Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Recommended Posts

Skrevet

Bi blue är en godkänd färg men enligt standarden är stora svarta fläckar ej önskvärt så det är kanske det Busann menar med att färgen är helt fel i förhållande till standard. Hos blue merle/ bi blue får ögonen vara blå så de går inte mot standard.

Fantastiskt vacker är han Busann

Ja var det jeg mente, ble vist litt utydelig midt på natta.

Bi-blue er (i allefall her) reg. som Blue Merle. Og i Blue Merle er det ønskelig tan og ikke store svarte flekker.

Øynene på Blue merle/Bi-Blue kan være blå.

  • Like 1
  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Skrevet

Som Caroline sier, smaken er som baken!

Jeg personlig liker miksen mot amerikansk best. De britiske blir for spinkle, selv om det finnes unntak som er kraftige og fine! :) MEN gemytt før farge, linjer og om det er amerikansk eller britisk!

Vi har en bi-Blue som er så sosial å glad! Hun har for mye svart på seg, men for oss gjør det ingen ting.

Sitter også igjen med den følelsen av at vi blir uglesett på om vi møter på sheltieklubben sine utstillinger og dommerne liker ikke fargen!

post-13322-1408098122,7798_thumb.jpg

post-13322-1408098163,417_thumb.jpg

post-13322-1408098210,5832_thumb.jpg

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes ikke de amerikanske sheltiene er pene... alt for kraftige og klumpete etter min smak. Foretrekker de britiske, men det er vel fordi jeg har en selv. En herlig skapning! tøff og drit kul..hilsen myrsnipa :P

attachicon.gifIMG_6818.JPG

Din har så perfekt diamantbliss!! :hyper:

Skrevet

Ja var det jeg mente, ble vist litt utydelig midt på natta.

Bi-blue er (i allefall her) reg. som Blue Merle. Og i Blue Merle er det ønskelig tan og ikke store svarte flekker.

Øynene på Blue merle/Bi-Blue kan være blå.

Okei, da er jeg med :) Synd man ikke kan registrere Bi-blue som egen farge da, det er jo den fineste syns jeg :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt delt på dette emnet merker jeg.

På den ene siden så synes jeg amerikanerne ofte har veldig pent bygget kropp, og ser ut som en hardfør liten brukshund, noe jeg liker. Men hodet på mange av dem ødelegger helhetsinntrykket veldig for meg. Noen av dem ser jo ut som om de har en alvorlig hevelse på hele hodet. De mangler "sheltie-uttrykket". Og den groomingen de driver med ødelegger jo alt :P

Over til den britiske. Mye svake individer mentalt, etter min smak så er det alt for mange salrygga og spinkle hunder.

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Forresten, det jeg ikke liker er fargehypen som har kommet med de amerikanske linjene. "Alle" skal ha bi-blue/black fordi det er såååå skjeldent. Det er ikke særlig skjeldent lenger når bare én oppdretter har satt til livs nesten 50 valper av de fargene bare de siste 3-4 årene. Og det er jo flere som har avlet på bi-fargene.

Så ja til og blande linjer hvis man klarer og beholde det nydelige uttrykket på sheltien og får forbedret andre ting.

Nei til fargeavl, fordi det er "skjeldent".

  • Like 5
Skrevet

Dobbeltpost, men får ikke redigert innlegget mitt på mobilen.

Angående fargene.

Jeg mener ikke at man ikke skal avle på bi-fargene, det er flotte farger:)

Men, fra der jeg står, så virker det som om noen oppdrettere kun tenker farge. Det reklameres med disse "skjeldne" fargene, og det syns jeg er en merkelig ting og basere sitt oppdrett på.

En ting til, noen amerikanere kan visst bli litt "mye" hund for den ordinære hundeeier. Jeg har møtt et par eksemplarer, som er tøffe, arbeidsomme hunder, men som i tillegg vokter ekstremt, er sinte, utagerende og skikkelige drittbikkjer. Faktisk til det nivået at de ikke kan stilles engang, fordi de skal ta de andre hundene i ringen, og at de blir utvist av ringen på LP stevner...

