Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker å ha valp løs, når begynne å trene på dette?


bernersennen93
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi ble plutselig hundeeiere på dagen av en berner sennen valp på 3 mnd. Han kan sitt, og gi labb fra forrige eier. Kan også kom hit, men kommer kun når han vil. Vi bor på gård, der går han løs hele tiden, er veldig flink, holder seg rundt gården om han er alene ute eller ikke. Flink når vi også går små turer rundt gården.

Men med en gang vi kommer utenfor gården å han kjenner nye lukter hører han ikke på noe, vi kan rope, klappe, plystre, prøve alt slags mulige lyder for å koble han av men det hjelper ikke. Ønsker å kunne ha han løs så mye som mulig.

Skal jeg ha band på han når vi ikke er hjemme og trene på kom her kommando når vi er hjemme? Er det for tidlig å begynne å bli "streng" i stemmen når han ikke kommer?

Han er utrolig flink og rolig, men når han blir hyper er han umulig å holde på med. Han biter, hopper og er skikkelig rampete. Ingeting hjelper, jeg har ikke sjangs til å være streng nok, så alt jeg kan gjøre er å overse han å gå når han får de å rose han når han roer seg. For at han ikke skal få "vinne" over meg er det det jeg må gjøre. Samboeren min klarer derimot å ta han til slutt, etter mye strenge nei og risting i nakken. Når han gjør det gir han seg til slutt, men prøver seg utallige ganger. Hvis jeg gjør det samme gir han seg aldrig, han holder på til han blir lei. Jeg kan ta han maaange ganger og er like fort oppe å hopper å biter akkurat som jeg leker med han. Hva skal vi gjøre?

Oppdretter er veldig streng på at vi skal lære han av med bitingen med en gang da hun har fått inn flere rundt 1 år som eierne ikke har klart å lære av med biting. Så hun sier vi må være utrolig streng hvis han begynner slik. Men hva skal jeg gjøre når jeg ikke har sjangs å ta han? er det riktig å bare overse han til han slutter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer om dere bare går videre på tur? Da følger han vel etter, eller? Ros hver gang han kommer til dere frivillig, og gi godbiter. Ikke rop på ham med mindre dere ser han vil komme. Ikke noen vits i å "vanne ut" kom-kommandoen når dere ser at hunden er opptatt med noe dødsspennende i grøfta.

Det går og an å gjemme seg litt, bak et tre f.eks, så oppdager han at det kan være lurt å følge med dere på tur og :) (og ros masse når han finner dere).

Det er fristende å bli streng i stemmen når hunden ignorerer deg (har blitt det selv :P ), men det er ikke alltid det hjelper. Rop en gang (han skal jo helst komme med en gang), kommer han ikke så henter du ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere "plutselig" ble valpeeiere antar jeg det er snakk om en impulsiv anskaffelse. Det kommer til å dukke opp mange spørsmål. Jeg anbefaler dere å komme dere på valpekurs så snart som mulig. Boken "Valpen flytter hjemmefra" tar også for seg flere av de vanlige utfordringene man møter på med valper.

Og så vil vi gjerne se bilder av vidunderet da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer om dere bare går videre på tur? Da følger han vel etter, eller? Ros hver gang han kommer til dere frivillig, og gi godbiter. Ikke rop på ham med mindre dere ser han vil komme. Ikke noen vits i å "vanne ut" kom-kommandoen når dere ser at hunden er opptatt med noe dødsspennende i grøfta.

Det går og an å gjemme seg litt, bak et tre f.eks, så oppdager han at det kan være lurt å følge med dere på tur og :) (og ros masse når han finner dere).

Det er fristende å bli streng i stemmen når hunden ignorerer deg (har blitt det selv :P ), men det er ikke alltid det hjelper. Rop en gang (han skal jo helst komme med en gang), kommer han ikke så henter du ham.

