Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vil en labradortispe av utstillingsvarianten være for tung til å gå agility på konkurransenivå? Jeg syns jo det virker som spretne raske hunder hvis de bare blir holdt slanke? Jeg har forelsket meg helt i rasen, samtidig som jeg gjerne vil fortsette å drive med agility :)

Guest Bølla
Skrevet

Labradoren er en hund som skal være solid og sterk, de skal ikke være beinrangel. Med den kroppen de har (uten overvekt) klarer de ikke være like raske og smidige som andre raser. Jeg ville heller satset på rallylydighet, en sport som passer labradoren som hånd i hanske :)

Skrevet

Om det er agility du vil trene og konkurrere så ville jeg enten valgt en liten og lett labrador av jaktlinjer eller en annen rase :-) (dette hvis du har ambisjoner! )

Skrevet

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

Skrevet

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

I de lave klassene kan det vell gå :) Men det er jeg usikker på. Jeg hadde ikke kjøpt utstillingslabrador til agility...

Skrevet

Hvis du går for å klatre oppover i klassene ville jeg kanskje sett på en litt lettere hund, men bare for gøy og moro er nok en Labrador super! Vi trener agility sammen med en golden retriver og hun virkelig storkoser seg på trening! Hun hopper på mellom-hinderne fordi eierne ikke vil gi henne for mye belastning (hun er ikke 2 enda) og er ikke akkurat den kjappeste i svingene, men koser seg - DET gjør hun :)

Skrevet

Jeg har en Labrador som jeg har trent litt agility med. Hun er superrask! Og det er utrolig morro for både henne og meg.

Det er jo veldig stor variasjon på utstillingslabben, alt fra små, nette (som min) til disse store, breie labbene. Så det er jo bare å finne en oppdretter som har de litt mindre, lettere hundene, uten å gå over på jakt?

Du vil nok aldri få noen førsteplass med en Labb i AG, men det er fint mulig å konkurrere på hobbybasis. Opprykk er nok ikke noe problem, i hvert fall i de lavere klassene. Det kommer jo an på hvilken klasse du tenker du vil opp i?

Men sånn på hobbybasis så vil nok en Labbe gjøre det veldig bra :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis man kan "leve med" en annen retriever enn labbe, så er kanskje en toller mer passende? De er vel mindre og lettere i kroppen, vil jeg tro.

Skrevet

Det er så store variasjoner i rasen, at du vil sikkert finne en som er fin til lavere klasser :) Min hanhund veier 30 kg og er slank. Han er ingen atlet likevel, men hadde sikkert egnet seg om ambisjonsnivået er deretter. De er jo med på alt som er gøy, og veldig førerorienterte!

Hvis du derimot vet at AG er din sport, og vil klatre litt oppover - da ville jeg gått for noe annet.

Skrevet

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

Det spørs jo hva du mener er "ordentlig" labrador, det er jo umulig for oss å vite hva du ser for deg. Det er store forskjeller også i utstillingslinjene, alt fra relativt moderate hunder som sikkert fint kunne hengt med greit(om ikke vinne mot BC så alikevell henge med) i AG til de som er så store og tunge at man bør tenke på skader og overbelastning og neppe bør se for seg noen super tid.

Skrevet

En av de mest atletiske hundene jeg har hatt i hus var en labbis som ikke var jaktavlet. Og jeg eier AK.

Jeg ser ingen problemer ved den rasen når den er fysisk godt trent skal klare komme rundt en bane.

Spørsmålet er hva målet er og hvilken evner du har selv i forhold til agility.

Jeg har selv en 80% og en 110% AK som jeg har gått agility kurs med. 110 hunden fikk beskjed om å få seg en ny fører for jeg ville ikke evne med mitt kunnskapsnivå å henge med. 80% hadde vært en ideel læremester om jeg hadde fortsatt med dette.

Skrevet

Siden du har et ønske om å drive med agility, ville jeg valgt en annen rase. Noe jeg selv kommer til å gjøre i neste omgang, blant annet fordi jeg ønsker å drive med agility.

Jeg trente agility med labbisen min i noen år, noe vi begge hadde stor glede av, og jeg synes hun var flink med tanke på hvilket utgangspunkt hun hadde (labrador kan tross alt ikke måle seg med BC og lignende raser ...). Hun elsker å løpe og hoppe, men er ganske vimsete av seg og klarer ikke å konsentrere seg over lengre tid (terping på slalom, f.eks., kunne vi bare glemme, det var noen få minutter om gangen med målrettet trening som gjaldt). Jeg skal ikke legge skjul på at hun ikke er den smarteste hunden jeg har hatt :P

Det er forsåvidt mange labradorer som er flinkere enn henne på det punktet, men det jeg var mest bekymret for, var belastningen hun ble utsatt for. Labradoren min er ikke av de tyngste (30 kg), men jeg synes likevel det er uheldig at en såpass aktiv hund er såpass kraftig bygget. Jeg innbiller meg også at tyngre hunder må pensjoneres tidligere? Derfor har jeg valgt ut en lettere rase til neste gang, og en som forhåpentligvis har bedre konsentrasjonsevne og er mer lærevillig. Og som ikke selger sjela si for en matbit :hyper::rolleyes:

  • Like 1
Skrevet

Som andre nevner det kommer helt an på ambisjonsnivået ditt?

Agility har blitt veldig tekninsk i dag, så en 30-35 kg labrador kan få problemer med tiden alt i kl 2. I tillegg kommer jo ganske mye mer belastning enn du vil få på en 15-20 kg hund i samme størrelsesklasse.

Jeg har selv gått agility med labrador, men da en tispe av jaktlinjer på 22,5 kg (da i perfekt konkuransekondisjon). Hun hadde ingen problemer med å holde tidene når vi gikk i ag 2 og hopp 3. :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...