Så dårlige individer mentalt kan nok komme fra begge sider av dammen ;)

Skrevet

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Jeg tenker at om man faktisk har et mål med sin avl, og amerikanske linjer kan bidra til å nå det målet, så bør man stå for sitt valg og drite i hva andre måtte mene om det :).

Nå er ikke jeg særlig inne i rasen, men jeg har jo fulgt med litt fordi jeg har venner som kjenner rasen og viser bilder og snakker om rasen, og jeg tenker at det viktigste må vel være å få godt bygde hunder med korrekte bevegelser - og kanskje unngå de hundene med mest ekstreme hoder i begge retninger (i tillegg til at de bør være mentalt sterkere enn det en del kanskje er i dag). De skal ikke være for kraftige, men bør vel heller ikke bli for spede og snipete (noe jeg tror er et større problem enn at de blir for kraftige her i landet).

Jeg synes jeg ser mange sheltier som for meg har alt for lite kjønnspreg - jeg greier ikke å se om en sheltie er hannhund eller tispe f eks, men det er kanskje heller ikke noe man har lagt vekt på i rasen? I tillegg synes jeg en del ser overbygde ut?

Skrevet

Spennende tråd! :)

Lurer litt på sheltie en gang selv, men den berømte "alt i en pakke" synes jeg som ukjent i miljøet er vanskelig å finne. Pene, HD frie hunder med god mentalitet er ønskelig.

For meg faller da amerikanske linjer gjennom fordi jeg synes de fraviker såpass fra standarden. Litt mer beinstamme og kropp kunne muligens noen av de britiske typene hatt godt ut av, men hodene blir altfor grove etter min smak.

*Følge med videre*

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Skrevet

Spennende tråd! :)

Lurer litt på sheltie en gang selv, men den berømte "alt i en pakke" synes jeg som ukjent i miljøet er vanskelig å finne. Pene, HD frie hunder med god mentalitet er ønskelig.

For meg faller da amerikanske linjer gjennom fordi jeg synes de fraviker såpass fra standarden. Litt mer beinstamme og kropp kunne muligens noen av de britiske typene hatt godt ut av, men hodene blir altfor grove etter min smak.

*Følge med videre*

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Jeg liker hundene fra kennel Kråkeslottet i Sverige - de virker veldig velbygde og bra mentalt. Hun helsetester og mentaltester så vidt jeg vet, og det er flere hunder fra henne som gjør det veldig bra i agility :). I fjor hadde hun vel med to hunder i SM i hvert fall, og jeg ser stadig oppdateringer om gode plasseringer i AG (og på utstillinger).

  • Like 2
Skrevet

Jeg liker hundene fra kennel Kråkeslottet i Sverige - de virker veldig velbygde og bra mentalt. Hun helsetester og mentaltester så vidt jeg vet, og det er flere hunder fra henne som gjør det veldig bra i agility :). I fjor hadde hun vel med to hunder i SM i hvert fall, og jeg ser stadig oppdateringer om gode plasseringer i AG (og på utstillinger).

Jeg har såvidt vært innom der å tatt en titt :)

Flere av hundene er for grove for min smak men de hadde noen få som muligens kan være Intressant, avhengig av parter selvsagt.

  • Like 1
Skrevet

Eg foretrekker britisk type, men ikkje alle. Eg har veldig klare tankar opp i hovudet mitt på korleis ein sheltie skal sjå ut. Då treff dei britiske linjene meg mykje oftare enn dei amerikanse. Eg syns det vert for grovt og tungt. Når det er sagt likar eg heller ikkje dei som er så veldig snipete. Mi eiga tispe er jo eigentleg litt grov. Når det er sagt syns eg amerika tek litt for mykje av med overteikning og fasongar.. Du skal kunne skilje uttrykket til sheltie og collie. Ja til å få sheltien tilbake til "originalen"! ;-)

Skrevet

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Jeg sier, go for it :D

  • Like 2
Skrevet

Ja til å få sheltien tilbake til "originalen"! ;-)

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

post-8289-0-84525100-1408290315.jpg

En annen fra 1910:

post-8289-0-36683500-1408290376.jpg

  • Like 4
Skrevet

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

1930.JPG

En annen fra 1910:

1910.JPG

Se der da!!! Pelsen er en av grunnene til at sheltie er uaktuelt her :) Det blir rett og slett for mye!

