Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke ulemper er det ved å adoptere en voksen hund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

Det gjør de så lenge du behandler dem med respekt og er en trygg og god følgesvenn. Ellers er det veldig individuelt hvordan det er å ta over voksne hunder, kommer en del an på rase/individ, hva tidligere eier har gjort/ikke gjort, hva du gjør etter du får den og om den har noe problemer i bagasjen.

  • Like 3
Skrevet

Det gjør de så lenge du behandler dem med respekt og er en trygg og god følgesvenn. Ellers er det veldig individuelt hvordan det er å ta over voksne hunder, kommer en del an på rase/individ, hva tidligere eier har gjort/ikke gjort, hva du gjør etter du får den og om den har noe problemer i bagasjen.

Takk for svar! Hunden har hatt en fin oppvekst, men den omplasseres pga. at den jagde sauene på gården deres. Huskyen er relativt rolig og tolerant (Til den grad Huskyer er rolige)

Skrevet

Takk for svar! Hunden har hatt en fin oppvekst, men den omplasseres pga. at den jagde sauene på gården deres. Huskyen er relativt rolig og tolerant (Til den grad Huskyer er rolige)

Huskyer er fine og enkle hunder bortsett ifra det der med jaktinnstinkt. Men det er jo ikke et problem så lenge man som eier er forberedt på at man ikke kan slippe løs en slik hund hvor som helst. Vil man ha en hund som kan gå løs på tur kjøper man noe annet, men er man inneforstått med og synes det er greit å ha hunden i bånd på tur så er huskyer enkle, greie sjeler som er snille og tålmodige mot både folk og hunder som regel og relativt "lettstelte", får de sin daglige tur, mat og har selskap av "flokken" sin så er de fornøyde liksom :)

Skrevet

Synes ikke det er noen ulemper ved og adoptere en voksen hund, viss vi ser vekk fra at hunden kan komme med en del eller noe bagasje. :) (Gjelder ikke alle hunder selvfølgelig)

Skrevet

Det går som regel bare fint. Men det kan ta lang tid før man blir en ny leder for hunden. Spørs helt på hvordan hunden er. Noen tolererer nye eiere veldig raskt, andre må bruke lang tid. Jeg fikk 1 omplasseringshund som brukte ca 6 mnd før hunden ble husvant og godt kjent med oss. Jeg opplevde den første tiden som vanskelig , med tanke på at forholdet vårt ikke var helt på plass (og hunden hadde noen problemer som måtte trenes på) Men det gikk seg til etter hvert

Skrevet

Jeg liker bedre voksne hunder enn valper, så jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å ta over en voksen hund, har gjort det to ganger før.
Jeg syntes første bli kjent tiden var spennende, viktig å ta det rolig første tiden, men samtidig være bestemt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg finner egentlig ingen ulemper ved å få seg voksen hund kontra valp.

Med mindre den har mye problematferd, men det er ikke så utbredt som folk flest tror.

Jeg velger alltid helst voksen hund, for da vet jeg mer hva jeg får og jeg slipper valpeperioden og kan gå rett til et normalt hundehold.

  • Like 1
Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

Som blir nevnt her er det veldig individuelt. Men har selv tidligere adoptert en 3 år gammel labrador/pitbull blanding.(Da bodde jeg ikke i Norge) Jeg så i øynene hans at han var en fin kar som trengte kjærlighet og trygghet. Han ble en av de bedre hundene jeg har hatt.

Men ulempen er jo hvis denne hunden er utrolig knyttet til noen fra før. Seperasjons angst osv. Noen klarer ikke og glemme sin tidligere leder og sliter med og knytte seg på nytt på samme måte.

Men hvis hunden er stabil og oppdratt bra så kan dette gå veldig smertefritt :) Jeg ville prøvd å bli litt kjent med den på egenhånd først og sett hvordan han forholder seg til nye ting og mennesker.

Skrevet

Jeg har hatt fire omplasseringshunder til nå, alle voksne, og det har vært helt problemfritt å overta hunden. Det har aldri vært noe problem at hunden ikke har respektert meg eller lignende, men jeg har lagt mye vekt på å være trygg, rolig, konsekvent - og å ikke kreve for mye i begynnelsen. Jeg trener aldri på noe (nytt) før jeg har hatt hunden lenge, gjerne ikke før etter en mnd eller to. Man begynner ikke et nytt forhold ved å plukke på feilene, men ved å bygge opp tillit. Derfor har de første ukene gått med til laaange turer med mye moro, enkle hjernetrimoppgaver som hunden koser seg med, lek, kos og masse godbiter ;) Innendørs har jeg noen regler som er veldig viktige for meg, og de har jeg vært konsekvent på fra dag 1, men med et veldig positivt fokus. De har ikke vært alene hjemme helt i starten, jeg har hatt de med på jobb. Min erfaring har vært at det er først når hunden har slått seg til ro og blitt trygg hos meg at de virkelige utfordringene kan dukke opp. Det er da jeg har sett hva slags bagasje hunden har med seg fra tidligere hjem. Generelt sett har det gått veldig bra, og jeg vil absolutt helst ha voksen omplasseringshund neste gang også :=)

  • Like 1
Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

AH er enkle hunder som sjelden har problemer med å omstille seg. De er sjelden "en-manns-hunder", så jeg vil tippe at i løpet av få uker er du den nye matmor.

Jeg har overtatt flere AH som voksne, og har aldri hatt noe problem med dem på den måten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...