Sterkt ressursforsvar - biter

[Sofie & Aska]

Jeg nevnte hva jeg mener er triggere i dine regler.. Hva synes du om det?

[Malamuten]

Jeg har søkt og lest opp og ned flere sider. Jeg vet hva han reagerer på, hvorfor han gjør det, og hvordan vi kan unngå det. Jeg er mer enn interessert i å høre hva som kan være en trigger istedenfor å fikse problemet - det er jo derfor jeg spør (eller vil du jeg skal gjette meg til det?).

Jeg forstår jo at folk ikke gidder å bruke tid på hunden. Men, når deres slepphendthet fører til så store problemer, så blir det et problem for alle. Jeg kan ikke være til stede hele tiden. Familien har en avtale om at ja, selvsagt passer de han om det skulle være noe. Det er "ikke noe problem" at jeg får dusje i fred. Men samtidig er det det - fordi han gjør all verdens ugang når jeg ikke er til stede. Nettopp fordi han har lært at han "får lov", fordi de ikke gidder å reagere.

Får se om jeg titter på det igjen i morgen, det var så mye som stod der så orker ikke nå.

Men poenget er at du vet at de er slepphendt, og da vet du hva utfallet blir, og da må du ta ansvar for det på den eneste måten du kan, selv om det virker både kjipt og feil fra ditt ståsted. De har jo tross alt enda en løsning på problemet enn deg, nevnt avliving, så for dem så er det jo da heller ikke nødvendig å skjerpe seg, så mest sannsynlig så er det nok et klassik tilfelle der den som er interessert i hund (du) må gjøre det du kan for at ting ikke skal skje og la dem være som dem er så ikke de bestemmer at den andre løsningen på problemet er bedre enn din.

[Guest bikkje1]

Ja, og tips og rådene er: fjern hunden til de faktisk er instilte på å jobbe med han, for du sier jo selv at dere ikke er på samme bølgelengde når det kommer til Simba. De må faktisk ville selv. Nytter ikke å ha en haug med regler om de ikke er instillte på å følge dem. Da er det bedre for både dem, og Simba, som da ikke får mer læring at drittatferden funker. Drittatferd av den typen han driver med er blir forsterket for hver eneste gang og verre og verre å få bort.

En haug med regler? At han skal settes i bånd/i gangen når han gjør noe han ikke skal, evt. stå på båndet han har hengende rundt seg. Er dét for mye å be om? Men jeg forstår hvor du vil hen.

Jeg nevnte hva jeg mener er triggere i dine regler.. Hva synes du om det?

Jeg svarte vel på forrige side?

Får se om jeg titter på det igjen i morgen, det var så mye som stod der så orker ikke nå.

Men poenget er at du vet at de er slepphendt, og da vet du hva utfallet blir, og da må du ta ansvar for det på den eneste måten du kan, selv om det virker både kjipt og feil fra ditt ståsted. De har jo tross alt enda en løsning på problemet enn deg, nevnt avliving, så for dem så er det jo da heller ikke nødvendig å skjerpe seg, så mest sannsynlig så er det nok et klassik tilfelle der den som er interessert i hund (du) må gjøre det du kan for at ting ikke skal skje og la dem være som dem er så ikke de bestemmer at den andre løsningen på problemet er bedre enn din.

Men blir ikke det bare jævelig trist?

Jeg forstår alt hva dere sier, og dere har jo helt rett. Men samtidig blir det, for meg, helt feil å skulle skjerme hunden min fra min egen familie, som jeg bor sammen med.

[Malamuten]

Men blir ikke det bare jævelig trist?

Jeg forstår alt hva dere sier, og dere har jo helt rett. Men samtidig blir det, for meg, helt feil å skulle skjerme hunden min fra min egen familie, som jeg bor sammen med.

