Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase? Tibetansk spaniel? Finsk lapphund?


Mariss
 Share

Recommended Posts

Jeg vil i nærmeste fremtid skaffe meg en hund, men syntes det er vanskelig å plukke ut rasen som passer for meg. Har lenge vært fast bestemt på Tibetansk spaniel, men har den siste tiden fått øynene opp for Finsk lapphund. Er forresten førstegangskjøper av hund.

Dette er hva jeg ønsker i en hund:

- Turhund! Jeg er veldig glad i å gå tur til skogs og fjells og skiturer på vinterstid. Men ser for meg at dette blir forbeholdt helger og ferier. Ellers ser jeg for meg korte doturer morgen, etter jobb og på kveldstid og en lengre tur (halvtime - 1 time) per dag. Det må med andre ord være en allsidig hund som er like fornøyd med dager med lite mosjon, som dager med mye mosjon.

- Må ikke kreve mye mental trening. Men lite-moderat er ok.

- Størrelse: Liten til middels

- Må trives i en liten leilighet og kunne slå seg til ro. Jeg ønsker ikke en turbohund innendørs. Hunden må være fornøyd med den mosjonen jeg kan tilby, som jeg har beskrevet ovenfor. Skrekken er at jeg kjøper en hund som blir ulykkelig og understimulert pga. lite mosjon.

- Kosehund smiley-smile.gif

- Når en bor i blokk må det være gode muligheter for at hunden kan trenes opp til å ikke bli en gneldrebikkje (jeg vet at dette varierer fra individ til individ, en har ingen garanti)

- Bruker kollektivtransport (buss). Håper at hunden kan vennes til dette.

- Pelsstell er ingen problem

- Sunn rase! Har forstått det slik at både TS og FL er sunne raser.

Jeg innser at tibetansk spaniel er det "tryggeste" valget. Jeg tror (etter hva jeg har lest) at dette er en hund jeg kan tilfredsstille på de fleste punkt. Spørsmålet er heller om dette er en hund som kan bli med på lange fjellturer OG skiturer? De har korte bein og er redd dette kan bli en utfordring, spesielt på vinterstid.

Finsk lapphund hørest ut som en drøm å ha med seg på tur. Den eneste bekymringen er at jeg ikke klarer å gi den nok mosjon? Det er mange ulike meninger rundt dette. Noen mener at hunden trenger ca. 15-30 minutters tur x 3 og en lengre tur på 1-2 timer per dag, mens andre mener at en kan forme hunden litt etter hva en selv ønsker. Dette virker litt forvirrende for meg. Førstenevnte med tilsammen 2-3 timer per dag er ikke aktuelt for meg. Stort pluss at rasen kan læres opp til å bruke kløv, da jeg er et friluftsmenneske.

Setter stor pris på innspill smiley-laughing.gif

  • 0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ikke så mye fysisk aktivitet, man kan trene mye på en time, viss man vill slite ut hunden (feks med sykkel, ski, kløv eller kjettingtrekk), men viss det blir mange dager med 30 min "hovedtur" så er det veldig lite, for alle hunder. Døgnet har jo 24 timer for dem også, og mens vi er ute på jobb og greier å får vært sosiale, utfordret oss både mentalt og fysisk og blitt slitne så ligger dem hjemme å lader. Så vell så viktig som antall km man går er at hunden får tid utendørs (og/eller med andre aktiviteter) så den slipper å kjede seg 23 timer i døgnet. Nå sier du jo forsåvidt ikke noe om hvor lange de her lufteturene du snakker om er, går du 15-20 min 3-4 ganger så er jo det noe helt annet enn om du bare går 2-3 min så hunden får gjøre fra seg og thats it. Synes forøvrig det er ganske stor forskjell på 30 og 60 min, så spm er jo om du tenker at det oftest blir ned mot 30 min eller om det oftest kommer til å bli rundt 60. Alle hunder tåler en rolig dag eller tre innimellom om man av en eller annen grunn ikke evner å komme seg ut, men det er stor forskjell på et par rolige dager når hunden "til vanlig" får godt med tur å det at "annenhver dag" hele tiden er rolig.

Forøvrig vil jeg tro at finsk lapphund er et bedre valg til ditt bruk enn tibetansk spaniel, tibben kan for all del være med og gå langt, men skal du ut på ski eller sykkel vil du nok måtte vente på hunden innimellom, ihvertfall om du liker å gå på litt. Umulig kombo er det selvsagt ikke, men det kommer jo litt an på hva du ønsker og hva du er villig til å gjøre av tilrettelegging. Nå er det jo også en del tibber som er rimelig flate i ansiktet så jeg vet ikke hvor godt de tåler skikkelig kalde eller varme dager, det er jo også noe å ta med i betraktningen.

Finsk lapphund er jo ingen voldsomt krevende hund, men alikevell en hund som gjerne blir med på alt som skjer. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med Tibbe og de var med på ALT. Fjellturer, rideturer osv osv.

Det de sleit med var jo å holde følge på ski i nedoverbakke, naturlig nok, og når det ble veldig løs snø så måtte den har hjelp. Da var det snø over ryggen på hundene. Jeg puttet de bare i sekken eller fikk de til å gå bak til jeg banet vei. Utenom løssnø så kom de seg fram overalt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk spaniel er først og fremst en selskapshund. Finsk lapphund er en brukshund med et mye større behov for det meste, og tildels også større utfordringer. Den er en spisshund og de kan være svært verbale av seg, så bjeffing er ikke noe du kommer unna der. Tibben er også en naturlig varsler, så ingen av disse to er "optimale" ift lydnivå.

