Goldengutten Bobby

[Guest Bølla]

Bobby har fått en slags klageperiode virker det som. Han piper når jeg sitter på dataen, jeg tenker da at han må på do, men nei. Mat har han fått, kos har han fått, tyggebeinet har han i kjeften. Også er det sånne rare klagelyder som jeg egentlig ler meg i hjel av, men som har begynt å få meg til å bli litt bekymret (ja, det og pipingen, da). Så jeg følger ekstra nøye med på gangen hans, jeg sjekker temperaturen hans, jeg klemmer litt på magen hans i tilfelle den kjennes "annerledes" ut, jeg sjekker potene, jeg lukter på ørene.. Å være så bekymret hele tiden gjør meg utslitt!

Han har det jo sikkert helt fint, men jeg klarer ikke å slippe følelsen om at han ikke er lykkelig her, at jeg rett og slett ikke er nok for han. Og jeg blir så lei meg av det. Og jeg skjønner ikke hva jeg kan gjøre for å få han til å bli så lykkelig jeg føler at han bør være. Kanskje det blir bedre når vi flytter ut på landet, og han har hage og skog rett utenfor døra, jeg håper så inderlig det, for jeg hater denne følelsen av å ikke være tilstrekkelig Han er jo babyen min, og alt jeg vil er at han skal være verdens gladeste hund, men jeg føler liksom ikke at han er det.

Og en annen ting: Jeg klarer ikke å klippe klørne hans. Det var ikke noe problem før, men nå har han begynt å sprelle og vri seg rundt så mye med en gang jeg holder poten hans, at jeg klarer ikke å se hvor jeg klipper, og siden jeg ikke vil skade han, så lar jeg da heller være. Noe som er dumt, for da får vi jo heller ikke øvd på det.

Uff, jeg er i en sånn dum periode. Håper det blir bedre snart.

Hehe, gjett om han har deg rundt lillefingeren da

Vilt forslag; han syter for å få oppmerksomhet. Du har en retriever, noe av det viktigste du kan lære han er at det ikke skjer en døyt - rotrening er alfa og omega. Hvis han har vært på do, fått mat og drikke som han skal og ellers fremstår som normal så skal du bare overse det. Det er ingen grunn til å være så bekymret, bare lær hunden å kjenne, det er ikke slik at man går og forventer sykdom hos dyrene.

Ang kloklipp; det bør du absolutt ikke gi deg på. Hvis du bor i en større by tar gjerne de største dyrebutikkene ca en femtilapp for jobben, det kan være lurt å la dem klippe litt 1-2 ggr i måneden dersom du føler deg ukomfortabel med det, men jo mer du utsetter/skåner han for slikt, jo større blir bjørnetjenesten du gjør han. En hund skal tåle å bli håndtert, både av fremmede, veterinærer, dommere osv. Er dere to hjemme kan den ene holde i halsbåndet mens den andre klipper. Klipp under god belysning og ikke klipp i blinde, hunden din har lyse klør og du ser roten tydelig.

[bippo]

Hehe, gjett om han har deg rundt lillefingeren da

Vilt forslag; han syter for å få oppmerksomhet. Du har en retriever, noe av det viktigste du kan lære han er at det ikke skjer en døyt - rotrening er alfa og omega. Hvis han har vært på do, fått mat og drikke som han skal og ellers fremstår som normal så skal du bare overse det. Det er ingen grunn til å være så bekymret, bare lær hunden å kjenne, det er ikke slik at man går og forventer sykdom hos dyrene.

Ang kloklipp; det bør du absolutt ikke gi deg på. Hvis du bor i en større by tar gjerne de største dyrebutikkene ca en femtilapp for jobben, det kan være lurt å la dem klippe litt 1-2 ggr i måneden dersom du føler deg ukomfortabel med det, men jo mer du utsetter/skåner han for slikt, jo større blir bjørnetjenesten du gjør han. En hund skal tåle å bli håndtert, både av fremmede, veterinærer, dommere osv. Er dere to hjemme kan den ene holde i halsbåndet mens den andre klipper. Klipp under god belysning og ikke klipp i blinde, hunden din har lyse klør og du ser roten tydelig.

