Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels/liten hund for agility og lydighet - hund nr. to


Recommended Posts

Skrevet

Nå er det min tur til å starte en "hvilken hund skal jeg ha som hund nr. 2"-tråd - håper dere har tid til å komme med noen gode tips til meg også!

Vi har nå en engelsk springer spaniel på 1,5 år (jaktvarianten). Han er på mange måter min drømmehund, og jeg er litt engstelig for at en hund nr. to ikke skal rekke ham til knehasene engang - men sånn føler man det kanskje alltid... ;) Samtidig ønsker jeg visse ting i en hund nr. to som jeg kanskje ikke helt får hos ham.

Grunnen til at jeg tenker på nr. to - tidsperspektivet er neste sommer eller jul, altså når Derek er 2,5-3 år - er at jeg ønsker å trene mye lydighet og agility. Jeg gjør det med Derek nå, og det er utrolig lærerikt for meg å ha ham som "prøveklut". Men det går sakte framover. Mye av problemene kommer sikkert av at jeg er så fersk og uerfaren som hundeeier (han er min første egne hund), men samtidig føler jeg at han er vanskelig å motivere, og det han virkelig liker best av alt i verden er å løpe/søke/snuse i skogen, i tillegg til å sove på sofaen. Han liker forsåvidt agility også, men det kan overhodet ikke måle seg med å snuse på gressplenen ved siden av banen... Mannen min skal nå begynne å trene jakt med ham (noe han nok også kommer til å like godt), og da blir det nesten sånn at vi må "krangle" om hvem som skal få trene med ham. Så på sikt tror jeg det blir bra hvis Derek kan få bli en skogs- og jakthund, og jeg får en hund som er litt mer lettmotivert og trives litt bedre med lydighet og agility.

Drømmehunden min er egentlig schäfer, men den er litt stor (og dessuten ikke optimal for agility). Retrieverrasene er også litt store og ikke helt det jeg ønsker i forhold til agility. Ikke så uventet har jeg sett på gjeterrasene. Border collie er jeg skeptisk til, men jeg snuser på sheltie eller ev. aussie. Andre forslag? Jeg føler at jeg bare ser meg blind på de samme rasene, kanskje (sikkert!) fins det noen jeg ikke har tenkt på. Jeg blir helt mo i knærne når jeg ser en belgisk fårehund, men de er nok også for store (og krevende?)

Hva kan jeg tilby en hund? Jeg har i hvert fall ikke hatt noe problem med å aktivisere en jaktspringer, men nå vet jeg ikke om han kanskje er fryktelig enkel å ha med å gjøre. Jeg går gjerne 1-1,5 timer i skogen hver ettermiddag (løs når det ikke er båndtvang, så jeg ønsker meg en hund med kort radius, som springeren), en joggetur innimellom, i tillegg til at jeg trener organisert lydighet eller agility 1-2 ganger i uken (pluss kortere økter hjemme stort sett hver dag). Jeg er veldig motivert og vil bruke mye tid på hunden, men vil heller ikke ta meg vann over hodet.

Det som er viktig for meg er til gjengjeld å få en hund som er rolig inne. Jeg ønsker heller ikke en veldig gneldrete hund, derfor er jeg bittelitt skeptisk til sheltien (?). Det jeg også setter så uendelig stor pris på hos Derek er "hengivenheten" hans - at han følger meg som en skygge og alltid vil være der jeg er. Men det holder kanskje med én sånn hund i huset ;) vi har to barn, på åtte og ti, så det er viktig at hunden tåler litt liv og røre.

Ambisjoner? Jeg har ingen ambisjoner om å konkurrere i eliteklassen, men jeg vil ha en hund som liker å trene, som synes det er gøy å lære nye ting, som ikke blir lei med en gang, og som jeg i hvert fall kan ha muligheten til å konkurrere med, om enn ikke i toppen.

Det var vel det jeg kom på i første omgang. Pelstype betyr ikke så mye, selv om jeg liker best hunder med litt lengde på pelsen.

