Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels/liten hund for agility og lydighet - hund nr. to


AstridN
 Share

Recommended Posts

Nå er det min tur til å starte en "hvilken hund skal jeg ha som hund nr. 2"-tråd - håper dere har tid til å komme med noen gode tips til meg også!

Vi har nå en engelsk springer spaniel på 1,5 år (jaktvarianten). Han er på mange måter min drømmehund, og jeg er litt engstelig for at en hund nr. to ikke skal rekke ham til knehasene engang - men sånn føler man det kanskje alltid... ;) Samtidig ønsker jeg visse ting i en hund nr. to som jeg kanskje ikke helt får hos ham.

Grunnen til at jeg tenker på nr. to - tidsperspektivet er neste sommer eller jul, altså når Derek er 2,5-3 år - er at jeg ønsker å trene mye lydighet og agility. Jeg gjør det med Derek nå, og det er utrolig lærerikt for meg å ha ham som "prøveklut". Men det går sakte framover. Mye av problemene kommer sikkert av at jeg er så fersk og uerfaren som hundeeier (han er min første egne hund), men samtidig føler jeg at han er vanskelig å motivere, og det han virkelig liker best av alt i verden er å løpe/søke/snuse i skogen, i tillegg til å sove på sofaen. Han liker forsåvidt agility også, men det kan overhodet ikke måle seg med å snuse på gressplenen ved siden av banen... Mannen min skal nå begynne å trene jakt med ham (noe han nok også kommer til å like godt), og da blir det nesten sånn at vi må "krangle" om hvem som skal få trene med ham. Så på sikt tror jeg det blir bra hvis Derek kan få bli en skogs- og jakthund, og jeg får en hund som er litt mer lettmotivert og trives litt bedre med lydighet og agility.

Drømmehunden min er egentlig schäfer, men den er litt stor (og dessuten ikke optimal for agility). Retrieverrasene er også litt store og ikke helt det jeg ønsker i forhold til agility. Ikke så uventet har jeg sett på gjeterrasene. Border collie er jeg skeptisk til, men jeg snuser på sheltie eller ev. aussie. Andre forslag? Jeg føler at jeg bare ser meg blind på de samme rasene, kanskje (sikkert!) fins det noen jeg ikke har tenkt på. Jeg blir helt mo i knærne når jeg ser en belgisk fårehund, men de er nok også for store (og krevende?)

Hva kan jeg tilby en hund? Jeg har i hvert fall ikke hatt noe problem med å aktivisere en jaktspringer, men nå vet jeg ikke om han kanskje er fryktelig enkel å ha med å gjøre. Jeg går gjerne 1-1,5 timer i skogen hver ettermiddag (løs når det ikke er båndtvang, så jeg ønsker meg en hund med kort radius, som springeren), en joggetur innimellom, i tillegg til at jeg trener organisert lydighet eller agility 1-2 ganger i uken (pluss kortere økter hjemme stort sett hver dag). Jeg er veldig motivert og vil bruke mye tid på hunden, men vil heller ikke ta meg vann over hodet.

Det som er viktig for meg er til gjengjeld å få en hund som er rolig inne. Jeg ønsker heller ikke en veldig gneldrete hund, derfor er jeg bittelitt skeptisk til sheltien (?). Det jeg også setter så uendelig stor pris på hos Derek er "hengivenheten" hans - at han følger meg som en skygge og alltid vil være der jeg er. Men det holder kanskje med én sånn hund i huset ;) vi har to barn, på åtte og ti, så det er viktig at hunden tåler litt liv og røre.

Ambisjoner? Jeg har ingen ambisjoner om å konkurrere i eliteklassen, men jeg vil ha en hund som liker å trene, som synes det er gøy å lære nye ting, som ikke blir lei med en gang, og som jeg i hvert fall kan ha muligheten til å konkurrere med, om enn ikke i toppen.

Det var vel det jeg kom på i første omgang. Pelstype betyr ikke så mye, selv om jeg liker best hunder med litt lengde på pelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker er Kelpie. Mitt inntrykk av den rasen er at den kan være krevende sånn energimessig, men at de er utrolig lettlærte og elsker å trene. Du trenger på en måte aldri å jobbe en Kelpie opp i energi :P

Jakt Cocker, er jo også en flott rase, de jeg har møtt har et herlig gemytt og en ekstremt stor arbeidsglede. Aussie er jo heller ikke dumt. De er førerorienterte, men jeg er usikker på hvordan de er kontra BC i intensitet og helse (jeg innbiller meg at de kanskje har bedre helse, men ca samme intensitetsnivå). :)

Toller kan også være en mulighet, men da må du være god på å finne en oppdretter som tar både helse og mentalitet alvorlig.

I og med at du har jakthund nå, så tror jeg egentlig at en overgang til en annen rase med høy arbeidsglede og energinivå ikke bør være noe problem. Klart, det er jo individforskjeller, men jeg tror faktisk at du har fått et utrolig godt grunnlag ved å ha en jakthund :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie kan være en mulighet, ja. Jeg er bare usikker på hvor krevende de er?