Jeg hadde nok vært litt skuffet på et personlig nivå om min familie ikke gadd å gjøre en liten innsats for noe som betyr mye for meg, det hadde jeg nok vært, men det forandrer egentlig ikke på alternativene.. Tja, trist og trist, det kommer vell mye an på hvordan dere lever og hvordan ting evt blir gjennomført i praksis, og evt hva du mener med trist? Trist for hvem? Det er selvsagt hyggeligere når alt fungerer uansett, men nå er det ikke alle hunder som er slik, og da blir det med en gang vanskeligere og mindre hyggelig, dessverre.

[Guest bikkje1]

Jeg hadde nok vært litt skuffet på et personlig nivå om min familie ikke gadd å gjøre en liten innsats for noe som betyr mye for meg, det hadde jeg nok vært, men det forandrer egentlig ikke på alternativene.. Tja, trist og trist, det kommer vell mye an på hvordan dere lever og hvordan ting evt blir gjennomført i praksis, og evt hva du mener med trist? Trist for hvem? Det er selvsagt hyggeligere når alt fungerer uansett, men nå er det ikke alle hunder som er slik, og da blir det med en gang vanskeligere og mindre hyggelig, dessverre.

Trist på alle måter.

Jeg fikk Simba fordi jeg ønsket meg hund, men også fordi jeg slet med ting som var enklere når jeg passet andre hunder. Og det har funket fjell, og i dag kan jeg gjøre flere ting jeg ikke har turt før, takket være Simba. Så for min del blir det trist på alle mulige måter når hunden jeg er "avhengig" av for å takle hverdagen, må skjermes fra familien min.

[maysofie]

Tenkte jeg skulle svare i morgen iom at jeg har vært i samme situasjon både med hund og med meg selv, i mellomtiden så sender jeg bare en

[ida]

Men, kryr det av folk hos dere hele døgnet, da? Kan ikke hunden din være med deg der du er? Ta han med deg på badet når du dusjer, på rommet ditt når du er der og ha han på rommet når dere spiser. Ha full kontroll selv hele tiden. Går han med et bånd på seg inne? Det hadde jeg ikke giddet.

[Raksha]

En haug med regler? At han skal settes i bånd/i gangen når han gjør noe han ikke skal, evt. stå på båndet han har hengende rundt seg. Er dét for mye å be om? Men jeg forstår hvor du vil hen.

Ja, om de ikke gidder, så er det jo tydeligvis det. Cluet er at du må finne noe som fungerer for å få stoppet mulighetene hans til å være en dritt, får du ikke familien med på laget så må du faktisk fjerne han fra dem.

[Eska]

Jeg har ikke hund med ressursforsvar - så det har jeg ikke så mye vettuge tanker om, men jeg har en hund som når han er alene med søsteren min gjør "alt mulig" han ikke får lov til (vel, egentlig er det vel bare at han plager henne noe voldsomt med å hente sko og invitere til lek, trå over henne i sofaen og være bøllete). Jeg kan forklare søsteren min hva hun skal gjøre for å få ham til å slutte, men hun gidder ikke/kan ikke/tenker at jeg får lære ham opp selv når jeg ikke er der (som jo er vanskelig siden hun forsterker adferden hans, og har ingen interesse av å trene på noe sammen med ham). Så noen ganger er det for mye forlangt at familie skal følge regler, uansett hvor enkle de kan virke for oss som bryr oss om hund og adferd.

Løsningen var å ikke la dem være sammen når jeg ikke er der, både for å spare henne for bryet, og for at han ikke skal fortsette å være idiot. Han er ikke på gangen når jeg dusjer lenger (han var det en periode), og heller ikke alltid om jeg går ut, men om han begynner å tulle setter hun ham i gangen (han biter ikke eller noe sånt, og opplelves ikke akkurat farlig, for ditt vedkommende hadde det sikkert vært best å være 'bedre føre var' siden han kan bite, så det ikke blir en situasjon av det?) og bryr seg ikke mer med ham til jeg kommer hjem. Time-outs blir for slitsomt for henne, og i gangen er han "alene" og legger seg ned for å sove til jeg kommer hjem. Som passer hennes nivå av hundeinteresse bra, han er ute av veien og gjør ingen skade. Og der kan han bli noen timer, selv om hun sitter i stua.