  • Like 1
Skrevet

Det første jeg tenker er Kelpie. Mitt inntrykk av den rasen er at den kan være krevende sånn energimessig, men at de er utrolig lettlærte og elsker å trene. Du trenger på en måte aldri å jobbe en Kelpie opp i energi :P

Jakt Cocker, er jo også en flott rase, de jeg har møtt har et herlig gemytt og en ekstremt stor arbeidsglede. Aussie er jo heller ikke dumt. De er førerorienterte, men jeg er usikker på hvordan de er kontra BC i intensitet og helse (jeg innbiller meg at de kanskje har bedre helse, men ca samme intensitetsnivå). :)

Toller kan også være en mulighet, men da må du være god på å finne en oppdretter som tar både helse og mentalitet alvorlig.

I og med at du har jakthund nå, så tror jeg egentlig at en overgang til en annen rase med høy arbeidsglede og energinivå ikke bør være noe problem. Klart, det er jo individforskjeller, men jeg tror faktisk at du har fått et utrolig godt grunnlag ved å ha en jakthund :)

  • Like 1
Skrevet

Kelpie kan være en mulighet, ja. Jeg er bare usikker på hvor krevende de er?

Jaktcockere er fine, men det holder med en jakthund i huset ;)

Tollere er også flotte, men de jeg har sett på agilitybanen er så treige i forhold til Derek... Jeg liker litt futt og fart!

Kelpie, hm, må undersøkes nærmere...

  • Like 1
Skrevet

Det finnes massevis av raser du kan se på, bla kelpie som er nevnt, mudi, pumi, pyreneisk gjeterhund, Sheltie som du nevner selv, dansk/svensk gårdshund osv.

Mange av gjeterhundene krever litt mer av deg som eier, ikke alltid i forhold til hvor mye turer de skal ha osv, men mer med tanke på at de vil så mye hele tiden og at man må være litt mer konsekvent og "på " hele tiden som eier også, spesielt når de er unghunder.

Om du tror belger blir for mye ville jeg nok ikke sett på kelpie heller :)
Men det kan jo godt være at du tror de krever mer enn hva de faktisk gjør også. Ofte så kommer det mer ann på hva slags forventninger man ha og ikke, og hva slags type menneske man er. Enten liker man gjeterhunder eller så gjør man ikke ;)

  • Like 2
Skrevet

Det er en del å velge i som feks kelpie, mudi, pumi, tolling retriever :)

Jeg har en kelpie selv nå og han har en utrolig god avknapp :) Og mye fart og enkel å motivere. lite lyd på min hvertfall!

  • Like 2
Skrevet

Her var det mange spennende forslag! Takk, jeg skal lese nærmere om de forskjellige rasene!

Når det gjelder hva jeg mener med "for krevende" - vel, jeg tror ikke det blir noe problem å få nok tid eller energi til å aktivisere/trene (og da mener jeg ikke bare fysisk) hunden, men jeg har jo ikke all verdens erfaring, jeg har bare hatt en veldig myk hund som ikke har vært så veldig utfordrende. (På den annen side, jeg har oppdratt to barn, så hvor ille kan det bli :teehe:) Men nå føler jeg meg klar for en hund som krever litt mer på godt og vondt, jeg er villig til å jobbe ganske mye og "være konsekvent og "på" hele tiden" som det sies over. Jeg synes det er litt vanskelig å få inntrykk av hvor "vanskelig" en viss rase er - jaktspringeren beskrives f.eks. som helt umulig og spinnvill på diverse fora, men de individene jeg har truffet har da vært særdeles greie å ha med å gjøre (bortsett fra noen felles utfordringer som å gå pent osv.). Jeg hadde egentlig lyst på en bc, fordi jeg har så mye igjen å gi når Derek blir lei :P , men så hører man jo så mange skrekkhistorier om bc'er som gjeter på alt og alle. Men hvis flere timers fysisk og mental trening per dag, og god motivasjon til å ta tak i eventuelle problemer, kan holde, er det mulig jeg tør våge meg på en mer krevende rase.

Når det gjelder belger er jeg kanskje litt forutinntatt fordi jeg har en veterinærvenninne som sier at "alle" belgerne hun får inn har dårlig gemytt. Jeg vil gjerne vite det om hun tar fullstendig feil (jeg antar jo at det er en overdrivelse i utgangspunktet, men er litt skeptisk likevel).

Skrevet

Om vanlig lanhghårsbelger er for krevende, så ville jeg også sett bort fra border collie, kelpie, mudi og pyreneisk gjeterhund.

