Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal vi testbeskrive våre hunder?


Malamuten
 Share

Recommended Posts

@Siri

Man kan teste uten å bruke stoppeklokken, og jeg har selv ved et tilfelle fått tatt ny test uten problemer da bikkja fikk los og stakk. Skal man ha en god jakthund så kan man ikke avbryte los, aller minst når man er i skogen og de faktisk har fått ferten av noe. Det skal dog ikke forventes at man venter i 30 min eller 5 timer på at hunden skal komme tilbake. Men her blir testen registrert som ikke bestått, og har du ikke muligheten til å reteste ila normert tid er du fucked.

Innkalling med eller uten los er to vidt forskjellige ting.

I Sverige har man også begynt å differensiere testene ift forskjellige grupper hunder, så jeg anbefaler det på det sterkeste til alle som har raser med litt andre bruksområder (jakt og spesielle behov).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes Walstrøm har noen poeng selv om jeg ikke er enig med han. Jeg er enig i at man ikke skal se seg blind på tester. Og en unghunds mentalitet er stadig i utvikling så når testen blir tatt kan o

OT, men; Hva er det med jaktfolk a?

@Bølla Man skal ikke teste uten stoppeklokke! Jeg tok min MH beskriver utdanning til den gang lederne i MH komiteen i SBK og det som ble terpet om og om igjen var at om ikke man brukte stoppeklokke

@Bølla

Man skal ikke teste uten stoppeklokke! Jeg tok min MH beskriver utdanning til den gang lederne i MH komiteen i SBK og det som ble terpet om og om igjen var at om ikke man brukte stoppeklokke og testen ikke ble gjennomført likt for alle hunder mistet testen sin avlsverdi. ved å endre testen, som ved å ta bort bruken av stoppeklokke kan man ikke benytte disse testene i statistikker og hele konseptet med bruken av MH som avlsverktøy/avkomgransking blir borte. MH beskrivelsens regler er utformet på en slik måte at det ikke skal spille noen rolle om man tester i Oslo eller Umeå. Resultatet skal bli det sammen. Endrer man på disse tingene ødelegger man rett og slett testen

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? De har da de samme reglene for MH der? :icon_confused:

Nå skal man huske på at disse mentaltestene i utgangspunktet ble utviklet for brukshundrasene - de rasene som en gang i fordums tid var samlet i FCI gruppe D (nå fordelt i gruppe 1 og 2), så at en del av momentene kanskje ikke helt passer til en del jakthunder er vel ikke så merkelig. Hvor lang tid mener dere man skal la hundene få til å "kommer tilbake fra jakt" under en test liksom?

Momentene er helt fine de, og relevante nok for jakthunder også. Derfor er det synd at man absolutt må kneppe av båndet, og ikke en gang kan ha en kort line på slep. Det hadde hjulpet godt det ;)

@bølla ; mange av testbanene er rene viltåkrene, absolutt også i Sverige, men det kan godt hende de er flinkere til å bruke huet der.

Hadde egentlig tenkt å melde på et par på en test (av de som er ganske lydige, og lette å ha løs) Men når jeg så film fra den banen, slo jeg det greit fra meg:P DET supre rådyrterrenget, liksom :D

Men som det nevnes her er jo BHP en mulighet. Også NJFF i Flå (og nå skjønner jeg jo bedre hvorfor de følte for å utarbeide et eget opplegg)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang langline/bånd e.l. så er det vell noe med at det skal være likt for alle, og et bånd eller en langline kan for noen hunder være nok til at de reagerer annerledes enn uten, og dermed er jo litt av poenget vekke. Klart man ser redsler og slikt uansett, men som XO nevnte med stoppeklokke/tid så forsvinner en del av sammenligningsgrunnlaget om man gjør ting forskjellig. Og man får ikke nødvendigvis et riktig helhetsbilde om man gjør ting som påvirker hunden.

Kanskje det heller hadde vært en ide å utarbeide en egen test for slike jakthunder? Evt at jakthundklubber som føler behovet kan lage feks en inngjerdet bane slik at testen kan utføres korrekt uten at hunden om ikke annet kan stikke på drev under testen, fordi den ikke kommer så langt om den stikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt ser problemet med at tester og beskrivelser er standardiserte. Ok, min bittelille shiba på 10.5 kg klarer ikke leke med den digre draleka som i tillegg stinker av andre bikkjer, men det forventer jeg heller ikke. Ok, så står jeg med hjertet i halsen idet sekundene tikker av sted og jeg ser den andre kråka av en hund intenst leite etter flere småharer å kverke, helt fjern fra denne verden. Ok, så gidder ikke noen av bikkjene mine å leke med figuranten på avstand, og greit, min yngste hund får "går bort til kjeledressen når fører setter seg ned", fordi hun var ferdig med den idet den spratt opp og blei passiv, sånn at hun heller gikk på tur i skogen. Men de reagerer ikke på lyd. Og de tåler å bli håndtert. Og jeg digger at den yngste stikker til skogs for å sjekke ut hvor skytter befinner seg etter at vi er ferdig med skudd, og jeg digger at den eldste står og lukter på blommorna idet spøkelsene nærmer seg.