Om det å jobbe rundt familiemedlemmer, jeg kan ha flere regler når jeg er på besøk hos mine foreldre - men de blir ikke nødvendigvis fulgt, så da er det bare å unngå at episoder jeg ikke ønsker skjer (men mine går heller på at mamma syns så synd på dyr som tigger, og Lewis er fryktelig flink å smiske... sånne litt mer ufarlige ting som jeg bare ikke vil forsterke hos ham).

Det jeg vil fram til er at ja - det er kjipt at regler man ønsker å ha for hunden pga. adferd (som hadde vært til det beste for hele familien) ikke blir fulgt opp, men man kan ikke forvente det av noen heller, særlig om de ikke har en interesse for den typen arbeid. Eller at de er uenige med valg av metode/ser ikke hvordan det skal kunne virke (noe som bare ytterligere ødelegger eventuell motivasjon).

[PrimaDonna]

Det blir jo mye bryderi med hund, for andre. Du har fått mange tips hvordan jobbe med ressursforsvaret og hvordan komme overens med familien. Hva er problemet?

At hunden er terapi fritar ikke fra ansvaret for å rydde opp i trøbbelet den lager for andre. Ett skritt videre er å endre innstillinger til hva du vil eller ikke (sett på munnkurv, et bånd, i bur). Slutt å forvent, at folk som syns hunden er en plage, tar ansvaret. Du kan ikke forandre andre, aldri. Men rydde opp i mellommenneskelige forhold kan du.

En situasjon er oftest forbigående. Du vil forandre bosituasjon før eller siden, i mellomtiden skal den ikke plage andre. Minst mulig i hvert fall, så du har en jobb foran deg. Hvis jeg har forstått rett, drar hunden deg ut og er en stor hjelp i dette. Den gjør en forskjell. Begynn med å fjerne hunden fra stuen, før dere spiser. Hunden takler det ikke, ikke familien heller. Resten kommer av seg selv.

[Anette]

Jeg hadde iallefall startet med å rydde alt av leker og slikt vekk. En hund som vokter de har ikke noe med å ha de på gulvet, så enkelt er det her i hus.

Min mor hører heller ikke på regler med mine hunder (nå bor ikke jeg hjemme lengre heller), men da blir pi bare med på badet og den lydige igjen i stua f. Ex.

[Kaja]

Men hva skal man gjøre da? Det er jo langt fra hyggelig når han er som han er mot dem. Det er ikke regler som MÅ følges i den forstand, men mer ment som litt tips og hjelp til hvordan vi i familien kan jobbe for å få et hyggelig hundehold.

Hvis han knurrer (regner med at det er rydde-treningen du sikter til), betyr ikke det da at man har gått for fort frem? Da er det vel bedre å drite i det, og evt. gi hunden en liten timeout.

Det vil jo ikke være noe hyggeligere hundehold hvis han må sitte i bur bare jeg skal på do/dusje etc. VI har skaffet hos hund, men han er MITT ansvar. Men det betyr likevel ikke at jeg syns noe om å bare stenge han ute av familien, fordi DE ikke kan sette seg i respekt hos bikkja.

Hadde det vært min hund hadde jeg flytta ut, hadde ikke det vært mulig måtte hunden ha reist til de evige marker. Det er slitsomt for deg, men det er også slitsomt for familien din.

Du skriver at det var en kort regellliste. Den ser ikke spesielt kort ut. Og flere av tingene ville jeg ha sløyfet. Skjerme hunden mer, gi mindre ansvar til andre i livet hans.

[mushi]

Hvor gammel er Simba?

[Guest bikkje1]

Simba er 15 mnd nå.

Men ok, jeg forstår hva det er dere mener, jeg bare forstår ikke hvorfor. De skal få slippe å trene han opp osv, men er det for mye å be om at folk fjerner ting, evt stenger av? Jeg syns i hvert fall ikke det. VI fikk hund.

