Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal vi testbeskrive våre hunder?


Malamuten
 Share

Recommended Posts

http://pierrewahlstrom.blogspot.se/2014/08/ska-vi-testabeskriva-vara-hundar.html

Så denne på facebook i dag. Hadde vært interessant å høre hva andre mener.

Selv tror jeg ikke jeg er helt enig med vedkomende om jeg forstår han rett, men mulig jeg missforstår litt. Jeg er forøvrig enig i at det er sammensatt og at det er flere ting som er viktig, men å skylde på tester for hvorfor hunder/raser blir ødelagt som brukshund blir helt feil for meg. Slik jeg ser det er mentaltester viktig fordi det sier noe om hunden som helhet(mentalt sett), noe som er viktig, men det er jo ikke slik at man må bruke bare de med "best" mentaltest. Skal man avle eller trene så burde man jo velge den hunden som passer best helhetlig og ikke utelukke alt annet enn mentaltestresultater. Så skal man skylde på noe så får man vell heller skylde på oppdrettere som avler dårlig/bruker verktøy feil.

Til sist så skriver han: "Kompisar, tro mig, om ni bara visste hur många ”rädda” unghundar som idag tjänstgör som de bästa tjänstehundar!! " og "Vi måste alltså välja, hög självtillit eller hög energi, båda kan ”vi” inte få" Tja, jeg vet at det er mange usikre unghunder som tjenestegjør, noe jeg tenker kan ha en viss sammenheng med antall uhell som har vært med politihunder i det siste. Jeg er heller ikke enig i at man må velge. Prioriteringer må man alltid gjøre ettersom den perfekte hunden ikke fins, men det er ikke så svart/hvitt som enten eller. Det bør være en grense for hvor mye man firer på enkelte krav, ellers kommer det ikke til å ende bra. Jeg har truffet flere flotte tjenestehunder som er både og, så de finnes absolutt.

Når han i tillegg mener at hunder med "høy selvtillit" er umulige og trene og som han sier "Ställer man krav på dem så skriker dom och sedan börjar dom att bitas", javell ,dette har for meg ingenting med høy selvtillit og gjøre. En hund som er trygg, stabil, balanserte drifter og god avreagering vil jo tvert imot ha høyere tolleranse og dermed høyere terskel for å bite å vil vell sjeldent stå å "skrike" for at de får stilt krav til seg.. Godt mulig dette er et problem for noen, men jeg ser for meg at det da isåfall kommer av helt andre greier enn høy selvtillit.

Litt ironisk er det jo at vedkomende selv kritiserer andre for feil bruk osv, når han virker å ha litt lite basiskunnskap selv. Veldig svart/hvit tankerekke, ekstrem i motsatt hold og lite forståelse for hva som faktisk er viktig, nemlig helheten, selv om han sier det selv så er det ingen av hans argumenter som er noe mer helhetlig enn det han prøver å bekjempe.. Litt skremmende egentlig.

De fleste jeg har sett som biter/svarer opp eierne sine er de som er slik han vil at de skal være, de som har litt issues, men som pga høye drifter (og mye stress) jobber gjennom det, dog er det ofte nevnte stress som slår ut i konflikter og kan føre til hyling og evt bitt (hunden svarer opp).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes Walstrøm har noen poeng selv om jeg ikke er enig med han. Jeg er enig i at man ikke skal se seg blind på tester. Og en unghunds mentalitet er stadig i utvikling så når testen blir tatt kan o

OT, men; Hva er det med jaktfolk a?

@Bølla Man skal ikke teste uten stoppeklokke! Jeg tok min MH beskriver utdanning til den gang lederne i MH komiteen i SBK og det som ble terpet om og om igjen var at om ikke man brukte stoppeklokke

http://pierrewahlstrom.blogspot.se/2014/08/ska-vi-testabeskriva-vara-hundar.html

Så denne på facebook i dag. Hadde vært interessant å høre hva andre mener.