Han kommer ikke hvis vi bare går. Idag er første gangen jeg har hatt han helt løs (har ellers bare vært hjemme hos foreldrene våre å der er det meste gjerdet inn), og da heftet det ikke at jeg bare gikk vidre, han fortsatt å gikk andre veien. Jeg gikk å hentet han og hentet båndet jeg hadde i bilen like ved. Hjemme prøver jeg å gjemme meg, men da går han ikke så langt unna meg, går max 4 meter, så det er ikke så lett å øve på det da han kommer så fort jeg gjør noe annet enn å gå på veien. Han er alltid rundt meg, og kommer gjevnlig springende til meg og da roser jeg han og bruker kommandoen "kom her". Er også feig med å ta han med på nye plasser å ha han løs, er så redd for at jeg ikke skal få tak i han igjen. men hjemme er det jo så og si umulig å trene det med han siden han ikke gjør slik da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere "plutselig" ble valpeeiere antar jeg det er snakk om en impulsiv anskaffelse. Det kommer til å dukke opp mange spørsmål. Jeg anbefaler dere å komme dere på valpekurs så snart som mulig. Boken "Valpen flytter hjemmefra" tar også for seg flere av de vanlige utfordringene man møter på med valper.

Og så vil vi gjerne se bilder av vidunderet da. :)

Er utrolig mange spørsmål. :) Vi har brukt å passet mange hunder hjemme, men alle har vært voksen og ferdig lært med å holde seg på gården å være løs. Så er det grunnleggende jeg er usikker på. Er vokst opp med hund, men aldri hatt hovedansvaret. Utrolig hvor lite man vet når det kommer til stykket, i forhold til hva jeg hadde trodd jeg kunne. hehe :huh:

Bilde kommer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løs valp, forsøk å bare gå fra han så kommer han nok etter. For sikkerhet kan dere ha på en langline som bare henger etter, slik at der kan få tak i valpen om dere må. Evt kan linen brukes for å "hanke inn" hunden om den ikke reagerer på komando. Jeg ville ikke begynt å bli streng enda, nei. Innkalling bør være positivt, dessuten er valpen enda alt for ung til å egentlig forstå derfor vil den egentlig ikke lære så mye annet enn at innkalling er negativt om dere er streng nå. Det dere derimot bør være er konsekvente, dvs at dere enten går videre slik at den etterhvert må komme, eller at dere bruker lina til å fiske inn valpen, begge de to vil jo føre til at valpen ikke får "velge" å høre etter.

Raptus, ja valper får det. Dere bør absolutt ikke være strenge eller riste i nakken, valpen gjør det ikke for å være vanskelig eller "slem", det er mer sammenlignbart med et barn som er overtrøtt, de har ikke helt kontroll på hva de driver med, og det er ikke greit å være stygge med dem i slike situasjoner. Spesielt ikke med en som er så ung. Det er heller ikke så rart at det fungerer dårlig og det er ikke den beste måten å gjøre det på. I mange tilfeller vil det bare være å kaste bensin på bålet å resultere i at valpen bare blir mer stresset.

Finnes mange måter å roe ned raptusser på. Timeout i bur/valpegård/på et annet rom/i bånd (alt ettersom hva man har tilgjengelig). Ikke kjeft eller vær sint/streng, bare geleid valpen stille og rolig dit du skal ha timeout, fest den/lukk døra og vent til den er rolig. Rolig betyr ikke bare at den slutter å bite på ting, men at den faktisk slapper av. Da får den slippe løs/ut igjen. Eller man kan også bare snu ryggen til og ignorere om det går (kan være vanskelig om hunden er stor og hopper etc eller om hunden biter i klær og dermed for belønning/forsterkning av adferd e.l.)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løs valp, forsøk å bare gå fra han så kommer han nok etter. For sikkerhet kan dere ha på en langline som bare henger etter, slik at der kan få tak i valpen om dere må. Evt kan linen brukes for å "hanke inn" hunden om den ikke reagerer på komando. Jeg ville ikke begynt å bli streng enda, nei. Innkalling bør være positivt, dessuten er valpen enda alt for ung til å egentlig forstå derfor vil den egentlig ikke lære så mye annet enn at innkalling er negativt om dere er streng nå. Det dere derimot bør være er konsekvente, dvs at dere enten går videre slik at den etterhvert må komme, eller at dere bruker lina til å fiske inn valpen, begge de to vil jo føre til at valpen ikke får "velge" å høre etter.

