Jump to content
Hundesonen.no

Ønsker å ha valp løs, når begynne å trene på dette?


bernersennen93
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi ble plutselig hundeeiere på dagen av en berner sennen valp på 3 mnd. Han kan sitt, og gi labb fra forrige eier. Kan også kom hit, men kommer kun når han vil. Vi bor på gård, der går han løs hele tiden, er veldig flink, holder seg rundt gården om han er alene ute eller ikke. Flink når vi også går små turer rundt gården.

Men med en gang vi kommer utenfor gården å han kjenner nye lukter hører han ikke på noe, vi kan rope, klappe, plystre, prøve alt slags mulige lyder for å koble han av men det hjelper ikke. Ønsker å kunne ha han løs så mye som mulig.

Skal jeg ha band på han når vi ikke er hjemme og trene på kom her kommando når vi er hjemme? Er det for tidlig å begynne å bli "streng" i stemmen når han ikke kommer?

Han er utrolig flink og rolig, men når han blir hyper er han umulig å holde på med. Han biter, hopper og er skikkelig rampete. Ingeting hjelper, jeg har ikke sjangs til å være streng nok, så alt jeg kan gjøre er å overse han å gå når han får de å rose han når han roer seg. For at han ikke skal få "vinne" over meg er det det jeg må gjøre. Samboeren min klarer derimot å ta han til slutt, etter mye strenge nei og risting i nakken. Når han gjør det gir han seg til slutt, men prøver seg utallige ganger. Hvis jeg gjør det samme gir han seg aldrig, han holder på til han blir lei. Jeg kan ta han maaange ganger og er like fort oppe å hopper å biter akkurat som jeg leker med han. Hva skal vi gjøre?

Oppdretter er veldig streng på at vi skal lære han av med bitingen med en gang da hun har fått inn flere rundt 1 år som eierne ikke har klart å lære av med biting. Så hun sier vi må være utrolig streng hvis han begynner slik. Men hva skal jeg gjøre når jeg ikke har sjangs å ta han? er det riktig å bare overse han til han slutter?

Link to comment
Share on other sites

Hva skjer om dere bare går videre på tur? Da følger han vel etter, eller? Ros hver gang han kommer til dere frivillig, og gi godbiter. Ikke rop på ham med mindre dere ser han vil komme. Ikke noen vits i å "vanne ut" kom-kommandoen når dere ser at hunden er opptatt med noe dødsspennende i grøfta.

Det går og an å gjemme seg litt, bak et tre f.eks, så oppdager han at det kan være lurt å følge med dere på tur og :) (og ros masse når han finner dere).

Det er fristende å bli streng i stemmen når hunden ignorerer deg (har blitt det selv :P ), men det er ikke alltid det hjelper. Rop en gang (han skal jo helst komme med en gang), kommer han ikke så henter du ham.

Link to comment
Share on other sites

Siden dere "plutselig" ble valpeeiere antar jeg det er snakk om en impulsiv anskaffelse. Det kommer til å dukke opp mange spørsmål. Jeg anbefaler dere å komme dere på valpekurs så snart som mulig. Boken "Valpen flytter hjemmefra" tar også for seg flere av de vanlige utfordringene man møter på med valper.

Og så vil vi gjerne se bilder av vidunderet da. :)

Link to comment
Share on other sites

Hva skjer om dere bare går videre på tur? Da følger han vel etter, eller? Ros hver gang han kommer til dere frivillig, og gi godbiter. Ikke rop på ham med mindre dere ser han vil komme. Ikke noen vits i å "vanne ut" kom-kommandoen når dere ser at hunden er opptatt med noe dødsspennende i grøfta.

Det går og an å gjemme seg litt, bak et tre f.eks, så oppdager han at det kan være lurt å følge med dere på tur og :) (og ros masse når han finner dere).

Det er fristende å bli streng i stemmen når hunden ignorerer deg (har blitt det selv :P ), men det er ikke alltid det hjelper. Rop en gang (han skal jo helst komme med en gang), kommer han ikke så henter du ham.

