Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen selges 6uker gammel


Recommended Posts

Skrevet

Jag kan meddela att det är olagligt att skilja valp från sin mor innan 8 veckors ålder i Sverige = valpar får inte säljas innan denna ålder. Detta oavsett om hunden är registrerad i SKK eller inte! Uppfödaren begår alltså ett lagbrott om valpen levereras endast en dag innan 8veckor, jag vet att Jordbruksverket (svenska "Mattilsynet") ser allvarligt på detta. Länk till Jordbruksverket http://webbutiken.jordbruksverket.se/sv/artiklar/djurskyddsbestammelser-hund.html på sidan 9 kan du läsa om detta. Jag hoppas att du för både för valpens skull som för dig själv väljer att inte köpa valpen vid 6 veckor -den sista tiden är enormt viktig för valpen.

  • Like 13
Skrevet

En oppdretter som ikke kjenner til hvilke regler som gjelder ville jeg aldri kjøpt valp av. Hva annet mangler, tenker jeg... Er foreldrene helsetestet? Er de godkjent for avl? Blir de registrert (neppe med tanke på SKKs regelverk).

Og når du allerede har en valp på 4 mnd - er det virkelig lurt å dra inn enda en valp i huset? To valper blir fort kaos og krever enormt mye av eieren.

  • Like 9
Skrevet

Syns det lukter smuglerhunder jeg :no:

Hev kjøpet NÅ!

Og rapportert til jorbruksverket om hvem og hvor du har betalt til, hvor du skulle treffe de, adresse o.l. Dette er ugler i mosen og mer til..

Skrevet

Jeg hadde aldri kjøpt en valp fra en oppdretter som solgte dem så tidlig, og jeg har heller aldri forhåndsbetalt for en valp så lang tid i forveien.

Dette hadde jeg faktisk rapportert. All nyere forskning tyder på at valper har best av å være med mor til de er rundt 10 uker og det er desto viktigere når man har man en utfordrende rase å gjøre.

Skrevet

Nå har du tenkt å hente den ved 6 uker allikevel? Eller har du fått tak i en annen? Så du skrev i valpetråden. Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ikke bare er det idioti.
Det er å støtte useriøse oppdrettere, i tillegg til at det ikke er lov å ta inn så unge valper til Norge. Så da er det smugling i tillegg.

  • Like 8
Skrevet

Nå skal jeg være så ekkel at jeg sier rett ut at dette er mangel på kunnskap kombinert med liten og ingen vilje til å forstå hva som blir sagt. TS hadde nok bestemt seg allerede, men hadde håpet på litt støtte herfra. Når hun ikke får det så velger hun likevel å gjøre det.

Ifølge profilen har hun også flat-valp. Håper hun ikke tror den er renraset. På bilder på FB så er det ingen tvil om at det er en blanding.

Jeg er sikkert litt "stygg" nå, men enkelte vil jo la seg lure.

Og den dagen noe går galt så kommer de tilbake for å klage i diskusjonsfora. Å, blir irritert jeg på at enkelte ikke forstår at det er hundens beste som stort sett alltid ligger til grunn for svar jeg og andre gir på hundefora.

  • Like 4
Skrevet

Min Tayson ble født 06.06.14 og jeg hentet ikke han før 06.08 faktisk. Jeg ville aldri påtatt meg ansvaret for en så liten valp.. Uansett pris,hvor jeg henter den. Ikke betalte jeg han FØR jeg sto med hunden i armene heller. Alt av papirer ble skrevet (selv om dette er blandingsvalp,faktisk) Så er han chippet,har pass og vaksinekort,også skrevet en formell salgsavtale på at det er MIN hund.. Selv om dette ikke var et planlagt kull,så gjorde man det beste ut av det! Det er i hvert fall noe jeg synes er viktig. I følge han jeg kjøpte valpen av så var det MANGE som trodde man kunne hente hunder ned i 6 ukers alder,noe jeg håper og regner med han sa nei til..

Jeg dro vel ca 2 timer for å hente han,og med tanke på at han aldri hadde kjørt bil før,så ble den turen lang nok :P

Jeg hadde uansett aldri betalt full pris for noe jeg ikke kan ha hjemme ennå.. Et depositum når man har sett at valpen eksisterer og få en ''kvittering'' på dette hadde jeg gjort,men ikke full pris..

Men uansett,til deg som skal ha denne/har fått denne valpen,jeg ser på profilen din at du er 18 år men synes likevel det burde ringe noen bjeller her? Hvorfor dra så langt,hvorfor importere en 6 uker gammel valp når du (i følge tråden) har en valp fra før? og ikke minst betale full pris på noe du ikke har sett?

Ikke skjønner jeg meg på oppdretteren her heller,som faktisk selger en altfor liten valp :/

jeg hadde hevet kjøpet tvert og bedt til høyere makter om at jeg så de pengene,for dette virker rett og slett for useriøst.. Det er i hvert fall min mening..

kjenner ''hundemammahjertet'' mitt vrir seg litt her..

