Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador i agility?


Vips
 Share

Recommended Posts

Vil en labradortispe av utstillingsvarianten være for tung til å gå agility på konkurransenivå? Jeg syns jo det virker som spretne raske hunder hvis de bare blir holdt slanke? Jeg har forelsket meg helt i rasen, samtidig som jeg gjerne vil fortsette å drive med agility :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Labradoren er en hund som skal være solid og sterk, de skal ikke være beinrangel. Med den kroppen de har (uten overvekt) klarer de ikke være like raske og smidige som andre raser. Jeg ville heller satset på rallylydighet, en sport som passer labradoren som hånd i hanske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

I de lave klassene kan det vell gå :) Men det er jeg usikker på. Jeg hadde ikke kjøpt utstillingslabrador til agility...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du går for å klatre oppover i klassene ville jeg kanskje sett på en litt lettere hund, men bare for gøy og moro er nok en Labrador super! Vi trener agility sammen med en golden retriver og hun virkelig storkoser seg på trening! Hun hopper på mellom-hinderne fordi eierne ikke vil gi henne for mye belastning (hun er ikke 2 enda) og er ikke akkurat den kjappeste i svingene, men koser seg - DET gjør hun :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Labrador som jeg har trent litt agility med. Hun er superrask! Og det er utrolig morro for både henne og meg.

Det er jo veldig stor variasjon på utstillingslabben, alt fra små, nette (som min) til disse store, breie labbene. Så det er jo bare å finne en oppdretter som har de litt mindre, lettere hundene, uten å gå over på jakt?

Du vil nok aldri få noen førsteplass med en Labb i AG, men det er fint mulig å konkurrere på hobbybasis. Opprykk er nok ikke noe problem, i hvert fall i de lavere klassene. Det kommer jo an på hvilken klasse du tenker du vil opp i?

Men sånn på hobbybasis så vil nok en Labbe gjøre det veldig bra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så store variasjoner i rasen, at du vil sikkert finne en som er fin til lavere klasser :) Min hanhund veier 30 kg og er slank. Han er ingen atlet likevel, men hadde sikkert egnet seg om ambisjonsnivået er deretter. De er jo med på alt som er gøy, og veldig førerorienterte!

Hvis du derimot vet at AG er din sport, og vil klatre litt oppover - da ville jeg gått for noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

Det spørs jo hva du mener er "ordentlig" labrador, det er jo umulig for oss å vite hva du ser for deg. Det er store forskjeller også i utstillingslinjene, alt fra relativt moderate hunder som sikkert fint kunne hengt med greit(om ikke vinne mot BC så alikevell henge med) i AG til de som er så store og tunge at man bør tenke på skader og overbelastning og neppe bør se for seg noen super tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de mest atletiske hundene jeg har hatt i hus var en labbis som ikke var jaktavlet. Og jeg eier AK.

Jeg ser ingen problemer ved den rasen når den er fysisk godt trent skal klare komme rundt en bane.

Spørsmålet er hva målet er og hvilken evner du har selv i forhold til agility.

Jeg har selv en 80% og en 110% AK som jeg har gått agility kurs med. 110 hunden fikk beskjed om å få seg en ny fører for jeg ville ikke evne med mitt kunnskapsnivå å henge med. 80% hadde vært en ideel læremester om jeg hadde fortsatt med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har et ønske om å drive med agility, ville jeg valgt en annen rase. Noe jeg selv kommer til å gjøre i neste omgang, blant annet fordi jeg ønsker å drive med agility.

Jeg trente agility med labbisen min i noen år, noe vi begge hadde stor glede av, og jeg synes hun var flink med tanke på hvilket utgangspunkt hun hadde (labrador kan tross alt ikke måle seg med BC og lignende raser ...). Hun elsker å løpe og hoppe, men er ganske vimsete av seg og klarer ikke å konsentrere seg over lengre tid (terping på slalom, f.eks., kunne vi bare glemme, det var noen få minutter om gangen med målrettet trening som gjaldt). Jeg skal ikke legge skjul på at hun ikke er den smarteste hunden jeg har hatt :P

Det er forsåvidt mange labradorer som er flinkere enn henne på det punktet, men det jeg var mest bekymret for, var belastningen hun ble utsatt for. Labradoren min er ikke av de tyngste (30 kg), men jeg synes likevel det er uheldig at en såpass aktiv hund er såpass kraftig bygget. Jeg innbiller meg også at tyngre hunder må pensjoneres tidligere? Derfor har jeg valgt ut en lettere rase til neste gang, og en som forhåpentligvis har bedre konsentrasjonsevne og er mer lærevillig. Og som ikke selger sjela si for en matbit :hyper::rolleyes:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre nevner det kommer helt an på ambisjonsnivået ditt?

Agility har blitt veldig tekninsk i dag, så en 30-35 kg labrador kan få problemer med tiden alt i kl 2. I tillegg kommer jo ganske mye mer belastning enn du vil få på en 15-20 kg hund i samme størrelsesklasse.

Jeg har selv gått agility med labrador, men da en tispe av jaktlinjer på 22,5 kg (da i perfekt konkuransekondisjon). Hun hadde ingen problemer med å holde tidene når vi gikk i ag 2 og hopp 3. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...