Når Simba er rolig og hyggelig har hele familien stor glede av han, og jeg hører alltid "vår hund". Med en gang noe skjer, er det visst min hund, og jeg må rydde og ordne og alt mulig. DET går utover mitt forhold til Simba, fordi jeg må fjerne han fordi de ikke klarte å f.eks. rydde opp etter seg.

[Malamuten]

Simba er 15 mnd nå.

Men ok, jeg forstår hva det er dere mener, jeg bare forstår ikke hvorfor. De skal få slippe å trene han opp osv, men er det for mye å be om at folk fjerner ting, evt stenger av? Jeg syns i hvert fall ikke det. VI fikk hund.

Når Simba er rolig og hyggelig har hele familien stor glede av han, og jeg hører alltid "vår hund". Med en gang noe skjer, er det visst min hund, og jeg må rydde og ordne og alt mulig. DET går utover mitt forhold til Simba, fordi jeg må fjerne han fordi de ikke klarte å f.eks. rydde opp etter seg.

Det som er greia er at ikke alle ønsker å ha hund når det blir slik som det er hos dere nå, og for noen så er det da et reelt alternativ å avlive heller enn å trene på det eller tilrettelegge på andre måter. Det virker som din familie er av de som mener det, og da hjelper det ikke så mye at du mener at de bare kan gjøre litt sånn eller slik, det vil bli du som taper på det. Dere fikk hund, ja, men de har en løsning på problemet de også, det er bare ikke den samme som du ønsker. Er nok flere her inne også som hadde avlivet en slik hund, så din familie er nok ikke alene om å tenke slik de gjør.

Som sagt så hadde jeg i din situasjon sikkert vært litt skuffet over at familien min ikke gadd å engasjere seg mer i noe som betyr mye for meg, men til syvende og sist så hjelper ikke det så mye, og utover det så burde det være mulig og tilrettelegge uten så mye om og men, uten at det bare blir j trist, for deg og for hunden. Det er jo snakk om å tilrettelegge i de tilfellene som er problematiske når du ikke er tilstede, og det er jo sikkert ikke snakk om hele tiden, ergo vil jo det meste av dagen være akkurat som før.

[Raksha]

Når Simba er rolig og hyggelig har hele familien stor glede av han, og jeg hører alltid "vår hund". Med en gang noe skjer, er det visst min hund, og jeg må rydde og ordne og alt mulig. DET går utover mitt forhold til Simba, fordi jeg må fjerne han fordi de ikke klarte å f.eks. rydde opp etter seg.

Hvorfor går det utover ditt forhold til Simba?

[KarpeSkrotum]

Simba er 15 mnd nå.

Men ok, jeg forstår hva det er dere mener, jeg bare forstår ikke hvorfor. De skal få slippe å trene han opp osv, men er det for mye å be om at folk fjerner ting, evt stenger av? Jeg syns i hvert fall ikke det. VI fikk hund.

Du forklarer det jo selv. - Det ER tydeligvis for mye å be om, og hunden vil få mer og mer uønsked adferd pga det.

Du også viser samme adferd som din familie - unnskyldninger for at det gjøres slik det blir gjort. Så sier du det er ikke regler de MÅ følge, men bare tips.

Man må være konsevent, ikke gjøre hunden mer usikker. Ikke i det ene øyeblikket gjøre det ene, for så det andre.

Her er et typisk eksempel på en familie som aldri burde skaffet seg hund - eller, aldri er kanskje et sterkt ord ... ikke skaffet seg hund før de har gått på kurs og lest, lært seg hund.

Jeg betviler at din fam vil klare å følge opp uansett hvor mye du prater til de om det - det er ofte slik i endel familier. De bare har hund og skjønner egentlig ikke hva det innebærer. Spesielt når man får uønsket adferd - da er det enkelt å ty til enkle løsninger som omplassering/avliving, for det å sette seg inn i hva det betyr å ha hund/dyr krever for mye.

Så jeg tror egentlig du bare har to valg - ta det hele ansvar og med de tiltak som kreves. (som blant annet andre har vært inne på), eller omplasser hunden.

Det er ikke ment ille, men det er dessverre de harde fakta tror jeg.