Selv tror jeg ikke jeg er helt enig med vedkomende om jeg forstår han rett, men mulig jeg missforstår litt. Jeg er forøvrig enig i at det er sammensatt og at det er flere ting som er viktig, men å skylde på tester for hvorfor hunder/raser blir ødelagt som brukshund blir helt feil for meg. Slik jeg ser det er mentaltester viktig fordi det sier noe om hunden som helhet(mentalt sett), noe som er viktig, men det er jo ikke slik at man må bruke bare de med "best" mentaltest. Skal man avle eller trene så burde man jo velge den hunden som passer best helhetlig og ikke utelukke alt annet enn mentaltestresultater. Så skal man skylde på noe så får man vell heller skylde på oppdrettere som avler dårlig/bruker verktøy feil.

Til sist så skriver han: "Kompisar, tro mig, om ni bara visste hur många ”rädda” unghundar som idag tjänstgör som de bästa tjänstehundar! " og "Vi måste alltså välja, hög självtillit eller hög energi, båda kan ”vi” inte få" Tja, jeg vet at det er mange usikre unghunder som tjenestegjør, noe jeg tenker kan ha en viss sammenheng med antall uhell som har vært med politihunder i det siste. Jeg er heller ikke enig i at man må velge. Prioriteringer må man alltid gjøre ettersom den perfekte hunden ikke fins, men det er ikke så svart/hvitt som enten eller. Det bør være en grense for hvor mye man firer på enkelte krav, ellers kommer det ikke til å ende bra. Jeg har truffet flere flotte tjenestehunder som er både og, så de finnes absolutt.

Når han i tillegg mener at hunder med "høy selvtillit" er umulige og trene og som han sier "Ställer man krav på dem så skriker dom och sedan börjar dom att bitas", javell ,dette har for meg ingenting med høy selvtillit og gjøre. En hund som er trygg, stabil, balanserte drifter og god avreagering vil jo tvert imot ha høyere tolleranse og dermed høyere terskel for å bite å vil vell sjeldent stå å "skrike" for at de får stilt krav til seg.. Godt mulig dette er et problem for noen, men jeg ser for meg at det da isåfall kommer av helt andre greier enn høy selvtillit.

Litt ironisk er det jo at vedkomende selv kritiserer andre for feil bruk osv, når han virker å ha litt lite basiskunnskap selv. Veldig svart/hvit tankerekke, ekstrem i motsatt hold og lite forståelse for hva som faktisk er viktig, nemlig helheten, selv om han sier det selv så er det ingen av hans argumenter som er noe mer helhetlig enn det han prøver å bekjempe.. Litt skremmende egentlig.

De fleste jeg har sett som biter/svarer opp eierne sine er de som er slik han vil at de skal være, de som har litt issues, men som pga høye drifter (og mye stress) jobber gjennom det, dog er det ofte nevnte stress som slår ut i konflikter og kan føre til hyling og evt bitt (hunden svarer opp).

Det er vel ofte sånn det blir, det er kjempe enkelt å se hva andre gjør feil mens det er vanskeligere å koste for sin egen dør.

Selvstendige hunder skriker vel ikke og biter, men de har jo egne meninger som sikkert ikke er så enkelt å straffe bort for hvem som helst. Selv ikke en i forsvaret osv.

Dette føles nesten litt som et bevis på at det kanskje burde finnes flere/ekstra tester/evalueringer før en hund skal i tjeneste? Samme med hundeførerne...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså enig.

Jeg synes ikke at MH er et godt verktøy for mine raser iallefall, det eneste jeg ville tatt med meg derfra er skudd på retrieveren og avreagering. Men jeg liker å ha hunder med litt drive og begjær, og de kan godt komme ut som litt "slitsomme" etter en slik beskrivelse. Arbeidsmessig er de jo en drøm i forhold til sine late og bedagelige artsfrender. Og jeg vil nå tro at de aller beste tjenestehundene ikke engang kommer seg igjennom løypen? Der er kanskje IPO og andre verktøy mer passende.

Sverige ligger jo alltid noen år foran oss, og der er det et mye større MH-hysteri enn hva det er her, men på det jevne så er ikke overdrevent seleksjon en god ting, det være seg om det gjelder eksteriør eller mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså enig.

Jeg synes ikke at MH er et godt verktøy for mine raser iallefall, det eneste jeg ville tatt med meg derfra er skudd på retrieveren og avreagering. Men jeg liker å ha hunder med litt drive og begjær, og de kan godt komme ut som litt "slitsomme" etter en slik beskrivelse. Arbeidsmessig er de jo en drøm i forhold til sine late og bedagelige artsfrender. Og jeg vil nå tro at de aller beste tjenestehundene ikke engang kommer seg igjennom løypen? Der er kanskje IPO og andre verktøy mer passende.

