Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det mistanke om at Santo har osteokondrose. Noen her som har erfaring med det? Hvilke symptomer hadde hunden, og hvordan behandling fikk den?

Skrevet

Dessverre. Symptomene var aggresjon og tidvis halting.

Det tok 2 år med undersøkelser før de fant noe på røntgen og da var det langs hele ryggen. Behandling var smertestillende og sånne leddpiller ( som ikke fungerte ) , men aggresjonen hadde satt seg så mye at hunden ble avlivet pga gemytt.

Skrevet

Dessverre. Symptomene var aggresjon og tidvis halting.

Det tok 2 år med undersøkelser før de fant noe på røntgen og da var det langs hele ryggen. Behandling var smertestillende og sånne leddpiller ( som ikke fungerte ) , men aggresjonen hadde satt seg så mye at hunden ble avlivet pga gemytt.

Takk for at du delte :) Har ikke vært noe borti osteokondrose tidligere, så greit å få høre andres erfaringer, uansett hvordan det har gått.

Santo begynte plutselig å hyle til pga smerter i stad, mange ganger. Klemte ca over alt, men fant ikke helt ut akkurat hvor han hadde vondt, bortsett fra at det var på venstre side. Jeg tenkte det kunne være skulderen eller noe i det området. Dro til veterinæren, som etter litt klemming og strekking konkluderte med at det måtte være venstre skulder, og muligens osteokondrose. Santo hadde en episode for et års tid siden også, hvor han hylte pga smerter. Da fant ikke veterinæren ut hvor smertene satt, men de ble bedre smertestillende.

Veterinæren sa vi kunne ha tatt røntgen i dag, men vi drøyer det litt (i og med at klinikken holdt på å stenge da vi kom). Så da blir det evt på mandag i stedenfor.

Skrevet

Tispe fra mitt siste kull fikk diagnosen da hun var 6 - 7 mnd gammel. Det var da "bare" bakbena som var rammet.
Hunden ble avlivet etter anbefaling av veterinær.

Symptomer var halting, først lett så eskalerte det etter hvert.

Jeg vet om et par tilfeller hvor de sier operasjon har vært vellykket, men hunden har da hatt en, etter min mening, alt for lang rekovalenstid, samt heavy bruk av smertestillende.

Skrevet

Tispe fra mitt siste kull fikk diagnosen da hun var 6 - 7 mnd gammel. Det var da "bare" bakbena som var rammet.

Hunden ble avlivet etter anbefaling av veterinær.

Symptomer var halting, først lett så eskalerte det etter hvert.

Jeg vet om et par tilfeller hvor de sier operasjon har vært vellykket, men hunden har da hatt en, etter min mening, alt for lang rekovalenstid, samt heavy bruk av smertestillende.

Takk for at du delte :) Det er ikke påvist enda, men vil vite mest mulig sånn i tilfelle.

Skrevet

Faro hadde det, fikk diagnosen degenerativ ostekondrose i ryggen når han var 6 mnd. Levde til han var 6,5 år men da sviktet bakparten for godt. Han fikk behandling en dag i uka av fysioterapeut med svømming, samt at han sto på smertestillende.

På bilde er han rundt 4 :) Så mange klarer seg fint også, selv om det å holde han i livet noenlunde smertefri kostet en formue

10557337_10152660670290833_4938093096572

(ja han var så stor ... )

  • Like 2
Skrevet

Faro hadde det, fikk diagnosen degenerativ ostekondrose i ryggen når han var 6 mnd. Levde til han var 6,5 år men da sviktet bakparten for godt. Han fikk behandling en dag i uka av fysioterapeut med svømming, samt at han sto på smertestillende.

På bilde er han rundt 4 :) Så mange klarer seg fint også, selv om det å holde han i livet noenlunde smertefri kostet en formue

10557337_10152660670290833_4938093096572

(ja han var så stor ... )

Takk :)

Hvis det er osteokondrose så må jeg tenke litt igjennom ting. Han har jo sine problemer, og vi er avhengige at han fungerer sånn som i dag hvis det skal gå. Dersom han går rundt med konstante smerter, eller de plutselig dukker opp så kan det jo hende det plutselig smeller her, mtp på datteren vår. Han har fortsatt aldri noensinne gjort det, men med smerter vet jeg ikke hva han kan gjøre. Nå ligger han bare rolig og later som om han ikke er tilstede når hun koser med han selv om han har vondt, men det kan jo utvikle seg.

Skrevet

Osteokondrose er vel en bruskløsning og jeg har hørt om mange hunder som har hatt det i skuldra, blitt operert og blitt helt fine etterpå. Dette står på Agria sine sider:

Osteokondrose hos hund

: 04-09-2013 08:00

Ole Frykman er overveterinær på Regiondjursjukhuset Strömsholm, Sverige. Hans spesialistkompetanse er kirurgi og han reiser også rundt i Sverige for å veilede andre veterinærer i emnet.