[ingvildoline]

Jeg forstår at dette er en vanskelig, ekkel og trist situasjon å være i. Samtidig forstår jeg ikke hvorfor det ikke "bare" er å følge de svært enkle tipsene som er kommet i denne tråden.

- Fjern ALT av leker og annet han forsvarer, INGENTING skal være fremme

- Sett han i eget rom eller bur når familien skal spise, og når du er ute uten hunden

Slik forhindrer du at familien din må trene DIN hund (du skriver at det er "familiens hund" fordi den bor med familien, du står ikke som eier på papiret etc., men samtidig fikk dere hund fordi DU ville det, sant?), og du forhindrer at hunden får anledning til å plage familien.

[Gro]

Når Simba er rolig og hyggelig har hele familien stor glede av han, og jeg hører alltid "vår hund". Med en gang noe skjer, er det visst min hund, og jeg må rydde og ordne og alt mulig. DET går utover mitt forhold til Simba, fordi jeg må fjerne han fordi de ikke klarte å f.eks. rydde opp etter seg.

Jeg skjønner at dette er veldig vanskelig for deg og familien din. Det er absolutt ikke gøy med en hund som biter, been there, done that! Men slik du beskriver det ovenfor er vel veldig typisk i familier hvor det er noen som ønsker hund mer enn andre. Jeg har vel ikke tall på hvor mange ganger pappa har sagt til stemora mi: "Det er di bikkje, du får fikse!", men hvem er det som koser seg aller mest med dyret? Jo, det er han

Jeg vil anbefale deg å samle hele familien, diskutere hva dere skal gjøre med Simba og komme fram til en plan sammen. Dersom familien din er så lite samarbeidsvillige som du beskriver, hjelper det nok ikke noe mer at du kommer med et ark med regler og "trer nedover hodene på dem". Hva om dere blir enige sammen om ting som kan fungere for alle? Kanskje du kan ta han mer med deg på ting (feks inn på badet når du dusjer), han må være stengt inne på rommet ditt når du er borte ol? Og at når familien din spiser så skal de binde han et sted på forhånd eller stenge han inne på rommet ditt?

Og pass på at et slikt møte ikke blir like etter at Simba har bitt eller i en situasjon hvor folk er sinte og/eller stressa. Avtal på forhånd eller ta praten på et tidspunkt hvor du vet at dere har god tid

Dette kan sikkert medføre noen regler for Simba som du synes er kjedelig/trist/dumt, men det er vel bedre å leve med litt "hårda bud" for Simba (kanskje bare for en stund hvis dere greier å trene dette vekk?) enn at familien din blir lei av å bli bitt og trumfer gjennom at han skal avlives?

Hvilke regler som skal gjelder skal ikke jeg uttale meg om, da det sikkert er andre her med mye mer kunnskap om ressursforsvar enn meg. Men jeg har som nevnt levd med en hund som biter og første bud var i hvert fall å unngå situasjoner hvor vi visste at hun kunne bite. Så dere må komme fram til løsninger som kan passe for familien din hvor Simba unngår å havne i en "bite-situasjon".

Min erfaring i livet er i hvert fall at hvis folk får være med på å bestemme ting, er det mye lettere å bli enige om ting og også lettere å få gjennomført det man blir enige om, fordi alle har fått vært med å bestemt i prosessen. Så snakk med familien din, forklar problemet, fortell hva som må til for at man skal kunne jobbe med dette og spør dem hva de er villige til å gjøre. Også må du tilpasse resten av hundeholdet ut i fra dette.

Det er virkelig ikke gøy å leve med en hund som biter og enda mindre gøy å gå å være redd for hunden sin i sitt eget hjem, så jeg håper dere klarer å bli enige om noen regler som fungerer for dere som familie og for Simba

[Guest bikkje1]

Du forklarer det jo selv. - Det ER tydeligvis for mye å be om, og hunden vil få mer og mer uønsked adferd pga det.

Du også viser samme adferd som din familie - unnskyldninger for at det gjøres slik det blir gjort. Så sier du det er ikke regler de MÅ følge, men bare tips.