Sverige ligger jo alltid noen år foran oss, og der er det et mye større MH-hysteri enn hva det er her, men på det jevne så er ikke overdrevent seleksjon en god ting, det være seg om det gjelder eksteriør eller mentalitet.

(min uthevning) det synes jeg var et interessant utsagn, hvorfor tenker du det?

Hvorfor synes du ikke at MH er et godt verktøy for dine raser? Gjør det noe at de "kommer ut som litt slitsomme" ? Jeg trodde liksom at greia med MH eller andre mentalbeskrivelser var at de skulle beskrive hunden, ikke at det var en riktig fasit på hva som er ønskelig og ikke/hva som er en bra hund. For hva som er en bra hund (sånn forutenom det grunnleggende) vil jo variere fra rase og bruksområde..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(min uthevning) det synes jeg var et interessant utsagn, hvorfor tenker du det?

Hvorfor synes du ikke at MH er et godt verktøy for dine raser? Gjør det noe at de "kommer ut som litt slitsomme" ? Jeg trodde liksom at greia med MH eller andre mentalbeskrivelser var at de skulle beskrive hunden, ikke at det var en riktig fasit på hva som er ønskelig og ikke/hva som er en bra hund. For hva som er en bra hund (sånn forutenom det grunnleggende) vil jo variere fra rase og bruksområde..

Dette er bare mine teorier, men dersom en tjenestehund ikke reagerer noe voldsomt på en sprettende bobledress (eller hva de bruker) så har man nok neppe drive nok til å gjøre det stort som tjenestehund. De skal jo reagere konstant på det meste.

Jeg har en retriever og en mastiff. Som oppdretter hadde jeg ikke tatt MH for å fastslå at jeg har en trygg og stabil retriever med god avreagering. Jeg ville heller hatt et verkøty som tok for seg alle de viktige egenskapene hos retrieverne, først og fremst i jakt. F eks vannredsel, evne til apportering, skudd, førerledbarhet, avstandsdirigering, avreagering osv. Kan sikkert liste opp en helt ting her. Og ja, man kan godt gå på en jaktprøve, men resultatene kommer ikke i en full beskrivelse, og det er mer konkurranserettet enn hva det rettet mot en generell beskrivelse av hundens egenskaper som bruksdyr.

Mastiffen... Ja, hva skal jeg si? Han er jo en vakthund, trenger ikke å se på så mange andre områder. Man kan iallefall ikke selektere bort pga manglende lekelyst eller overdrevent vaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Walstrøm har noen poeng selv om jeg ikke er enig med han. Jeg er enig i at man ikke skal se seg blind på tester. Og en unghunds mentalitet er stadig i utvikling så når testen blir tatt kan ofte være avgjørende for om den blir "kassert" eller ikke. Jeg har alltid sagt "Ja takk begge deler". Vi trenger tester for å beskrive en hunds mentalitet når den ikke er påvirket av motivasjon og trening, og vi trenger bruksprøver for å beskrive hvordan hunden er når den er påvirket av motivasjon og dressur. Det hjelper lite med en hund som har "perfekte" testpappirer om den ikke lar seg trene og omvendt

Edit: Jeg tror det er sundt med en diskusjon rundt temaet, derfor er jeg ikke kategorisk negativ til Walstrøms uttalelser

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er bare mine teorier, men dersom en tjenestehund ikke reagerer noe voldsomt på en sprettende bobledress (eller hva de bruker) så har man nok neppe drive nok til å gjøre det stort som tjenestehund. De skal jo reagere konstant på det meste.

Jeg har en retriever og en mastiff. Som oppdretter hadde jeg ikke tatt MH for å fastslå at jeg har en trygg og stabil retriever med god avreagering. Jeg ville heller hatt et verkøty som tok for seg alle de viktige egenskapene hos retrieverne, først og fremst i jakt. F eks vannredsel, evne til apportering, skudd, førerledbarhet, avstandsdirigering, avreagering osv. Kan sikkert liste opp en helt ting her. Og ja, man kan godt gå på en jaktprøve, men resultatene kommer ikke i en full beskrivelse, og det er mer konkurranserettet enn hva det rettet mot en generell beskrivelse av hundens egenskaper som bruksdyr.