Edit: så forrige innlegget nå. Drister meg til å si at ikke alle belgere har skrapmentalitet, selv om jeg har møtt en del representanter jeg strengt tatt ikke ville hatt i hus selv.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du tenker agility så er det greit å ha en hund som ikke er for tungt bygd, da agility kan være tungt (evt mye slitasje) med en tungt bygd kropp. Men så er det forskjell på hva man vil med agilityen sin også da. For morro eller sase seriøst. Vanlige raser I agility medium og liten er: Sheltie, kelpie, jaktcocker, jack russel, parson, pyreneisk gjeterhund, dvergpinscher og toller. Har også sett en del raske og kule engelsk toy terriere og podengoer. Disse kom jeg på I farta, men er helt sikkert flere også. :)

  • Like 2
Skrevet

Hvis du tenker agility så er det greit å ha en hund som ikke er for tungt bygd, da agility kan være tungt (evt mye slitasje) med en tungt bygd kropp. Men så er det forskjell på hva man vil med agilityen sin også da. For morro eller sase seriøst. Vanlige raser I agility medium og liten er: Sheltie, kelpie, jaktcocker, jack russel, parson, pyreneisk gjeterhund, dvergpinscher og toller. Har også sett en del raske og kule engelsk toy terriere og podengoer. Disse kom jeg på I farta, men er helt sikkert flere også. :)

Kelpie er ikke vanelig i mellomklassen. Det finnes noen få, men de er da under rasestandarden.

AK tisper er 43-49 og hanner 46-51 cm, om jeg husker rett :)

  • Like 1
Skrevet

Når det gjelder belger er jeg kanskje litt forutinntatt fordi jeg har en veterinærvenninne som sier at "alle" belgerne hun får inn har dårlig gemytt. Jeg vil gjerne vite det om hun tar fullstendig feil (jeg antar jo at det er en overdrivelse i utgangspunktet, men er litt skeptisk likevel).

Det er ikke alle belgere som er skrap nei :) Det er en og annen eg ikke ville ha hatt i hus, men med dagens avl er det veldig stort fokus på å lage omgjengelige og trivelige, aktive familiehunder.

  • Like 1
Skrevet

Enig @mokken. Vanlig er feil, men de finnes. :) samme med toller det. Man blir bare så vant til å ha de rundt seg at man ikke tenker over det.

Skrevet

Det er ikke alle belgere som er skrap nei :) Det er en og annen eg ikke ville ha hatt i hus, men med dagens avl er det veldig stort fokus på å lage omgjengelige og trivelige, aktive familiehunder.

Ikke frist meg :wub:

På hvilken måte er kelpien krevende? Kan den begynne å gjete på alt, som border collien? Lærer rampestreker fort?

Hva med sheltien, hvordan er den på godt og vondt? Enklere å ha med å gjøre enn kelpien, f.eks.?

Skrevet

Neivel :innocent:

Milde måne! Har du sett noe så vakkert... Bare synd de er så store. Men fungerer de på agilitybanen likevel, sånn på hobbybasis?

Skrevet

Milde måne! Har du sett noe så vakkert... Bare synd de er så store. Men fungerer de på agilitybanen likevel, sånn på hobbybasis?

Ja, det gjør de :) De er lette og raske, til tross for høyden. Min hanne er 65cm høy, og veier ca 25kg. Tispene er noe lavere, og som regel 20 kg +. Men, som du sier, det er jo egentlig store hunder :)

Skrevet

Tenkte først sheltie :) Dvergpinschere er også morsomme å trene i agility, og de trives godt i barnefamilier (ja, rasen har dårlig rykte, men det er ingen problem å finne gode hunder og oppdrettere i Norge i dag).

Skrevet

[Får av en eller annen grunn ikke til multisitat]

Ingidano: Han veier ikke mer, nei! Det forklarer hvorfor jeg ikke har hatt inntrykk av at de er så store som høyden tilsier... Interessant.