Jeg er litt uenig med de andre her, forutenom aktivitetsnivået og bjeffing ville jeg også sagt at en lapphund passet deg bedre, men jeg ville aldri anbefalt å skaffe en såpass aktivitetsglad hund (nærmest et arbeidsjern) om jeg kun belaget meg på en liten time tur tilsammen per dag. Det er svært lite og det er de færreste hunder som er godt stimulerte med så lite aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bo i blokk + lite tid til lange turer i hverdagen? Jeg ville iallefall ikke gamblet på en Finsk Lapphund. Møtte en finsk lapphund i Kiruna for litt siden, jeg satt på en parkeringsplass til en skogssti. Eier og finsk lapphund dro ut, turet i 2-3 timer, og når hunden kom tilbake var den akkurat like hyper og happy. Snakket litt med eier som sa "urk, prøvde nu bare å slite han ut litt, men det er jo ikke sjans…". Et høyt aktivitetsnivå ifht fysisk stimulans, i sambånd med at du bor i blokk og helst skal ha en hund som ikke bjeffer i tide og utide… Gå for noe sikrere, enklere og noe som ikke gir deg grå hår med en gang. En tibetansk spaniel kan nok være et bedre valg, så vel som andre raser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det du skisserer i ukedagene virker å være litt lite aktivitet uansett rase, men ville bare minne om at sjøl om en hund ikke sleper beina etter seg når en kommer tilbake etter lang tur, så kan den fint være fornøyd likevel. Jeg har feks en hund som aldri sover ordentlig annet enn på natta, og som er like spretten etter 4 timer som ellers, men som er rolig og umerkelig innendørs. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle innspill, setter stor pris på det!

Jeg må bare presisere at noen dager (ca. 50/50) vil det bli en halvtime, mens andre dager vil det bli en times tur. Disse turene vil bestå like mye av moderat intensitet/rask gange/jogging i ulendt terreng, som spaserturer langs veien. Dette tror jeg kom litt dårlig frem i HI. Men det er godt mulig at dette ikke blir tilfredsstillende aktivitet for en finsk lapphund for det om.

Ellers har jeg det siste døgnet lest litt om muligheter for å utdanne hunden til en terapihund. Dette syntes jeg virket veldig spennende! Jeg har forstått det slik at dette er en gyllen mulighet til å kombinere hobby og jobb. Jeg har alltid ønsket å jobbe med dyr (som er min store lidenskap), men pga. få muligheter innen dette endte jeg opp med sykepleieyrket (ferdig utdannet om ett år).

Noen som har noen erfaringer å dele? Har også snust litt på mulighetene for å drive med agility og lydighetstrening, som åpenbart passer FL bra.

Men alt dette er litt i løse luften og er ikke noe jeg kan "regne med" når jeg skal vurdere hvilken rase som passer for meg.

Jeg tror at jeg innerst inne ønsker en finsk lapphund, som er mer en hundehund, enn en tibetansk spaniel. Men føler FL er mer risikabelt. Skal ikke være enkelt gitt :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en virkelig ønsker seg en hund og en spesifikk rase så tenker jeg at en da må være villig til å bruke den tiden som hunden trenger for å være fornøyd! Om du vil drive med agility og lydighet også, så vil jeg ikke tro det blir noe problem for deg å ha en lapphund. Hvis den får både turer og mental trening hver dag og du er innstilt på å gi den dette så syns jeg du skal gå for lapphunden som du har mest lyst på :)

Anngående terapihund så fins det flere kurs her i Norge. Du må først gå besøkshundkurs og deretter bygge på til terapihund. Du kan ikke starte med dette før hunden er over 1år, men fram mot det er det veldig mye trening som må til. Hvis du går inn på siden til norske og svenske terapihundskolen står det om kurset og om det hunden må kunne for å gjennomføre kurset.

Sosialisering er jo den viktigste delen. At hunden får vært med på tog,buss osv og møtt mennesker i alle aldre og fasonger :P Også mennesker med rullator, rullestol, stokk osv.

Jeg får snart valp og skal trene fram mot å bli terapihund, så har ikke selv erfaring med dette, men har nok mer tips å komme med senere :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50/50 med en halvtime og en time synes jeg høres lite ut altså. Og hvor mye effektiv jogging får du gjort om du bare er ute en halvtime? Du skal varme opp, gå ned, og hunden skal få gå på do... Blir ikke mye jogging da? Uansett er det, som Malamuten er inne på, ikke så mye snakk om hva hunden får av fysisk aktivitet sånn sett, det skal en del til for å faktisk slite ut en hund (!), det er også snakk om hva hunden opplever ila dagen. Døgnet har 24t, og om hunden bare aktiviseres i en time-halvannen, er det j****g mye dødtid..

Ang terapihund; det er en veldig fin tanke, men tror du at du helt realistisk kommer til å satse på det? Det krever mye jobbing med hunden, og om du bare har tid til halvtime-time med tur for dagen, har du tid til å jobbe mot å utdanne terapihund? Forøvrig kan @Aslan sikkert fortelle mer om både FL og terapihund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en virkelig ønsker seg en hund og en spesifikk rase så tenker jeg at en da må være villig til å bruke den tiden som hunden trenger for å være fornøyd! Om du vil drive med agility og lydighet også, så vil jeg ikke tro det blir noe problem for deg å ha en lapphund. Hvis den får både turer og mental trening hver dag og du er innstilt på å gi den dette så syns jeg du skal gå for lapphunden som du har mest lyst på :)

Anngående terapihund så fins det flere kurs her i Norge. Du må først gå besøkshundkurs og deretter bygge på til terapihund. Du kan ikke starte med dette før hunden er over 1år, men fram mot det er det veldig mye trening som må til. Hvis du går inn på siden til norske og svenske terapihundskolen står det om kurset og om det hunden må kunne for å gjennomføre kurset.

