Jump to content
Hundesonen.no

Livestreaming VM i lydighet


Turb
 Share

Recommended Posts

Tenkte bare å tipse om at det blir livestreaming fra VM i lydighet imorgen

Her er link: http://www.worlddogshow2014.fi/news/live-video-stream-from-the-fci-world-dog-show

Og her er startlisten:

http://www.worlddogshow2014.fi/sites/default/files/attachments/running_orders.pdf

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Er det stor forskjell på reglement hos de forskjellige landene??

For jeg ser at de norske har en helt annen måte å gå tilbake til hunden på feks. Der de norske går til høyre for hunden, to skritt bak og så opp til venstre, er det flere som bare går direkte inn til hunden fra venstre og snur før de får hunden opp i sitt.

I tillegg så har jeg lagt merke til hvordan man gir tilbakemeldinger til hunden etter endt øvelse. Her er de norske også mye «strengere» de gjør ikke så mye ut av seg, hvor flere andre ekvipasjer virkelig roser bikkja opp i skyene..?

Jeg er jo vant til måten de norske gjør det på såklart, men er det «riktig»? Hva sier de internasjonale reglene?

edit: enda et spørsmål: hvorfor er det sånn at den foretrukne rasen er BC i lp? De jeg har sett frem til nå er så stive i bevegelsene og mangler mye fart. Sammenliknet med den ene labbisen som var helt rå, og den ene mallen som netopp gikk, synes jeg BC´ene mangler litt piffen. eller er det bare meg? :P

Link to comment
Share on other sites

edit: enda et spørsmål: hvorfor er det sånn at den foretrukne rasen er BC i lp? De jeg har sett frem til nå er så stive i bevegelsene og mangler mye fart. Sammenliknet med den ene labbisen som var helt rå, og den ene mallen som netopp gikk, synes jeg BC´ene mangler litt piffen. eller er det bare meg? :P

Labbisen med den gode farten - og som har nådd så langt i sporten - hører til sjeldenhetene. BC er en foretrukket rase av mange grunner: utholdenhet, raske bevegelser, konsentrasjonsevne ++. Men det er selvfølgelig moro å se andre raser som også gjør det bra.

Blant topp 20 som deltar i dag er det blant annet en malle og en toller (sistnevnte er Niina Svartberg sin) :)

Jeg er enig i at en del av hundene mangler litt på farten i noen øvelser, men det blir samtidig trukket en god del poeng for det.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Er det stor forskjell på reglement hos de forskjellige landene??

For jeg ser at de norske har en helt annen måte å gå tilbake til hunden på feks. Der de norske går til høyre for hunden, to skritt bak og så opp til venstre, er det flere som bare går direkte inn til hunden fra venstre og snur før de får hunden opp i sitt.

I tillegg så har jeg lagt merke til hvordan man gir tilbakemeldinger til hunden etter endt øvelse. Her er de norske også mye «strengere» de gjør ikke så mye ut av seg, hvor flere andre ekvipasjer virkelig roser bikkja opp i skyene..?

Jeg er jo vant til måten de norske gjør det på såklart, men er det «riktig»? Hva sier de internasjonale reglene?

edit: enda et spørsmål: hvorfor er det sånn at den foretrukne rasen er BC i lp? De jeg har sett frem til nå er så stive i bevegelsene og mangler mye fart. Sammenliknet med den ene labbisen som var helt rå, og den ene mallen som netopp gikk, synes jeg BC´ene mangler litt piffen. eller er det bare meg? :P

Elite-reglementet er det samme i alle FCI-land, men det brukes ulikt. Du velger selv hvilken side du går tilbake til hunden på. Helomvendinger i fvf kan også gjøres på 3 ulike måter og alle er akseptert. I Danmark og mange steder i Europa (f.eks. Fankrike) er det veldig strenge på ros og lek mellom øvelsene og mange der mener at hunden alltid skal være på venstre siden mellom øvelsene. I et VM er man derfor litt ekstra nøye med å ikke gjøre noe for å få gule kort. Line og Aina gjør lite mellom øvelsene da hundene er veldig "på" likevel. De trenger ikke hause opp noe. Tidligere har de gjort litt triks og moro mellom øvelsene, men det er ikke helt lov. De f.eks. på Tending Jetblack nå - hun roser masse :) Når jeg gikk VM ga jeg også masse ros og litt kos (film). Samtidig er det EN konkurranse man må satse på at hunden har nok innlært motivasjon. I VM satset jeg på at de rosene ordene jeg hadde lært hunden var gode nok slik at jeg ikke trengte å løpe rundt og hause opp hunden mer enn hva som er lov.

Lydighet er ingen fartskonkurranse, men en hårfin balanse mellom fart og ekstrem presisjon. Mange retrievere har litt dårlig kroppskontroll og det kan bli litt mye "armer og bein". Men først og fremst er BC bare populær. Det er enormt mange som bruker LP i sport og en bittebitte liten andel når til topps.

Hundene i VM finalen er nå 4 dagen i hall og er der ca 12-14 timer om dagen. De får ikke superspeed av sånt ;)

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Ja herregud - skjønner ikke hvor lagledelse og lagkamerater var hen. Burde ikke de ta litt ansvar og minne ham på sånne ting før start?

Kom på en annen ting - er teppet veldig glatt? Det har ikke virket sånn, men med den farta enkelte har så blir man jo litt redd for brannsår på potene

Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk helt gåsehud av å se Sandra Rohrer med Freezer. WOW! For en fart og presisjon! Misunner de insittene der! De tar vel garantert seieren?

Så langt leder de med 265,75 poeng foran andreplass med 247 poeng. Det er noen få igjen - men de skal vel gjøre det ekstremt bra for å ta igjen 1.plassen? Så om Freezer gjør en bra fellessitt så tror jeg Tyskland går av med seieren!

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...