Jaktcockere er fine, men det holder med en jakthund i huset ;)

Tollere er også flotte, men de jeg har sett på agilitybanen er så treige i forhold til Derek... Jeg liker litt futt og fart!

Kelpie, hm, må undersøkes nærmere...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes massevis av raser du kan se på, bla kelpie som er nevnt, mudi, pumi, pyreneisk gjeterhund, Sheltie som du nevner selv, dansk/svensk gårdshund osv.

Mange av gjeterhundene krever litt mer av deg som eier, ikke alltid i forhold til hvor mye turer de skal ha osv, men mer med tanke på at de vil så mye hele tiden og at man må være litt mer konsekvent og "på " hele tiden som eier også, spesielt når de er unghunder.

Om du tror belger blir for mye ville jeg nok ikke sett på kelpie heller :)
Men det kan jo godt være at du tror de krever mer enn hva de faktisk gjør også. Ofte så kommer det mer ann på hva slags forventninger man ha og ikke, og hva slags type menneske man er. Enten liker man gjeterhunder eller så gjør man ikke ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange spennende forslag! Takk, jeg skal lese nærmere om de forskjellige rasene!

Når det gjelder hva jeg mener med "for krevende" - vel, jeg tror ikke det blir noe problem å få nok tid eller energi til å aktivisere/trene (og da mener jeg ikke bare fysisk) hunden, men jeg har jo ikke all verdens erfaring, jeg har bare hatt en veldig myk hund som ikke har vært så veldig utfordrende. (På den annen side, jeg har oppdratt to barn, så hvor ille kan det bli :teehe:) Men nå føler jeg meg klar for en hund som krever litt mer på godt og vondt, jeg er villig til å jobbe ganske mye og "være konsekvent og "på" hele tiden" som det sies over. Jeg synes det er litt vanskelig å få inntrykk av hvor "vanskelig" en viss rase er - jaktspringeren beskrives f.eks. som helt umulig og spinnvill på diverse fora, men de individene jeg har truffet har da vært særdeles greie å ha med å gjøre (bortsett fra noen felles utfordringer som å gå pent osv.). Jeg hadde egentlig lyst på en bc, fordi jeg har så mye igjen å gi når Derek blir lei :P , men så hører man jo så mange skrekkhistorier om bc'er som gjeter på alt og alle. Men hvis flere timers fysisk og mental trening per dag, og god motivasjon til å ta tak i eventuelle problemer, kan holde, er det mulig jeg tør våge meg på en mer krevende rase.

Når det gjelder belger er jeg kanskje litt forutinntatt fordi jeg har en veterinærvenninne som sier at "alle" belgerne hun får inn har dårlig gemytt. Jeg vil gjerne vite det om hun tar fullstendig feil (jeg antar jo at det er en overdrivelse i utgangspunktet, men er litt skeptisk likevel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vanlig lanhghårsbelger er for krevende, så ville jeg også sett bort fra border collie, kelpie, mudi og pyreneisk gjeterhund.

Edit: så forrige innlegget nå. Drister meg til å si at ikke alle belgere har skrapmentalitet, selv om jeg har møtt en del representanter jeg strengt tatt ikke ville hatt i hus selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du tenker agility så er det greit å ha en hund som ikke er for tungt bygd, da agility kan være tungt (evt mye slitasje) med en tungt bygd kropp. Men så er det forskjell på hva man vil med agilityen sin også da. For morro eller sase seriøst. Vanlige raser I agility medium og liten er: Sheltie, kelpie, jaktcocker, jack russel, parson, pyreneisk gjeterhund, dvergpinscher og toller. Har også sett en del raske og kule engelsk toy terriere og podengoer. Disse kom jeg på I farta, men er helt sikkert flere også. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du tenker agility så er det greit å ha en hund som ikke er for tungt bygd, da agility kan være tungt (evt mye slitasje) med en tungt bygd kropp. Men så er det forskjell på hva man vil med agilityen sin også da. For morro eller sase seriøst. Vanlige raser I agility medium og liten er: Sheltie, kelpie, jaktcocker, jack russel, parson, pyreneisk gjeterhund, dvergpinscher og toller. Har også sett en del raske og kule engelsk toy terriere og podengoer. Disse kom jeg på I farta, men er helt sikkert flere også. :)

Kelpie er ikke vanelig i mellomklassen. Det finnes noen få, men de er da under rasestandarden.

AK tisper er 43-49 og hanner 46-51 cm, om jeg husker rett :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder belger er jeg kanskje litt forutinntatt fordi jeg har en veterinærvenninne som sier at "alle" belgerne hun får inn har dårlig gemytt. Jeg vil gjerne vite det om hun tar fullstendig feil (jeg antar jo at det er en overdrivelse i utgangspunktet, men er litt skeptisk likevel).

Det er ikke alle belgere som er skrap nei :) Det er en og annen eg ikke ville ha hatt i hus, men med dagens avl er det veldig stort fokus på å lage omgjengelige og trivelige, aktive familiehunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle belgere som er skrap nei :) Det er en og annen eg ikke ville ha hatt i hus, men med dagens avl er det veldig stort fokus på å lage omgjengelige og trivelige, aktive familiehunder.