Sosialisering er jo den viktigste delen. At hunden får vært med på tog,buss osv og møtt mennesker i alle aldre og fasonger :P Også mennesker med rullator, rullestol, stokk osv.

Jeg får snart valp og skal trene fram mot å bli terapihund, så har ikke selv erfaring med dette, men har nok mer tips å komme med senere :ahappy:

Så spennende! Jeg har skjønt at det krever en del trening, så det vil jeg nok være innstilt på dersom terapiutdannelsen blir aktuelt :) Men er det virkelig slik at en har med seg hunden på jobb og bruker den i behandlingen til pasienter? Jeg ser liksom ikke helt for meg at jeg skal jobbe som sykepleier på en arbeidsplass med en hund. Har aldri sett at en slik stilling blir utlyst, hvor utbredt er det egentlig, eller er det snakk om frivillig arbeid? Har ikke fått helt tak i hva det egentlig handler om, annet en at jeg synes det virker ut som å være noe jeg kan trivst med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende! Jeg har skjønt at det krever en del trening, så det vil jeg nok være innstilt på dersom terapiutdannelsen blir aktuelt :) Men er det virkelig slik at en har med seg hunden på jobb og bruker den i behandlingen til pasienter? Jeg ser liksom ikke helt for meg at jeg skal jobbe som sykepleier på en arbeidsplass med en hund. Har aldri sett at en slik stilling blir utlyst, hvor utbredt er det egentlig, eller er det snakk om frivillig arbeid? Har ikke fått helt tak i hva det egentlig handler om, annet en at jeg synes det virker ut som å være noe jeg kan trivst med :)

Du burde lese mer om det på hjemmesiden til terapihundskolen og på NODAT sine sider :)

Det kommer jo veldig ann på hvor og hvordan du jobber. Om du jobber på et sykehus er nok sjansen liten for at du får ha med deg hunden på grunn av smitte, allergi og hygiene.

Noen driver spesifikt med dyreassistert terapi, og reiser rundt til brukere/pasienter med hunden. Hunden blir da brukt målrettet som en del av behandlingen/rehabiliteringen til denne personen. Kan være alt fra å motivere eldre til å gå turer til å være med i behandling av personer med angst eller rusproblemer. Dyreassistert terapi er enda ikke så utbredt i Norge, så det er ingen som utlyser slike stillinger. (jeg har ihvertfall ikke sett eller hørt om noe slikt), men jeg tror nok det bare blir mer av dette i årene framover!

Jeg selv jobber i et bofellsskap for psykisk syke og planlegger å ha med hunden på jobben. Her er det også rom for at hunden kan trekke seg tilbake på et stille rom for å slappe av. En kan ikke ha med hunden aktivt gjennom en hel arbeidsdag, dette blir altfor mye for den, og jeg tror nok ikke en hund hadde trivdes med dette i lengden, uansett hvor glad i mennesker den er. Viktig at en bruker hunden aktivt i korte økter av gangen.

Det er også folk som driver med dette frivillig på fritiden, i form av besøkshund på f.eks sykehjem(eldrehjem).

Vet ikke om dette var så opplysende jeg? Litt vanskelig å forklare kort alt dette, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde lese mer om det på hjemmesiden til terapihundskolen og på NODAT sine sider :)

Det kommer jo veldig ann på hvor og hvordan du jobber. Om du jobber på et sykehus er nok sjansen liten for at du får ha med deg hunden på grunn av smitte, allergi og hygiene.

Noen driver spesifikt med dyreassistert terapi, og reiser rundt til brukere/pasienter med hunden. Hunden blir da brukt målrettet som en del av behandlingen/rehabiliteringen til denne personen. Kan være alt fra å motivere eldre til å gå turer til å være med i behandling av personer med angst eller rusproblemer. Dyreassistert terapi er enda ikke så utbredt i Norge, så det er ingen som utlyser slike stillinger. (jeg har ihvertfall ikke sett eller hørt om noe slikt), men jeg tror nok det bare blir mer av dette i årene framover!

Jeg selv jobber i et bofellsskap for psykisk syke og planlegger å ha med hunden på jobben. Her er det også rom for at hunden kan trekke seg tilbake på et stille rom for å slappe av. En kan ikke ha med hunden aktivt gjennom en hel arbeidsdag, dette blir altfor mye for den, og jeg tror nok ikke en hund hadde trivdes med dette i lengden, uansett hvor glad i mennesker den er. Viktig at en bruker hunden aktivt i korte økter av gangen.

Det er også folk som driver med dette frivillig på fritiden, i form av besøkshund på f.eks sykehjem(eldrehjem).

Vet ikke om dette var så opplysende jeg? Litt vanskelig å forklare kort alt dette, hehe..

Takk for utfyllende svar! Jeg har lenge sett for meg å jobbe innen rus og/eller psykiatri, så det passer jo forsåvidt bra. Men slik jeg har forstått det kan jeg altså ha en vanlig arbeidsdag, men med hunden som deltar deler av dagen? Jeg tror jeg må lese mer om dette :)

Etter hva jeg har lest om rasene vil en finsk lapphund ha bedre forutsetninger (på generell basis) enn en tibetansk spaniel, som er mer reservert ovenfor fremmede. Kan dette stemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar! Jeg har lenge sett for meg å jobbe innen rus og/eller psykiatri, så det passer jo forsåvidt bra. Men slik jeg har forstått det kan jeg altså ha en vanlig arbeidsdag, men med hunden som deltar deler av dagen? Jeg tror jeg må lese mer om dette :)

Etter hva jeg har lest om rasene vil en finsk lapphund ha bedre forutsetninger (på generell basis) enn en tibetansk spaniel, som er mer reservert ovenfor fremmede. Kan dette stemme?

