Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp spiser lite


Martesofie
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en liten valp på 5 mnd, midt i tannfellingen. Han mister tenner titt og ofte men ser ikke ut til å plages med smerter når han leker etc (med tyggebein,tøyleker,gummi leker osv).

Når vi fikk han spiste han sånn passe mengder men ikke så mye som han skulle ha på en hel dag (han spiste ca en skål på en hel dag).Men vi følte han var uthvilt,spise nok osv.Så plutselig slutta han å spise tørrforet, og gikk ikke dit uansett hvor lenge det hadde stått der.

Så nå har han fått lov til å få en brødskive i blant, for å spise. Men nå spiser han nesten ikke det heller? Eller han spiser ikke av skål omtrent, da står det der.Vi har iblant måtte mate han med hånda..Han får også våtfor/middagsrester iblant men det var han vant til når han kom.

Nå spiser han ganske lite og vi lurte på om dette har noe med tennene og om vi bør dra å sjekke? eller bør vi ikke bekymre oss.. evt tips på hvordan han skal spise mer tørrfor/våtfor? :) Vi har prøvd det meste nå.. Han vil ikke engang ha bløtfor med leverpostei osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvd Vom og Hundemat?

Ellers er det normalt at valpens matlyst går opp og ned. Spesielt under tannfelling. Så lenge valpen ikke er for tynn, samt har normalt energinivå er det ingenting å bekymre seg for. :)

Du kan prøve å kutte alt tillegg en periode. Gi kun foret, og fjern etter kort tid dersom valpen ikke spiser. Ofte går matlysten opp når valpen forstår at den må spise når den blir tilbudt mat.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en slik periode i tannfellingen (da var vi begynt å ha fôr på fri tilgang, og vi ga kun tørrfôr). Brydde ikke oss at hunden ikke spiste så lenge den virket frisk og ikke ble tynn, og vi dillet heller ikke med godbiter eller fôring fra hånda. Matlysten kom tilbake etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvd Vom og Hundemat?

Ellers er det normalt at valpens matlyst går opp og ned. Spesielt under tannfelling. Så lenge valpen ikke er for tynn, samt har normalt energinivå er det ingenting å bekymre seg for. :)

Du kan prøve å kutte alt tillegg en periode. Gi kun foret, og fjern etter kort tid dersom valpen ikke spiser. Ofte går matlysten opp når valpen forstår at den må spise når den blir tilbudt mat.

Hm ja det kan vi prøve, men vi har prøvd veldig mye lignende det også.. :)

Han er ikke for tynn, han er tykkere enn da vi fikk han iallefall.Kan tenke han veier rundt 3,5-4 kg nå:) Ok det skal vi prøve!

Er valpen for tynn?

Han er ikke for tynn, ribbeina syns ikke, man må kjenne for å ta på de (ikke for mye såklart).

Vi hadde en slik periode i tannfellingen (da var vi begynt å ha fôr på fri tilgang, og vi ga kun tørrfôr). Brydde ikke oss at hunden ikke spiste så lenge den virket frisk og ikke ble tynn, og vi dillet heller ikke med godbiter eller fôring fra hånda. Matlysten kom tilbake etterhvert.

Ok da skal vi prøve :) Vi ble litt nervøse når han ikke spiste men han er jo normal i formen så tror det går fint.

Har du tips også på "hissiganfall"? :) Han får det iblandt og da biter han tak i alt og alle, gjerne henger fast i hud fliker og alt mulig.. Vi prøver å bytte ut med f.eks tyggebein men hud smaker bedre ://

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok da skal vi prøve :) Vi ble litt nervøse når han ikke spiste men han er jo normal i formen så tror det går fint.

Har du tips også på "hissiganfall"? :) Han får det iblandt og da biter han tak i alt og alle, gjerne henger fast i hud fliker og alt mulig.. Vi prøver å bytte ut med f.eks tyggebein men hud smaker bedre ://

Det skjønner jeg – det ble jeg også først (tenkte jo at hunden var syk). Men matlyst er jo en svingende greie og kanskje spesielt litt laber i tannfellingen.

Nå har jeg hatt bikkja i snart et år og han får fremdeles hissiganfall :P Når Meesha fikk raptuser som valp ble han plassert i armene på min hardhuda samboer. Hardt grep og der måtte han være til han roa seg. Funka best om sambo stod oppreist, da tok det etterhvert bare et lite minutt. Tvangsroing i fanget mao. Å binde han fast funka ikke, for det første dro han med seg bord og alt vi kunne finne på å binde han fast i, for det andre beit han over kobbelet. Da han ble litt eldre (type 5-6 mnd.-ish) heiv jeg han inn på et annet rom dersom han ikke oppførte seg. Nå er han året og jeg kan be han legge seg og slutte å være idiot. Om han mener at idiot er det beste å være hiver jeg han på verandaen slik at han kan kule nøtta for seg selv litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ikke tilby noe annet enn hundemat. Gi han sjangsen til å spise, vil han ikke ha så fjerner du skåla og venter til neste måltid med å prøve. Da lærer valpen å spise når han får tilbudt mat.

Er enig med Kaja. HAr aldri rotet med det og dem har spist

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en slik periode i tannfellingen (da var vi begynt å ha fôr på fri tilgang, og vi ga kun tørrfôr). Brydde ikke oss at hunden ikke spiste så lenge den virket frisk og ikke ble tynn, og vi dillet heller ikke med godbiter eller fôring fra hånda. Matlysten kom tilbake etterhvert.

Signerer den, gjorde det samme her med valp nr 2

Valp nr 1 dillet vi med, heeeeelt bortkastet :D

Her står mat fremme hele tiden, og de spiser det de vil når de vil.

Spiser de ikke, så blir de sultne, så enkelt er det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke noe krise mest sannsynlig, det er en del hunder som ikke er så veldig glad i mat, noen hele tiden andre litt mer i perioder. Viss dere må ta på han får å finne ribbein så har han nok aldri vært småspist, da har han nok tvert imot spist godt ifht sitt behov, og det er jo hans behov som er viktig, ikke hvilken mengde som står på pakken, eller som noen har fortalt dere at han skal ha, eller dere synes han skal ha. Se på hunden, er den i normalt hold så spiser den nok.

Når det kommer til kresne hunder så er det gjerne en av to ting som gjelder, enten finne noe hunden vil spise (og håpe at den ikke går lei) eller vær "hard" på foringsrutinene. Mat tilbys to ganger om dagen, spiser han ikke/eller ikke spiser opp så forsvinner maten og den kommer ikke tilbake før neste fastsatte måltid. Altså her må dere velge enten eller, enten må dere streve for å finne godsaker som hunden vil spise, eller så må dere være streng på slikt og holde dere til hundemat to ganger om dagen slik at hunden lærer og spise det den får. Mer mosjon kan også hjelpe på matlyst :) Hadde ei tispe som var matvegrer, hun kunne gå oppmot en uke uten å spise hundemat i perioder, men regime rundt foring hjalp masse. Under oppveksten var det litt av og på, men merket tydelig at det skle ut ekstra med en gang jeg begynte å slurve med maten å lot den bli stående. Men som voksen har hun spist så å si alle måltid hun har blitt servert. Hun hiver som regel ikke innpå, men hun spiser normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...