Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen selges 6uker gammel


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jag kan meddela att det är olagligt att skilja valp från sin mor innan 8 veckors ålder i Sverige = valpar får inte säljas innan denna ålder. Detta oavsett om hunden är registrerad i SKK eller inte! Uppfödaren begår alltså ett lagbrott om valpen levereras endast en dag innan 8veckor, jag vet att Jordbruksverket (svenska "Mattilsynet") ser allvarligt på detta. Länk till Jordbruksverket http://webbutiken.jordbruksverket.se/sv/artiklar/djurskyddsbestammelser-hund.html på sidan 9 kan du läsa om detta. Jag hoppas att du för både för valpens skull som för dig själv väljer att inte köpa valpen vid 6 veckor -den sista tiden är enormt viktig för valpen.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter som ikke kjenner til hvilke regler som gjelder ville jeg aldri kjøpt valp av. Hva annet mangler, tenker jeg... Er foreldrene helsetestet? Er de godkjent for avl? Blir de registrert (neppe med tanke på SKKs regelverk).

Og når du allerede har en valp på 4 mnd - er det virkelig lurt å dra inn enda en valp i huset? To valper blir fort kaos og krever enormt mye av eieren.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det lukter smuglerhunder jeg :no:

Hev kjøpet NÅ!

Og rapportert til jorbruksverket om hvem og hvor du har betalt til, hvor du skulle treffe de, adresse o.l. Dette er ugler i mosen og mer til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri kjøpt en valp fra en oppdretter som solgte dem så tidlig, og jeg har heller aldri forhåndsbetalt for en valp så lang tid i forveien.

Dette hadde jeg faktisk rapportert. All nyere forskning tyder på at valper har best av å være med mor til de er rundt 10 uker og det er desto viktigere når man har man en utfordrende rase å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være så ekkel at jeg sier rett ut at dette er mangel på kunnskap kombinert med liten og ingen vilje til å forstå hva som blir sagt. TS hadde nok bestemt seg allerede, men hadde håpet på litt støtte herfra. Når hun ikke får det så velger hun likevel å gjøre det.

Ifølge profilen har hun også flat-valp. Håper hun ikke tror den er renraset. På bilder på FB så er det ingen tvil om at det er en blanding.

Jeg er sikkert litt "stygg" nå, men enkelte vil jo la seg lure.

Og den dagen noe går galt så kommer de tilbake for å klage i diskusjonsfora. Å, blir irritert jeg på at enkelte ikke forstår at det er hundens beste som stort sett alltid ligger til grunn for svar jeg og andre gir på hundefora.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Tayson ble født 06.06.14 og jeg hentet ikke han før 06.08 faktisk. Jeg ville aldri påtatt meg ansvaret for en så liten valp.. Uansett pris,hvor jeg henter den. Ikke betalte jeg han FØR jeg sto med hunden i armene heller. Alt av papirer ble skrevet (selv om dette er blandingsvalp,faktisk) Så er han chippet,har pass og vaksinekort,også skrevet en formell salgsavtale på at det er MIN hund.. Selv om dette ikke var et planlagt kull,så gjorde man det beste ut av det! Det er i hvert fall noe jeg synes er viktig. I følge han jeg kjøpte valpen av så var det MANGE som trodde man kunne hente hunder ned i 6 ukers alder,noe jeg håper og regner med han sa nei til..

Jeg dro vel ca 2 timer for å hente han,og med tanke på at han aldri hadde kjørt bil før,så ble den turen lang nok :P

Jeg hadde uansett aldri betalt full pris for noe jeg ikke kan ha hjemme ennå.. Et depositum når man har sett at valpen eksisterer og få en ''kvittering'' på dette hadde jeg gjort,men ikke full pris..

Men uansett,til deg som skal ha denne/har fått denne valpen,jeg ser på profilen din at du er 18 år men synes likevel det burde ringe noen bjeller her? Hvorfor dra så langt,hvorfor importere en 6 uker gammel valp når du (i følge tråden) har en valp fra før? og ikke minst betale full pris på noe du ikke har sett?

Ikke skjønner jeg meg på oppdretteren her heller,som faktisk selger en altfor liten valp :/

jeg hadde hevet kjøpet tvert og bedt til høyere makter om at jeg så de pengene,for dette virker rett og slett for useriøst.. Det er i hvert fall min mening..

kjenner ''hundemammahjertet'' mitt vrir seg litt her..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ok, du har allerede sett hva resten mener om saken, og jeg er helt enige med dem.