Raptus, ja valper får det. Dere bør absolutt ikke være strenge eller riste i nakken, valpen gjør det ikke for å være vanskelig eller "slem", det er mer sammenlignbart med et barn som er overtrøtt, de har ikke helt kontroll på hva de driver med, og det er ikke greit å være stygge med dem i slike situasjoner. Spesielt ikke med en som er så ung. Det er heller ikke så rart at det fungerer dårlig og det er ikke den beste måten å gjøre det på. I mange tilfeller vil det bare være å kaste bensin på bålet å resultere i at valpen bare blir mer stresset.

Finnes mange måter å roe ned raptusser på. Timeout i bur/valpegård/på et annet rom/i bånd (alt ettersom hva man har tilgjengelig). Ikke kjeft eller vær sint/streng, bare geleid valpen stille og rolig dit du skal ha timeout, fest den/lukk døra og vent til den er rolig. Rolig betyr ikke bare at den slutter å bite på ting, men at den faktisk slapper av. Da får den slippe løs/ut igjen. Eller man kan også bare snu ryggen til og ignorere om det går (kan være vanskelig om hunden er stor og hopper etc eller om hunden biter i klær og dermed for belønning/forsterkning av adferd e.l.)

Han blir ikke stresset, han bare fortsetter. Gir seg til slutt når samboeren tar han, men han prøver seg gjerne 3-4 ganger etterpå. Men jeg bruker å stenge han ut, eller bare overse han. Da gir han seg. Men oppdretter sier vi skal være streng å ta han med en gang slik samboeren min gjør det. Han er en utrolig stor valp til å bare være 3 mnd, med veldig store foreldre. Er bare så redd for å ikke få "skikk" på han når han blir større! De vokser jo så innmari fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han blir ikke stresset, han bare fortsetter. Gir seg til slutt når samboeren tar han, men han prøver seg gjerne 3-4 ganger etterpå. Men jeg bruker å stenge han ut, eller bare overse han. Da gir han seg. Men oppdretter sier vi skal være streng å ta han med en gang slik samboeren min gjør det. Han er en utrolig stor valp til å bare være 3 mnd, med veldig store foreldre. Er bare så redd for å ikke få "skikk" på han når han blir større! De vokser jo så innmari fort.

At han gir seg tilslutt betyr ikke at det funker eller er bra. Virker det ikke med en gang så er det ikke bra, spesielt ikke når det inbefatter risting, og truende adferd. Hunden er enda bare en baby og det er større sannsynlighet for at slik behandling skal gi dere problemer enn at dere er "snille". At han fortsetter er fordi han er stresset, sant. Det er jo derfor han gjør det i utgangspunktet. Streng er greit og smart, men ikke på en slik måte. Konsekvent, klare grenser, men man skal være rolig og snill å bygge tillit og trygghet, det gir også trygge, snille og veloppdragne hunder. Streng og konsekvent er så mye annet enn fysisk straff. Som sagt, ignorering, timeout, eller man kan til og med holde fast valpen (men ikke på en sint måte og ikke i nakkeskinnet), bare holde den uten å si noe eller være irritert og slippe når den "gir seg" eller med andre ord, slapper av, når raptusen er ferdig.