Han er egentlig god til å roe seg ned, så det skjedde litt plutselig at han ble sånn. Men jeg tror jeg skjønner hvorfor. Han har plutselig blitt stueren, og nekter å gjøre fra seg inne lenger. Tidligere har han bare tisset litt som det passer seg, men nå bjeffer han plutselig masse når han må på do, det er bare jeg som ikke har koblet det. Og angående sytingen tror jeg det er fordi det er tannfelling på gang! Han har en drøss med løse tenner, i tillegg til noen som har begynt å vokse ut (la ikke merke til det før i dag), og det kan jo tenkes at det ikke er så behagelig. Så jeg føler meg litt bedre, jeg ser jo at han er glad, jeg bare la merke til sytingen bedre før.

Jeg prøver så godt jeg kan med kloklippen, men tenker heller at jeg kanskje skal bytte fremgangsmåte. Har pleid å legge han på rygg i fanget mitt og holde fast poten, men kanskje jeg skal la han ligge på magen i stedet. Og kanskje gjøre det når han er kjempetrøtt? Er jo verdt et forsøk.

[bippo]

Ugh, hadde en sykt ubehagelig opplevelse nettopp. Jeg og Bobby gikk i bånd, og gikk da forbi teaterparken der det var noen løse hunder (små raser) som lekte et stykke unna. Jeg holdt meg unna dem, ettersom Bobby er i bånd og han tydeligvis klarer å irritere på seg gråstein (evt bare små hunder, skjønner ikke greia), men en av dem la merke til oss og fulgte etter. I starten var det bare koselig, og jeg lot Bobby få leke litt, men etter hvert begynte den lille løse hunden å knurre og glefse fælt etter Bobby, i tillegg til å prøve å ri han. Bobby hadde ikke noe særlig sjans for å komme seg unna, siden han var i bånd, og det var egentlig en veldig ubehagelig situasjon.

Så kommer eieren i et MEGET bedagelig tempo, bare chillern og sier "Ja han er bare 9 måneder, så han vil bare leke", og jeg sa "Kan du få bånd på bikkja di, så vi kan komme oss bort?" og han blir sinnsykt nedlatende og kaller meg og Bobby for pyser og bare bleh. Om de hadde møtt hverandre og BEGGE var løse hadde det jo gått greit, for da hadde jo Bobby hatt en sjans til å komme seg bort, men når den møkkabikkja hans trenger han opp i et hjørne var det liksom litt vanskelig å være avslappet til det.

Åh, hvorfor må folk med små raser være så sinnsykt "Han er ikke farlig, han er jo så liten, det gjør ingenting", det er jo ikke noe mer gøy for Bobby å bli bitt av en liten hund enn det ville vært å bli bitt av en stor hund (selv om de store gjør litt mer skade).

Jaja. Jeg overreagerer sikkert, men jeg måtte bare få ut litt frustrasjon.

[Gjest]

Æsj så kjipt. Såklart man vil passe på at valpen ikke får noen ubehagelige opplevelser. Det er gjerne forskjell i alder og ikke størrelse som har mest å si. Eldre valper er ofte for busete og ville for de små (yngre), og det er viktig å ta hensyn til!

[Wachita]

Utrolig herlig å få kose på Bobby før dere flyttet! Han var et sjarmtroll

[Snorken]

Skal ikke være lett med alle hundene man møter og alle utfordringene som dukker opp gjennom valpetida!

Det aller viktigste er egentlig å legge ting bak seg og heller fokusere på å være litt advokat for hunden sin, og ikke være redd for å si ifra til mennesker som ikke hører etter.

Vi hadde også en heftig runde med kloklippingen, det dukka opp ved en 10 ukers alder til oss. Løsningen ble å få sambo til å stå med en leverposteiboks eller smøreost på tube og fôre, mens jeg klippet klør (vi sørger såklart for at Marve er oppmerksom på at vi klipper også da), Marve hadde vi stående og så løftet jeg føttene som man gjør på hester Jeg synes igrunn det er viktigere å få klørne klippet og heller ta den «snarveien» det er, men det har blitt mye bedre nå, enn det var før! Det å få hjelp er veldig ålreit, for det gjør jobben med å fase ut hjelpen enklere. På sikt ønsker jeg jo å kunne klippe klør og belønne selv.

