Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

valpen min er redd mennesker. hver gang jeg drar ut med hunden min og det er folk ute, så prøver valpen å stikke av så fort som mulig. når jeg får besøk så gjemmer hun under sofa og får helt panikk, hun bruker også å tisse fordi hun er så redd. hva kan jeg gjøre med dette?

Skrevet

Huff... Sånt er kjedelig :( Men første bud må bli å ikke lå folk mase på valpen. Redde hunder synes gjerne det er ekstra skummelt når folk henvender seg til dem... Lå den observere folk, men på trygg avstand - som den velger selv. Og selv bør du late som ingenting. Ikke lag noe styr ut av at valpen er redd...

(Får jo også si at dette høres litt ekstremt ut... Virket valpen normal før du hentet den? Var moren normalt sosial?? )

Skrevet

Tenkte på samme som over, bare hun ikke er syk eller noe. Jeg ville tatt henne med til en dyktig veterinær å få sjekket for smerter og egenskaper. Ellers hjelper å begrense området valper er på. Når hun tisser på seg høres det ille ut. Har hun møtt noen fremmede hun ikke er redd for?

Skrevet

Slik var min valp også. Jeg ville vurdert å levert henne tilbake til oppdretter. Min hund ble aldri trygg på mennesker. Det er mest sannsynlig noe du vil slite med resten av hundens liv :(

  • Like 3
Skrevet

slik er vår ene hund også. Jeg er fryktelig glad i henne, og vi har hatt henne i 5 år nå. det tok ca 2 år før hun i det hele tatt turte å komme frem fra under sengen (hvor hun lå å morret og gnalt) når vi har besøk, og enda er hun veeeldig skeptisk til folk og dyr hun ikke kjenner fra før.

jeg vet med meg selv at dersom jeg noen gang får en slik valp igjen, da blir den levert tilbake til oppdretter med en gang.

valpen vi har nå som er 4 mnd er en fryd. hun har MYE bedre språk enn den på fem og er mye tryggere. man merker at det å ha en redd hund blir nesten enda værre når man får valper i hus, for i tillegg til å skjerme den redde hunden vil man jo heller ikke at dens oppførsel skal smitte videre, så hun og valpen får ikke være sammen når noe nytt skal oppleves (nytt for valpen)

jeg er som sagt kjempegla i Maja, men det er utrolig mye jobb med en nervøs hund, og det blir slik at man tilslutt unngår situasjoner fordi man vet at det blir bare et ork når den hunden er tilstede.

jeg kunne aldri ha gitt henne bort nå, men en slik hund har jeg ikke tolmodighet til en gang til.

Skrevet

En tibetansk spaniel skal ikke være redd folk. Ta kontakt med oppdretter, forklar situasjonen og evt lever tilbake før du blir "for" knyttet. Sosiale redsler er noe som krever mye jobb for å gjøre små endringer i atferd, og svært få blir stabile i det sosiale selv om de blir "bedre".

Skrevet

Jeg har da hentet hunden for 2-3 måneder siden. Valpen er nå 5,5 måneder gammel. Hun har alltid vært sånn. Helt siden fra hun var liten har hun gjemt seg. Hun brukte å gjemme seg under en utehus hos der jeg henta hunden. Og dem jeg hente valpen hos, dem bor litt utafor byen og der er det ikke så mye folk. Så hun er nok ikke vant til folk. Jeg har blitt så glad i hunden så jeg klarer ikke å levere ho tilbake.

Jeg har også vært hos dyrlegen, men dyrlegen ga bare vaksine og sånt og jeg ba ikke å sjekke om hun har problemer eller noe, fordi jeg ikke visste at hun var så redd folk. Og hun har vært redd folk helt fra hun var bitte liten.