Og dere har en berner sennen, det er snille bamser jo, jada, de er store, men ikke bekymre deg, det går nok helt fint.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han gir seg tilslutt betyr ikke at det funker eller er bra. Virker det ikke med en gang så er det ikke bra, spesielt ikke når det inbefatter risting, og truende adferd. Hunden er enda bare en baby og det er større sannsynlighet for at slik behandling skal gi dere problemer enn at dere er "snille". At han fortsetter er fordi han er stresset, sant. Det er jo derfor han gjør det i utgangspunktet. Streng er greit og smart, men ikke på en slik måte. Konsekvent, klare grenser, men man skal være rolig og snill å bygge tillit og trygghet, det gir også trygge, snille og veloppdragne hunder. Streng og konsekvent er så mye annet enn fysisk straff. Som sagt, ignorering, timeout, eller man kan til og med holde fast valpen (men ikke på en sint måte og ikke i nakkeskinnet), bare holde den uten å si noe eller være irritert og slippe når den "gir seg" eller med andre ord, slapper av, når raptusen er ferdig.

Og dere har en berner sennen, det er snille bamser jo, jada, de er store, men ikke bekymre deg, det går nok helt fint.

Okei. Så du tror det er nok å stenge han på plassen sin eller slippe han ut når han får de og slippe han inn igjen når han er ferdig? Vi har et lite hunderom i enden av stua, der har vi barnegrind foran åpningen. Der spiser han, sover og er stengt inne der om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer @Malamuten helhjertet. Jeg får vondt i magen av å lese at din samboer, og til en viss grad du @bernersennen93, rister valpen etter nakkeskinnet når den får biteraptuser eller ikke klarer å roe seg ned. Gjør som Malamuten skriver, så ordner det seg til slutt. Fornuftige hunder blir det av de aller fleste. Jeg har "slitt" meg gjennom valpetiden med hunden min, han beit og var mye "høy". Det som hjalp for oss var å ignorere han om han bare maste, sette han i time-out dersom han beit mye og ikke hørte på "nei" etter at vi hadde lært det inn, og at min samboer holdt han på fanget mens han strøk han rolig over ryggen til valpen forstod at den egentlig var trøtt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatning at valper skal være mye løse. Båndtvang etc er jeg nøye på når de er eldre, men ikke når de er valper.

Ha ALLTID belønning med dere og tren innkalling "hele tiden", både ute og inne.

Innkallingsordet skal oppleves som noe helt fantastisk for valpen.

Jo mer dere skjemmer den bort med godbiter og ros når den kommer nå, jo bedre innkalling får den som voksen.

Pass på å ikke la den erfare at noe kan være kulere enn dere. Den må ikke finne ut at det er mulig å løpe bort til andre hunder å få vill lek. Ergo må du ha den i bånd når du møter andre passerende hunder uansett hvor langt borte de er til du har en bombesikker innkalling . Dette også for valpens sikkerhet.

Hvis du roper og valpen ikke kommer : snu deg og løp motsatt vei i mens du hopper, hoier og er superglad. Om den ikke kommer fordi den synes du ser morsom ut så kommer den av ren forbauselse. I det den kommer nærmere slenger du deg ned på bakken og ruller rundt. Masse godis og ros når den kommer helt bort.

En huskeregel : ikke koble opp båndet hver gang valpen kommer på innkalling, jeg pleier å prøve å holde meg på minst 9 av 10 innkallinger uten å få på bånd. Helst dobbelt så mye.

Jo mer du trener innkalling nå jo bedre innkalling får du senere.

Valperaptuser med biting er helt normalt.

Så lenge den ikke får noe uttelling på det ( får timeout , blir gått fra osv ), går det som regel over helt av seg selv.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer @Malamuten helhjertet. Jeg får vondt i magen av å lese at din samboer, og til en viss grad du @bernersennen93, rister valpen etter nakkeskinnet når den får biteraptuser eller ikke klarer å roe seg ned. Gjør som Malamuten skriver, så ordner det seg til slutt. Fornuftige hunder blir det av de aller fleste. Jeg har "slitt" meg gjennom valpetiden med hunden min, han beit og var mye "høy". Det som hjalp for oss var å ignorere han om han bare maste, sette han i time-out dersom han beit mye og ikke hørte på "nei" etter at vi hadde lært det inn, og at min samboer holdt han på fanget mens han strøk han rolig over ryggen til valpen forstod at den egentlig var trøtt.

