Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå kjenner jeg at jeg blir litt sånn :icon_confused:

Når jeg møter folk med bikkjer som utagerer så er unnskyldningen så og si ALLTID at hunden har blitt flydd i som valp. Når bikkja da har bikka seks år så er det vel på tide å avreagere eller? Når man i hele hundens liv bruker "angrepet som liten" som unnskyldning så betyr det at man hele tiden går å tenker på det, og når man tenker på det så får bikkja signaler om at møtende hunder er grunn til drama osv.

Det er en kjensgjerning at utagering som oftest skyldes eier, uansett hvor leit det er. Om eiere klarte å la være å lage så mye drama rundt ting som egentlig ikke har noen betydning så ville livet til hundene deres vært en del enklere.

Bang - bikkja blir flydd i, sjekk for hull, konstater at den overlevde og move on.

Akkurat der er jeg bare så vanvittig enig med Cæcar Millan - hunder lever i nuet - er de ellers normalt skrudd sammen så går de ikke å gnur på ting i evigheter. Det er det folk som gjør.

Det finnes selvsagt noen få hunder som er født hundeaggressive - av typen som bare ikke liker andre hunder og gjerne vil drepe dem.

En greie man ikke får trent bort rett og slett. De finnes - men det er LANGT mellom dem. (heldigvis). De aller fleste hunder utagerer jo fordi de er redde og - dessverre - ikke stoler på at eier har kontroll. Nei - jeg sier ikke at det alltid er mulig å få en hund til å bli overbevist om at eier har kontroll, noen lar seg ikke så lett snu - men det blir i hvert fall ikke noe bedre når eier står på hæla og roper "den ble angrepet som valp skjønner du" .

Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal bli lei seg for at jeg sier at det stort sett skyldes eier?

Er det fordi det er mye hyggeligere å rope "den ble angrepet som valp"??

Det meste en hund gjør (som den ikke burde gjøre) skyldes jo eier. Drar bikkja i båndet så er det fordi den ikke har lært å ikke dra, jakter den biler så er det jo fordi eier ikke har lært den at den ikke burde jakte biler, kommer den ikke når eier roper så er det jo fordi eier ikke har lært den å komme?

MEN - jeg kan si det igjen, OFTE så blir "brølaper" tolket feil, for ofte så handler det om at hunden som valp er oversosialisert - dvs. den har fått hilse på alt og alle og har en forventing til møter med andre hunder. Når den så ikke lenger får hilse og leke så blir den frustrert og frustrasjon kommer gjerne med lydeffekter.... Eiers feil - ja, jeg har en sånn selv - min feil, glemte at de på et tidspunkt ikke er søte lenger og at folk og fe da helst ikke vil hilse, vil hunden fortsatt gjerne hilse - javisst, får han det - nope.... blir han frustrert, jupp.... dog er han litt mer behersket med årene.

Men sånn er det bare - når hunden ikke oppfører seg så er det ofte eier sin feil. Og har hunden en uheldig opplevelse så bli ferdig med det der og da - ikke gå å gnu på det i flere år, det er jo bare tåpelig.

Det du sier der er veldig viktig :yes:

Siden Chicka er fryktaggressiv og har hatt sine utfall, så merker jeg at jeg noen ganger blir stiv i holdningen når vi møter andre hunder og det er da hun agerer, 100% hver gang :icon_redface:

Går jeg og tenker på andre ting og er mer slapp og likegyldig i kroppspråket så går vi flott forbi den andre hunden uten problemer.

Merker også at de gangene Chicka stopper opp og skal bli stiv og høy, så drar jeg hun bare med meg uten styr, da blir det ikke noe utfall.

Hadde jeg derimot blitt stående med hun og prøvd å trene det bort, så hadde det 100% eksalert til et utfall, Chicka er ihvertfall en hund som responderer bedre på at jeg oppfører meg naturlig til ting enn å stoppe opp, bli stiv og prøve å trene ting bort.