Han kommer ikke hvis vi bare går. Idag er første gangen jeg har hatt han helt løs (har ellers bare vært hjemme hos foreldrene våre å der er det meste gjerdet inn), og da heftet det ikke at jeg bare gikk vidre, han fortsatt å gikk andre veien. Jeg gikk å hentet han og hentet båndet jeg hadde i bilen like ved. Hjemme prøver jeg å gjemme meg, men da går han ikke så langt unna meg, går max 4 meter, så det er ikke så lett å øve på det da han kommer så fort jeg gjør noe annet enn å gå på veien. Han er alltid rundt meg, og kommer gjevnlig springende til meg og da roser jeg han og bruker kommandoen "kom her". Er også feig med å ta han med på nye plasser å ha han løs, er så redd for at jeg ikke skal få tak i han igjen. men hjemme er det jo så og si umulig å trene det med han siden han ikke gjør slik da.

Link to comment
Share on other sites

Siden dere "plutselig" ble valpeeiere antar jeg det er snakk om en impulsiv anskaffelse. Det kommer til å dukke opp mange spørsmål. Jeg anbefaler dere å komme dere på valpekurs så snart som mulig. Boken "Valpen flytter hjemmefra" tar også for seg flere av de vanlige utfordringene man møter på med valper.

Og så vil vi gjerne se bilder av vidunderet da. :)

Er utrolig mange spørsmål. :) Vi har brukt å passet mange hunder hjemme, men alle har vært voksen og ferdig lært med å holde seg på gården å være løs. Så er det grunnleggende jeg er usikker på. Er vokst opp med hund, men aldri hatt hovedansvaret. Utrolig hvor lite man vet når det kommer til stykket, i forhold til hva jeg hadde trodd jeg kunne. hehe :huh:

Bilde kommer :D

Link to comment
Share on other sites

Løs valp, forsøk å bare gå fra han så kommer han nok etter. For sikkerhet kan dere ha på en langline som bare henger etter, slik at der kan få tak i valpen om dere må. Evt kan linen brukes for å "hanke inn" hunden om den ikke reagerer på komando. Jeg ville ikke begynt å bli streng enda, nei. Innkalling bør være positivt, dessuten er valpen enda alt for ung til å egentlig forstå derfor vil den egentlig ikke lære så mye annet enn at innkalling er negativt om dere er streng nå. Det dere derimot bør være er konsekvente, dvs at dere enten går videre slik at den etterhvert må komme, eller at dere bruker lina til å fiske inn valpen, begge de to vil jo føre til at valpen ikke får "velge" å høre etter.

Raptus, ja valper får det. Dere bør absolutt ikke være strenge eller riste i nakken, valpen gjør det ikke for å være vanskelig eller "slem", det er mer sammenlignbart med et barn som er overtrøtt, de har ikke helt kontroll på hva de driver med, og det er ikke greit å være stygge med dem i slike situasjoner. Spesielt ikke med en som er så ung. Det er heller ikke så rart at det fungerer dårlig og det er ikke den beste måten å gjøre det på. I mange tilfeller vil det bare være å kaste bensin på bålet å resultere i at valpen bare blir mer stresset.

Finnes mange måter å roe ned raptusser på. Timeout i bur/valpegård/på et annet rom/i bånd (alt ettersom hva man har tilgjengelig). Ikke kjeft eller vær sint/streng, bare geleid valpen stille og rolig dit du skal ha timeout, fest den/lukk døra og vent til den er rolig. Rolig betyr ikke bare at den slutter å bite på ting, men at den faktisk slapper av. Da får den slippe løs/ut igjen. Eller man kan også bare snu ryggen til og ignorere om det går (kan være vanskelig om hunden er stor og hopper etc eller om hunden biter i klær og dermed for belønning/forsterkning av adferd e.l.)