Dette med ristingen er jo oppdretter som sier vi skal gjøre. Hun har mange velloppdragne hunder hun går uten bånd med natt og dag, hefter ikke om det kommer andre hunder. Og det er jo det moren gjør når de ikke oppfører seg, så dette er ingenting å få vondt i magen av :) Selvfølgelig er det ikke noe hyggelig, men er trossalt slik de blir oppdratt av sine egene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Så du tror det er nok å stenge han på plassen sin eller slippe han ut når han får de og slippe han inn igjen når han er ferdig? Vi har et lite hunderom i enden av stua, der har vi barnegrind foran åpningen. Der spiser han, sover og er stengt inne der om natten.

Ikke bare tror jeg det er nok, jeg tror det vil ha både bedre og raskere effekt enn fysisk straff :) Og ikke vær bekymret for slike ting, alle valper gjør slikt i varierende grad, det er ikke noe de gjør bevist, det er ting de ikke kan kontrollere, som et barn på sukkerkick eller overtrøtt. Det de trenger å lære seg er å roe ned, avreagere å håndtere stress noe kommer av seg selv med alderen og noe kommer med litt hjelp, dvs timeout, hvor valpen blir "tvunget" til å roe seg og får belønning (frihet) når den slapper av. Enkel læring som ikke ødelegge forhold mellom dere, skaper stress eller usikkerhet. Raptus(eller annen uønsket adferd) = kjedelig i valpegrinden, rolig hund =frihet og gøy.I tillegg skal de selvsagt lære bitehemning, signaler, str, ok/ikke ok osv også, men dette er ting som må læres og som kommer etterhvert med alder/modenhet, og fysisk straff er ikke læring. Først må de lære også når de evt har lært så kan evt begynne å korrigere adferd. Men igjen, uavhengig av rase og str, dette er valpegreier, det er ingenting som kommer til å resultere i en problemhund eller problemadferd, og det meste av det kommer til å forsvinne helt av seg selv bare fordi hunden blir eldre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med ristingen er jo oppdretter som sier vi skal gjøre. Hun har mange velloppdragne hunder hun går uten bånd med natt og dag, hefter ikke om det kommer andre hunder. Og det er jo det moren gjør når de ikke oppfører seg, så dette er ingenting å få vondt i magen av :) Selvfølgelig er det ikke noe hyggelig, men er trossalt slik de blir oppdratt av sine egene.

Vi vil aldri klare å etterligne en annen hund. Det er ikke bare at man rister, klyper eller gjør sånn og slik. Det er en helhet, kroppsspråk forøvrig, hvor hardt, hvor lenge osv, for ikke og snakke om at mennesker og hunder ikke har samme "forhold" som hund vs hund (ihvertfall ikke mor/valper eller flokkmedlemmer), men fysisk straff funker stort sett det, men det gjør mye annet også, og mye annet funker ofte langt bedre og er hyggeligere for både hund og eier. (forøvrig så er det ingen hunder som rister hverandre i oppdragelse...) Og mennesker har en tendens til og være hardere, holde på lengre, være litt irritert (slik at man skaper unødig og ekstra frustrasjon og usikkerhet), fordi vi ikke kan hundespråk. Og valpen er enda en baby, og kalle slikt utrivelig er egentlig en underdrivelse når hunden ikke har mulighet til å forstå hvorfor og blir truet. Det er som å straffe en menneskebaby for at den gråter, den fatter ikke hvorfor å blir redd.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare tror jeg det er nok, jeg tror det vil ha både bedre og raskere effekt enn fysisk straff :) Og ikke vær bekymret for slike ting, alle valper gjør slikt i varierende grad, det er ikke noe de gjør bevist, det er ting de ikke kan kontrollere, som et barn på sukkerkick eller overtrøtt. Det de trenger å lære seg er å roe ned, avreagere å håndtere stress noe kommer av seg selv med alderen og noe kommer med litt hjelp, dvs timeout, hvor valpen blir "tvunget" til å roe seg og får belønning (frihet) når den slapper av. Enkel læring som ikke ødelegge forhold mellom dere, skaper stress eller usikkerhet. Raptus(eller annen uønsket adferd) = kjedelig i valpegrinden, rolig hund =frihet og gøy.I tillegg skal de selvsagt lære bitehemning, signaler, str, ok/ikke ok osv også, men dette er ting som må læres og som kommer etterhvert med alder/modenhet, og fysisk straff er ikke læring. Først må de lære også når de evt har lært så kan evt begynne å korrigere adferd. Men igjen, uavhengig av rase og str, dette er valpegreier, det er ingenting som kommer til å resultere i en problemhund eller problemadferd, og det meste av det kommer til å forsvinne helt av seg selv bare fordi hunden blir eldre.

