Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Arya var ute i hagen med meg på luftetur, så kommer naboen hjem og hun gjør noe hun aldri har gjort før, hun boffet! flere ganger til naboen var gått inn og noen boff etter han var gått inn. Jeg ble så paff at jeg ikke reagerte på noe vis, da hun sluttet å boffe snakket jeg med henne så gikk vi inn. Er dette noe som kan bli værre? :/ hva burde jeg gjøre? bare overse som bjeffing? og hva etter overseing? rose?

mye mas herfra men vil så gjerne gjøre en god jobb og ikke ende opp med gneldrehund..

Hun elsker jo alle mennesker, barn,dyr ( så langt) trygg i alle situasjonene hittil.. så boffinga mot ett menneske overrasket meg veldig.

Skrevet

Du har en hund. Det er helt normalt at de "snakker" altså bjeffer nå og da. Slapp helt av...

Skrevet

Jeg ville distrahert henne sånn at hun snapper ut av det. Ropt på henne eller sagt med lys og entusiastisk stemme feks noe sånt som "næmmen, så hyggelig, nå kommer naboen, jo!" Nå er hun jo bare valpen, så hun tester sikkert ut hva som er kult, og det å bjeffe på naboen faller sikkert i den kategorien. :P Om hun gjør det pga usikkerhet vil det å få henne til å forstå at naboen er snill og velkommen (lyse stemme-taktikken) være lurt. Jeg hater bjeffing og river meg i håret hver eneste gang den fordømte nabobikkja får lov å holde på med sine høyfrekvente, hysteriske konserter. De har ignorert bjeffinga og nå er det ingen vei tilbake.

Du må ikke være redd for å rettlede valpen din. :)

  • Like 1
Skrevet

Bjeffing er selvforsterkende, hunder syns det er så digg å høre sin egen stemme at de gjerne fortsetter med det, og jo mer de holder på, jo mer vil de holde på.

Ikke la hunden være i situasjoner hvor du vet at den vil bjeffe (mye), og avbryt + led bort fra situasjoner når de begynner.

  • Like 1
Skrevet

Boffing er jo sånn typisk usikker. Det kan være at det kom litt brått på, eller fordi det er mørkere ute nå enn tidligere, eller om hun er ung så skal de jo gjennom en del forandringer osv. Men uansett så ville jeg bare forsøkt å avlede, ikke lage noen sak utav det med "nei" eller "fy" eller lignende, men enten bare godsnakket litt med mild stemme type "tullehund, det der er jo ikke noe å bjeffe på" bare for å ufarliggjøre situasjonen, eller kalt henne inn for å få forkus bort fra mennesket og det som evt er litt ekelt også rost henne når hun har fokus på deg og er stille. Det går nok helt fint.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...