Mastiffen... Ja, hva skal jeg si? Han er jo en vakthund, trenger ikke å se på så mange andre områder. Man kan iallefall ikke selektere bort pga manglende lekelyst eller overdrevent vaktinstinkt.

Patruljehunder (som jeg regner med du mener, finnes jo mange typer tjenestehund), skal vell helst ikke fly i alt og alle fordi de er redde. Noen ganger er det jo meningen at de skal reagere på eget initiativ, men det er jo typisk i tjeneste, når de har fått en komando og de er i en truende situasjon, ikke noe de skal gjøre hele tiden når det passer dem. At det er greit at en patruljehund er litt reaktiv, garantert, men det er mange måter å være reaktiv på. I hovedsak skal de jo reagere på kommandoer. Og skal man slippe en skarp hund i befolkede områder så er det jo greit at den har litt kontroll slik at den går etter de den skal og ikke bare løper etter første og beste, altså at de kan sortere litt. Men fortsatt så er MH (eller andre tester) en beskrivelse, det skal en del til å bli unnerkjent og hvordan man bruker resultatet er jo opp til fører/oppdretter, ikke testleder eller noen andre, så da lurer jeg fortsatt på hvorfor (og evt hva) som gjør at man skylder på testen.

At du ikke synes MH er en godt test for din rase er jo greit, men hvilken "skade" gjør det å gå en MH el.? En MH er jo ikke ment å være en fullverdig test som skal si noe om hele hunden, derfor er det selvsagt feil og bruke MH som eneste verktøy, men igjen så er det vell ikke testen som er problemet. Testen sier jo ingenting om hvem eller hva som skal selekteres vekk, det er jo helt og holdent opp til hver enkelt og bruke beskrivelsen til noe bra. Og uansett hvem eller hva man velger å avle på, så er det ikke dumt å ha en mentalbeskrivelse så man vet hva som bor i hundene, så man kan se helhet i kull/linjer, slik man kan se utvikling rasemessig og ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke synes MH er en godt test for din rase er jo greit, men hvilken "skade" gjør det å gå en MH el.? En MH er jo ikke ment å være en fullverdig test som skal si noe om hele hunden, derfor er det selvsagt feil og bruke MH som eneste verktøy, men igjen så er det vell ikke testen som er problemet. Testen sier jo ingenting om hvem eller hva som skal selekteres vekk, det er jo helt og holdent opp til hver enkelt og bruke beskrivelsen til noe bra. Og uansett hvem eller hva man velger å avle på, så er det ikke dumt å ha en mentalbeskrivelse så man vet hva som bor i hundene, så man kan se helhet i kull/linjer, slik man kan se utvikling rasemessig og ellers.

Jeg sier ikke at det er dumt å gå en MH, jeg sier at det er dumt å bruke den ukritisk i avl.

Den er en konstruert mal som på ingen måte er rasespesifikk, og det bør ikke være et mål at flest hunder skal komme ut likt der. Problemet er vel at folk er dumme nok til å tro at en MH er en gudegitt beskrivelse av en hund, akkurat som folk ser seg blinde på utstillingstitler og annet fjas.

MH kan være bra for veldig mye, men jeg synes generell skepsis er sunt uansett. Avl er vanskelig og mangefasettert, men mange forsøker dessverre kanskje å gjøre kjæledyr ut av de beste brukshundene og det jo åpenbart at dersom det kun er disse dyrene det avles på så vil man også redusere kvaliteten til brukslinjene. Men jeg tror ikke det er et utpreget problem her til lands, men det kan kanskje andre svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig mener jeg at en MH (og andre mental tester/beskrivelserosv) forteller hva som bor i hunden, imens det å bruke hunden over fast basis forteller om evnen hunden har til å benytte sine egenskaper.

Ja takk begge deler? Jeg vil ha hele kull testet slik at jeg kan se egenskapene de innehar som ett kull, om de er ujevne/avvikene osv.