Blandinga jeg fikk for snart 8 år siden hentet jeg da han var i underkant av 6 uker. Fyren som eide valpene og mor var ikke interessert i valpene, han satt dem inn på et mørkt rom og syns det var helt greit. Valpene hadde ikke hilst på andre enn ham den sjeldne gangen han var der, han hadde ikke begynt å gi dem litt mat selv, de hadde rett å slett ikke fått tatt del i noe som helst. Siden han eide mor ønsket jeg å møte henne selv, og han var tilfeldigvis i nabolaget å tok henne med seg. Hun var underernært, tynn, sky og virket på absolutt null måte normal. Mor døde like etterpå.

Valpen tok jeg hjem, han var 5-5,5 uke gammel. Vilter som fy, men en veldig fin valp sånn sett. Men han hadde null evner til å roe seg ned, han stresset og det var tydelig at vi menneskene ikke holdt. Nettene var værst, for han måtte vugges i søvn i 30-60 min før han var noe i nærheten av å sovne. Han måtte legges forsiktig ned i sofaen/senga slik at han ikke skulle våkne igjen, på natta måtte vi ha han sammen med oss og vi våknet en million ganger fordi han peip som om han hadde mistet en fot. Slik holdt vi på noen uker før det begynte å forbedre seg. Han ble en svært usikker og stresset valp/unghund, men det gikk. Nå er han 8 år om under en måned, og når jeg tenker tilbake på det syns jeg det var grusomt. Når jeg ser hunden vi har fått, må jeg si meg fornøyd. Han er fortsatt stresset i mange situasjoner, men det har gått helt greit og han er en veldig trivelig hund som aldri har vist noen tegn til å ha problemer med noen. Kanskje den hunden jeg stoler aller, aller mest på.

For ham var det viktig at vi bare var der, han var med meg uansett hvor jeg dro og vi jobbet hele tiden på at han skulle mestre ting selv, og det funket jo høvelig greit. Så det går nok fint, men det er mye mer arbeid. Jeg som oppdretter nå kunne aldri ha vurdert tanken på å selge valpene i en alder av 6 uker eller under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at TS kommer tilbake til denne tråden.

@SoppenCamilla - du har ikke fått med deg hvem som har disse valpene? Har noen sjekket på blocket.se? Siden jeg bor og er registrert i Sverige koster det meg ikke en kalori å melde disse folka til jordbruksverket for lovbrudd, men må ha navn og evt adresse slik at det kan sjekkes opp......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Oda-Katrine

Jeg må si at dette fremstår som veldig useriøst, både av kjøper og oppdretter. Du er åpenbart en ung jente som helt sikkert har et stort hjerte for dyr, men en valp er mye jobb og de aller færreste vil ha to valper på samme tid. De er såpass skjøre i skjelett og veksten er svært eksplosiv, bare det at de leker for voldsomt sammen kan ha store helsemessige følger. Har dere tid og ressurser til å skille dem frem til de er 9-10 mnd og mer satt i benbygningen? Har dere tid til å drive miljøtrening med to valper på samme alder?

Ca de bou er i tillegg en svært utfordrende rase som attpåtil kan utvikle nokså sterk samkjønnsaggresjon.. :no:

Jeg håper du ser hvorfor folk reagerer litt her, i jungelen av useriøse hundeoppdrettere er det lett å trå feil og det gjør du her, beklageligvis. Reverser salget og kjøp deg en ny hund når den andre er 3-4 år og beviselig voksen nok til å være en god farsfigur for nummer 2. Det er det eneste ansvarlige og fornuftige å gjøre. Du er ung og svært mye kan skje, man vet aldri hvor man bor, hvem man bor med eller hva man gjør i den alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at TS kommer tilbake til denne tråden.

@SoppenCamilla - du har ikke fått med deg hvem som har disse valpene? Har noen sjekket på blocket.se? Siden jeg bor og er registrert i Sverige koster det meg ikke en kalori å melde disse folka til jordbruksverket for lovbrudd, men må ha navn og evt adresse slik at det kan sjekkes opp...

Aner ikke hvem de er, nei, men har snakket med TS på pm, og sånn jeg forstår det, så skal hun ikke ha valpen fra Sverige allikevel. :)

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...