Jeg følger dere på instagram og der ser jeg at dere har flyttet! Hvordan gikk bilturen?

[bippo]

Wohoo, nå har jeg internett igjen, så jeg kan svare dere! Hyggelig at det har vært litt aktivitet her mens jeg har vært borte

Æsj så kjipt. Såklart man vil passe på at valpen ikke får noen ubehagelige opplevelser. Det er gjerne forskjell i alder og ikke størrelse som har mest å si. Eldre valper er ofte for busete og ville for de små (yngre), og det er viktig å ta hensyn til!

Ja, han var sikkert flink og grei, den andre valpen, men han gjorde Bobby litt stressa, som igjen gjorde meg stressa, så jeg syns det var litt dårlig gjort av eieren å reagere som han gjorde. Jeg er heller en "pingle" enn å la Bobby få negative opplevelser med andre hunder, når han ennå ikke har møtt så alt for mange av dem (spesielt små hunder har han fått mest negative opplevelser med, så jeg venter ennå på en stabil liten bikkje som jeg IKKE trenger å bekymre meg for).

Utrolig herlig å få kose på Bobby før dere flyttet! Han var et sjarmtroll

Hyggelig å treffe deg! Dumt at jeg ikke fikk truffet Khal før flyttingen, men hele greia kom egentlig litt brått på, så det ble litt mye å gjøre. Spontanflytting omtrent. Og ja, han er en godklump! <3

Skal ikke være lett med alle hundene man møter og alle utfordringene som dukker opp gjennom valpetida!

Det aller viktigste er egentlig å legge ting bak seg og heller fokusere på å være litt advokat for hunden sin, og ikke være redd for å si ifra til mennesker som ikke hører etter.

Vi hadde også en heftig runde med kloklippingen, det dukka opp ved en 10 ukers alder til oss. Løsningen ble å få sambo til å stå med en leverposteiboks eller smøreost på tube og fôre, mens jeg klippet klør (vi sørger såklart for at Marve er oppmerksom på at vi klipper også da), Marve hadde vi stående og så løftet jeg føttene som man gjør på hester Jeg synes igrunn det er viktigere å få klørne klippet og heller ta den «snarveien» det er, men det har blitt mye bedre nå, enn det var før! Det å få hjelp er veldig ålreit, for det gjør jobben med å fase ut hjelpen enklere. På sikt ønsker jeg jo å kunne klippe klør og belønne selv.

Jeg følger dere på instagram og der ser jeg at dere har flyttet! Hvordan gikk bilturen?

Ja, jeg har blitt mye tøffere mht å si ifra til folk nå enn det jeg var de første ukene jeg hadde han. Jeg var veldig konfliktsky, og ville ikke at folk skulle bli forlegne, så jeg sa ingenting. Men nå har jeg blitt litt mer "frekk", og sier rett ut om folk oppfører seg dårlig.

Jeg strever fremdeles litt med kloklippen, men det hjelper å bestikke han med skikkelig digge godbiter Prøvde å gi han en grisehale, men den bare tok han i kjeften og løp alt han kunne av gårde med, så det er ikke et alternativ lenger, haha! Men samboer har skjønt at han trenger å hjelpe til (han har egentlig skrevet fra seg alt ansvar, fordi "Det er DU som ville ha'n!"), og da blir det litt lettere.

Ja, vi har flyttet! Bilturen gikk over all forventning! Han fikk en postafen 3-4 timer før vi kjørte (tok mye lenger tid å ta ting ut av leiligheten og stable inn i bilen enn vi trodde), og han sov for det meste og trengte bare 2 tissepauser i løpet av turen. Også delte vi litt pølse iblant, for han var jo veldig sulten stakkars. Han var veldig redd i starten, men det var mest mens vi drev på med bykjøringen, for (med all respekt for svigermor) moren til samboer er den mest usikre og klønete sjåføren jeg har sittet på med. Men når vi kom oss ut på motorveien gikk det fint.