Poenget er at du får se bikkja di utfolde seg, og mentale brister vil åpenbare seg. Og om nok går MH, vil det etterhvert være mulig å lage en idealprofil. Så får det være opp til den enkelte å vurdere hvorvidt det er relevant for dem i deres hundehold eller oppdrett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det heller hadde vært en ide å utarbeide en egen test for slike jakthunder? Evt at jakthundklubber som føler behovet kan lage feks en inngjerdet bane slik at testen kan utføres korrekt uten at hunden om ikke annet kan stikke på drev under testen, fordi den ikke kommer så langt om den stikker.

Som nevnt har NJFF gjort akkurat det (i samarbeid med østlie) Det som er synd, er jo at man ikke får et offisiellt resultat... Mistenker også at det er dyrt nok å starte :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt har NJFF gjort akkurat det (i samarbeid med østlie) Det som er synd, er jo at man ikke får et offisiellt resultat... Mistenker også at det er dyrt nok å starte :P

Man kan jo i det minste få en mentalbeskrivning og sikkert et papir eller annet bevis man kan bruke om man trenger å legge det frem. Men om lokale klubber lager en bane og gjerder den inn (slik at gjerdene ikke forstyrre på annen måte enn at hunden ikke kan løpe milevis avgårde) og testen dermed kan utføres på normal måte så burde det jo bli en helt normal offisiell MH?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo i det minste få en mentalbeskrivning og sikkert et papir eller annet bevis man kan bruke om man trenger å legge det frem. Men om lokale klubber lager en bane og gjerder den inn (slik at gjerdene ikke forstyrre på annen måte enn at hunden ikke kan løpe milevis avgårde) og testen dermed kan utføres på normal måte så burde det jo bli en helt normal offisiell MH?

Det ville jo være en super løsning. Finnes det noen inngjerdet bane pr i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bølla

Man skal ikke teste uten stoppeklokke! Jeg tok min MH beskriver utdanning til den gang lederne i MH komiteen i SBK og det som ble terpet om og om igjen var at om ikke man brukte stoppeklokke og testen ikke ble gjennomført likt for alle hunder mistet testen sin avlsverdi. ved å endre testen, som ved å ta bort bruken av stoppeklokke kan man ikke benytte disse testene i statistikker og hele konseptet med bruken av MH som avlsverktøy/avkomgransking blir borte. MH beskrivelsens regler er utformet på en slik måte at det ikke skal spille noen rolle om man tester i Oslo eller Umeå. Resultatet skal bli det sammen. Endrer man på disse tingene ødelegger man rett og slett testen

Mulig jeg tenker på en annen test? Nå er det 4 år siden sist jeg hadde hunder til testing, men det ble ikke brukt stoppeklokke der. Men uansett så ble ikke resultatet satt som "ikke bestått" når hunden stakk pga los.

Det ville jo være en super løsning. Finnes det noen inngjerdet bane pr i dag?

I Sverige finnes det inngjerdede, permanent oppsatte baner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det ville jo være en super løsning. Finnes det noen inngjerdet bane pr i dag?

Banen på Hauerseter er gjerdet inn - rett nok stort område, men det er gjerde rundt det hele så sjansene for å finne igjen hunden er ganske stor. Det er også godt med vilt der, og det er ikke bare jakthunder som drar på harejakt. Morsomste var vel egentlig når en hare kryssa løypa til "lilleharen"

Det er forbausende få hunder som må brytes fordi de overskrider tiden, de fleste kommer inn sånn rett før tiden går ut - eller de får et sekund eller fire ekstra. Vi er jo ikke helt nazi heller, men når det nærmer seg halvtimen så er det liksom greit nok å begynne på neste hund tenker jeg. Og det gjør de også i Sverige.

