Gå til innhold
Hundesonen.no

Tolkning av reglement angående utstilling av tispe etter valpefødsel.


Recommended Posts

Skrevet

I reglene som ligger på NKK.no står det at man ikke kan stille tispe med valper som er under 75 dager.

Men hva med tispe som har født et kull og mistet alle valpene?

Tispa mi Dina fikk valpene sine sist fredag.

Dessverre skjedde det som ikke skal skje, vi mistet hele kullet.

2 var dødfødte og de siste 2 døde innenfor et døgn.

En forferdelig opplevelse.

Veterinæren antar det var en herpesinfeksjon, valpene blir obdusert uka som kommer.

Nå er det tilbake til hverdagen, hardt og brutalt.

Hun fikk hvile etter 2 tøffe døgn fram til i dag, men nå har vi etter råd fra veterinær kommet i gang med turer og aktivitet igjen.

Og hun er i fin form, leter litt men har egentlig taklet dette langt bedre enn vi fryktet.

Så da vurderer jeg å stille henne nå i høst om hun henter seg fint inn framover.

Men lurer da på om dette er lov innenfor de 75 dagene.

Hun har jo født valper, men har jo ikke valper under 75 dager likevel...

Noen som vet?

Skrevet

skal ikke prøve meg på å tolke regelverket (selv om jeg tror du kan stille ut tispa når hun er i god form igjen), men ville bare si at det var veldig trist å lese at alle valpene døde :(

Skrevet

Siden tispen din ikke dier og steller valper, tror jeg du fint kan stille. Sånn ville jeg tolket det, helt klart. Hun slipper jo påkjenningen det er å føde opp valper (dessverre), og vil raskt hente seg inn igjen. Melken forsvinner raskere osv.

Skrevet

Tror ingen klarer gi deg ett klart svar på den tolkningen utenom NKK. En tlf eller mail dit kanskje?

Skrevet

Trodde regelen var for å spare tispa jeg, og selv om hun ikke har belastningen av valper som dier osv, så har hun født. Hvorfor haster det sånn å få stilt henne igjen? Det er ikke snakk om 3 mnd engang, liksom..

Skrevet

Hvis det er en interresant utstilling man har lyst til å stille på så hvorfor ikke? Det skader jo ikke tispa, Tuva ble jo stilt 1 uke etter at valpene ble 75 dager og ble BIR og BIG på en NKK utstilling. Så ikke ut som om hun hadde hatt valper i det hele tatt, ikke oppførte hun seg som en sliten mor heller :P

Skrevet

Fikk følgende svar fra NKK:

"Hei

Takk for din henvendelse.

I henhold til utstillingsreglenes punkt 3.7 er følgende tolkning gjeldende:

Bestemmelsen vil tolkes bokstavelig slik teksten står «..tispe har valper under 75 dagers alder..». Følgelig din hund kunne stille på utstilling da den ikke har noen valper. Forutsetningen vil selvfølgelig alltid være at hunden er frisk og oppfyller øvrige kriterier.

Lykke til med utstilling til høsten!"

Når det gjelder å spare tispa, så var det vel egentlig ikke det jeg spurte om.

Så det gidder jeg ikke kommentere utover det at vi har fått beskjed av veterinæren at det beste for tispa er fullstendig hvile i et døgn og så tilbake til hverdagen med masse aktivitet og mosjon så snart som mulig.

Det vil være det beste for tispa både fysisk og psykisk.

Ergo kan jeg ikke se noen grunn til å ikke stille henne om noen uker, men det er jo da min mening, så får andre ha sin.

  • Like 5
Skrevet

Så fryktelig å høre. :(

Uff ja det var en forferdelig opplevelse som jeg ikke unner noen...

Men jeg må vel bare ta det som en erfaring med meg videre.

Heldigvis takler Dina dette forbausende bra.

Det virket nesten som om hun på et eller annet vis skjønte at det var over da veterinæren gikk ut med den siste valpen for å la den sovne inn...

Da endret hun adferd fullstendig og ble merkelig rolig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...