Og! Gladnyhet! Vi hadde jo ikke mulighet til å gi han ris og fiskeboller når vi kom til huset, for vi var en uke uten hvitevarer, så jeg bare ga han tørrfor igjen og krysset fingrene for det beste, og han har ikke vært dårlig i magen én eneste gang etter at vi kom hit. Han har i tillegg blitt så godt som stueren, så det virker som han er mindre forvirra på hva som er ute/inne nå som vi ikke har gang-heis-gang for å komme oss ut. Så ja. Alt er bra!

Skal legge ut litt bilder etter hvert, må bare finne frem noe kabler og ting og tang, for alt er fremdeles helt kaos her ennå. Sorry at det ble litt langt innlegg!

[bippo]

Nå kommer det en haug med bilder!

Første dag i nye huset, og Bobby kunne plutselig apportere. Veldig overraskende, men jeg ble så glad og imponert at jeg stod og skreik, flyttefølget mitt som var noe trøtte var ikke like fornøyde.

Bobby hørte en kråke. Bobby er visst redd for kråker. Bobby prøvde her å flykte. Jeg lo meg i hjel

Veeeldig klar for å dra hjem fra den fæle skogen med de fæle kråkene.

Ikke dritfornøyd med å ha fått seg en dusj, så han gikk rundt og bjeffet i to timer/til han ble tørr. Det var gøy for mors trommehinner.

Vi fikk ny sofa i går, Bobby har allerede funnet plassen sin Men han tør ikke å hoppe ned fra den, så han står og klynker til noen hjelper han.

Nå har voksentennene for alvor begynt å komme, og han har to fullt utvokste oppe, og fire på vei nede. Melketennene er der også, men de ligger bare løst oppå tannkjøttet, med rot og det hele. Litt ekkelt, men det er en tann mindre inni der for hver gang jeg ser.

Bobby fant en smokk da vi gikk tur i Bergen for et par uker siden, den har siden da vært yndlingsleken hans. Han lå som dette i dag, jeg holdt på å le meg i hjel, og måtte sende bilde til storesøster, men husket heldigvis å ta print screen

Morgenkos i senga!

På tur i skogen i dag. Han har blitt mye flinkere på sitt+bli Innkalling øver vi fremdeles på, så han får ikke løpe løst (selv om han er såpass mammadalt at han neppe ville løpt så veldig langt bort fra meg).

Seeee så søt han er da!

Bildene ble visst litt større enn jeg trodde, beklager!

[Gjest]

Han er jo til å spise opp så søt som han er Flotte bilder!

Hvor gammel er han nå? Vi gleder oss til tannfelling her i huset også.

[bippo]

Han er jo til å spise opp så søt som han er Flotte bilder!

Hvor gammel er han nå? Vi gleder oss til tannfelling her i huset også.

Hihii takk!

Han er litt over 4 mnd (tickeren teller fra dato til dato, i stedet for faktiske uker, som jeg insisterer på å telle), og mistet de første tennene for kanskje.. 3 uker siden? Jeg har tenkt at han er veldig tidlig ute, men det vet jeg faktisk ikke. Gleder meg til hjørnetennene faller ut!

[bippo]

Ugh, Bobby er så mørkredd. Ikke at det i seg selv er noe problem, jeg er også mørkredd, så det er jo kjekt at jeg har en hund som heller vil hjem når det er mørkt, MEN. Han må VELDIG på do, og han klarer ikke å slappe av når han er ute fordi det er så mørkt og skummelt, og vil derfor heller ikke gå på do. Så går vi inn, det går 10 minutter, han begynner å pipe og bjeffe, så vi går ut igjen. Og enda en gang står han heller og stirrer på skygger og løper rundt og vil inn, i stedet for å gå på do. Prøvde å ta med lommelykt, det hjalp ikke noe særlig, det heller. Noen som har tips til hvordan jeg kan håndtere dette? Han tisser jo, men det virker ikke som han føler seg trygg nok til å gjøre nummer to.