Man må være konsevent, ikke gjøre hunden mer usikker. Ikke i det ene øyeblikket gjøre det ene, for så det andre.

Her er et typisk eksempel på en familie som aldri burde skaffet seg hund - eller, aldri er kanskje et sterkt ord ... ikke skaffet seg hund før de har gått på kurs og lest, lært seg hund.

Jeg betviler at din fam vil klare å følge opp uansett hvor mye du prater til de om det - det er ofte slik i endel familier. De bare har hund og skjønner egentlig ikke hva det innebærer. Spesielt når man får uønsket adferd - da er det enkelt å ty til enkle løsninger som omplassering/avliving, for det å sette seg inn i hva det betyr å ha hund/dyr krever for mye.

Så jeg tror egentlig du bare har to valg - ta det hele ansvar og med de tiltak som kreves. (som blant annet andre har vært inne på), eller omplasser hunden.

Det er ikke ment ille, men det er dessverre de harde fakta tror jeg.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at jeg hviser samme adferd som min familie. Hvilke unnskyldninger er det jeg har? Velger de å ikke følge reglene/ta til seg det som står der, så blir det jo DE som velger å skape et uhyggelig hundehold. Jeg kan ikke tvinge dem til noe som helst.

Ikke ment ille? Du sitter og sier at vi ALDRI burde hatt hund, fordi vi ikke kan nok osv. Hva vet du om det? Eksemplene jeg har kommet med her er eksempler.

Hvilke regler som skal gjelder skal ikke jeg uttale meg om, da det sikkert er andre her med mye mer kunnskap om ressursforsvar enn meg. Men jeg har som nevnt levd med en hund som biter og første bud var i hvert fall å unngå situasjoner hvor vi visste at hun kunne bite. Så dere må komme fram til løsninger som kan passe for familien din hvor Simba unngår å havne i en "bite-situasjon".

I bunn og grunn så er det hovedpoenget med hele dette "styret". Å unngå situasjoner før dem oppstår. Derfor spurte jeg om råd, tips og hjelp, fordi jeg var meget frustrert.

Men jeg har fått med meg holdningen til folk her, og jeg har fått med meg hva jeg "må gjøre". Så det er ikke vits i å skrive mer her. Takk.

[ida]

@Therese Jeg syns du har fått mange gode råd, jeg. Selv om et og annet svar har hatt litt streng tone, så har de jo vært godt ment. Noe har jo gått litt galt i oppdragelsen av hunden din, for det er altså ikke normalt at en 15 måneder gammel hund har ressursforsvar i den grad du beskriver. Hunden er i ferd med å bli farlig og du har i grunnen ikke "råd" til å gå i forsvar når noen påpeker det åpenbare. Lykke til med hva du nå enn velger å gjøre.

[Raksha]

Skjønner i grunnen godt om det hadde vært "bedre" med 3 sider med svar som "ja, familien din MÅ ta tak i dette osv." Problemet er at veldig mange av oss vet hvordan det er å være den som er mest hundeinteressert, og vet hvordan det er å stå alene "mot resten" på endel ting, og selv ikke så alvorlige ting som det du beskriver med Simba, så viser det seg gang på gang at den enkleste og mest effektive løsningen er å gå inn og ta kontrollen over hunden og eksludere de andre, frem til de viser interesse for å faktisk være med å jobbe med det.

Min mor brukte 9 år på å mase på meg om å lære familiehunden vår av med å hoppe på henne og dra i båndet. At hun ikke hoppet på meg eller dro i båndet med meg, det var ikke så farlig, hun gjorde det med henne, så da måtte JEG lære henne av med det. Jeg brukte ni år på å prøve å fortelle at det måtte hun lære henne selv, for det var ikke et problem med meg. Rexie levde i 12,5 år hun, og sluttet aldri å hoppe på min mor eller dra i båndet når hun gikk med henne.

