Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det mistanke om at Santo har osteokondrose. Noen her som har erfaring med det? Hvilke symptomer hadde hunden, og hvordan behandling fikk den?

Skrevet

Dessverre. Symptomene var aggresjon og tidvis halting.

Det tok 2 år med undersøkelser før de fant noe på røntgen og da var det langs hele ryggen. Behandling var smertestillende og sånne leddpiller ( som ikke fungerte ) , men aggresjonen hadde satt seg så mye at hunden ble avlivet pga gemytt.

Skrevet

Dessverre. Symptomene var aggresjon og tidvis halting.

Det tok 2 år med undersøkelser før de fant noe på røntgen og da var det langs hele ryggen. Behandling var smertestillende og sånne leddpiller ( som ikke fungerte ) , men aggresjonen hadde satt seg så mye at hunden ble avlivet pga gemytt.

Takk for at du delte :) Har ikke vært noe borti osteokondrose tidligere, så greit å få høre andres erfaringer, uansett hvordan det har gått.

Santo begynte plutselig å hyle til pga smerter i stad, mange ganger. Klemte ca over alt, men fant ikke helt ut akkurat hvor han hadde vondt, bortsett fra at det var på venstre side. Jeg tenkte det kunne være skulderen eller noe i det området. Dro til veterinæren, som etter litt klemming og strekking konkluderte med at det måtte være venstre skulder, og muligens osteokondrose. Santo hadde en episode for et års tid siden også, hvor han hylte pga smerter. Da fant ikke veterinæren ut hvor smertene satt, men de ble bedre smertestillende.

Veterinæren sa vi kunne ha tatt røntgen i dag, men vi drøyer det litt (i og med at klinikken holdt på å stenge da vi kom). Så da blir det evt på mandag i stedenfor.

Skrevet

Tispe fra mitt siste kull fikk diagnosen da hun var 6 - 7 mnd gammel. Det var da "bare" bakbena som var rammet.
Hunden ble avlivet etter anbefaling av veterinær.

Symptomer var halting, først lett så eskalerte det etter hvert.

Jeg vet om et par tilfeller hvor de sier operasjon har vært vellykket, men hunden har da hatt en, etter min mening, alt for lang rekovalenstid, samt heavy bruk av smertestillende.

Skrevet

Tispe fra mitt siste kull fikk diagnosen da hun var 6 - 7 mnd gammel. Det var da "bare" bakbena som var rammet.

Hunden ble avlivet etter anbefaling av veterinær.

Symptomer var halting, først lett så eskalerte det etter hvert.

Jeg vet om et par tilfeller hvor de sier operasjon har vært vellykket, men hunden har da hatt en, etter min mening, alt for lang rekovalenstid, samt heavy bruk av smertestillende.

Takk for at du delte :) Det er ikke påvist enda, men vil vite mest mulig sånn i tilfelle.

Skrevet

Faro hadde det, fikk diagnosen degenerativ ostekondrose i ryggen når han var 6 mnd. Levde til han var 6,5 år men da sviktet bakparten for godt. Han fikk behandling en dag i uka av fysioterapeut med svømming, samt at han sto på smertestillende.

På bilde er han rundt 4 :) Så mange klarer seg fint også, selv om det å holde han i livet noenlunde smertefri kostet en formue

10557337_10152660670290833_4938093096572

(ja han var så stor ... )

  • Like 2
Skrevet

Faro hadde det, fikk diagnosen degenerativ ostekondrose i ryggen når han var 6 mnd. Levde til han var 6,5 år men da sviktet bakparten for godt. Han fikk behandling en dag i uka av fysioterapeut med svømming, samt at han sto på smertestillende.

På bilde er han rundt 4 :) Så mange klarer seg fint også, selv om det å holde han i livet noenlunde smertefri kostet en formue

10557337_10152660670290833_4938093096572

(ja han var så stor ... )

Takk :)

Hvis det er osteokondrose så må jeg tenke litt igjennom ting. Han har jo sine problemer, og vi er avhengige at han fungerer sånn som i dag hvis det skal gå. Dersom han går rundt med konstante smerter, eller de plutselig dukker opp så kan det jo hende det plutselig smeller her, mtp på datteren vår. Han har fortsatt aldri noensinne gjort det, men med smerter vet jeg ikke hva han kan gjøre. Nå ligger han bare rolig og later som om han ikke er tilstede når hun koser med han selv om han har vondt, men det kan jo utvikle seg.

Skrevet

Osteokondrose er vel en bruskløsning og jeg har hørt om mange hunder som har hatt det i skuldra, blitt operert og blitt helt fine etterpå. Dette står på Agria sine sider:

Osteokondrose hos hund

: 04-09-2013 08:00

Ole Frykman er overveterinær på Regiondjursjukhuset Strömsholm, Sverige. Hans spesialistkompetanse er kirurgi og han reiser også rundt i Sverige for å veilede andre veterinærer i emnet.