[bippo]

Har ingenting interessant å skrive akkurat nå, så her er hundre* bilder av Bobby som tygger på ting.

*Overdrevet.

[TullBull]

Han er helt nydelig altså

[Debbie]

Han er virkelig en sjarmør Prima hilser

[Aya]

Han er nydelig! Og du skriver så koselig om hverdagene deres! Jeg tror at det lureste du gjør når valpen blir redd og usikker, er å ignorere han. Ikke trøst, vær helt vanlig, gå videre i rolig tempo og gjør det du ville gjort om han ikke var redd. Koseprat, klapping og trøstende stemme bidrar ofte bare til å forsterke inntrykket om at HJELP-her er det skummelt, det skjønner jeg IALLEFALL nå som mamma er så rar! Jeg har for eksempel en hund som er livredd for torden. Når det tordner kommer hun til meg (noe jeg setter pris på, det er bedre at de kommer til meg enn at de flykter), og alt i meg skriker at jeg må ta henne inntil meg, klappe og kose og berolige henne så godt jeg kan. Men, det roer henne ikke ned i praksis. Det som roer henne ned er at jeg gir henne en tydelig kommando om å gå og legge seg for eksempel, sånn som jeg ellers ville gjort om hun prøvde å skvise seg inn bak ryggen min mens jeg sitter i en lenestol. Så enten det er i mørket, i dyrebutikken, mens du klipper klør eller andre situasjoner han opplever som ubehagelige - lat som ingenting så godt du kan, syng gjerne en sang for deg selv hvis du er sånn at du spenner deg i kroppen fordi du blir stressa, og gjør det du hadde planlagt å gjøre med rolige og bestemte bevegelser.

[Guest Bølla]

Ugh, Bobby er så mørkredd. Ikke at det i seg selv er noe problem, jeg er også mørkredd, så det er jo kjekt at jeg har en hund som heller vil hjem når det er mørkt, MEN. Han må VELDIG på do, og han klarer ikke å slappe av når han er ute fordi det er så mørkt og skummelt, og vil derfor heller ikke gå på do. Så går vi inn, det går 10 minutter, han begynner å pipe og bjeffe, så vi går ut igjen. Og enda en gang står han heller og stirrer på skygger og løper rundt og vil inn, i stedet for å gå på do. Prøvde å ta med lommelykt, det hjalp ikke noe særlig, det heller. Noen som har tips til hvordan jeg kan håndtere dette? Han tisser jo, men det virker ikke som han føler seg trygg nok til å gjøre nummer to.

Han er en valp, han må lære seg å takle alle mulige omgivelser og mørke er en selvfølgelig del av det. Du skal gå tur når det er mørkt akkurat som du går tur når det er lyst, og han skal selvfølgelig gjøre fra seg mens dere går. Det er veldig lurt å finne en "fast" plass for valpen der han kan gjøre fra seg, og lære han det at først etter at det skjer noe blir det tur. Blir du avhengig av å gå 1 time før han gjør fra seg blir det fort mye jobb de dagene du evt har det travelt.

Når han piper og bjeffer overser du det og går videre, du gjør han utelukkende en bjørnetjeneste ved å gjøre dette. Når han blir redd for noe (enten det er en søppelsekk eller statue) så stopper du opp for å se om han går frem selv, gjør han det roser du MASSE. Trenger han hjelp for å utforske ting går du frem sammen med han til det han er redd for og roser MASSE når han så undersøker dette (med din hjelp). Du må lære hunden din å bli litt mer selvstendig og trygg på seg selv, uansett omgivelser. Derfor må du også oppsøke ting han er redd for, som f eks mørket.

[Guest lijenta]

Vær ute til han har gjort fra seg, Ta han i band og gjerne gå litt. Men huskrefleks på dere begge, trailerne bruker å være flinke til å ta hensyn til gående i hertfall dem jeg har mødt på oppi der

[Aslan]

Guri så nydelig

Enig med de over, og tror nesten du bare må svelge unna din egen mørkeredsel og, dessverre Hjelper du om du har på litt musikk ellernoe når dere er ute på kveldsluftinga? Sånn at du kan fokusere på det heller enn alt det skumle? Hvis du er roligere, så vil det hjelpe Bobby

[Guest lijenta]

Tipper du kan ha god glede av en hodelykt der oppe

[bippo]

Oi her har det skjedd ting

Han er helt nydelig altså

Takk Enig

Han er virkelig en sjarmør Prima hilser

Hihiii, takk. Hei Prima!