Ja, det kan du absolutt! Dette kommer jo veldig ann på hva arbeidsplassen din tillater også!

Og det kommer ann på brukerene du jobber med. Lite vits å bruke hund som et "verktøy" i behandlingen om brukeren ikke viser noen interesse for hund. Men ja, om arbeidsplassen tillater det og du har brukere som er interessert i hund så kan du absolutt bruke hunden din i deler av opplegget i arbeidsdagen din :)

Nå har jo ikke jeg gjort dette i praksis, men har lest en del om det og snakket med folk, så er slik jeg har forstått det ihvertfall. Om det er andre her som driver med det så må dere gjerne rette på meg :)

Jeg har ikke noe særlig kunnskap om noen av de rasene. Nå er jo dette veldig utifra individ også da, og etter hvor bra sosialiseringstrening den får. Alle raser er jo potensielle terapihunder vil jeg nå si. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg det siste døgnet lest litt om muligheter for å utdanne hunden til en terapihund. Dette syntes jeg virket veldig spennende! Jeg har forstått det slik at dette er en gyllen mulighet til å kombinere hobby og jobb. Jeg har alltid ønsket å jobbe med dyr (som er min store lidenskap), men pga. få muligheter innen dette endte jeg opp med sykepleieyrket (ferdig utdannet om ett år).

Noen som har noen erfaringer å dele? Har også snust litt på mulighetene for å drive med agility og lydighetstrening, som åpenbart passer FL bra.

Men alt dette er litt i løse luften og er ikke noe jeg kan "regne med" når jeg skal vurdere hvilken rase som passer for meg.

Jeg tror at jeg innerst inne ønsker en finsk lapphund, som er mer en hundehund, enn en tibetansk spaniel. Men føler FL er mer risikabelt. Skal ikke være enkelt gitt :hmm:

Man tjener ikke særlig med penger på verken terapi- eller besøkshunder i Norge, ei heller i utlandet. De fleste offentlige institusjoner er ikke så åpne når det kommer til dyr og terapi, og det er alltid en eller annen hysterisk ansatt som skylder på allergi og dermed lukkes stedet hermetisk for dyr. Uansett så er veien dit lang, først bør (må?) hunden bli godkjent besøkshund og deretter venter det en lengre utdanning for å bli terapihund, og det er nok andre raser som er vanligere å bruke til slike formål.

Det er prisverdig at du spør om råd, mitt stalltips vil være å aldri skaffe seg en hund basert på utseende til dyret. Å ha hund krever enormt mye arbeid, spesielt i valpe- og unghundperioden, og da er det langt fra 1 time man bruker om dagen. Man kan heller ikke belage seg på å legge en valp i bur og dra på jobb i 8 timer.

Nå vet jeg ikke mer enn hva du skriver her, men jeg ville kanskje foreslått en mellompuddel eller vannhund fremfor en spisshund. De kan du dra med overalt, det være seg bybesøk eller kløvtur, de er harmoniske vesen uten overdreven lyd i seg og de kan brukes til både agility og lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har FL. Han elsker å gå på tur, særlig i fjellet, og om vinteren er han med på ski. Men han får problemer med mye løssnø, da synker han eller om snøen er veldig bløt, sånn type sent på året snø, da synker han også. Han får ca 1/2 times tir før jobb, 1-2 timer etter jobb, lek og gjerne aktivitet på kvelden hjemme og rusletur for å tisse før kvelden. Han klarer fint noen dager med mindre men blir det mange merker vi på han at han blir rastløs, tyr lettere til bjeffing og mer egen når det gjelder å høre på oss, så vår trenger å få brukt seg.

Vi leker også med agility og lydighet, grunnen til at jeg skriver leker er at vi aldri kommer til å konkurere i det. Han digger ag, men han klarer ikke samme tempo som f.eks en puddel har over hinderene. Og lydighet er morsomt nok, men gan vår er sta, og vi kan ikke trene samme momenter lenge da blir han lei og gjør heller andre triks han kan. Nå er det veldig forskjell på individene innen FL, søstera han f.eks elsker å jobbe og er veldig på og smeller ned i dekk og det som er og er lett å motovere, vår krever mer der. Til gjengjeld er vår relativt lydløs, hender han boffer litt. Men kjenner igjen flere som er "gneldrete" det skal dog ikke en FL være.

Når det gjelder å bestenme som for å kjøpe hund synes jeg man må virkeøig ha tid og være klar for det, vi ventet noen år fra vi begynte å titte til det passet med hun i forhold til bosituasjon, jobb og hverdag. Og da skrev vi ned hva vi kunne tilby en hund før vi titter på raser for å se hvilke raser som var aktuelle i forhold til et liv med oss. Vi dro også på utstiløing og titter på forskjellige raser og snakket med forskjellige oppdrettere før vi tok valget om FL.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt spørsmål, men når jeg hører om de som er på tur med hunden i 2 timer etter jobb, lek og morro innendørs på kveldstid og deretter kveldstur. Hvordan får de tid til andre ting i hverdagen? Hvis jeg skal legge det tidsskjemaet inn i min timeplan (med vanlig jobb fra 8-4) er mitt program for dagen fult inkl. middagslaging ol. Jeg skjønner at dette varierer frå hundefamilie til hundefamilie og hvilken rase en har osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt spørsmål, men når jeg hører om de som er på tur med hunden i 2 timer etter jobb, lek og morro innendørs på kveldstid og deretter kveldstur. Hvordan får de tid til andre ting i hverdagen? Hvis jeg skal legge det tidsskjemaet inn i min timeplan (med vanlig jobb fra 8-4) er mitt program for dagen fult inkl. middagslaging ol. Jeg skjønner at dette varierer frå hundefamilie til hundefamilie og hvilken rase en har osv.