Men hvilken verdi de har som arbeidshunder kan kun en ting brukes som verktøy: Arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det er dumt å gå en MH, jeg sier at det er dumt å bruke den ukritisk i avl.

Den er en konstruert mal som på ingen måte er rasespesifikk, og det bør ikke være et mål at flest hunder skal komme ut likt der. Problemet er vel at folk er dumme nok til å tro at en MH er en gudegitt beskrivelse av en hund, akkurat som folk ser seg blinde på utstillingstitler og annet fjas.

MH kan være bra for veldig mye, men jeg synes generell skepsis er sunt uansett. Avl er vanskelig og mangefasettert, men mange forsøker dessverre kanskje å gjøre kjæledyr ut av de beste brukshundene og det jo åpenbart at dersom det kun er disse dyrene det avles på så vil man også redusere kvaliteten til brukslinjene. Men jeg tror ikke det er et utpreget problem her til lands, men det kan kanskje andre svare på.

Det er jeg ikke uenig i, men det er ganske langt mellom det du sier der og det som står i bloggen.

Men hva mener du med at det ikke bør være et mål at flest hunder skal komme likt ut? Altså jeg er enig med deg, det burde ikke være et mål, men det er det vell ikke heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Wahlström svart/hvitt, eller spissformulert i et tema han vil sette fokus på? Jeg er langt på vei enig i det han sier.

Men hva mente han med "Vidare en hund som testas vid ung ålder och påvisar en hög självtillit hur ska den hunden vara vid 5 års ålder!? Det är en hund som är så jädra tråkig och svår dresserad att ingen orkar jobba med den längre! (Sitat slutt).

- Kan noen forklare det Wahlström mener?

Lignende Wahlströms tanker, har jeg også hørt her på øya. "Det er fint lite du får vite om en hund på en ferdseltest eller mentalprøve". Jeg registrer det andre sier og vurderer om det er gjenkjennelig, utfra egen erfaring. Forrige hannen ville gitt røffere inntrykk i test enn han var i reelle situasjoner. Donna ville feilet i andre enden.

Jeg har hørt kommentarer rundt tid og penger, sett opp mot verdien. Og tror folk med x antall tester bak seg, i x antall år og fulgt hunder videre, vektlegger andre ting mere.

Det kan folk si, når de har vurdert femhundre hunder og valgt ut tohundre av de, og lært av det. Wahlström må si mere og dele sin kunnskap med flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange retrievere som får dårlige på skudd på MH fordi de markerer skytten og ofte blir sittende og dirre å se etter markeringen :)
Vet om flere som har både 1,2 og 3 på skudd på MH som aktivt jakter med hundene sine.

Etterlyser Wahlström mere reaktivitet og fokus på reaktiviteten? Slik at man skal se bort fra initialreaksjonen på MH, men heller se på hvor raskt de avreagerer? Jeg synes han virker mer opprørt enn helt vettig i sine kommentarer. Som om han mister tråden i egen argumentasjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Litt ironisk er det jo at vedkomende selv kritiserer andre for feil bruk osv, når han virker å ha litt lite basiskunnskap selv.

Ja vi vet jo best her på berget. Jeg drister meg til å påstå at han i dette tilfellet er bedre på hund enn han er til gjøre seg forstått skriftlig.

Jeg synes Walstrøm har noen poeng selv om jeg ikke er enig med han. Jeg er enig i at man ikke skal se seg blind på tester. Og en unghunds mentalitet er stadig i utvikling så når testen blir tatt kan ofte være avgjørende for om den blir "kassert" eller ikke. Jeg har alltid sagt "Ja takk begge deler". Vi trenger tester for å beskrive en hunds mentalitet når den ikke er påvirket av motivasjon og trening, og vi trenger bruksprøver for å beskrive hvordan hunden er når den er påvirket av motivasjon og dressur. Det hjelper lite med en hund som har "perfekte" testpappirer om den ikke lar seg trene og omvendt

Edit: Jeg tror det er sundt med en diskusjon rundt temaet, derfor er jeg ikke kategorisk negativ til Walstrøms uttalelser

Hva er det du ikke er enig med han i for jeg leser det som mye det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi vet jo best her på berget. Jeg drister meg til å påstå at han i dette tilfellet er bedre på hund enn han er til gjøre seg forstått skriftlig.

