Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vil en labradortispe av utstillingsvarianten være for tung til å gå agility på konkurransenivå? Jeg syns jo det virker som spretne raske hunder hvis de bare blir holdt slanke? Jeg har forelsket meg helt i rasen, samtidig som jeg gjerne vil fortsette å drive med agility :)

Guest Bølla
Skrevet

Labradoren er en hund som skal være solid og sterk, de skal ikke være beinrangel. Med den kroppen de har (uten overvekt) klarer de ikke være like raske og smidige som andre raser. Jeg ville heller satset på rallylydighet, en sport som passer labradoren som hånd i hanske :)

Skrevet

Om det er agility du vil trene og konkurrere så ville jeg enten valgt en liten og lett labrador av jaktlinjer eller en annen rase :-) (dette hvis du har ambisjoner! )

Skrevet

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

Skrevet

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

I de lave klassene kan det vell gå :) Men det er jeg usikker på. Jeg hadde ikke kjøpt utstillingslabrador til agility...

Skrevet

Hvis du går for å klatre oppover i klassene ville jeg kanskje sett på en litt lettere hund, men bare for gøy og moro er nok en Labrador super! Vi trener agility sammen med en golden retriver og hun virkelig storkoser seg på trening! Hun hopper på mellom-hinderne fordi eierne ikke vil gi henne for mye belastning (hun er ikke 2 enda) og er ikke akkurat den kjappeste i svingene, men koser seg - DET gjør hun :)

Skrevet

Jeg har en Labrador som jeg har trent litt agility med. Hun er superrask! Og det er utrolig morro for både henne og meg.

Det er jo veldig stor variasjon på utstillingslabben, alt fra små, nette (som min) til disse store, breie labbene. Så det er jo bare å finne en oppdretter som har de litt mindre, lettere hundene, uten å gå over på jakt?

Du vil nok aldri få noen førsteplass med en Labb i AG, men det er fint mulig å konkurrere på hobbybasis. Opprykk er nok ikke noe problem, i hvert fall i de lavere klassene. Det kommer jo an på hvilken klasse du tenker du vil opp i?

Men sånn på hobbybasis så vil nok en Labbe gjøre det veldig bra :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis man kan "leve med" en annen retriever enn labbe, så er kanskje en toller mer passende? De er vel mindre og lettere i kroppen, vil jeg tro.

Skrevet

Det er så store variasjoner i rasen, at du vil sikkert finne en som er fin til lavere klasser :) Min hanhund veier 30 kg og er slank. Han er ingen atlet likevel, men hadde sikkert egnet seg om ambisjonsnivået er deretter. De er jo med på alt som er gøy, og veldig førerorienterte!

Hvis du derimot vet at AG er din sport, og vil klatre litt oppover - da ville jeg gått for noe annet.

Skrevet

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

Det spørs jo hva du mener er "ordentlig" labrador, det er jo umulig for oss å vite hva du ser for deg. Det er store forskjeller også i utstillingslinjene, alt fra relativt moderate hunder som sikkert fint kunne hengt med greit(om ikke vinne mot BC så alikevell henge med) i AG til de som er så store og tunge at man bør tenke på skader og overbelastning og neppe bør se for seg noen super tid.

Skrevet

En av de mest atletiske hundene jeg har hatt i hus var en labbis som ikke var jaktavlet. Og jeg eier AK.

Jeg ser ingen problemer ved den rasen når den er fysisk godt trent skal klare komme rundt en bane.

Spørsmålet er hva målet er og hvilken evner du har selv i forhold til agility.

Jeg har selv en 80% og en 110% AK som jeg har gått agility kurs med. 110 hunden fikk beskjed om å få seg en ny fører for jeg ville ikke evne med mitt kunnskapsnivå å henge med. 80% hadde vært en ideel læremester om jeg hadde fortsatt med dette.

Skrevet

Siden du har et ønske om å drive med agility, ville jeg valgt en annen rase. Noe jeg selv kommer til å gjøre i neste omgang, blant annet fordi jeg ønsker å drive med agility.

Jeg trente agility med labbisen min i noen år, noe vi begge hadde stor glede av, og jeg synes hun var flink med tanke på hvilket utgangspunkt hun hadde (labrador kan tross alt ikke måle seg med BC og lignende raser ...). Hun elsker å løpe og hoppe, men er ganske vimsete av seg og klarer ikke å konsentrere seg over lengre tid (terping på slalom, f.eks., kunne vi bare glemme, det var noen få minutter om gangen med målrettet trening som gjaldt). Jeg skal ikke legge skjul på at hun ikke er den smarteste hunden jeg har hatt :P

Det er forsåvidt mange labradorer som er flinkere enn henne på det punktet, men det jeg var mest bekymret for, var belastningen hun ble utsatt for. Labradoren min er ikke av de tyngste (30 kg), men jeg synes likevel det er uheldig at en såpass aktiv hund er såpass kraftig bygget. Jeg innbiller meg også at tyngre hunder må pensjoneres tidligere? Derfor har jeg valgt ut en lettere rase til neste gang, og en som forhåpentligvis har bedre konsentrasjonsevne og er mer lærevillig. Og som ikke selger sjela si for en matbit :hyper::rolleyes:

  • Like 1
Skrevet

Som andre nevner det kommer helt an på ambisjonsnivået ditt?

Agility har blitt veldig tekninsk i dag, så en 30-35 kg labrador kan få problemer med tiden alt i kl 2. I tillegg kommer jo ganske mye mer belastning enn du vil få på en 15-20 kg hund i samme størrelsesklasse.

Jeg har selv gått agility med labrador, men da en tispe av jaktlinjer på 22,5 kg (da i perfekt konkuransekondisjon). Hun hadde ingen problemer med å holde tidene når vi gikk i ag 2 og hopp 3. :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...