Jeg går som regel tur 1-2 timer om dagen i hverdagen, også trener vi litt lydighet hjemme om kvelden og en kort kveldstur. For meg kan da en vanlig ettermiddag se sånn ut:

1515: Hjemme fra jobb, samboer lager middag

1600: Middag fortært. Surferunde på nett/litt husarbeid mens maten synker

1630-1800. Ut på tur

1800: 2000: Ser tv/rydder/er på nett/leser bok osv osv

2030-2100: Trener LP

2130: Kveldstur med litt LP-trening

2200: Natta

Dette er bare et eksempel, selvsagt, dagene er jo forskjellige. Dagen etter går jeg kanskje bare tur en halvtime fordi jeg har andre planer og ikke har så mye tid til hunden akkurat da. Dagen etter det går jeg lenger tur, men trener mindre. Og dagen etter går jeg kanskje kortere tur, men trener mer osv. Men nå er jeg over middels interessert i hund og hundetrening og det å bruke mye tid på hund er noe jeg ønsker å gjøre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt spørsmål, men når jeg hører om de som er på tur med hunden i 2 timer etter jobb, lek og morro innendørs på kveldstid og deretter kveldstur. Hvordan får de tid til andre ting i hverdagen? Hvis jeg skal legge det tidsskjemaet inn i min timeplan (med vanlig jobb fra 8-4) er mitt program for dagen fult inkl. middagslaging ol. Jeg skjønner at dette varierer frå hundefamilie til hundefamilie og hvilken rase en har osv.

Å ha hund er en livsstil, det påvirker det meste man gjør eller ikke gjør (på godt og vondt). De fleste lever vel i familier/forhold hvor man deler litt på arbeidet, men på det jevne tar hund mye tid, spesielt i unghundperioden. Personlig synes jeg hunder ofte tar mer tid enn småbarn (gitt at de er barn som sover uten alvorlige sykdommer mm).

Mine hunder har ikke vært alene i 8 timer før de rundet året og vel så det, så det sier seg selv at man har gjort mange kompromiss for å få kabalen til å gå opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt spørsmål, men når jeg hører om de som er på tur med hunden i 2 timer etter jobb, lek og morro innendørs på kveldstid og deretter kveldstur. Hvordan får de tid til andre ting i hverdagen? Hvis jeg skal legge det tidsskjemaet inn i min timeplan (med vanlig jobb fra 8-4) er mitt program for dagen fult inkl. middagslaging ol. Jeg skjønner at dette varierer frå hundefamilie til hundefamilie og hvilken rase en har osv.

Først og fremst synes jeg Bølla sa det godt, "å ha hund er en livsstil". For mange ihvertfall, så er hund en livsstil og dermed også en helt naturlig og stor del av hverdagen på samme måte som andre har andre hobbyer og aktiviteter/tidsfordriv. Men det er jo også stor forskjell på hverdagen til folk, selv er jeg heldig som slutter tidlig på jobb (kl 2), men døgnet har jo ikke flere timer for meg, så det betyr jo også at jeg da må stå opp tidligere, siden arbeidsdagen begynner kl 6. Resten handler jo om prioritering, planlegging/tilrettelegging osv, som man kanskje i starten må jobbe litt med, men etterhvert så blir det jo et naturlig tankesett som snurrer og går av seg selv.

Jeg er veldig fan av å tenke smart og å gjøre ting som kan kombineres med hund, for da slipper jeg å gjøre dobbelt opp og da rekker jeg mer. Feks så går jeg stort sett alltid tur sammen med venner, da får man vært sosial og trimmet bikkja på samme tid, for ikke å snakke om at det blir mye triveligere å gå tur også :) Skal jeg bort så sykler eller går jeg til og fra med hunden isteden for å kjøre bil, to fluer i en smekk, og i ukedagene så er det i hovedsak venner/aktiviteter som tillater hund som blir prioritert, fordi jeg ikke ønsker å sette igjen hunden alene hjemme når den allerede har vært alene en hel arbeidsdag. Ting hunden ikke kan være med på gjør jeg hovedsaklig i helger (unntak finnes alltids, men det er vanen). Kveldene etter jobb går gjerne raskt, men jeg vet jo med meg selv at jeg gjør jo ikke så utrolig mye annet om jeg ikke går lang tur heller. Noe husarbeid er det alltids og slikt, men når jeg har en 8-9 timer fra jeg er ferdig på jobb til jeg skal legge meg så har jeg jo god tid til både det ene og det andre, ofte er det mer viljen det står på om sofaen ser god ut(ingen hinting om at folk er "late" altså, dette er min hverdag, andre har sikkert andre ting på sin liste). Andre smarte ting er jo å sørge for minst mulig død tid innimellom. Feks går jeg gjerne tur med en gang etter jobb, da er jeg ferdig med det og kan lage middag og slappe av og/eller pusle med ting/dra på besøk etterpå og uten at jeg har somlet vekk unødvendig mye tid først.