Jeg er enig i at det er vi eiere som ofte lager større problemer ut av det enn det er, det kan være lurt som du sier å bare glemme det som har skjedd og ha en helt normal holdning ved en lignende opplevelse (feks møte med stor/liten hund) når det dukker opp igjen, ofte hjelper det mye bedre enn å trene det helt i hjel.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor hundene deres utagerer skal jeg ikke spekulere i. Men vil bare si at manglende sosialisering ikke = utagering og bråk. Jeg sosialiserer aldri valpene mine med fremmede bikkjer. De hadde sikker

Min første tispe sosialiserte jeg masse med andre hunder det første året. Vi gikk tur steder hvor det var en del andre hunder og vi møtte stadig noen som hun fikk hilse på. Vi hadde et par uheldige ep

Jeg skjønner ikke den greia med at førers mentalitet har så mye å si. Hunder er ikke tankelesere. Fører kan tenke på poteter og så fremt det ikke gir utslag på kroppspråk vil faktisk ikke hunden vite

Skrevet

Jeg skjærer igjennom med et spørsmål:

Hvis dere tenker tilbake på det glade .. eh.. 50-60-70-80-tallet (eller prater med noen som levde på de tidene) når hundene gikk mye mer løs, og gjerne med sluppet ut for å lufte seg selv, og det ikke var unormalt å sende hunden med ungene for å gå tur. I nabolaget mitt fikk "alle" hund samtidig, og vi var ganske mange 7-åringer som lekte utstilling og agility med familiehundene våre samtidig. Jeg skjønner ikke at foreldrene våre turde det, men det skjedde jo aldri noe. Jeg husker ikke et eneste tilfelle med aggresjon overfor verken hunder, verken i bånd eller løse, fremmede eller kjente.

Var det hundene? Oppdragelsen? Opplevelsene/miljøtreningen? Eller kanskje rasevalgene? Det var mye labradorer, goldener og pudler...

Tja, jeg tror mye blir overdrevet hvor bra det var også, samt at det faktisk var mye mer akseptert at hunder ikke likte hverandre. Ble det for ille så ble de tatt bak låven og skutt.

Flirer meg skvett ihjel når Bonden forteller om Bonzo og Grom som hatet Bamse fra Bakka, da Bonzo (blanding) var valp så kom Bamse (buhund) opp på gården gjevnlig og gav Bonzo en real omgang med juling. Bamse gikk nemlig alltid løs. Men en dag så var Bonzo blitt større og sterkere enn Bamse, og da var Grom kommet i hus (samojed) så han slutta å komme opp på gården for å banke Bonzo for han tok jo igjen. Dette var jo starten på et over 10 år langt uvennskap mellom Bonzo og Bamse, og Grom støttet jo sin "bror". De møtte stadig Bamse på turer og det smalt gjevnlig, det tok omtrent ti år før Bamse skjønte at det var dumt å elge på seg de to store gutta. Jada, jeg flirer, men jeg har også spurt "jammen, hvorfor i allverden fikk Bamse komme og banke Bonzo?!" "hvorfor var ikke Bamse i bånd?!" osv osv. Men svaret blir et unnvikende "tjaneijo det var nå bare sånn" og så kommer det flere fortellinger om da Bonzo og Grom var på skitur koblet i hanefot og løp på hver sin side av Bamses eier, felte han og gjøv på Bamse så det knaket i hele Bamse... Bamse døde forøvrig mett av dage 13 år gammel.

Jeg tror det som har endret seg mest er holdningene og hundetettheten.