Skrevet

Se der da!! Pelsen er en av grunnene til at sheltie er uaktuelt her :) Det blir rett og slett for mye!

Du får sheltier med mindre pels også.

post-5804-1408349958,1085_thumb.jpg

Dette er min Zoe i full pels. Dommerene sier "i bikini for dagen".

Jeg bare "alltid i bikini ;)"

  • Like 3
Skrevet

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

  • Like 3
Skrevet

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

De to fra 1900 tallet var vell også langhåret. Sånn helt uten å dra det over til sheltie så er det forskjell på langhåret og langhåret også.

  • Like 2
Skrevet

De to fra 1900 tallet var vell også langhåret. Sånn helt uten å dra det over til sheltie så er det forskjell på langhåret og langhåret også.

Njaa, det der vil jeg kalle mer rikhåret enn langhåret, eller ihvertfall ikke mer enn mellomlang pels (som f.eks. aussien skal ha). Men ja, det er forskjell på langhåret og langhåret, de skal ikke se ut som en malteser heller, liksom.

  • Like 1
Skrevet

Njaa, det der vil jeg kalle mer rikhåret enn langhåret, eller ihvertfall ikke mer enn mellomlang pels (som f.eks. aussien skal ha). Men ja, det er forskjell på langhåret og langhåret, de skal ikke se ut som en malteser heller, liksom.

Hovedpoenget var at langhåret kan være så mangt (siden det ble brukt mot de på de gamle bildene). Det er nok ikke tilfeldig at de aller fleste langhårede hunder har fått mer og mer pels(lengre, tykkere, større), noe i så stor grad at de ikke lengre kan brukes til det de var ment som. Det gjelder forøvrig det meste av trekk, hos de fleste raser.

Sheltie er både pene og dugelige hunder så det var forøvrig ikke noe rasekritikk, jeg synes bare det er interessant at dagens alltid er mer riktig enn den opprinnelige i argumenter, hvor det hos de fleste er overdrevne trekk, hemmende eller ikke.

Skrevet

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Min heter Personligheten's D&J the One J og er fra Personlighetens kennel.

1911829_435726169864333_587954796_n.png

Bilde fra andre siden. Ganske mørke svarte flekker over hele på ham.

  • Like 5
Skrevet

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

Jeg tror at de sannsynligvis hadde en litt annen tolkning av den ordlyden "i hine hårde dager", enn hva vi har hatt de siste få tiårene. Problemet med en slik beskrivende tekst er jo at det er enormt stort rom for tolkning.

For alt vi vet, var de hundene som ble avbildet fra 1910 og 1915 som var den perfekte sheltien, og nettopp det de med ordlyden mente; "langhårede". Det er hundre år siden, så ingen kan si for sikkert, men det var nok det de mente og omtrent slik de ville at den skulle se ut også i fremtiden.

  • Like 2
Skrevet

Hovedpoenget var at langhåret kan være så mangt (siden det ble brukt mot de på de gamle bildene). Det er nok ikke tilfeldig at de aller fleste langhårede hunder har fått mer og mer pels(lengre, tykkere, større), noe i så stor grad at de ikke lengre kan brukes til det de var ment som. Det gjelder forøvrig det meste av trekk, hos de fleste raser.

Sheltie er både pene og dugelige hunder så det var forøvrig ikke noe rasekritikk, jeg synes bare det er interessant at dagens alltid er mer riktig enn den opprinnelige i argumenter, hvor det hos de fleste er overdrevne trekk, hemmende eller ikke.

Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra.

Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig.

26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh

Til sammenligning, 1 år:

1910149_238518455640_1847486_n.jpg

...og 6 år:

992872_10152955956135641_1382630482_n.jp

Alderen har altså også litt å si :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...