Godt mulig, men jeg begynner å betvile en del av hans hundekunnskap også når han skriver det han gjør (for det er jo ikke bare snakk om kommafeil eller dårlig setningsoppbygging). Jeg er jo enig i poenget hans (ikke se seg blind på tester og ikke bruke en mentaltest som eneste mål i avlen), men alt annet han skriver rundt emnet er jeg ikke enig i. En mentaltest er nettopp det, mentaltest. Det sier noe om hunden sin mentale status og kan brukes til mye fornuftig uansett rase, men den sier jo fint lite om arbeidskapasitet osv, så å tro at en mentaltest er et helhetlig avlsverktøy for tjenestehunder er jo bare dumt, men det er jo ikke testen sin feil, det er jo de som avler, de som setter krav til testing og resultater osv som er problemet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joachim - det jeg skrev i det forrige innlegget var det jeg var ening med han i. Jeg er blant annet ikke enig i at hunder som går de beste testene er umulige/vanskelige å trene. Etter min erfaring krever de smartere treningsmetoder. Straffebaserte treningsmetoder og gammeldagse treningsmetoder funker dårlig på slike hunder. Hunder som ligger høyt i drift på det meste er i min verden lette å belønne og lette å trene. Jeg mener også at vi trenger både de førbare, bytte hundene som kanskje ikke går de beste testene og de hundene med stor selvstendighet og mye hardhet. Det gir bredde i rasen og bedre avlsgrunnlag for fremtidig avl

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Etter en lang samtale med en som testen hunden min og ei veninne som hund så er jeg litt usikker på hva jeg synes om en mentaltest egentlig og det har ingenting med resultatet og gjøre for det klager verken jeg eller min veninne på. Det vi alle 3 var enige om var at det ofte kan komme frem til som ikke er hundens mentale genetiske pakke men et resultat av trening og ytre påvirkninger opp gjennom tiden hunden har levt. Det så vi også veldig godt for min veninnes hund er trent jakthund og reageret ingenting på skudd på trening eller prøver men under testen så gjorde hunden det for den så selvsagt etter markeringen og hadde fokus mot skuddet selv om hun verken ville rømme eller var påvirket på annet vis enn at hun ville ut mot der skuddet kom fra. Min er også jakttrent og hadde normalt sett gjort det samme hadde det ikke vært for at vi har trent med skudd under lydighet pga konkurransene vi har gått. Det tok meg lang tid å få hunden til å slutte å fokusere mot skuddet etter å ha trent jakttrening en lang tid.

Min Hund er har heller aldri hatt den store interessen av jaktlek fra naturens side og dralek har han hatt 0 interesse av for han skal kun bære og holde på lekene sine men dette har jeg lært han og fått opp denne draleken. Min veninnes hund har aldri blitt lært til denne draleken og har blitt lært et mykt bitt og slippe raskt selv om hunden i utgangspunktet var av den litt hardere typen i munnen. Det viste også godt igjen at min veninne hadde trent mye på lydighet og mye på lydighet alle plasser for hunden var på "fot" hele tiden og mer interessert i eier enn noe annet og avventer hele tiden eier. Sånn er egentlig ikke hunden men ekstra fokus på lydighet i skogen og det å hele tiden være oppmerksom på eier den siste tiden før testen gjorde sitt. Min er mer av typen som vet når han er på jobb og ikke så lydigheten i han er minimal i skogen på det viset og var ikke påvirket av meg og har heller ikke det store behovet for å hele tiden lure på om han får lov eller ikke. Så har du en veldig ung og uerfaren hund og min eldre og mye mer erfare hund som har vært drasset med på alt mellom himmel og jord. Han er trent i NRH og vi har funnet på mye rart med figuranter som både er truende, utkledd osv. så ingenting er rart for han lengre. Han er så fant med å være med på alt mulig at lyd her eller der spiller heller ingen rolle. Så lurer jeg på hvor annerledes ville et resultat blitt dersom han tok testen som veldig ung, uerfaren og uten noen særlige opplevelser el. i forhold til en test med en godt voksen hund som har opplevd og lært mye? Får enn svar på hva hunden faktisk er, hva den har med seg fra naturens side eller får enn svar på hvor god jobb eier har gjort med å få hunden til å få positivt opplevelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en lang samtale med en som testen hunden min og ei veninne som hund så er jeg litt usikker på hva jeg synes om en mentaltest egentlig og det har ingenting med resultatet og gjøre for det klager verken jeg eller min veninne på. Det vi alle 3 var enige om var at det ofte kan komme frem til som ikke er hundens mentale genetiske pakke men et resultat av trening og ytre påvirkninger opp gjennom tiden hunden har levt. Det så vi også veldig godt for min veninnes hund er trent jakthund og reageret ingenting på skudd på trening eller prøver men under testen så gjorde hunden det for den så selvsagt etter markeringen og hadde fokus mot skuddet selv om hun verken ville rømme eller var påvirket på annet vis enn at hun ville ut mot der skuddet kom fra. Min er også jakttrent og hadde normalt sett gjort det samme hadde det ikke vært for at vi har trent med skudd under lydighet pga konkurransene vi har gått. Det tok meg lang tid å få hunden til å slutte å fokusere mot skuddet etter å ha trent jakttrening en lang tid.