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Løs valp, forsøk å bare gå fra han så kommer han nok etter. For sikkerhet kan dere ha på en langline som bare henger etter, slik at der kan få tak i valpen om dere må. Evt kan linen brukes for å "hanke inn" hunden om den ikke reagerer på komando. Jeg ville ikke begynt å bli streng enda, nei. Innkalling bør være positivt, dessuten er valpen enda alt for ung til å egentlig forstå derfor vil den egentlig ikke lære så mye annet enn at innkalling er negativt om dere er streng nå. Det dere derimot bør være er konsekvente, dvs at dere enten går videre slik at den etterhvert må komme, eller at dere bruker lina til å fiske inn valpen, begge de to vil jo føre til at valpen ikke får "velge" å høre etter.

Raptus, ja valper får det. Dere bør absolutt ikke være strenge eller riste i nakken, valpen gjør det ikke for å være vanskelig eller "slem", det er mer sammenlignbart med et barn som er overtrøtt, de har ikke helt kontroll på hva de driver med, og det er ikke greit å være stygge med dem i slike situasjoner. Spesielt ikke med en som er så ung. Det er heller ikke så rart at det fungerer dårlig og det er ikke den beste måten å gjøre det på. I mange tilfeller vil det bare være å kaste bensin på bålet å resultere i at valpen bare blir mer stresset.

Finnes mange måter å roe ned raptusser på. Timeout i bur/valpegård/på et annet rom/i bånd (alt ettersom hva man har tilgjengelig). Ikke kjeft eller vær sint/streng, bare geleid valpen stille og rolig dit du skal ha timeout, fest den/lukk døra og vent til den er rolig. Rolig betyr ikke bare at den slutter å bite på ting, men at den faktisk slapper av. Da får den slippe løs/ut igjen. Eller man kan også bare snu ryggen til og ignorere om det går (kan være vanskelig om hunden er stor og hopper etc eller om hunden biter i klær og dermed for belønning/forsterkning av adferd e.l.)

Han blir ikke stresset, han bare fortsetter. Gir seg til slutt når samboeren tar han, men han prøver seg gjerne 3-4 ganger etterpå. Men jeg bruker å stenge han ut, eller bare overse han. Da gir han seg. Men oppdretter sier vi skal være streng å ta han med en gang slik samboeren min gjør det. Han er en utrolig stor valp til å bare være 3 mnd, med veldig store foreldre. Er bare så redd for å ikke få "skikk" på han når han blir større! De vokser jo så innmari fort.

Link to comment
Share on other sites

Han blir ikke stresset, han bare fortsetter. Gir seg til slutt når samboeren tar han, men han prøver seg gjerne 3-4 ganger etterpå. Men jeg bruker å stenge han ut, eller bare overse han. Da gir han seg. Men oppdretter sier vi skal være streng å ta han med en gang slik samboeren min gjør det. Han er en utrolig stor valp til å bare være 3 mnd, med veldig store foreldre. Er bare så redd for å ikke få "skikk" på han når han blir større! De vokser jo så innmari fort.

At han gir seg tilslutt betyr ikke at det funker eller er bra. Virker det ikke med en gang så er det ikke bra, spesielt ikke når det inbefatter risting, og truende adferd. Hunden er enda bare en baby og det er større sannsynlighet for at slik behandling skal gi dere problemer enn at dere er "snille". At han fortsetter er fordi han er stresset, sant. Det er jo derfor han gjør det i utgangspunktet. Streng er greit og smart, men ikke på en slik måte. Konsekvent, klare grenser, men man skal være rolig og snill å bygge tillit og trygghet, det gir også trygge, snille og veloppdragne hunder. Streng og konsekvent er så mye annet enn fysisk straff. Som sagt, ignorering, timeout, eller man kan til og med holde fast valpen (men ikke på en sint måte og ikke i nakkeskinnet), bare holde den uten å si noe eller være irritert og slippe når den "gir seg" eller med andre ord, slapper av, når raptusen er ferdig.

Og dere har en berner sennen, det er snille bamser jo, jada, de er store, men ikke bekymre deg, det går nok helt fint.