Skrevet

Hvis hunden gjemte seg under et uthus av redsel hos oppdretter ville jeg aldri kjøpt valpen. Men gjort er gjort. Jeg ville forsatt levert henne tilbake, men skjønner du er blitt glad i henne. Har egentlig ikke noe annet å si enn at jeg har en hund som var slik da vi fikk henne også og det har vært tre år med mye tårer og riving i håret. Hun er ikke redd mennesker nå, men skeptisk og må tas hensyn til. Jeg kan ikke ta henne med over alt.

Husk at det er en hund du skal leve med i 10 år +.

Ellers kan jeg bare gi deg en klem! Det er ikke alltid så lett med de dyrene våre..

Skrevet

Det som fungerte best på min hund var at folk overså henne. Ikke la folk snakke til henne, lokke henne osv. Og ikke prøve å ta på henne.

Om hun er livredd ser jeg ikke poenget med å ta henne med til steder fult i folk.

  • Like 1
Skrevet

Min er skeptisk da, men hadde nok slått over på frykt om jeg hadde fortsatt å prøve å "kurere" det. Ingen får hilse på når vi går tur og jeg har da en hund som nå ikke bryr seg. Han er blitt litt tøffere faktisk og varmer lettere opp for folk som er sammen med han over litt mer tid enn det tilfeldig forbipasserende er.

Hvis valpen er livredd ville jeg nok også levert tilbake, man knytter seg fort, men det blir ikke lett å ha en hund som er livredd for folk i 10+ år :(

Skrevet

valpen min er redd mennesker. hver gang jeg drar ut med hunden min og det er folk ute, så prøver valpen å stikke av så fort som mulig. når jeg får besøk så gjemmer hun under sofa og får helt panikk, hun bruker også å tisse fordi hun er så redd. hva kan jeg gjøre med dette?

Hvis hun føler seg tryggere av at du bærer henne så skal du ikke være redd for å ha henne i en lommeslynge eller noe. Da får hun oppleve verden på en måte som føles trygt. Hvis hun begynner å mase om å komme ned så kan du la henne gå litt.

Ellers er jeg enige med de andre om å ikke lokke og mase på henne. La henne finne ut av det selv, men ta henne gjerne med hit og dit (feks i lommeslynge) så hun har mulighet til å bli bedre :)

Skrevet

Be folk som er på besøk, og de du møter på din vei, om å overse valpen. Ikke se på den en gang. Om noe, så kan du utstyre gjester med godbiter (skikkelig gode!) som de mister på gulvet- kaster litt unna seg i starten, og så nærmere. Uten å se på valpen. etterhvert kan de rekke ut en hånd og ha godbit i hånda- igjen uten å se på valpen.

etterhvert når valpen tør opp: ikke ros valpen når den tar kontakt med folk. Det skal være en helt naturlig ting. Ikke sett deg på huk når folk nærmer seg, lat som ingenting, og hils blidt på folk selv. (og ikke tenk: å nei, nå blir valpen redd. da knyter du deg, og det merker valpen).

Ville anbefalt deg å ta kontakt med hundeinstruktør eller hundeskole for hjelp. En slik valp kan bli bra, men det krever mye jobb, og den blir nok uansett ikke den mest utadvendte og folkekjære hunden.

Når du tar med hunden ut i verden (på tur, osv)- så ikke dra til de stedene med mest folk. Sett deg utenfor den lokale butikken på tider av døgnet det ikke er så mange folk som går inn og ut av butikken, og fortell alle som kommer bort for å hilse at du trener og at de ikke skal ta kontakt med hunden men overse den. I starten kan du fortelle folk at de IKKE skal komme bort. Hold ellers den avstanden til folk hunden trenger uten å bli redd, og etterhvert som hunden tør opp, kan du gå nærmere.

  • Like 2
Skrevet

Folk skal aldri trenge seg på hunden, aldri gi den godbiter fra hånd. Vær veldig forsiktig med å bruke tilfeldige, fremmede som "figuranter", oppsøk heller et hundemiljø med litt drevne folk som vet hva de holder på med. Og få gjerne timer hos en som har peiling på adferd.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...