Regner med at jeg ikke er den eneste som føler at jeg bør si og gjøre noe *ler*

:lol: Nope! Er ikke så gærnt nå, men da jeg hadde snusern i tillegg som var sånn som gikk i fistel og av "hurra en hund og et menneske, hvem skal jeg digge mest først når?" Og nei, hun fikk ikke hilse på kreti og pleti som valp - hun bare var slik. Kombinert med litt usikker boffing og knurring og grevlinglyder fra gutta og min "neimen seeeeeee så fin hund da!!" for å overbevise om at ingen av dem har den møtende hunden på menyen... Næh - jeg tror ikke det var så mange som ble overbevist :lol:

Må liksom se ut som vi prøver å ha kontroll.. Prøver... :lol:

Skrevet
Djervekvinnen, on 15 Aug 2014 - 11:12 AM, said:

...

Jeg tror mine hunder hadde blitt veldig rolige og "normale" i en større hundeflokk. (jeg føler at de er sosiale hunder!) Og er hundene løs blir det noe annet..

Jeg lurer også på det her med vår hunds atferd når han treffer flere hunder på tur (en flokk) vs. når han treffer en og en hund på tur. Vår hund er helt grei når han treffer flere hunder på tur eller når han er sammen med en av sine hundekompiser og treffer èn eller flere hunder. Derimot når vi er på tur alene og treffer èn hund, kan han bli helt rabiat om han er i bånd, han hopper, bjeffer og lever røver. Er han løs skal han ofte sette den andre hunden på plass og deretter er det helt greit.

Jeg tolker dette som usikkerhet hos hunden vår. Når han er sammen med sin kompis er han mer sikker og da ser han på hundekompisen sin at den møtende hunden ikke er farlig. I en hundeflokk ser han også på de andre hundene at de er trygge sammen og da kan han slappe av mer. Eller er det for at han da ikke tør å markere seg, fordi da kan han bli angrepet av flere hunder?

Skrevet

Jeg lurer også på det her med vår hunds atferd når han treffer flere hunder på tur (en flokk) vs. når han treffer en og en hund på tur. Vår hund er helt grei når han treffer flere hunder på tur eller når han er sammen med en av sine hundekompiser og treffer èn eller flere hunder. Derimot når vi er på tur alene og treffer èn hund, kan han bli helt rabiat om han er i bånd, han hopper, bjeffer og lever røver. Er han løs skal han ofte sette den andre hunden på plass og deretter er det helt greit.

Jeg tolker dette som usikkerhet hos hunden vår. Når han er sammen med sin kompis er han mer sikker og da ser han på hundekompisen sin at den møtende hunden ikke er farlig. I en hundeflokk ser han også på de andre hundene at de er trygge sammen og da kan han slappe av mer. Eller er det for at han da ikke tør å markere seg, fordi da kan han bli angrepet av flere hunder?

Om hunden din forsøker og "sette andre på plass" når den er løs, håper jeg den går i bånd til en hver tid.

  • Like 1
Skrevet

For min del så er det nok min feil at Rambo utagerer. Mitt syn på saken er at han har forventninger når han møter andre hunder. Og de forventningene kan jeg nok for selv.... da han var valp, hadde min søster en myndevalp. De fikk lov til og møtes og leke/herje.. dette har ført til at Rambo tror at i møte situasjoner skal alle hunder hilses på å herjes med. Han får da ikke lov til dette. Forventningene går over i overslagshandling og stor frustrasjon om jeg korrigerer. Vi jobber med kontakt og kinderegg, men godbit funker ikke i disse situasjonene. Det er kun passeringer og når han ser andre hunder han utagerer.

Skrevet

Vi jobber med kontakt og kinderegg, men godbit funker ikke i disse situasjonene. Det er kun passeringer og når han ser andre hunder han utagerer.