Ikke frist meg :wub:

På hvilken måte er kelpien krevende? Kan den begynne å gjete på alt, som border collien? Lærer rampestreker fort?

Hva med sheltien, hvordan er den på godt og vondt? Enklere å ha med å gjøre enn kelpien, f.eks.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milde måne! Har du sett noe så vakkert... Bare synd de er så store. Men fungerer de på agilitybanen likevel, sånn på hobbybasis?

Ja, det gjør de :) De er lette og raske, til tross for høyden. Min hanne er 65cm høy, og veier ca 25kg. Tispene er noe lavere, og som regel 20 kg +. Men, som du sier, det er jo egentlig store hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[Får av en eller annen grunn ikke til multisitat]

Ingidano: Han veier ikke mer, nei! Det forklarer hvorfor jeg ikke har hatt inntrykk av at de er så store som høyden tilsier... Interessant.

Elisabeth00: Ja, sheltie er virkelig en het kandidat :) Jeg har truffet flere dvergpinschere på agilitybanen, og de er veldig spretne og artige hunder - men jeg synes nok de er litt for små. Når hjertet mitt egentlig ligger hos de største gjeterhundene, tror jeg ikke jeg kan strekke meg lenger ned enn en sheltie. (Hvorfor jeg ikke bare går for en stor hund: litt strategisk i forhold til å få med mannen på planen, at hundeburet ikke skal ta resten av bagasjerommet osv.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare svare ut fra min lille erfaring med kelpie som da er min hund, ett par jeg har trent med og min oppdretters hunder :) Det er lite gjeteatferd å se. min har til nå aldri slått over i gjeting og meget meeeget sjeldent lyd. Han avreagerer kjapt og jeg kan dra han høyt i stress for så å legge han i dekk der han lander fort :-) Han er ikke av den mest ekstreme kelpietypen, jeg mener at jeg gjerne kunne hatt enda mer drifter selv om det er mye hund. Du finner litt forskjellige linjer på kelpie der noen er heftigere enn andre...

@MegaMarie her inne har en liten kelpietispe fra Kennel Vickulas :) Min hund er fra Kennel Aussie Action.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilken måte er kelpien krevende? Kan den begynne å gjete på alt, som border collien? Lærer rampestreker fort?

Hva med sheltien, hvordan er den på godt og vondt? Enklere å ha med å gjøre enn kelpien, f.eks.?

Det er mange av gruppe 1 rasene som kan begynne å gjete på alt, de er tross alt gjeterhunder :)

Og ja, kelpien lærer fort - både det positive og negative, som både bc og belger gjør. Mtp at du helst vil ha schæfer (da regner jeg med at du trives med rasens væremåte), så kan det være greit å vite at kelpien er relativ ulik. Ikke alle trives med deres intense, happy-go-lucky måte å elske halve verden på. Så du bør absolutt treffe flere representanter av rasen før du bestemmer deg :)

Jeg har ikke hatt sheltie selv, men har endel venner og bekjente i treningsmiljøet som har sheltie. Opplever den som en relativt enkel hund ja. Ikke fordi kelpien er så vanskelig (etter mine preferanser), men sheltien oppleves som en forholdsvis ukomplisert hund i mine øyner.

Som tidligere nevt i tråden så er det forskjell på linjene på AK, noen er hakket mer heftig og begeistret enn andre. Min eldste trengte å få brukt seg mye, både fysisk og mentalt, mellom 5 og 9 mnd alder også roet han seg litt.

Min yngste tispe er noe roligere, men har alikevel behov for å få brukt seg jevnlig både fysisk og mentalt.

Harly på junistevnet (litt ute av trening)

http://youtu.be/uiNdKrdXpM4

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sjekket ut Belgeren mer om det er en rase du liker veldig godt :) Tispene er sikkert noe lettere i kroppen og dermed noe mer egnet til agility.

Selv har jeg en kelpie tispe som det er blitt nevnt tidligere i tråden :) Jeg gikk fra å ha en papillon som jeg trente aktivt i agility og lydighet til å få meg kelpie. Jeg syns ikke det har vært spesielt stor overgang, ihvertfall ikke med tanke på punktet om hvor mye de krever. Driftene har heller vært den delen jeg har syntes har vært litt vanskelig. Hun har f.eks hatt en merkelig fascinasjon av vann hele sitt liv og driver å gjeter/jager bølger. Men det er eneste situasjonen jeg har sett henne gjete i utenom litt tullegjeting av beina mine på tur. Ellers er jeg enig med @ at du bør møte flere individer :) Kelpien er meget sosial, og det er noe man endten elsker eller hater. Det som kan bli problematisk med kelpie om du ønsker tispe i forhold til agility, er at de kan bli litt små og dermed kanskje ha vansker for å hoppe de høye hindrene.

Ellers syns jeg sheltie var et godt forslag også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...