Noen ofringer blir det, og det må man vell bare regne med når man skaffer seg hund, feks at jeg må bortprioritere ting som hunden ikke kan bli med på på hverdager, men det er ikke noe problem når det finnes helger og fridager man kan benytte til slikt, krever bare litt omrokering på ting og at man tenker/planlegger litt annerledes. Er man i tillegg to så går det jo an å dele på ting, eller gjøre det sammen :) På dager med hundetrening så rekker jeg ikke mye annet, fordi det starter kl 6 og da varer ut kvelden og tiden før går med til lufte litt/gå tur og lage middag, men det er jo en del av mitt liv, og en del jeg liker. Det tar tid, men her treffer man også masse hyggelige folk, skravler, drikker kaffe og trener litt hund, det er jo tross alt ikke så annerledes enn å dra hjem til noen å drikke kaffe eller å dra på kafe eller hva som helst, bare i en annen form.

Jeg går ofte 2 timer tur. rundt 2 timer er nok gjennomsnittet, men for det første så er det jo fordi jeg liker det og ønsker å ha det slik, ikke fordi jeg må, og fordi det er så utrolig trivelig og gå sammen med andre hyggelige folk å skravle, for det andre så er det sjeldent jeg da går noe særlig tur før eller etter, og skulle jeg gjøre det så er det igjen mest fordi jeg føler for det, ikke fordi jeg må. Jobber man lengre utover ettermiddagen, gå en halvtime før jobb da vell, så kan man gå en halvtime pluss en luftetur(10-15) min ila ettermiddagen/kvelden og vips så har man jo gått litt tur tross alt og i tillegg spart tid etter jobb som man kan bruke på andre ting :).

Jeg har full forståelse for at interesse og prioritet er forskjellig hos hver enkelt, og til en viss grad er jo det helt greit. Men skaffer man seg hund eller andre levende dyr så må man bare godta at de må taes vare på og det krever litt, at ikke alle ønsker og sette av nok tid, energi eller hva annet det står på er jo helt greit, men da må man faktisk ta ansvar for det og ikke skaffe seg hund. At ikke alle ønsker å bruke like mye tid på tur og aktivisering som de som lever og ånder for hundene sine er jo også helt ok, så lenge de setter av nok tid og tar nok hensyn til at hunden trives og får det den trenger av mosjon, selskap og oppmerksomhet. Dog vil jeg bare igjen slå et slag for det å tenke litt smart, for basert på det jeg observerer rundt meg så er det de som ser problemene heller enn løsningene som sliter mest, og som i tillegg får minst utav mye, og da kan man jo skjønne at ting virker uoverkommelig noen ganger. Gjør ting lettvint ikke tungvint :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kveldene etter jobb går gjerne raskt, men jeg vet jo med meg selv at jeg gjør jo ikke så utrolig mye annet om jeg ikke går lang tur heller.

Det er dette jeg også har kommet frem til, for egen del. Jeg tenkte lenge at det å gå tur 1-2 timer om ettermiddagen vil "spise opp" hele kvelden og jeg får ikke tid til noe. Men jeg gjorde ikke så mye fornuftig før jeg gikk så lange turer heller. Den eneste tiden som blir spist opp når jeg går tur er tid jeg bruker til å surfe på nett.

Det har også mye med vane å gjøre. Før jeg fikk hund så følte jeg meg superflink om jeg gikk tur en halvtime et par dager i uka. Men jeg ser jo nå at de gangene jeg enten går kort tur eller samboer tar hovedturen og jeg har hele kvelden ledig, så blir jeg nærmest sittende og tvinne tomler og føle meg rastløs. Ikke fordi jeg ikke har noen andre interesser, for det har jeg, men fordi jeg er så vant med å gå tur minst en time etter jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er ferdig på jobb så er det hunden som er i fokus resten av dagen :) samboer jobber 8-16 off trener fast 2 t 3 dager i uka, men detxer han dom oftest tarvhovedturen og lager mat. jeg har mere varierte tider da jeg jobber i et ljøpesenter. selvfølgelig hender det at jeg gjør andre ting, men da skal hunden ha fått det han trenger den dagen. Når vi valgte å få hund valgte vi også at vi nå kom til å protitere annerledes. Nå har jeg flest venner jeg omgås som har hund så da blir hundene med. Og er det noe vi begge skal på kvelden prøver vi å ha han hos svigers slik at han ikke blir hjemme mange timer til. :) vi prioriterer hunden fremfor andre aktiviteter, det er et valg vi valgte når vi skaffet oss et firbeint familie medlem, han stiller på lik linje som familie. Vet at andre tenker og gjør annerledes der, men hos oss er det slik. Vi har valgt å ta til oss et levende vesen, da synes jeg at vi må tilfredstille hans behov selvom vi jobber og slikt. Men noen ganger blir det jo mindre aktivitet men det er mer et unntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dette jeg også har kommet frem til, for egen del. Jeg tenkte lenge at det å gå tur 1-2 timer om ettermiddagen vil "spise opp" hele kvelden og jeg får ikke tid til noe. Men jeg gjorde ikke så mye fornuftig før jeg gikk så lange turer heller. Den eneste tiden som blir spist opp når jeg går tur er tid jeg bruker til å surfe på nett.

Det har også mye med vane å gjøre. Før jeg fikk hund så følte jeg meg superflink om jeg gikk tur en halvtime et par dager i uka. Men jeg ser jo nå at de gangene jeg enten går kort tur eller samboer tar hovedturen og jeg har hele kvelden ledig, så blir jeg nærmest sittende og tvinne tomler og føle meg rastløs. Ikke fordi jeg ikke har noen andre interesser, for det har jeg, men fordi jeg er så vant med å gå tur minst en time etter jobb.

