige og fornuftige å gjøre. Du er ung og svært mye kan skje, man vet aldri hvor man bor, hvem man bor med eller hva man gjør i den alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at TS kommer tilbake til denne tråden.

@SoppenCamilla - du har ikke fått med deg hvem som har disse valpene? Har noen sjekket på blocket.se? Siden jeg bor og er registrert i Sverige koster det meg ikke en kalori å melde disse folka til jordbruksverket for lovbrudd, men må ha navn og evt adresse slik at det kan sjekkes opp...

Aner ikke hvem de er, nei, men har snakket med TS på pm, og sånn jeg forstår det, så skal hun ikke ha valpen fra Sverige allikevel. :)

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...