Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Recommended Posts

Skrevet

Bi blue är en godkänd färg men enligt standarden är stora svarta fläckar ej önskvärt så det är kanske det Busann menar med att färgen är helt fel i förhållande till standard. Hos blue merle/ bi blue får ögonen vara blå så de går inte mot standard.

Fantastiskt vacker är han Busann

Ja var det jeg mente, ble vist litt utydelig midt på natta.

Bi-blue er (i allefall her) reg. som Blue Merle. Og i Blue Merle er det ønskelig tan og ikke store svarte flekker.

Øynene på Blue merle/Bi-Blue kan være blå.

  • Like 1
  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Skrevet

Som Caroline sier, smaken er som baken!

Jeg personlig liker miksen mot amerikansk best. De britiske blir for spinkle, selv om det finnes unntak som er kraftige og fine! :) MEN gemytt før farge, linjer og om det er amerikansk eller britisk!

Vi har en bi-Blue som er så sosial å glad! Hun har for mye svart på seg, men for oss gjør det ingen ting.

Sitter også igjen med den følelsen av at vi blir uglesett på om vi møter på sheltieklubben sine utstillinger og dommerne liker ikke fargen!

post-13322-1408098122,7798_thumb.jpg

post-13322-1408098163,417_thumb.jpg

post-13322-1408098210,5832_thumb.jpg

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes ikke de amerikanske sheltiene er pene... alt for kraftige og klumpete etter min smak. Foretrekker de britiske, men det er vel fordi jeg har en selv. En herlig skapning! tøff og drit kul..hilsen myrsnipa :P

attachicon.gifIMG_6818.JPG

Din har så perfekt diamantbliss!! :hyper:

Skrevet

Ja var det jeg mente, ble vist litt utydelig midt på natta.

Bi-blue er (i allefall her) reg. som Blue Merle. Og i Blue Merle er det ønskelig tan og ikke store svarte flekker.

Øynene på Blue merle/Bi-Blue kan være blå.

Okei, da er jeg med :) Synd man ikke kan registrere Bi-blue som egen farge da, det er jo den fineste syns jeg :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt delt på dette emnet merker jeg.

På den ene siden så synes jeg amerikanerne ofte har veldig pent bygget kropp, og ser ut som en hardfør liten brukshund, noe jeg liker. Men hodet på mange av dem ødelegger helhetsinntrykket veldig for meg. Noen av dem ser jo ut som om de har en alvorlig hevelse på hele hodet. De mangler "sheltie-uttrykket". Og den groomingen de driver med ødelegger jo alt :P

Over til den britiske. Mye svake individer mentalt, etter min smak så er det alt for mange salrygga og spinkle hunder.

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Forresten, det jeg ikke liker er fargehypen som har kommet med de amerikanske linjene. "Alle" skal ha bi-blue/black fordi det er såååå skjeldent. Det er ikke særlig skjeldent lenger når bare én oppdretter har satt til livs nesten 50 valper av de fargene bare de siste 3-4 årene. Og det er jo flere som har avlet på bi-fargene.

Så ja til og blande linjer hvis man klarer og beholde det nydelige uttrykket på sheltien og får forbedret andre ting.

Nei til fargeavl, fordi det er "skjeldent".

  • Like 5
Skrevet

Dobbeltpost, men får ikke redigert innlegget mitt på mobilen.

Angående fargene.

Jeg mener ikke at man ikke skal avle på bi-fargene, det er flotte farger:)

Men, fra der jeg står, så virker det som om noen oppdrettere kun tenker farge. Det reklameres med disse "skjeldne" fargene, og det syns jeg er en merkelig ting og basere sitt oppdrett på.

En ting til, noen amerikanere kan visst bli litt "mye" hund for den ordinære hundeeier. Jeg har møtt et par eksemplarer, som er tøffe, arbeidsomme hunder, men som i tillegg vokter ekstremt, er sinte, utagerende og skikkelige drittbikkjer. Faktisk til det nivået at de ikke kan stilles engang, fordi de skal ta de andre hundene i ringen, og at de blir utvist av ringen på LP stevner...