Tusen takk for godt svar! Har som sagt vært veldig usikker på om vi er for strenge i forhold til at han er så liten enda. Skal begynne å gi time out så fort han får det, å håpe det gir seg etter hvert :) Han er utrolig flink ellers, biter ikke, husren, hopper ikke osv. Det er kunn når han får disse raptusene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vil aldri klare å etterligne en annen hund. Det er ikke bare at man rister, klyper eller gjør sånn og slik. Det er en helhet, kroppsspråk forøvrig, hvor hardt, hvor lenge osv, for ikke og snakke om at mennesker og hunder ikke har samme "forhold" som hund vs hund (ihvertfall ikke mor/valper eller flokkmedlemmer), men fysisk straff funker stort sett det, men det gjør mye annet også, og mye annet funker ofte langt bedre og er hyggeligere for både hund og eier. (forøvrig så er det ingen hunder som rister hverandre i oppdragelse...) Og mennesker har en tendens til og være hardere, holde på lengre, være litt irritert (slik at man skaper unødig og ekstra frustrasjon og usikkerhet), fordi vi ikke kan hundespråk. Og valpen er enda en baby, og kalle slikt utrivelig er egentlig en underdrivelse når hunden ikke har mulighet til å forstå hvorfor og blir truet. Det er som å straffe en menneskebaby for at den gråter, den fatter ikke hvorfor å blir redd.

Hundemødrene tar valpene i nakken og rister de. Det har jeg selv sett! Han skjønner godt at han gjør noe galt, han hopper unna med en gang, så han vet veldig godt at han ikke har lov til å holde på sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med ristingen er jo oppdretter som sier vi skal gjøre. Hun har mange velloppdragne hunder hun går uten bånd med natt og dag, hefter ikke om det kommer andre hunder. Og det er jo det moren gjør når de ikke oppfører seg, så dette er ingenting å få vondt i magen av :) Selvfølgelig er det ikke noe hyggelig, men er trossalt slik de blir oppdratt av sine egene.

Da burde du ikke høre på oppdretteren din :) Vi mennesker er ikke hunder. Signerer ellers Malamuten, igjen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer også på om det er for tidlig å bare la han være ute alene om dagene? Han har noen få gangen pistret utenfor døra når han har vært ute alene, og da får han selvfølgelig komme inn. Men når han ikke gir noe tegn til at han vil inn, skal vi bare la han holde på ute da? Føler vi får gitt så lite kos og oppmerksomhet når han bare er ute og forsker, men ønsker jo at han skal kunne være løs ute helt alene når han blir større, så sånn sett er det vel bedre at han får forsket seg ferdig når han fortsatt er så liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med ristingen er jo oppdretter som sier vi skal gjøre. Hun har mange velloppdragne hunder hun går uten bånd med natt og dag, hefter ikke om det kommer andre hunder. Og det er jo det moren gjør når de ikke oppfører seg, så dette er ingenting å få vondt i magen av :) Selvfølgelig er det ikke noe hyggelig, men er trossalt slik de blir oppdratt av sine egene.

Nei, hundemor rister aldri valpene sine etter nakkeskinnet. Hundemor bruker for det meste ignorering og kroppspråk (blikk, snu på hodet, eller vise tennene).