Min Hund er har heller aldri hatt den store interessen av jaktlek fra naturens side og dralek har han hatt 0 interesse av for han skal kun bære og holde på lekene sine men dette har jeg lært han og fått opp denne draleken. Min veninnes hund har aldri blitt lært til denne draleken og har blitt lært et mykt bitt og slippe raskt selv om hunden i utgangspunktet var av den litt hardere typen i munnen. Det viste også godt igjen at min veninne hadde trent mye på lydighet og mye på lydighet alle plasser for hunden var på "fot" hele tiden og mer interessert i eier enn noe annet og avventer hele tiden eier. Sånn er egentlig ikke hunden men ekstra fokus på lydighet i skogen og det å hele tiden være oppmerksom på eier den siste tiden før testen gjorde sitt. Min er mer av typen som vet når han er på jobb og ikke så lydigheten i han er minimal i skogen på det viset og var ikke påvirket av meg og har heller ikke det store behovet for å hele tiden lure på om han får lov eller ikke. Så har du en veldig ung og uerfaren hund og min eldre og mye mer erfare hund som har vært drasset med på alt mellom himmel og jord. Han er trent i NRH og vi har funnet på mye rart med figuranter som både er truende, utkledd osv. så ingenting er rart for han lengre. Han er så fant med å være med på alt mulig at lyd her eller der spiller heller ingen rolle. Så lurer jeg på hvor annerledes ville et resultat blitt dersom han tok testen som veldig ung, uerfaren og uten noen særlige opplevelser el. i forhold til en test med en godt voksen hund som har opplevd og lært mye? Får enn svar på hva hunden faktisk er, hva den har med seg fra naturens side eller får enn svar på hvor god jobb eier har gjort med å få hunden til å få positivt opplevelser?

Hvor gamle var hundene deres når dere gikk MH, og hvor mye trent er de? Det er klart det har noe å si, jo eldre de er, jo mer trent de er, jo mindre av de naturlige reaksjonene vil vi se, særlig på jakttrente hunder som er trent på å holde seg ved foten til fører, eller fokusere på skytter/mot skuddet. Men i motsetning til hva du, din venninne og flere andre tror, så ser man forskjell på en trent hund, og en hund som reagerer pga redsler og mentale brister.

Leahs mamma har 3 på skuddet, det er "Viser interesse for skytteren, men går tilbake til aktivitet/passivitet" (om jeg ikke husker helt feil :P ), det er ikke skuddredsel, selv om hun har en reaksjon på skuddet. Leah selv har 1 på skuddet, hun har en kjapp kontroll, men siden ingen berørthet. Nora derimot, har 5 på skuddet, og hun ser du tydelig at er redd, hun ønsker å flykte fra stedet (editerte inn riktig video og *kremt*) :

http://vimeo.com/7557452

Her er Leahs mamma Mantas skuddmoment:

http://youtu.be/XiqUGd3kg2g

Du ser at Manta ikke er redd, sånn som Nora er det, ikke sant, selv om ingen av de har fått at de uberørt av skudd, så er det to veldig forskjellige grunner til at de er uberørte. Bare for å ta med Leah sin også, så blir vel det link her (helt på slutten av videoen).