Jeg gikk jo MH med mine hunder før de begynte med det i Norge, og har gått noen MH'er i Sverige - jeg synes ikke det er noe særlig forskjell, annet enn at de kun har en beskriver, og at skrammelet sendes i rompa på bikkjene (i Norge går skrammelet når hunden er på høyde med kassa - i Sverige begynner det når hunden er midt på og lyden kommer da i baken på bikkja noe som i mine øyne er uheldig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Banen på Hauerseter er gjerdet inn - rett nok stort område, men det er gjerde rundt det hele så sjansene for å finne igjen hunden er ganske stor. Det er også godt med vilt der, og det er ikke bare jakthunder som drar på harejakt. Morsomste var vel egentlig når en hare kryssa løypa til "lilleharen"

Det er forbausende få hunder som må brytes fordi de overskrider tiden, de fleste kommer inn sånn rett før tiden går ut - eller de får et sekund eller fire ekstra. Vi er jo ikke helt nazi heller, men når det nærmer seg halvtimen så er det liksom greit nok å begynne på neste hund tenker jeg. Og det gjør de også i Sverige.

Jeg gikk jo MH med mine hunder før de begynte med det i Norge, og har gått noen MH'er i Sverige - jeg synes ikke det er noe særlig forskjell, annet enn at de kun har en beskriver, og at skrammelet sendes i rompa på bikkjene (i Norge går skrammelet når hunden er på høyde med kassa - i Sverige begynner det når hunden er midt på og lyden kommer da i baken på bikkja noe som i mine øyne er uheldig)

Hauerseter er jo et topp rådyrterreng, hvor det også selges svært populære jaktkort ;) Derfor slo jeg fra meg å starte der. Altså; formiddag med god nattfot av rådyr, så blir nok selv de lydige hundene mine ganske tunghørte. Kunne fått en fin los å høre på, da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt o.t.

Jeg har en ønskedrøm om at ALLE raser får kjent mentalstatus inn som et avlskriterie hos sine raseklubber.

At det først og fremst er brukshundraser som beskrives er helt bak mål, det er hos familiehunden det trengs mest.

Hvis en eller annen lovende brukshund skulle vise seg å være lydberørt er det dumt og alt det der, men se for dere familiehunden som sliter med å avreagere hver gang brannvarsleren går når mor lager mat ( *host* ) eller husets yngstemann mister noe ned trappa.

Se for dere unger som løper rundt med spøkelseskostymer , masker etc og ei bikkje som freaker totalt ut.

En familiehund må tåle MYE mer enn en ren brukshund og den er så mye mer uvurderlig.

Kjempekjipt hvis det nye IIPO-håpet ikke ble som forventet selvfølgelig, men det er en emosjonell katastrofe hvis man må avlive barnas firbente bestevenn fordi den fikk hetta og beit bestevennen til kidden fordi ungen kom for brått på med strømpebukse tredd over ansiktet.

Jeg synes det bør være en selvfølge at det er et stort fokus på mentalitet hos raser som først og fremst går til vanlige familier, desverre er det ofte stikk motsatt.

Enkelte oppdrettere tror de kjenner hundene så himla godt - og noen FÅ gjør kanskje det - men faktum er at at fryktelig mange oppdrettere lever et liv fjernt fra det livet valpene får og fryktelig mange hunder reagerer helt annerledes enn forventet i nye situasjoner.

I tillegg kommer det faktumet at oppdrettere flest er litt mer en gjennomsnittet opptatt av hunder og har ofte dertil erfaring, noe som gjør at situasjoner de klarer å forutse kanskje ikke er like selvfølgelig at valpekjøper klarer å forutse.

Når jeg plutselig skulle ha en familiehund erfarte jeg brått at kjent mentalstatus ble fryktelig mye viktigere for meg - hunden vil bli en viktig del av mitt barns liv - og fryktelig mye mindre vanlig hos oppdrettere..

Vi valgte å gå for den oppdretteren som gikk MH, fordi det sa oss noe om hva den oppdretteren sto for.

Ting som lekelyst etc kikket jeg knapt på ( burde kanskje gjort det, da hadde ikke ipo-pulien kommet som et like stort sjokk :P ) , men jeg så etter avreagering, reaksjoner og lydberørthet.

Ting som er viktigere hos en familiehund enn hos en brukshund.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud for meg blir det du setter opp et veldig kunstig skille, da det som er en god brukshund som regel er en hund som fungerer utmerket i familier. De rasene som anses som familiehunder er vel i hovedsak retrievere og der har raseklubbene en vei å gå. I tillegg så er vel mentaltester såpass "ungt" i norge enda at det tar tid å endre vaner hos oppdrettere, raseklubber og valpekjøpere. Til tross for at det har blitt hd røntget hunder i dette landet i hele min levetid er det et stort flertall av hundeeiere som ikke ser hensikten med å gjøre det.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt o.t.

