Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke ulemper er det ved å adoptere en voksen hund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

Det gjør de så lenge du behandler dem med respekt og er en trygg og god følgesvenn. Ellers er det veldig individuelt hvordan det er å ta over voksne hunder, kommer en del an på rase/individ, hva tidligere eier har gjort/ikke gjort, hva du gjør etter du får den og om den har noe problemer i bagasjen.

  • Like 3
Skrevet

Det gjør de så lenge du behandler dem med respekt og er en trygg og god følgesvenn. Ellers er det veldig individuelt hvordan det er å ta over voksne hunder, kommer en del an på rase/individ, hva tidligere eier har gjort/ikke gjort, hva du gjør etter du får den og om den har noe problemer i bagasjen.

Takk for svar! Hunden har hatt en fin oppvekst, men den omplasseres pga. at den jagde sauene på gården deres. Huskyen er relativt rolig og tolerant (Til den grad Huskyer er rolige)

Skrevet

Takk for svar! Hunden har hatt en fin oppvekst, men den omplasseres pga. at den jagde sauene på gården deres. Huskyen er relativt rolig og tolerant (Til den grad Huskyer er rolige)

Huskyer er fine og enkle hunder bortsett ifra det der med jaktinnstinkt. Men det er jo ikke et problem så lenge man som eier er forberedt på at man ikke kan slippe løs en slik hund hvor som helst. Vil man ha en hund som kan gå løs på tur kjøper man noe annet, men er man inneforstått med og synes det er greit å ha hunden i bånd på tur så er huskyer enkle, greie sjeler som er snille og tålmodige mot både folk og hunder som regel og relativt "lettstelte", får de sin daglige tur, mat og har selskap av "flokken" sin så er de fornøyde liksom :)

Skrevet

Synes ikke det er noen ulemper ved og adoptere en voksen hund, viss vi ser vekk fra at hunden kan komme med en del eller noe bagasje. :) (Gjelder ikke alle hunder selvfølgelig)

Skrevet

Det går som regel bare fint. Men det kan ta lang tid før man blir en ny leder for hunden. Spørs helt på hvordan hunden er. Noen tolererer nye eiere veldig raskt, andre må bruke lang tid. Jeg fikk 1 omplasseringshund som brukte ca 6 mnd før hunden ble husvant og godt kjent med oss. Jeg opplevde den første tiden som vanskelig , med tanke på at forholdet vårt ikke var helt på plass (og hunden hadde noen problemer som måtte trenes på) Men det gikk seg til etter hvert

Skrevet

Jeg liker bedre voksne hunder enn valper, så jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å ta over en voksen hund, har gjort det to ganger før.
Jeg syntes første bli kjent tiden var spennende, viktig å ta det rolig første tiden, men samtidig være bestemt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg finner egentlig ingen ulemper ved å få seg voksen hund kontra valp.

Med mindre den har mye problematferd, men det er ikke så utbredt som folk flest tror.

Jeg velger alltid helst voksen hund, for da vet jeg mer hva jeg får og jeg slipper valpeperioden og kan gå rett til et normalt hundehold.

  • Like 1
Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

Som blir nevnt her er det veldig individuelt. Men har selv tidligere adoptert en 3 år gammel labrador/pitbull blanding.(Da bodde jeg ikke i Norge) Jeg så i øynene hans at han var en fin kar som trengte kjærlighet og trygghet. Han ble en av de bedre hundene jeg har hatt.

Men ulempen er jo hvis denne hunden er utrolig knyttet til noen fra før. Seperasjons angst osv. Noen klarer ikke og glemme sin tidligere leder og sliter med og knytte seg på nytt på samme måte.

Men hvis hunden er stabil og oppdratt bra så kan dette gå veldig smertefritt :) Jeg ville prøvd å bli litt kjent med den på egenhånd først og sett hvordan han forholder seg til nye ting og mennesker.

Skrevet

Jeg har hatt fire omplasseringshunder til nå, alle voksne, og det har vært helt problemfritt å overta hunden. Det har aldri vært noe problem at hunden ikke har respektert meg eller lignende, men jeg har lagt mye vekt på å være trygg, rolig, konsekvent - og å ikke kreve for mye i begynnelsen. Jeg trener aldri på noe (nytt) før jeg har hatt hunden lenge, gjerne ikke før etter en mnd eller to. Man begynner ikke et nytt forhold ved å plukke på feilene, men ved å bygge opp tillit. Derfor har de første ukene gått med til laaange turer med mye moro, enkle hjernetrimoppgaver som hunden koser seg med, lek, kos og masse godbiter ;) Innendørs har jeg noen regler som er veldig viktige for meg, og de har jeg vært konsekvent på fra dag 1, men med et veldig positivt fokus. De har ikke vært alene hjemme helt i starten, jeg har hatt de med på jobb. Min erfaring har vært at det er først når hunden har slått seg til ro og blitt trygg hos meg at de virkelige utfordringene kan dukke opp. Det er da jeg har sett hva slags bagasje hunden har med seg fra tidligere hjem. Generelt sett har det gått veldig bra, og jeg vil absolutt helst ha voksen omplasseringshund neste gang også :=)

  • Like 1
Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

AH er enkle hunder som sjelden har problemer med å omstille seg. De er sjelden "en-manns-hunder", så jeg vil tippe at i løpet av få uker er du den nye matmor.

Jeg har overtatt flere AH som voksne, og har aldri hatt noe problem med dem på den måten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...