Hundemødrene tar valpene i nakken og rister de. Det har jeg selv sett! Han skjønner godt at han gjør noe galt, han hopper unna med en gang, så han vet veldig godt at han ikke har lov til å holde på sånn.

Det tror jeg faktisk ikke på at du har sett.

Hundemor kan legge munnen over hodet/kroppen på valpen og knurre, men den tar aldri valpen i nakkeskinnet og rister. Det er en gammel myte. Søk litt rundt på hvordan mor oppdrar valpene sine, så kan du se at det absolutt ikke er slik du ser for deg.

Du kan gjerne velge å avstraffe valpen med å riste den i nakkeskinnet, det fungerer som straff det. På lik linje med at et knips på nesa fungerer, eller et tupp i baken. Det fungerer fordi du påfører valpen ubehag - ikke fordi den er vant til å bli oppdratt sånn av hundemor.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for godt svar! Har som sagt vært veldig usikker på om vi er for strenge i forhold til at han er så liten enda. Skal begynne å gi time out så fort han får det, å håpe det gir seg etter hvert :) Han er utrolig flink ellers, biter ikke, husren, hopper ikke osv. Det er kunn når han får disse raptusene.

En grei regel er at før man kan straffe/korigere adferd så må hunden vite forskjell på rett og galt. Altså skal ikke straff være innlæring, først lærer man på en litt mer positiv måte, enten med belønning av riktig adferd, timeout for gal adferd (eller en blanding av de to), tålmodighet osv. Når hunden vet hva sitt, slipp, nei e,l. betyr så kan man begynne å stille krav til at hunden hører etter og gjennomfører. Men hele veien er det en balansegang, man må se an hunden, forstyrrelser rundt, hormoner osv, de er individer de også og kan ha vanskelig for ting noen ganger, så man må tilpasse seg og velge den løsningen som passer best til problemet. Er hunden feks veldig stresset (la oss si pga hormoner litt senere som unghund), så er det en grunn til at den ikke hører, at den er ukonsentrert etc, det er ikke noe den har kontroll over og i en slik situasjon ville det vært veldig urettferdig å være hard å tvinge igjennom. Da er det bedre å senke lista litt, unngå ting som skaper konflikt, tren på lette ting som kontakt og ta det som er mer vanskelig når ting roer seg i hodet. Altså ikke presse hunden for mye på en gang for så å straffe den fordi den ikke greier det. Feks raptus er en slik greie, hvor det omtrent ikke er mulig og stille krav, selv ikke når hunden er eldre fordi akkurat under raptusen er hunden helt borte i hodet, så da er det bedre for alle å bare hanke den inn, vente til det går over også er det ikke noe problem.

Det er mye som skal læres, det kommer etterhvert :) Mitt første tips er å ikke stresse så mye med ting, det går stort sett bra og dere har en rase som ikke er spes umulig :) Det andre tipset er å ikke høre på alt andre sier. Det finnes mange forskjellige (og en god del dumme) meninger rundt om. Det er mange som er riktig (finnes mange veier til rom), og enda flere som virker, men det er også mange som (selv om de virker) virkelig hører hjemme i steinalderen med hard fysisk straff, hunder som hyler i smerte, dårlig timing, hunder som blir straffet selv om de ikke har lært forskjell på rett og galt, for feil som eier har gjort osv(regelrett misshandling). Og det finnes de i motsatt leir som er for ekstreme mtp å aldri stille krav til hunden, og masse i mellom der. Hør gjerne på hva alle sier, men tenk litt igjennom selv hva du synes om det, hvorfor du føler det er bra/ikke bra og hvordan du tror det virker på akkurat din hund. Hunder er forskjellige så ikke alt fungerer likt på alle. De fleste gjør jo ikke slikt for å være slemme, men det finnes så mange som faktisk ikke vet hva de holder på med selv om de fremstår som "verdensmestere", de bare gjør det fordi noen har sagt e.l. Vil du lære noe nytt så er det nyttig å spørre hvorfor folk sier det de gjør. Får du begrunnelse så er det også lettere å vite om man synes noe høres logisk ut, å kan de ikke forklare hvorfor så kan du i det minste ha i bakhodet at det tipset kanskje ikke er det beste.