– Jeg får ofte spørsmål om albueleddsdysplasi er medfødt, noe jeg da forklarer at det ikke er, sier han.

– Albueleddsdysplasi er en utviklingsforstyrrelse som oppstår når radius og ulna vokser, forklarer Ole Frykman, og sykdommen kan ytre seg på flere måter.

Når ben vokser i ulik takt blir trykket på det ene for sterkt og en bit brusk eller ben kan løsne – det vil si at det oppstår osteokondrose. Dette er en form av albueleddsdysplasi.

Hvis en hund har fått osteokondrose synes det ofte tydelig på røntgen. Men det kan også finnes tilfeller hvor det ikke er synlig ved en røntgenundersøkelse.

– Det trenger altså ikke være slik at hunder som er uten anmerkning ved innlesning hos Kennelklubben aldri får problemer med osteokondrose, sier Ole.

Artrosen som osteokondrose fører til er det første man ser på et røntgenbilde.

– Symptomer viser hunden først når brusket sprekker og leddveske kommer i kontakt med det underliggende benet. Da oppstår det nemlig en betennelse som er smertefull for hunden.

Symptomer som en hund med osteokondrose kan vise, er:

  • Varierende halthet
  • Ofte verre etter hvile
  • Rotasjon av albue og labb
  • Fylninger i ledd (hevelse i ledd)
  • Smerte ved palpasjon

Ole påpeker hvor viktig det er at en hund som har fått diagnosen osteokondrose behandles med en gang.

– Det finnes for eksempel ikke noe som heter voksesmerter, det er alltid en utviklingsforstyrrelse når hunden får smerter av å vokse. Selvfølgelig kan problemet være ”godartet” som for eksempel panosteit – en liten betennelse i benhinnen. Osteokondrose skal derimot behandles så tidlig som mulig da det ikke er en tilstand som forbedres av seg selv, sier Ole.

Symptom hos en hund med panosteit:

  • Ømme benhinner
  • Aldri fylninger i ledd (hovne ledd)

Osteokondrose kan også forekomme hos eldre hunder som er frirøntget (dvs hund som ved røntgen ikke har anmerkninger) og som aldri tidligere har hatt symptomer.

– Da kan dette skyldes at en ”gammel” osteokondrose er aktiv igjen. En bruskbit som tidligere var løs, men som la seg tilrette på en bra måte, kan løsne igjen, forklarer han.

Også på eldre hunder er det viktig at den løse benbiten plukkes bort.

– Da kan hunden leve et relativt normalt liv selv om artrosen fremdeles er der, sier Ole.

Susanna Martell

Skrevet

Kråka sin BC er operert for Ocd i albuen mener jeg. Tror han er frisk nå. Skal se om jeg får henne inn hit :)

Her er jeg :P

Min hund ble operert for OCD i skulderen da han var 7 mnd. Fikk beskjed av veterinæren at det var en av de inngrepene som hadde/har størst sjanse for suksess.

På albue er det ca. en måned med rekonvalesens, men Koda var så fin at jeg kunne begynne tidligere (i samråd med vet og fysio).

Koda har ikke hatt noen problemer med skulderen etter operasjonen, som nå er 4 år siden han hadde. Kan jo nevne at han var helt fin igjen to dager.

Har endel papirer fra da han ble operert (tror jeg) så hvis det er interessant så kan jeg se om jeg får rotet dem fram seinere i dag.

Skrevet

Hatt ocd på dalmis som vokste for rask (om det er av betydning). Opplevde også aggresjon/ frustrasjon om smerte.

Ocd i begge skuldre.

Opererte den ene, men under rekonvalens ble belastningen på den andre for stor, og vi endte opp med avlivning før neste operasjon kunne utføres.

Skrevet

Jeg har rehabilitert flere hunder med OCD operasjon i skulderen, det gikk bra med de fleste, den ene var litt uheldig, men det var også fordi eier ikke holdt hunden tilstrekkelig rolig.

Dersom han har så vondt så ville jeg hørt med dyrlegen om å få smertestillende så han får dempet smertene sine frem til dere vet mer om diagnose eller hva dere skal gjøre fremover.

Skrevet

Jeg har rehabilitert flere hunder med OCD operasjon i skulderen, det gikk bra med de fleste, den ene var litt uheldig, men det var også fordi eier ikke holdt hunden tilstrekkelig rolig.

Dersom han har så vondt så ville jeg hørt med dyrlegen om å få smertestillende så han får dempet smertene sine frem til dere vet mer om diagnose eller hva dere skal gjøre fremover.

(Og alle andre) takk for svar! Han får smertestillende nå, så får vi se. :)
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...