Han er nydelig! Og du skriver så koselig om hverdagene deres! Jeg tror at det lureste du gjør når valpen blir redd og usikker, er å ignorere han. Ikke trøst, vær helt vanlig, gå videre i rolig tempo og gjør det du ville gjort om han ikke var redd. Koseprat, klapping og trøstende stemme bidrar ofte bare til å forsterke inntrykket om at HJELP-her er det skummelt, det skjønner jeg IALLEFALL nå som mamma er så rar! Jeg har for eksempel en hund som er livredd for torden. Når det tordner kommer hun til meg (noe jeg setter pris på, det er bedre at de kommer til meg enn at de flykter), og alt i meg skriker at jeg må ta henne inntil meg, klappe og kose og berolige henne så godt jeg kan. Men, det roer henne ikke ned i praksis. Det som roer henne ned er at jeg gir henne en tydelig kommando om å gå og legge seg for eksempel, sånn som jeg ellers ville gjort om hun prøvde å skvise seg inn bak ryggen min mens jeg sitter i en lenestol. Så enten det er i mørket, i dyrebutikken, mens du klipper klør eller andre situasjoner han opplever som ubehagelige - lat som ingenting så godt du kan, syng gjerne en sang for deg selv hvis du er sånn at du spenner deg i kroppen fordi du blir stressa, og gjør det du hadde planlagt å gjøre med rolige og bestemte bevegelser.

Takk! Så hyggelig at du syns det! Jeg syns selv at jeg er ganske flink til å forholde meg rolig, jeg kan bli litt stressa om han plutselig får raptus idét vi skal gå over veien eller noe sånt (litt feil sted å løpe i ring rundt meg), men utover det tror jeg at jeg har mine egne følelser ganske greit under kontroll. Jeg roser han på samme måte når han går til noe som er skummelt, som jeg gjør når han tisser ute. Så jeg tror det kommer til å gå over. Han er jo ikke helt kjent med området her heller ennå, så det blir nok bedre når han kjenner omgivelsene sine litt bedre

Han er en valp, han må lære seg å takle alle mulige omgivelser og mørke er en selvfølgelig del av det. Du skal gå tur når det er mørkt akkurat som du går tur når det er lyst, og han skal selvfølgelig gjøre fra seg mens dere går. Det er veldig lurt å finne en "fast" plass for valpen der han kan gjøre fra seg, og lære han det at først etter at det skjer noe blir det tur. Blir du avhengig av å gå 1 time før han gjør fra seg blir det fort mye jobb de dagene du evt har det travelt.

Når han piper og bjeffer overser du det og går videre, du gjør han utelukkende en bjørnetjeneste ved å gjøre dette. Når han blir redd for noe (enten det er en søppelsekk eller statue) så stopper du opp for å se om han går frem selv, gjør han det roser du MASSE. Trenger han hjelp for å utforske ting går du frem sammen med han til det han er redd for og roser MASSE når han så undersøker dette (med din hjelp). Du må lære hunden din å bli litt mer selvstendig og trygg på seg selv, uansett omgivelser. Derfor må du også oppsøke ting han er redd for, som f eks mørket.

Hans faste plass er i innkjørselen vår, så det er egentlig veldig kjekt Så gjør han ofte fra seg før vi skal ut og gå. Han har blitt flinkere til å gå på do der når det er mørkt, men sliter fremdeles litt om vi går litt lenger unna huset, så jeg tror kanskje det har litt å gjøre med at han ikke kjenner omgivelsene sine helt ennå, som jeg svarte til hun over Jeg snakker masse til han hele tiden, og roser masse når han gjør noe bra (om det så bare er å passere en haug med kongler, som han elsker å plukke opp), så jeg tror nok at det skal bedre seg etter hvert