Så dårlige individer mentalt kan nok komme fra begge sider av dammen ;)

Skrevet

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Jeg tenker at om man faktisk har et mål med sin avl, og amerikanske linjer kan bidra til å nå det målet, så bør man stå for sitt valg og drite i hva andre måtte mene om det :).

Nå er ikke jeg særlig inne i rasen, men jeg har jo fulgt med litt fordi jeg har venner som kjenner rasen og viser bilder og snakker om rasen, og jeg tenker at det viktigste må vel være å få godt bygde hunder med korrekte bevegelser - og kanskje unngå de hundene med mest ekstreme hoder i begge retninger (i tillegg til at de bør være mentalt sterkere enn det en del kanskje er i dag). De skal ikke være for kraftige, men bør vel heller ikke bli for spede og snipete (noe jeg tror er et større problem enn at de blir for kraftige her i landet).

Jeg synes jeg ser mange sheltier som for meg har alt for lite kjønnspreg - jeg greier ikke å se om en sheltie er hannhund eller tispe f eks, men det er kanskje heller ikke noe man har lagt vekt på i rasen? I tillegg synes jeg en del ser overbygde ut?

Skrevet

Spennende tråd! :)

Lurer litt på sheltie en gang selv, men den berømte "alt i en pakke" synes jeg som ukjent i miljøet er vanskelig å finne. Pene, HD frie hunder med god mentalitet er ønskelig.

For meg faller da amerikanske linjer gjennom fordi jeg synes de fraviker såpass fra standarden. Litt mer beinstamme og kropp kunne muligens noen av de britiske typene hatt godt ut av, men hodene blir altfor grove etter min smak.

*Følge med videre*

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Skrevet

Spennende tråd! :)

Lurer litt på sheltie en gang selv, men den berømte "alt i en pakke" synes jeg som ukjent i miljøet er vanskelig å finne. Pene, HD frie hunder med god mentalitet er ønskelig.

For meg faller da amerikanske linjer gjennom fordi jeg synes de fraviker såpass fra standarden. Litt mer beinstamme og kropp kunne muligens noen av de britiske typene hatt godt ut av, men hodene blir altfor grove etter min smak.

*Følge med videre*

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Jeg liker hundene fra kennel Kråkeslottet i Sverige - de virker veldig velbygde og bra mentalt. Hun helsetester og mentaltester så vidt jeg vet, og det er flere hunder fra henne som gjør det veldig bra i agility :). I fjor hadde hun vel med to hunder i SM i hvert fall, og jeg ser stadig oppdateringer om gode plasseringer i AG (og på utstillinger).

  • Like 2
Skrevet

Jeg liker hundene fra kennel Kråkeslottet i Sverige - de virker veldig velbygde og bra mentalt. Hun helsetester og mentaltester så vidt jeg vet, og det er flere hunder fra henne som gjør det veldig bra i agility :). I fjor hadde hun vel med to hunder i SM i hvert fall, og jeg ser stadig oppdateringer om gode plasseringer i AG (og på utstillinger).

Jeg har såvidt vært innom der å tatt en titt :)

Flere av hundene er for grove for min smak men de hadde noen få som muligens kan være Intressant, avhengig av parter selvsagt.

  • Like 1
Skrevet

Eg foretrekker britisk type, men ikkje alle. Eg har veldig klare tankar opp i hovudet mitt på korleis ein sheltie skal sjå ut. Då treff dei britiske linjene meg mykje oftare enn dei amerikanse. Eg syns det vert for grovt og tungt. Når det er sagt likar eg heller ikkje dei som er så veldig snipete. Mi eiga tispe er jo eigentleg litt grov. Når det er sagt syns eg amerika tek litt for mykje av med overteikning og fasongar.. Du skal kunne skilje uttrykket til sheltie og collie. Ja til å få sheltien tilbake til "originalen"! ;-)

Skrevet

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Jeg sier, go for it :D

  • Like 2
Skrevet

Ja til å få sheltien tilbake til "originalen"! ;-)

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

post-8289-0-84525100-1408290315.jpg

En annen fra 1910:

post-8289-0-36683500-1408290376.jpg

  • Like 4
Skrevet

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

1930.JPG

En annen fra 1910:

1910.JPG

Se der da!!! Pelsen er en av grunnene til at sheltie er uaktuelt her :) Det blir rett og slett for mye!