Hvis han ikke tar godbit fordi han blokkerer og stresser, så bør du begynne å jobbe kontakt tidligere. Trykk gjerne ut av veien så langt du må for å få kontakt. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Skrevet

Prøver og jobbe med kontakt så fort jeg ser en annen hund, og være føre var. Men så fort han ser møtende hund hjelper ingen ting. Så jeg har nå funnet ut at jeg bare er nødt til å gå tilbake på null og jobbe inn mer og sterkere kontakt. Jeg er tydeligvis ikke intetessant nok. Jeg er vel også påvirket av situasjonen som jeg igjen overfører på han. Har kjøpt meg bok nå, kontaktkontrakten og håper på at det kan hjelpe meg og hjelpe han. Men det snodige er... på en eller annen måte så TROR jeg at jeg har låst meg fast litt...det vil si at når vi trener, enten i hagen, på hytta eller en p.plass.. så fungerer han bra. Jeg trener ofte i boligområdet her hvor d ofte står hunder ute. Dette fikser han nå ganske greit.. men om vi skal gå tur så er øra skrudd av. Lurer på om det er noe jeg gjør forskjellig. Begynte og tenke over det i går etter en slitsom tur. For ubevisst tror jeg jeg regelrett glemmer og bruke det vi terper på i trening på tur.. for på tur skal vi liksom gå/trimme eller kose oss i skogen.. gikk plutselig opp for meg at jeg antagelig skiller på trening og trim ubevisst liksom. Og dette tror jeg nok han vet. Så nok en gang er det min feil at ting blir som de blir på tur.

Skrevet

Jeg har hatt et par utagerende hunder, og det eneste som har fungert på de har vært lydighet, lydighet og atter lydighet. Jeg har trent masse passeringstrening, masse lydighet hjemme, lydighet på hver tur og til slutt fått en ganske bankers lineføring og på plass. Hvis jeg ikke har vært i forkant av situasjonen og fått hunden in the zone omtrent før den har sett den andre hunden, har det vært vrient - så jeg har vært en av de eierne med øynene på stilk og kadaverdisiplin (neida, jeg bruker først og fremst positiv forsterkning) i møtesituasjoner på tur. Det handler om massetrening, lydighet (!!), sterke nok forsterkere, tålmodighet og at du er avslappet selv. Med den verste hunden min gikk det best om jeg hørte på lydbok eller musikk samtidig, da slappet jeg mer av (tydeligvis) og det smittet over. For meg er det bevis godt nok for at eiers holdning har mye å si. Moter du deg opp fra 50 meter unna, stivner i ryggen, korter inn på båndet og blir mørk i stemmen gir du et relativt tydelig signal til hunden om at hey du - nå kommer en kjip situasjon! Men, som sagt, det handler om massetrening - møter du en halv hund i uken er det jo mye vanskeligere å trene på enn om du bor i en by og situasjonen blir normalisert for hunden.

Skrevet

Jeg hadde verdens snilleste sankt Bernhard hun var snill med alle hunder som var i området og hun var snill med smådyr. En av hennes beste venner var en tam rotte faktisk. Hun begynte å bli syk og etter som hun ble sykere så ble hun mere og mere aggressiv. Dette var en hund som kunne leke med alle hunder uansett rase og hun var mye sosialisert. Den siste tiden var hun ikke til å kjenne igjen.

Hun begynte å skulle drepe hundene i nabolaget i stedet for å hilse på de, noe som gjorde at jeg til slutt valgte å avlivet henne i samråd med dyrlege pga sykdommene.

Den siste tiden så vet jeg at det var mye også min feil at hun utagerte mot hundene da jeg etter hvert begynte å ta omveier når jeg så en hund og begynte å tenke på hvordan hun kom til å reagere dersom vi møtte en hund på veien og det er også en av grunnene til at jeg avlivet henne er fordi jeg rett og slett ikke stolte på hunden og gjorde ting verre.

Jeg var glad i henne på alle mulige måter, og jeg er glad jeg har eid henne.

Det var det beste for både henne og meg at hun ble avlivet da hun ikke hadde blitt friskere.

Dyrlegen var faktisk ganske overrasket over alt som var galt med henne og sa det var på tide å si farvel. Noe jeg var enig i . Jeg savner henne hver dag fordi hun var tross alt verdens beste jente, men jeg vet med meg selv at jeg gjorde det eneste riktige.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...