Elisabeth00: Ja, sheltie er virkelig en het kandidat :) Jeg har truffet flere dvergpinschere på agilitybanen, og de er veldig spretne og artige hunder - men jeg synes nok de er litt for små. Når hjertet mitt egentlig ligger hos de største gjeterhundene, tror jeg ikke jeg kan strekke meg lenger ned enn en sheltie. (Hvorfor jeg ikke bare går for en stor hund: litt strategisk i forhold til å få med mannen på planen, at hundeburet ikke skal ta resten av bagasjerommet osv.)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan bare svare ut fra min lille erfaring med kelpie som da er min hund, ett par jeg har trent med og min oppdretters hunder :) Det er lite gjeteatferd å se. min har til nå aldri slått over i gjeting og meget meeeget sjeldent lyd. Han avreagerer kjapt og jeg kan dra han høyt i stress for så å legge han i dekk der han lander fort :-) Han er ikke av den mest ekstreme kelpietypen, jeg mener at jeg gjerne kunne hatt enda mer drifter selv om det er mye hund. Du finner litt forskjellige linjer på kelpie der noen er heftigere enn andre...

@MegaMarie her inne har en liten kelpietispe fra Kennel Vickulas :) Min hund er fra Kennel Aussie Action.

  • Like 1
Skrevet

Det høres jo bra ut! Takk for info :) Jeg skal definitivt sjekke ut kelpien mer. Vi så noen på Bjerke i helgen, og de flotte hunder!

Skrevet

Det høres jo bra ut! Takk for info :) Jeg skal definitivt sjekke ut kelpien mer. Vi så noen på Bjerke i helgen, og de flotte hunder!

Jeg stilte min kelpie på bjerke ;)

Skrevet

På hvilken måte er kelpien krevende? Kan den begynne å gjete på alt, som border collien? Lærer rampestreker fort?

Hva med sheltien, hvordan er den på godt og vondt? Enklere å ha med å gjøre enn kelpien, f.eks.?

Det er mange av gruppe 1 rasene som kan begynne å gjete på alt, de er tross alt gjeterhunder :)

Og ja, kelpien lærer fort - både det positive og negative, som både bc og belger gjør. Mtp at du helst vil ha schæfer (da regner jeg med at du trives med rasens væremåte), så kan det være greit å vite at kelpien er relativ ulik. Ikke alle trives med deres intense, happy-go-lucky måte å elske halve verden på. Så du bør absolutt treffe flere representanter av rasen før du bestemmer deg :)

Jeg har ikke hatt sheltie selv, men har endel venner og bekjente i treningsmiljøet som har sheltie. Opplever den som en relativt enkel hund ja. Ikke fordi kelpien er så vanskelig (etter mine preferanser), men sheltien oppleves som en forholdsvis ukomplisert hund i mine øyner.

Som tidligere nevt i tråden så er det forskjell på linjene på AK, noen er hakket mer heftig og begeistret enn andre. Min eldste trengte å få brukt seg mye, både fysisk og mentalt, mellom 5 og 9 mnd alder også roet han seg litt.

Min yngste tispe er noe roligere, men har alikevel behov for å få brukt seg jevnlig både fysisk og mentalt.

Harly på junistevnet (litt ute av trening)

http://youtu.be/uiNdKrdXpM4

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville sjekket ut Belgeren mer om det er en rase du liker veldig godt :) Tispene er sikkert noe lettere i kroppen og dermed noe mer egnet til agility.

Selv har jeg en kelpie tispe som det er blitt nevnt tidligere i tråden :) Jeg gikk fra å ha en papillon som jeg trente aktivt i agility og lydighet til å få meg kelpie. Jeg syns ikke det har vært spesielt stor overgang, ihvertfall ikke med tanke på punktet om hvor mye de krever. Driftene har heller vært den delen jeg har syntes har vært litt vanskelig. Hun har f.eks hatt en merkelig fascinasjon av vann hele sitt liv og driver å gjeter/jager bølger. Men det er eneste situasjonen jeg har sett henne gjete i utenom litt tullegjeting av beina mine på tur. Ellers er jeg enig med @ at du bør møte flere individer :) Kelpien er meget sosial, og det er noe man endten elsker eller hater. Det som kan bli problematisk med kelpie om du ønsker tispe i forhold til agility, er at de kan bli litt små og dermed kanskje ha vansker for å hoppe de høye hindrene.

Ellers syns jeg sheltie var et godt forslag også :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...