Men til hovedspm, ta på hunden en sele av noe slag og heng på en 15m line som kan henge på slep. Da har du kontroll om du må selv om hunden er løs. Trening vil ta tid med noen, men vær forsiktig med å gjøre innkalling negativt. Du kan også gjøre andre øvelser, feks kontakt, lek, bare belønne litt her og der med mat, spiller ingen rolle om hunden er løs eller i bånd, hjemme eller borte, ute eller inne. Alt som gjør at hunden får positive assosiasjoner til dere, kontakt med dere eller bare være i nærheten av dere vil hjelpe også på ting som innkalling, selv om det ikke er det samme. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundemødrene tar valpene i nakken og rister de. Det har jeg selv sett! Han skjønner godt at han gjør noe galt, han hopper unna med en gang, så han vet veldig godt at han ikke har lov til å holde på sånn.

Nei, han vet at dere er sinte, fordi han leser kroppsspråket deres, og prøver å komme unna/smiske fordi han blir usikker/forstår at det kommer noe ubehagelig (det typiske vi ofte kaller og feilaktig blander med "skyldig")

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hundemor rister aldri valpene sine etter nakkeskinnet. Hundemor bruker for det meste ignorering og kroppspråk (blikk, snu på hodet, eller vise tennene).

Det tror jeg faktisk ikke på at du har sett.

Hundemor kan legge munnen over hodet/kroppen på valpen og knurre, men den tar aldri valpen i nakkeskinnet og rister. Det er en gammel myte. Søk litt rundt på hvordan mor oppdrar valpene sine, så kan du se at det absolutt ikke er slik du ser for deg.

Du kan gjerne velge å avstraffe valpen med å riste den i nakkeskinnet, det fungerer som straff det. På lik linje med at et knips på nesa fungerer, eller et tupp i baken. Det fungerer fordi du påfører valpen ubehag - ikke fordi den er vant til å bli oppdratt sånn av hundemor.

Da må jeg ha sett syner da. Å det er jeg 100% sikker på at jeg ikke gjorde. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jeg ha sett syner da. Å det er jeg 100% sikker på at jeg ikke gjorde. :ahappy:

Du har nok enkelt og greit oppfattet situasjonen feil. Det er også en mulighet for at moren rett og slett har vært en ustabil og dårlig mor. Stabile og gode mødre oppdrar absolutt ikke valpene sine slik. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du bør komme deg på et valpekurs snarest mulig, ta med deg samboeren din også. Så har du fått mange gode råd her i denne tråden. Om dere velger å fortsette med nakkeristingen, til tross for at den ikke er særlig effektiv (du sier selv at det ikke virker når du gjør det) så vær forberedt på at hunden din kommer til å bli nærmere 50 kg, om du har planer om å korrigere den på samme måte gjennom hele hundens liv, så vil du få deg en overraskelse som kan koste hunden din dyrt. Vi sier ikke dette fordi vi har en "snillistisk tankegang", vi sier det fordi det er erfaringsbasert.

Hunden din er en valp på 3 mnd, du behandler den som en voksen hund med erfaringer og kunnskap, det gjør at du går i noen feller du må rydde opp i på et senere tidspunkt. Ved å la valpen være mye ute alene, lar du den erfare alt det kule i livet uten deg og du vil på sikt bli betydningsløs i hundens øyne. Den trenger ikke å bli så selvstendig, at det er nødvendig å la den være ute alene.

Kort oppsummert:

1) Ikke rist valpen i nakkeskinnet

2) Ikke la valpen være ute alene

3) Gå på valpekurs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder på å lese denne boka jeg lånte på biblioteket. Synes det er en utrolig trivelig bok som fokuserer på positiv trening, og tar også for seg litt om dette med fysisk straff og hvorfor det er unødvendig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...