Vær ute til han har gjort fra seg, Ta han i band og gjerne gå litt. Men huskrefleks på dere begge, trailerne bruker å være flinke til å ta hensyn til gående i hertfall dem jeg har mødt på oppi der

Tipper du kan ha god glede av en hodelykt der oppe

Vi er så heldige at vi bor langs en ganske godt opplyst strekning med fortau, så det er ikke helt krise Det er mer når vi skal passere stedene der lyset i gatelykta har gått f.eks. at det er fryktelig skummelt. Men jeg går likevel, og siden Bobby er en mammadalt uten like, så spurter han avgårde, så han kan gå ved siden av meg

Guri så nydelig

Enig med de over, og tror nesten du bare må svelge unna din egen mørkeredsel og, dessverre Hjelper du om du har på litt musikk ellernoe når dere er ute på kveldsluftinga? Sånn at du kan fokusere på det heller enn alt det skumle? Hvis du er roligere, så vil det hjelpe Bobby

Takk!

Ja, jeg gjør jo som regel det, men iblant har han så innmari lyst til å følge et spor inn i skogen, og da må jeg bare si stopp, for jeg ser for meg at der er det både ulv, bjørn, elgku med unger (hørte om en fyr som ble drept av en litt lenger oppi området her i vår, kjip måte å gå på) OG gale øksemordere som sitter og venter på oss Musikk har jeg prøvd et par ganger, men jeg føler jeg får så dårlig kontakt med Bobby da. Får vel bare prøve litt mer Blir nok lettere når snøen kommer! Blir med en gang litt lysere da.

[bippo]

Forresten, her er litt bilder fra i dag. Bobby har fungert som klovn i dag tydeligvis, jeg har hvertfall ledd masse av han!

Fant noe i et hull i en skråning, halve Bobby ble plutselig bare borte. Da han kom opp igjen var han helt brun og støvete, men da lo jeg for mye til å tenke på å ta bilde.

Slik er det tydeligvis veldig komfortabelt å sove.

Skulle ta koselig bilde av meg og Bobby til samboer, som reiste på europaturné i dag. Bobby fant ut at det var det beste tidspunktet for intimhygiene.

Noen var litt mer våkne enn andre i dag morges...

[bippo]

Bobby har vært usedvanlig sutrete i dag. Årsaken fant jeg ved matskåla hans;

Han har mistet sin første jeksel! De andre er temmelig løse også, så det er vel bare snakk om et par dager før resten er ute

[Guest lijenta]

Oj har aldri funent tenne til valpene jeg, morro å se

[bippo]

Nei, jeg hadde ikke regnet med å finne noen selv heller, det virker som han spiser de. Men denne var tydeligvis for stor eller noe sånt, så den havnet på gulvet Han har laget så innmari rare smattelyder i det siste, det har hørtes ut som han har tygget på ting selv om han ikke har noe i munnen, og jeg lurer kanskje på om det har vært fordi han har hatt litt vondt eller noe sånt. Jaja, nå er hvertfall den første ute. Da følger vel snart hjørnetennene også, og så er han faktisk ferdig!

[bippo]

Vanligvis får ikke Bobby sove i sengen om natten, da jeg og samboer deler en 120 seng, og det rett og slett blir dårlig plass. (vi får snart ny altså, men vi pusser opp soverommet så vi venter med å sette den opp, oi det var unødvendig info)

Jeg liker å slippe han opp om morgenen, etter at vi har vært ute for å tisse, for han alltid våkner i 6 tiden og jeg som regel trenger litt mer søvn, men da ligger han i fotenden og sover søtt.

I går kveld var han fryktelig sutrete og oppmerksomhetssyk og ville ikke holde kjeft (jeg mistenker det er pga tennene), så jeg lot han komme opp i senga. Og der sov han i hele natt. Jeg våknet i dag morges og kunne ikke skjønne hvorfor jeg var så stiv og vond i kroppen - Frem til jeg så hvordan Bobby sov.

SJEKK HAN BREIER SEG! Herregud, det blir siste gang. Men jeg er litt redd for at jeg har ødelagt han ved å la han få lov den ene gangen. Oops!