  • Like 1
Skrevet

Ca de bou miljøet kan vel ikke være så stort. Her må det da være mulig å ta kontakt med raserådet som kan ta saken videre? Her snakker vi jo flere lovbrudd!

@SoppenCamilla f.eks?

Skrevet

Ja ok, du har allerede sett hva resten mener om saken, og jeg er helt enige med dem.

Blandinga jeg fikk for snart 8 år siden hentet jeg da han var i underkant av 6 uker. Fyren som eide valpene og mor var ikke interessert i valpene, han satt dem inn på et mørkt rom og syns det var helt greit. Valpene hadde ikke hilst på andre enn ham den sjeldne gangen han var der, han hadde ikke begynt å gi dem litt mat selv, de hadde rett å slett ikke fått tatt del i noe som helst. Siden han eide mor ønsket jeg å møte henne selv, og han var tilfeldigvis i nabolaget å tok henne med seg. Hun var underernært, tynn, sky og virket på absolutt null måte normal. Mor døde like etterpå.

Valpen tok jeg hjem, han var 5-5,5 uke gammel. Vilter som fy, men en veldig fin valp sånn sett. Men han hadde null evner til å roe seg ned, han stresset og det var tydelig at vi menneskene ikke holdt. Nettene var værst, for han måtte vugges i søvn i 30-60 min før han var noe i nærheten av å sovne. Han måtte legges forsiktig ned i sofaen/senga slik at han ikke skulle våkne igjen, på natta måtte vi ha han sammen med oss og vi våknet en million ganger fordi han peip som om han hadde mistet en fot. Slik holdt vi på noen uker før det begynte å forbedre seg. Han ble en svært usikker og stresset valp/unghund, men det gikk. Nå er han 8 år om under en måned, og når jeg tenker tilbake på det syns jeg det var grusomt. Når jeg ser hunden vi har fått, må jeg si meg fornøyd. Han er fortsatt stresset i mange situasjoner, men det har gått helt greit og han er en veldig trivelig hund som aldri har vist noen tegn til å ha problemer med noen. Kanskje den hunden jeg stoler aller, aller mest på.

For ham var det viktig at vi bare var der, han var med meg uansett hvor jeg dro og vi jobbet hele tiden på at han skulle mestre ting selv, og det funket jo høvelig greit. Så det går nok fint, men det er mye mer arbeid. Jeg som oppdretter nå kunne aldri ha vurdert tanken på å selge valpene i en alder av 6 uker eller under.

Skrevet

Tviler på at TS kommer tilbake til denne tråden.

@SoppenCamilla - du har ikke fått med deg hvem som har disse valpene? Har noen sjekket på blocket.se? Siden jeg bor og er registrert i Sverige koster det meg ikke en kalori å melde disse folka til jordbruksverket for lovbrudd, men må ha navn og evt adresse slik at det kan sjekkes opp......

Skrevet

@Oda-Katrine

Jeg må si at dette fremstår som veldig useriøst, både av kjøper og oppdretter. Du er åpenbart en ung jente som helt sikkert har et stort hjerte for dyr, men en valp er mye jobb og de aller færreste vil ha to valper på samme tid. De er såpass skjøre i skjelett og veksten er svært eksplosiv, bare det at de leker for voldsomt sammen kan ha store helsemessige følger. Har dere tid og ressurser til å skille dem frem til de er 9-10 mnd og mer satt i benbygningen? Har dere tid til å drive miljøtrening med to valper på samme alder?

Ca de bou er i tillegg en svært utfordrende rase som attpåtil kan utvikle nokså sterk samkjønnsaggresjon.. :no:

Jeg håper du ser hvorfor folk reagerer litt her, i jungelen av useriøse hundeoppdrettere er det lett å trå feil og det gjør du her, beklageligvis. Reverser salget og kjøp deg en ny hund når den andre er 3-4 år og beviselig voksen nok til å være en god farsfigur for nummer 2. Det er det eneste ansvarlige og fornuftige å gjøre. Du er ung og svært mye kan skje, man vet aldri hvor man bor, hvem man bor med eller hva man gjør i den alderen.

Skrevet

Tviler på at TS kommer tilbake til denne tråden.

@SoppenCamilla - du har ikke fått med deg hvem som har disse valpene? Har noen sjekket på blocket.se? Siden jeg bor og er registrert i Sverige koster det meg ikke en kalori å melde disse folka til jordbruksverket for lovbrudd, men må ha navn og evt adresse slik at det kan sjekkes opp...

Aner ikke hvem de er, nei, men har snakket med TS på pm, og sånn jeg forstår det, så skal hun ikke ha valpen fra Sverige allikevel. :)

  • Like 14

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...