Skrevet

Se der da!! Pelsen er en av grunnene til at sheltie er uaktuelt her :) Det blir rett og slett for mye!

Du får sheltier med mindre pels også.

post-5804-1408349958,1085_thumb.jpg

Dette er min Zoe i full pels. Dommerene sier "i bikini for dagen".

Jeg bare "alltid i bikini ;)"

  • Like 3
Skrevet

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

  • Like 3
Skrevet

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

De to fra 1900 tallet var vell også langhåret. Sånn helt uten å dra det over til sheltie så er det forskjell på langhåret og langhåret også.

  • Like 2
Skrevet

De to fra 1900 tallet var vell også langhåret. Sånn helt uten å dra det over til sheltie så er det forskjell på langhåret og langhåret også.

Njaa, det der vil jeg kalle mer rikhåret enn langhåret, eller ihvertfall ikke mer enn mellomlang pels (som f.eks. aussien skal ha). Men ja, det er forskjell på langhåret og langhåret, de skal ikke se ut som en malteser heller, liksom.

  • Like 1
Skrevet

Njaa, det der vil jeg kalle mer rikhåret enn langhåret, eller ihvertfall ikke mer enn mellomlang pels (som f.eks. aussien skal ha). Men ja, det er forskjell på langhåret og langhåret, de skal ikke se ut som en malteser heller, liksom.

Hovedpoenget var at langhåret kan være så mangt (siden det ble brukt mot de på de gamle bildene). Det er nok ikke tilfeldig at de aller fleste langhårede hunder har fått mer og mer pels(lengre, tykkere, større), noe i så stor grad at de ikke lengre kan brukes til det de var ment som. Det gjelder forøvrig det meste av trekk, hos de fleste raser.

Sheltie er både pene og dugelige hunder så det var forøvrig ikke noe rasekritikk, jeg synes bare det er interessant at dagens alltid er mer riktig enn den opprinnelige i argumenter, hvor det hos de fleste er overdrevne trekk, hemmende eller ikke.

Skrevet

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Min heter Personligheten's D&J the One J og er fra Personlighetens kennel.

1911829_435726169864333_587954796_n.png

Bilde fra andre siden. Ganske mørke svarte flekker over hele på ham.

  • Like 5
Skrevet

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

Jeg tror at de sannsynligvis hadde en litt annen tolkning av den ordlyden "i hine hårde dager", enn hva vi har hatt de siste få tiårene. Problemet med en slik beskrivende tekst er jo at det er enormt stort rom for tolkning.

For alt vi vet, var de hundene som ble avbildet fra 1910 og 1915 som var den perfekte sheltien, og nettopp det de med ordlyden mente; "langhårede". Det er hundre år siden, så ingen kan si for sikkert, men det var nok det de mente og omtrent slik de ville at den skulle se ut også i fremtiden.

  • Like 2
Skrevet

Hovedpoenget var at langhåret kan være så mangt (siden det ble brukt mot de på de gamle bildene). Det er nok ikke tilfeldig at de aller fleste langhårede hunder har fått mer og mer pels(lengre, tykkere, større), noe i så stor grad at de ikke lengre kan brukes til det de var ment som. Det gjelder forøvrig det meste av trekk, hos de fleste raser.

Sheltie er både pene og dugelige hunder så det var forøvrig ikke noe rasekritikk, jeg synes bare det er interessant at dagens alltid er mer riktig enn den opprinnelige i argumenter, hvor det hos de fleste er overdrevne trekk, hemmende eller ikke.

Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra.

Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig.

26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh

Til sammenligning, 1 år:

1910149_238518455640_1847486_n.jpg

...og 6 år:

992872_10152955956135641_1382630482_n.jp

Alderen har altså også litt å si :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...