Gå til innhold
Hundesonen.no

Omskolering dersom jobben gjør en syk, hvordan fungerer det?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Min mor måtte bytte jobb etter 3prolapsen i ryggen og da operasjon. Det var umulig for henne å gå tilbake til jobben sin etter operasjonen for det vil aldri ryggen henne klare. Hun var ambulansearbeider. Hun ble ikke omskolert og fikk klar beskjed av NAV at de alltid så raskeste vei tilbake til jobb og prøvte å få henne inn i en annen jobb der hun kunne bruke utdanningen sin. Tror de kom med 3 forsøk og hvis hun takket nei 3 gangen så fikk hun ikke mer hjelp eller noe sånn. Hun var heldig og bli leder for ambulansestasjonen til slutt :) Så vil tro legen må skrive at nåværende jobb ikke er mulig og deretter ønsker nok NAV å få personen inn i en annen stilling innen sitt yrke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

For meg førte det bare ut i arbedsledighet og engasjement jobber å være på nav. Kort sakt drit lei av å gå arbeidsldig eller på engasjement hvor du hele tiden må leite etter mer jobb for å kunne få en grei økonomi som en kan leve av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det snakk om en elektriker. Kjenner flere håndverkere (kun fagbrev etter 2 år vgs+læretid) som har fått "omskolering" og tatt teknisk fagskole med utbetaling fra NAV. Ingen har vært sykemeldt i et år, men har vært sykemeldt ofte pga. samme skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Blir man syk av den jobben man utfører, er det slik at i første omgang har arbeidsgiver en plikt til å sette den ansatte til andre arbeidsoppgaver som ikke utløser de samme plagene. Om det ikke går fordi der ikke finnes slike oppgaver, er ev omskolering, om de andre kriteriene er oppfyllt, aktuelt. Og man trenger ikke vente ett år med sykmelding først. Man kan, med legen i ryggen, starte denne prosessen ganske raskt.

Litt tilfeldig quote, men den passer ganske bra inn. Han blir ikke noe bedre, og arbeidsgiver har ingen måter å tilrettelegge på. Under forrige legebesøk sa legen nesten rett ut at det ikke er noe poeng i å gå via NAV, fordi det tar lang tid å få hjelp - og at sjansen for ingen hjelp uansett er så stor. At han bare burde begynne å lete etter en ny jobb selv med de kvalifiseringene han har... :huh: .

Har sendt inn skjema til NAV sammen med arbeidsgiver (jeg vet ikke hva slags skjema), men arbeidsgiver sa at forrige gang dette ble gjort tok det seks måneder før de i det hele tatt fikk svar fra NAV.

Hva er beste vei fremover? Legge press på legen? Har legen større gjennomslagskraft hos NAV enn arbeidsgiver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt tilfeldig quote, men den passer ganske bra inn. Han blir ikke noe bedre, og arbeidsgiver har ingen måter å tilrettelegge på. Under forrige legebesøk sa legen nesten rett ut at det ikke er noe poeng i å gå via NAV, fordi det tar lang tid å få hjelp - og at sjansen for ingen hjelp uansett er så stor. At han bare burde begynne å lete etter en ny jobb selv med de kvalifiseringene han har...  :huh: .

Har sendt inn skjema til NAV sammen med arbeidsgiver (jeg vet ikke hva slags skjema), men arbeidsgiver sa at forrige gang dette ble gjort tok det seks måneder før de i det hele tatt fikk svar fra NAV.

 

Hva er beste vei fremover? Legge press på legen? Har legen større gjennomslagskraft hos NAV enn arbeidsgiver?

Jeg ville da bedt om møte med NAV, arbeidsgiver, og lege, fellesmøte, og snakket om vegen videre. Hvis arbeidsgiver overhodet ikke kan tilrettelegge, og det er vanskelig å få annen/ny jobb m de kvalifikasjoner man har, bør omskolering komme opp til diskusjon. NAV har plikt til å overholde tidsfrister de også, selv om de stadig drar strikken.....