Jeg har en ønskedrøm om at ALLE raser får kjent mentalstatus inn som et avlskriterie hos sine raseklubber.

At det først og fremst er brukshundraser som beskrives er helt bak mål, det er hos familiehunden det trengs mest.

Tjah :) Etter min mening er alle brukshunder med unntak av Forsvarets tjenestehunder også familiehunder.

Uten at jeg kjenner spesielt til det er det vel opp til hver raseklubb å utarbeide et "idealskjema" for hvordan MH-statusen for hver enkelt rase bør være og jobbe videre derfra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud for meg blir det du setter opp et veldig kunstig skille, da det som er en god brukshund som regel er en hund som fungerer utmerket i familier. De rasene som anses som familiehunder er vel i hovedsak retrievere og der har raseklubbene en vei å gå. I tillegg så er vel mentaltester såpass "ungt" i norge enda at det tar tid å endre vaner hos oppdrettere, raseklubber og valpekjøpere. Til tross for at det har blitt hd røntget hunder i dette landet i hele min levetid er det et stort flertall av hundeeiere som ikke ser hensikten med å gjøre det.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

De rasene som anses som familiehunder er stort sett alle raser unntatt de mest utpregede brukshundene. De fleste hunder i Norge er rene familiehunder.

Men med en gang man skal ha en annen rase enn belger, schäfer, kelpie o.l så er det skremmende langt i mellom de som beskriver BÅDE i Norge og Sverige.

Jepp, en god brukshund og en god familiehund trenger mye av det samme. Men en familiehund som ikke fungerer er stort sett mer katastrofalt. Det blir brått farligere, verre for bikkja og det er flere som har investert emosjonelt i dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah :) Etter min mening er alle brukshunder med unntak av Forsvarets tjenestehunder også familiehunder.

Uten at jeg kjenner spesielt til det er det vel opp til hver raseklubb å utarbeide et "idealskjema" for hvordan MH-statusen for hver enkelt rase bør være og jobbe videre derfra?

Jeg tror du misset poenget mitt. Mulig jeg var utydelig?

Ja, det er opp til raseklubbene, problemet er at de ikke ser behovet for de tror det er en brukshundtest av noe slag.

At flere av brukshundene er familiehunder er irrelevant da de fleste familiehundene ikke er brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene som anses som familiehunder er stort sett alle raser unntatt de mest utpregede brukshundene. De fleste hunder i Norge er rene familiehunder.

Men med en gang man skal ha en annen rase enn belger, schäfer, kelpie o.l så er det skremmende langt i mellom de som beskriver BÅDE i Norge og Sverige.

Jepp, en god brukshund og en god familiehund trenger mye av det samme. Men en familiehund som ikke fungerer er stort sett mer katastrofalt. Det blir brått farligere, verre for bikkja og det er flere som har investert emosjonelt i dyret.

Jeg skal ta et forbehold om mulig skrantende hukommelse, men såvidt jeg husker fra den gang Geneticas spindeldiagrammer lå åpne på nettet var flere raser enn de rene brukshundrasene representert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ta et forbehold om mulig skrantende hukommelse, men såvidt jeg husker fra den gang Geneticas spindeldiagrammer lå åpne på nettet var flere raser enn de rene brukshundrasene representert.

Jepp, men særdeles tynt representert.

Det er langt i mellom oppdrettere i Sverige som beskriver hundene sine på de rasene jeg har undersøkt og i Norge er det omtrent en sjeldenhet.

Det er så fryktelig fryktelig synd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner litt hva Mud vil frem til, og jeg er helt enig i at jeg gjerne skulle hatt vekk "brukshund"-stempelet på det å gjennomføre MH/BPH etc. Det er selvfølgelig jækla synd med en brukshund som ikke virker, og de også lever jo gjerne også i familier, det er jo ikke det, men blant ikke-brukshundraser ses jo dessverre MH etc på som noe fjas som ikke sier noe om hundene egentlig. Og det er jo synd. Har jo vært med å arrangert MH med raseklubben min, og vi får forhåpentligvis til en runde til, for det ble veldig positivt første gangen, og det fikk ned en del av "barrierene" endel har mot MH at det er nærmeste traumatisk, skummelt og ødeleggende for de snille og uskyldige familiehundene våre. For mentaliteten er viktig og arvelig hos de også. En eller annen form for mentalbeskrivelse skulle jo vært påbudt okkesom liksom. I en utopisk verden..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er opptatt av mentaltester på familiehunder, så er det en test i sverige som heter BPH som raseklubber kan legge press på nkk om å få innført i norge.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...