– Jeg får ofte spørsmål om albueleddsdysplasi er medfødt, noe jeg da forklarer at det ikke er, sier han.

– Albueleddsdysplasi er en utviklingsforstyrrelse som oppstår når radius og ulna vokser, forklarer Ole Frykman, og sykdommen kan ytre seg på flere måter.

Når ben vokser i ulik takt blir trykket på det ene for sterkt og en bit brusk eller ben kan løsne – det vil si at det oppstår osteokondrose. Dette er en form av albueleddsdysplasi.

Hvis en hund har fått osteokondrose synes det ofte tydelig på røntgen. Men det kan også finnes tilfeller hvor det ikke er synlig ved en røntgenundersøkelse.

– Det trenger altså ikke være slik at hunder som er uten anmerkning ved innlesning hos Kennelklubben aldri får problemer med osteokondrose, sier Ole.

Artrosen som osteokondrose fører til er det første man ser på et røntgenbilde.

– Symptomer viser hunden først når brusket sprekker og leddveske kommer i kontakt med det underliggende benet. Da oppstår det nemlig en betennelse som er smertefull for hunden.

Symptomer som en hund med osteokondrose kan vise, er:

  • Varierende halthet
  • Ofte verre etter hvile
  • Rotasjon av albue og labb
  • Fylninger i ledd (hevelse i ledd)
  • Smerte ved palpasjon

Ole påpeker hvor viktig det er at en hund som har fått diagnosen osteokondrose behandles med en gang.

– Det finnes for eksempel ikke noe som heter voksesmerter, det er alltid en utviklingsforstyrrelse når hunden får smerter av å vokse. Selvfølgelig kan problemet være ”godartet” som for eksempel panosteit – en liten betennelse i benhinnen. Osteokondrose skal derimot behandles så tidlig som mulig da det ikke er en tilstand som forbedres av seg selv, sier Ole.

Symptom hos en hund med panosteit:

  • Ømme benhinner
  • Aldri fylninger i ledd (hovne ledd)

Osteokondrose kan også forekomme hos eldre hunder som er frirøntget (dvs hund som ved røntgen ikke har anmerkninger) og som aldri tidligere har hatt symptomer.

– Da kan dette skyldes at en ”gammel” osteokondrose er aktiv igjen. En bruskbit som tidligere var løs, men som la seg tilrette på en bra måte, kan løsne igjen, forklarer han.

Også på eldre hunder er det viktig at den løse benbiten plukkes bort.

– Da kan hunden leve et relativt normalt liv selv om artrosen fremdeles er der, sier Ole.

Susanna Martell

Skrevet

Kråka sin BC er operert for Ocd i albuen mener jeg. Tror han er frisk nå. Skal se om jeg får henne inn hit :)

Her er jeg :P

Min hund ble operert for OCD i skulderen da han var 7 mnd. Fikk beskjed av veterinæren at det var en av de inngrepene som hadde/har størst sjanse for suksess.

På albue er det ca. en måned med rekonvalesens, men Koda var så fin at jeg kunne begynne tidligere (i samråd med vet og fysio).

Koda har ikke hatt noen problemer med skulderen etter operasjonen, som nå er 4 år siden han hadde. Kan jo nevne at han var helt fin igjen to dager.

Har endel papirer fra da han ble operert (tror jeg) så hvis det er interessant så kan jeg se om jeg får rotet dem fram seinere i dag.

Skrevet

Hatt ocd på dalmis som vokste for rask (om det er av betydning). Opplevde også aggresjon/ frustrasjon om smerte.

Ocd i begge skuldre.

Opererte den ene, men under rekonvalens ble belastningen på den andre for stor, og vi endte opp med avlivning før neste operasjon kunne utføres.

Skrevet

Jeg har rehabilitert flere hunder med OCD operasjon i skulderen, det gikk bra med de fleste, den ene var litt uheldig, men det var også fordi eier ikke holdt hunden tilstrekkelig rolig.

Dersom han har så vondt så ville jeg hørt med dyrlegen om å få smertestillende så han får dempet smertene sine frem til dere vet mer om diagnose eller hva dere skal gjøre fremover.

Skrevet

Jeg har rehabilitert flere hunder med OCD operasjon i skulderen, det gikk bra med de fleste, den ene var litt uheldig, men det var også fordi eier ikke holdt hunden tilstrekkelig rolig.

Dersom han har så vondt så ville jeg hørt med dyrlegen om å få smertestillende så han får dempet smertene sine frem til dere vet mer om diagnose eller hva dere skal gjøre fremover.

(Og alle andre) takk for svar! Han får smertestillende nå, så får vi se. :)
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...