Enig, også merker ihvertfall jeg at om jeg går tur litt utpå ettermiddagen/tidlig kveld (altså ikke med en gang jeg er ferdig på jobb), da går ofte dagen fort og til ingenting, fordi jeg ikke får nok tid til å gjøre noe fornuftig før tur. Middag da selvsagt, men ellers blir det stort sett dødtid her og der med sofa og tv/pc, eller en middagshvil, for ikke å snakke om at jeg blir daff(er jo sliten etter jobb men det kjennes alltid bedre når man setter seg ned først) og det blir mye tyngre å faktisk komme seg ut på den turen etterpå. Så istedenfor at jeg kunne ha vært ferdig med både langtur og middag til kl 5-6 så blir det da isteden til at klokken blir både 8 og 9 før jeg er ferdig med tur og fortsatt har jeg da ikke gjort veldig mye annet enn middag i tillegg.

Samme her, jeg hadde garantert ikke gått like mye uten hund, med mindre jeg hadde hatt venner som hadde dratt meg med da, men selv om jeg hadde gått mindre så merker jeg at synet mitt på hva som er en lang tur er forandret veldig fra før jeg fikk meg hund til nå. Sikkert litt for at man blir sprekere, men man kommer jo ikke lange biten på en halvtime feks(selv om jeg før jeg fikk hund ville ha klassifisert det som en tur) og jeg ser forskjell på hundene når det blir litt lengre og det er godt å vite at de ikke ligger inne hele dagen, selv om de hadde godtatt det også. Det er lett å tenke på hvordan man selv føler seg etter en dag på jobb å da tenke automatisk at det ikke er så stort behov for å gå langt eller lenge, fordi man selv allerede har gjort mye, uten at man helt husker på at hunden har bare sovet og gjort ingenting. Merker slikt veldig godt på sykedager hvor jeg er hjemme når jeg eller er på jobb (og gjør lite) og i tillegg går mindre tur, dagene er lange altså..

Edit: Forøvrig også et godt poeng Krilo nevner over her, har man venner/familie som kan passe hund innimellom noen timer eller over natten så er man jo med en gang mye friere til å gjøre akkurat hva man vil samtidig som hunden har selskap. Mange passer jo gladelig hund så man trenger jo ikke alltid å føle at man belaster andre negativt heller, eller at det er en ulempe, så lenge man har noe som liker det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dette jeg også har kommet frem til, for egen del. Jeg tenkte lenge at det å gå tur 1-2 timer om ettermiddagen vil "spise opp" hele kvelden og jeg får ikke tid til noe. Men jeg gjorde ikke så mye fornuftig før jeg gikk så lange turer heller. Den eneste tiden som blir spist opp når jeg går tur er tid jeg bruker til å surfe på nett.

Det har også mye med vane å gjøre. Før jeg fikk hund så følte jeg meg superflink om jeg gikk tur en halvtime et par dager i uka. Men jeg ser jo nå at de gangene jeg enten går kort tur eller samboer tar hovedturen og jeg har hele kvelden ledig, så blir jeg nærmest sittende og tvinne tomler og føle meg rastløs. Ikke fordi jeg ikke har noen andre interesser, for det har jeg, men fordi jeg er så vant med å gå tur minst en time etter jobb.

Dette kjenner jeg meg veldig godt igjen i! Jeg elsker å gå tur og har hatt foreldre som har vært godt over gjennsomsnittet glad i å gå til fjells, som har dratt oss med på fjellturer nesten hver helg i oppveksten. Jeg har lett for å "glemme" hvor glad jeg faktisk er i å komme meg ut på tur, selv om jeg gjør det når jeg har energi, som eksempelvis i helger. Det blir fort til at jeg kommer hjem fra skole eller jobb, synker ned i sofaen og blir værende der til leggetid. Godt å høre at andre har hatt lignende utgangspunkt før anskaffelse av hund :)

Først og fremst synes jeg Bølla sa det godt, "å ha hund er en livsstil". For mange ihvertfall, så er hund en livsstil og dermed også en helt naturlig og stor del av hverdagen på samme måte som andre har andre hobbyer og aktiviteter/tidsfordriv. Men det er jo også stor forskjell på hverdagen til folk, selv er jeg heldig som slutter tidlig på jobb (kl 2), men døgnet har jo ikke flere timer for meg, så det betyr jo også at jeg da må stå opp tidligere, siden arbeidsdagen begynner kl 6. Resten handler jo om prioritering, planlegging/tilrettelegging osv, som man kanskje i starten må jobbe litt med, men etterhvert så blir det jo et naturlig tankesett som snurrer og går av seg selv.

Jeg er veldig fan av å tenke smart og å gjøre ting som kan kombineres med hund, for da slipper jeg å gjøre dobbelt opp og da rekker jeg mer. Feks så går jeg stort sett alltid tur sammen med venner, da får man vært sosial og trimmet bikkja på samme tid, for ikke å snakke om at det blir mye triveligere å gå tur også :) Skal jeg bort så sykler eller går jeg til og fra med hunden isteden for å kjøre bil, to fluer i en smekk, og i ukedagene så er det i hovedsak venner/aktiviteter som tillater hund som blir prioritert, fordi jeg ikke ønsker å sette igjen hunden alene hjemme når den allerede har vært alene en hel arbeidsdag. Ting hunden ikke kan være med på gjør jeg hovedsaklig i helger (unntak finnes alltids, men det er vanen). Kveldene etter jobb går gjerne raskt, men jeg vet jo med meg selv at jeg gjør jo ikke så utrolig mye annet om jeg ikke går lang tur heller. Noe husarbeid er det alltids og slikt, men når jeg har en 8-9 timer fra jeg er ferdig på jobb til jeg skal legge meg så har jeg jo god tid til både det ene og det andre, ofte er det mer viljen det står på om sofaen ser god ut(ingen hinting om at folk er "late" altså, dette er min hverdag, andre har sikkert andre ting på sin liste). Andre smarte ting er jo å sørge for minst mulig død tid innimellom. Feks går jeg gjerne tur med en gang etter jobb, da er jeg ferdig med det og kan lage middag og slappe av og/eller pusle med ting/dra på besøk etterpå og uten at jeg har somlet vekk unødvendig mye tid først.