Jeg foretrekker å se MH'ene selv (det er derfor jeg vil at de vi går, filmes), fordi folk har en tendens til å henge seg opp i hvor kryssene står, og særlig på skuddet (siden jeg bruker det som eksempel her) har folk fått det for seg at det eneste som er godkjent er 1, til nød 2. Alt annet er shit. Hvilket er en veldig overforenkling, på jakttrente hunder får man gjerne 3 og noen ganger 4, det betyr ikke at de er redde, og det er heller ikke det kryssene står for, de står for at de er såpass berørte av at det skytes at de ikke kan gjenoppta leken/aktiviteten - men berørthet er ikke nødvendigvis det samme som redsel.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å teste en hund med langline på kan få katastrofale følger. Om hunden får flukt på et moment og lina henger seg opp for eksempel...

Å teste en hund med langline på kan få katastrofale følger. Om hunden får flukt på et moment og lina henger seg opp for eksempel...

Det gjør det rett og slett umulig å starte feks støvere... Å kneppe av båndet er klarsignal til å dra ut i søk, og bikkja bør jo ha slag på minst 20 min. når den da ikke kommer på fot. Dachsene er det litt greiere med, de er mer førerorienterte, og har ører som virker. Men er det fersk fot på mh banen (som det ofte er i skogen om morgenen) så kan nok test være test, liksom :P

Det er vel ikke normalt at en hund flykter så panisk at den skader seg? Der jeg gikk Mh med canarioen, fikk vi ikke beskjed om å kneppe av båndet på flere av momentene, bare slippe det. Det kunne funket på jakthundene og, bare med litt lengde på båndet. Men løs er det rett og slett ikke aktuelt å prøve en gang :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testene vi har tilgjengelige er veldig generelle, og jeg skulle gjerne sett mer spesifikk testing ift forskjellige raser og forskjellige utfordringsområder. Kanskje kunne raseklubber søkt om å få ha enkelte delmomenter som de ønsker å få belyst osv.

Jeg ser ikke problemet med å ha på bånd under skudd (eller andre ting), har bikkja lyst til å flykte så ser man jo tydelig det selv om båndet er på plass.

I tillegg så utgjør det enorme forskjeller dersom man lærer bikkja opp til å løse oppgaver selv vs å si "NEI" eller fly i flint fordi hunden varsler over skumle gjenstander osv, for å få et reellt svar bør hundeeiere teste bikkjer i riktig alder, og ikke f eks drøye helt til bikkja er 4 år gammel.

Jeg mentaltester bare hunder i Sverige, de ligger jo milevis foran og man får svar på hvordan hundene ligger an ift rasestatus osv. De er ikke bare dumme og deilige der borte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er best poeng/resultat i en MH test beror på hva man ønsker i avlen og hvilken raser det er. Raser som iflg rasestandard skal være reserverte til fremmede, behandle byttet varsomt og slikt, der vil man jo ikke at de skal havne på 5. Så en MH er tilpasset alle raser. Det burde vært laget en ønsket MH-profil på alle bruksraser og så kunne hver enkelt ha sammenlignet kull med den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er best poeng/resultat i en MH test beror på hva man ønsker i avlen og hvilken raser det er. Raser som iflg rasestandard skal være reserverte til fremmede, behandle byttet varsomt og slikt, der vil man jo ikke at de skal havne på 5. Så en MH er tilpasset alle raser. Det burde vært laget en ønsket MH-profil på alle bruksraser og så kunne hver enkelt ha sammenlignet kull med den.

Det er helt riktig, og raseprofiler er helt klar veldigt viktig, her ligger Norge langt bak andre land.

Når det er sagt så har ulike raser ulike utfordringersområder, og det er fullt mulig å teste enda bredere, f eks ift matforsvar, ressursforsvar, mørke- og miljøeredsel osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke vanlig at en hund skader seg når den flykter, men en langline på en hund i flukt kan føre til skader både fysisk og mentalt. Jo lengre line jo større er sannsynligheten for at hunden vil kunne henge seg fast. En hund skal være fri når en del av momentene oppstår, en line kan hindre den i å opptre naturlig. Og hunder som flykter på en mentaltest er IKKE uvanlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...