Gå til innhold
Hundesonen.no

Krise! Huskyene mine bjeffer i rekkehuset


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har et seriøst problem nå.

Jeg er en heldig eier av tre flotte Huskyer.

Bor i rekkehus...

Når jeg ikke er hjemme er det enormt nye bjeffing, med pauser.

Jeg har fått klager og vet nå ikke min arme råd!

Har tenkt på omplassering av to.

Er redd for mere klager.

Hjeeeelp oss!

Takk for alle svar.

Skrevet

Hva med å gå systematisk inn, film de mens dere går ut korte perioder og finn ut hvem som ser ut til å være problemet. Det er antageligvis en av de som har noe angst når menneskene (en del av flokken) forsvinner, og begynner å lage lyd.. Da hiver nok de andre seg med ganske kjapt av ren flokkmentalitet. Det er veldig typisk husky og ha lett for å få seperasjonsangst har jeg forstått, og da utarter det seg i bjeffing/uling.

Så trener dere. Gå ut korte turer og ikke la de rekke å stresse seg opp før dere kommer tilbake. Ikke lag noe greier rundt det å gå ut, hold på med noe normalt på kjøkkenet og gå i gangen, ta på sko og gå ut. Når dere kommer inn igjen overser dere hundene og er så normal og vanlig i oppførselen som mulig. Sånn holder man på mange ganger om dagen og til slutt er det høvelig normalt for hundene at dere går ut døren og blir borte. :)

Har det vært sånn lenge? Da kan det bli værre å hanskes med.. Men omplasser nå ikke masse hunder uten å prøve å gjøre noe først? Det høres veldig lettvint ut.. Om hundene kommer til noen med jobb vil de jo bli et nytt problem for neste eier, taes det ikke tak i så blir de mest sannsynlig ende opp som sprettballer fra hjem til hjem til de blir avlivet... Det er desverre skjebnen for alt for mange omplasseringshunder.

Skrevet

Jeg trener de. Går turer.

Når jeg går er de rolige.

De legger seg til ro.

Har tenkt å kjørened i gata å bli der å høre hvor lang tid det tar før de begynner. Jeg hører godt hvem som begynner.

Kan ikke skulle dem, da blir der værre!

Skrevet

Har dei heile huset for seg sjølv, eller har du dei på eit avgrensa område?

Er det bjeffing frå du går ut døra, eller går det ei stund før dei startar? Om sistnevnte, så kunne du kanskje fått nokon til og komme innom for lufting o.l. når du er på jobb f.eks. så er dei ikkje aleine så mange timar i strekk? :)

Ville prøvd og filme/ta opptak så du veit litt betre kva som føregår.

Skrevet

Jeg er arbeidsløs.

De er ikke mange timer hjemme alene.

Kan de være i bilen da, når du er borte? Det er den enkleste løsningen iallefall. Men det blir jo kanskje ikke like enkelt om du skal ut i jobb da.

Guest lijenta
Skrevet

Først finen ut av om hvem som begynner. Se så på denne, altså kjeder den seg, er det seperasjonsangst.? Trenger den større/mindre plass for å slå seg til ro? Noen hunder kan også finne på å passe på eier og blir etter hvert stressa fordi dem ikke får gjort det når eier ikke er hjemme.

Det er bare noen tanker jeg vilel sett på sn i starten. Så å en gå inn og jobbe med det på den som starter

Ellers så har det gjerne vært like varmt inne som i bilen her i sommer. Med stasjonsvogn har jeg luftet med en låsepinen bak og sidevinduer på gløtt.

Skrevet

Gi dei kvar sin tyggesak/kong som dei kan jobbe med når du er ute?

Og om du har ein del fritid, så trene på og vere aleine heime?

Om du har muligheten til og ta dei med i bil, så kunne du parkert i parkeringshus/kjellar om der er mulighet for det? :)

Skrevet

Allier deg med naboene. Har dette pågått en stund, og nå har de fått nok? Hvis du er mye hjemme blir det en vane og de reagerer mer når du går ut. Hva bjeffer de for, og får de svar, eks naboer som roper hysj?

Vi har en polarhund i gaten som uler på likesinnede, ikke at det plagde meg, men de som bodde nærmere. Problemet er at hele gaten uler og bjeffer tilbake. Hvis vi andre får våre hunder til å still, senker roen seg. At min hund svarer én gang, gir kallerop i en time.

Easy does it, når du har en strategi kan du lage skriv og legge i postkassene, eller gi i hånden, og gi en tidsgrense for når du setter strek. Ikke omplasser hunder i panikk. Hvis du kjenner noen med mange polarhunder, kan de kanskje ta en ekstra for en liten stund.

Dessuten oppfører hunder seg ulikt i ulike hjem. Problem i étt hjem trenger ikke dukke opp i et annet, og omvendt. Hvis du uavhengig av bjeffingen syns tre er for mange, kan du jobbe parallellt. Annonsere den ene for salg, og jobbe med alle tre.

Snakk med naboene. Når på døgnet er de viktig at de er stille. Da får du tilpasse deg, enten være hjemme eller ta de på tur.

Jeg hadde problem etter at min hund var syk og over tid, trengte folk hos seg hele tiden, for å unngå stress. Og ble stresset av å være alene, når hun var syk. Normalt ingen problem. Og gav beskjed til naboene da hun var frisk og vel så det, at nå, nå blir det masse lyd en stund, og vi blir borte seks timer sammenhengende, hele uken. Summa summarum er hundene aldri lenge hjemme alene. Så hun fikk en kur.

3. dagen sluttet hun, det kunne naboen fortelle, de skrev opp klokkeslett for meg. Men er en enkel hund å korrigere. Vi trappet ned tiden hun var alene, gradvis.

Innimellom må vi repetere. Holde samtlige av oss lenge hjemmefra tre dager. Er visst litt magi med tretallet. Snakk med naboer, få de på laget. Hun får også lov å ligge på rommet helt alene tre timer daglig fast. Forebygger problemet, pluss er litt forvirret for tiden, på vakt og fritid. På soverommet, later til å bety at vi passer huset imens hun har fri :)

Ditt eget forslag om å ikke ha en av de en periode er kanskje lurt. Kanskje de to andre trenger en kur. Eller alle tre, steng de inne på et rom alene kan være verdt et forsøk, det vet du best selv. De må ha dekket instinktive behov for ro, fysisk aktivitet og mental utmattelse, før noe skal virke. Håper det løser seg bra for hunder, deg, og naboer, og alle sammen :)

Edit: Hold oss oppdatert :P

Skrevet

Fortell litt om hundene da, siden du ser på omplassering som eneste utvei :) Har husky selv og vil se bilder :D :D

Varg. 1,8 år.

Elsker å trekke. Kan gjøre en karriere også i agillity ?

Flokken består av far:

Ask (AH/BC) 5 år.

Mor ( SBH) 5 år.

Varg.

De har et sterkt bånd. Hvis en er borte, blir det kaos. Dører skrapes opp og ting blir revet i filler...

Pga min nåværende livssituasjon er blitt endret, klarer jeg ikke å møte deres behov på en tilstrekkelig måte.

?

Jeg elsker dem...

Med alle klagene jeg også har fått, hjelper det ikke på selvtilliten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...