Har han kvalifikasjoner som gjør det rimelig enkelt å få ny jobb, hadde jeg gjort det enkelt for meg selv (i hans situasjon) med å søke ny jobb og være sykmeldt til ny jobb var på plass. Vær da i så fall bare obs på at ved jobbstart igjen må han jobbe en viss tid for å opparbeide nye økonomiske rettigheter ift ev sykmelding.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sjekk behandlingstid hos nav. Vær der dagen etter behandlingstiden utløper og hør om han har fått noen vedtak. Alle vedtak blir nemlig sendt ut med b post og siste mitt fikk jeg ti dager etter at det var behandlet. Nav lever i en tidsalder som går mye tregere enn det normale verden vi lever i desverre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville da bedt om møte med NAV, arbeidsgiver, og lege, fellesmøte, og snakket om vegen videre. Hvis arbeidsgiver overhodet ikke kan tilrettelegge, og det er vanskelig å få annen/ny jobb m de kvalifikasjoner man har, bør omskolering komme opp til diskusjon. NAV har plikt til å overholde tidsfrister de også, selv om de stadig drar strikken.....

Har han kvalifikasjoner som gjør det rimelig enkelt å få ny jobb, hadde jeg gjort det enkelt for meg selv (i hans situasjon) med å søke ny jobb og være sykmeldt til ny jobb var på plass. Vær da i så fall bare obs på at ved jobbstart igjen må han jobbe en viss tid for å opparbeide nye økonomiske rettigheter ift ev sykmelding.

Takk! Hvem av dem kontakter man for å få til et slikt møte?

Det er sikkert mye han kan gjøre, men ikke noe som kommer til å være noe særlig for resten av livet (type jobbe hos grossist med å ta imot ordre osv som "hvem som helst" kan). Hva JEG mener han bør gjøre/få til er jo i grunnen urelevant, men jeg ønsker jo såklart at han skal kunne gå på jobb uten å ha smerter hele dagen og risikere kronisk senebetennelse. :)

Hva med tilrettelagt arbeidsdag hvor man jobber halve dager/ikke full uke? Hvem bestemmer det og hvem tar kostnaden for at han ikke kan jobbe fullt? Er det kanskje en sur løsning for arbeidsgiver?

Føler meg irriterende maktesløs i denne situasjonen og skulle helst ha løst den går.. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok vært skeptisk til å slutte i jobben for å finne en ny, med mindre han, som Frk Nesevis sier, har kvalifikasjoner som vil gjøre det enkelt og sannsynlig å få en fulltidsjobb han kan fungere i. Når han er i jobb, og sykemeldt, så har han en del rettigheter som han vil miste dersom han ender opp med å gå arbeidsledig en stund. Det kan også skape problemer med NAV når han til slutt kanskje ender opp der likevel.

Jeg ville tatt kontakt med NAV først som sist (NAV arbeid) og få hjelp og råd om hva man kan gjøre videre. Det finnes en håndfull ordninger og løsninger. Om mulig, få med lege og arbeidsgiver på møte (ihvertfall sistnevnte). Blant annet tilrettelegging i form av redusert stilling er noe NAV kan dekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Hvem av dem kontakter man for å få til et slikt møte?

Det er sikkert mye han kan gjøre, men ikke noe som kommer til å være noe særlig for resten av livet (type jobbe hos grossist med å ta imot ordre osv som "hvem som helst" kan). Hva JEG mener han bør gjøre/få til er jo i grunnen urelevant, men jeg ønsker jo såklart at han skal kunne gå på jobb uten å ha smerter hele dagen og risikere kronisk senebetennelse. :)

Hva med tilrettelagt arbeidsdag hvor man jobber halve dager/ikke full uke? Hvem bestemmer det og hvem tar kostnaden for at han ikke kan jobbe fullt? Er det kanskje en sur løsning for arbeidsgiver?

Føler meg irriterende maktesløs i denne situasjonen og skulle helst ha løst den går.. :|

Han kan be lege initiere et slikt møte, ev arbeidsgiver. Leger har takster som gjør at de får dekket slike møter av det offentlige. Han må uansett ikke si opp jobben sin, og miste rettigheter som @simira nevner over her. Hva han ev skal gjøre på jobb, og hvor mye, må han og lege og arbeidsgiver bli enig om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...