Kanskje er du heldig og de "savner" Simba, og blir med på notene etterhvert, da syns jeg det er helt legetimt å gi dem regler for hvordan de skal håndtere han. Men da må de selv ønske å bli mer involvert og faktisk være konsekvent.

Poenget til de aller fleste her i tråden er at Simba kan faktisk ikke vente til de skal finne ut at de faktisk må ta tak i det, for det blir verre og verre å fikse problemene han har, for hver eneste gang han får uttelling for det. Siden de allerede har snakket om omplassering/avlivning, så tyder det for oss som at tiden er i ferd med å renne ut.

[ingvildoline]

Skjønner i grunnen godt om det hadde vært "bedre" med 3 sider med svar som "ja, familien din MÅ ta tak i dette osv." Problemet er at veldig mange av oss vet hvordan det er å være den som er mest hundeinteressert, og vet hvordan det er å stå alene "mot resten" på endel ting, og selv ikke så alvorlige ting som det du beskriver med Simba, så viser det seg gang på gang at den enkleste og mest effektive løsningen er å gå inn og ta kontrollen over hunden og eksludere de andre, frem til de viser interesse for å faktisk være med å jobbe med det.

Min mor brukte 9 år på å mase på meg om å lære familiehunden vår av med å hoppe på henne og dra i båndet. At hun ikke hoppet på meg eller dro i båndet med meg, det var ikke så farlig, hun gjorde det med henne, så da måtte JEG lære henne av med det. Jeg brukte ni år på å prøve å fortelle at det måtte hun lære henne selv, for det var ikke et problem med meg. Rexie levde i 12,5 år hun, og sluttet aldri å hoppe på min mor eller dra i båndet når hun gikk med henne.

Kanskje er du heldig og de "savner" Simba, og blir med på notene etterhvert, da syns jeg det er helt legetimt å gi dem regler for hvordan de skal håndtere han. Men da må de selv ønske å bli mer involvert og faktisk være konsekvent.

Poenget til de aller fleste her i tråden er at Simba kan faktisk ikke vente til de skal finne ut at de faktisk må ta tak i det, for det blir verre og verre å fikse problemene han har, for hver eneste gang han får uttelling for det. Siden de allerede har snakket om omplassering/avlivning, så tyder det for oss som at tiden er i ferd med å renne ut.

^ This.

[KarpeSkrotum]

Ikke ment ille? Du sitter og sier at vi ALDRI burde hatt hund, fordi vi ikke kan nok osv. Hva vet du om det? Eksemplene jeg har kommet med her er eksempler.

[...]

Men jeg har fått med meg holdningen til folk her, og jeg har fått med meg hva jeg "må gjøre". Så det er ikke vits i å skrive mer her. Takk.

Som jeg sa, aldri var kanskje et sterkt ord. Hva jeg vet om det? - Du har vel fortalt det selv. Her har du fått mange gode råd - selv om du ikke liker de, så er de gode. Du vil tydeligvis ikke høre ... kjenner du igjen noen andre som ikke vil høre? Ser du likheten? Nå gjør du igjen det samme og sier takk for deg - enkleste løsning når ting ikke blir slik du/dere vil?

Jeg og andre kan høres krass ut, men vi (for håpe jeg snakker for alle) mener det godt. Vi gir råd og meninger utifra det vi mener er best. Personlig liker jeg ikke å pakke inn mine meninger, men mener altså ikke noe ondt med de - samme som du ikke mener noe vondt med rådene/tipsene du gir din familie.

[maysofie]

Du vil tydeligvis ikke høre ... kjenner du igjen noen andre som ikke vil høre? Ser du likheten? Nå gjør du igjen det samme og sier takk for deg - enkleste løsning når ting ikke blir slik du/dere vil?

Men hjelpes meg, det er mulig å ta litt hensyn og ikke ordlegge seg med tenna først.

Tråden i sin helhet har generelt bare vært krasshet, når man bare får tid så tror jeg faktisk jeg skriver TS en pm, for her er det ikke vits å komme med andre meninger, løsninger eller forståelse. Beklager at det ble helt OT, men kjenner jeg er oppgitt.