Noen ofringer blir det, og det må man vell bare regne med når man skaffer seg hund, feks at jeg må bortprioritere ting som hunden ikke kan bli med på på hverdager, men det er ikke noe problem når det finnes helger og fridager man kan benytte til slikt, krever bare litt omrokering på ting og at man tenker/planlegger litt annerledes. Er man i tillegg to så går det jo an å dele på ting, eller gjøre det sammen :) På dager med hundetrening så rekker jeg ikke mye annet, fordi det starter kl 6 og da varer ut kvelden og tiden før går med til lufte litt/gå tur og lage middag, men det er jo en del av mitt liv, og en del jeg liker. Det tar tid, men her treffer man også masse hyggelige folk, skravler, drikker kaffe og trener litt hund, det er jo tross alt ikke så annerledes enn å dra hjem til noen å drikke kaffe eller å dra på kafe eller hva som helst, bare i en annen form.

Jeg går ofte 2 timer tur. rundt 2 timer er nok gjennomsnittet, men for det første så er det jo fordi jeg liker det og ønsker å ha det slik, ikke fordi jeg må, og fordi det er så utrolig trivelig og gå sammen med andre hyggelige folk å skravle, for det andre så er det sjeldent jeg da går noe særlig tur før eller etter, og skulle jeg gjøre det så er det igjen mest fordi jeg føler for det, ikke fordi jeg må. Jobber man lengre utover ettermiddagen, gå en halvtime før jobb da vell, så kan man gå en halvtime pluss en luftetur(10-15) min ila ettermiddagen/kvelden og vips så har man jo gått litt tur tross alt og i tillegg spart tid etter jobb som man kan bruke på andre ting :).

Jeg har full forståelse for at interesse og prioritet er forskjellig hos hver enkelt, og til en viss grad er jo det helt greit. Men skaffer man seg hund eller andre levende dyr så må man bare godta at de må taes vare på og det krever litt, at ikke alle ønsker og sette av nok tid, energi eller hva annet det står på er jo helt greit, men da må man faktisk ta ansvar for det og ikke skaffe seg hund. At ikke alle ønsker å bruke like mye tid på tur og aktivisering som de som lever og ånder for hundene sine er jo også helt ok, så lenge de setter av nok tid og tar nok hensyn til at hunden trives og får det den trenger av mosjon, selskap og oppmerksomhet. Dog vil jeg bare igjen slå et slag for det å tenke litt smart, for basert på det jeg observerer rundt meg så er det de som ser problemene heller enn løsningene som sliter mest, og som i tillegg får minst utav mye, og da kan man jo skjønne at ting virker uoverkommelig noen ganger. Gjør ting lettvint ikke tungvint :)

Mange gode poeng! Fikk meg til å tenke litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kjenner jeg meg veldig godt igjen i! Jeg elsker å gå tur og har hatt foreldre som har vært godt over gjennsomsnittet glad i å gå til fjells, som har dratt oss med på fjellturer nesten hver helg i oppveksten. Jeg har lett for å "glemme" hvor glad jeg faktisk er i å komme meg ut på tur, selv om jeg gjør det når jeg har energi, som eksempelvis i helger. Det blir fort til at jeg kommer hjem fra skole eller jobb, synker ned i sofaen og blir værende der til leggetid. Godt å høre at andre har hatt lignende utgangspunkt før anskaffelse av hund :)

Ikke bare før hunden kom, men enda. Hundefolk er stort sett ganske like andre folk å det med at ting blir tyngre når man først har satt seg ned gjelder nok for alle. Jeg kan ha mange dager jeg tenker at det å gå tur er helt uoverkommelig (kjennes sånn ut) men når jeg bare kommer meg ut så blir ting stort sett alltid bedre. Da får jeg senket skuldrene, koblet hjernen av fra mas å stress som finnes rundt om kring å bare kost meg. Og selv om jeg da bruker energi på å gå tur så er jeg stort sett mer opplagt når jeg kommer hjem enn før jeg gikk, nettopp fordi man får koblet av litt og blir sliten på en annen måte enn det man blir av alle krav man har i hverdagen(sistnevnte går jo mest på at man blir mentalt sliten). Det er jo heller ikke et ukjent fenomen at fysisk aktivitet og økt kondisjon fører med seg fine ting som mer energi, større velvære osv, og dermed blir jo ting lettere etterhvert.

Så må man jo heller ikke glemme at aktivitet ikke bare trenger å være tur. På en dårlig dag kan man jo godt erstatte noe av aktiviteten med ballkasting eller lignende, eller til og med bare ta en "pause" dag, det tåler de helt uten problem om man er ute ellers. Aktivitet kan også være å ta med hunden på stranda (som veldig mange jo ofte gjør også uten hund på fine sommerdager), bading, "soling" å det å bare være ute setter de fleste pris på, eller ta med seg hunden i parken å grille med gode venner. Nok et eksempel på to fluer i en smekk og ting man kan gjøre med hund som ikke forandrer seg med hund, annet enn at du må huske på å ha med vann til hunden og finne skygge den kan ligge i. :)

For ikke og snakke om frislipp med andre hunder. Enten du har venner med hund eller spør her inne eller grupper på facebook så åpner jo det for skikkelig "latmannslufting", stå på et jorde å se på at hundene løper å leker. Fint for dem å fint for eier :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...