Link to comment
Share on other sites

At han gir seg tilslutt betyr ikke at det funker eller er bra. Virker det ikke med en gang så er det ikke bra, spesielt ikke når det inbefatter risting, og truende adferd. Hunden er enda bare en baby og det er større sannsynlighet for at slik behandling skal gi dere problemer enn at dere er "snille". At han fortsetter er fordi han er stresset, sant. Det er jo derfor han gjør det i utgangspunktet. Streng er greit og smart, men ikke på en slik måte. Konsekvent, klare grenser, men man skal være rolig og snill å bygge tillit og trygghet, det gir også trygge, snille og veloppdragne hunder. Streng og konsekvent er så mye annet enn fysisk straff. Som sagt, ignorering, timeout, eller man kan til og med holde fast valpen (men ikke på en sint måte og ikke i nakkeskinnet), bare holde den uten å si noe eller være irritert og slippe når den "gir seg" eller med andre ord, slapper av, når raptusen er ferdig.

Og dere har en berner sennen, det er snille bamser jo, jada, de er store, men ikke bekymre deg, det går nok helt fint.

Okei. Så du tror det er nok å stenge han på plassen sin eller slippe han ut når han får de og slippe han inn igjen når han er ferdig? Vi har et lite hunderom i enden av stua, der har vi barnegrind foran åpningen. Der spiser han, sover og er stengt inne der om natten.

Link to comment
Share on other sites

Signerer @Malamuten helhjertet. Jeg får vondt i magen av å lese at din samboer, og til en viss grad du @bernersennen93, rister valpen etter nakkeskinnet når den får biteraptuser eller ikke klarer å roe seg ned. Gjør som Malamuten skriver, så ordner det seg til slutt. Fornuftige hunder blir det av de aller fleste. Jeg har "slitt" meg gjennom valpetiden med hunden min, han beit og var mye "høy". Det som hjalp for oss var å ignorere han om han bare maste, sette han i time-out dersom han beit mye og ikke hørte på "nei" etter at vi hadde lært det inn, og at min samboer holdt han på fanget mens han strøk han rolig over ryggen til valpen forstod at den egentlig var trøtt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er av den oppfatning at valper skal være mye løse. Båndtvang etc er jeg nøye på når de er eldre, men ikke når de er valper.

Ha ALLTID belønning med dere og tren innkalling "hele tiden", både ute og inne.

Innkallingsordet skal oppleves som noe helt fantastisk for valpen.

Jo mer dere skjemmer den bort med godbiter og ros når den kommer nå, jo bedre innkalling får den som voksen.

Pass på å ikke la den erfare at noe kan være kulere enn dere. Den må ikke finne ut at det er mulig å løpe bort til andre hunder å få vill lek. Ergo må du ha den i bånd når du møter andre passerende hunder uansett hvor langt borte de er til du har en bombesikker innkalling . Dette også for valpens sikkerhet.

Hvis du roper og valpen ikke kommer : snu deg og løp motsatt vei i mens du hopper, hoier og er superglad. Om den ikke kommer fordi den synes du ser morsom ut så kommer den av ren forbauselse. I det den kommer nærmere slenger du deg ned på bakken og ruller rundt. Masse godis og ros når den kommer helt bort.

En huskeregel : ikke koble opp båndet hver gang valpen kommer på innkalling, jeg pleier å prøve å holde meg på minst 9 av 10 innkallinger uten å få på bånd. Helst dobbelt så mye.

Jo mer du trener innkalling nå jo bedre innkalling får du senere.

Valperaptuser med biting er helt normalt.

Så lenge den ikke får noe uttelling på det ( får timeout , blir gått fra osv ), går det som regel over helt av seg selv.

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

Signerer @Malamuten helhjertet. Jeg får vondt i magen av å lese at din samboer, og til en viss grad du @bernersennen93, rister valpen etter nakkeskinnet når den får biteraptuser eller ikke klarer å roe seg ned. Gjør som Malamuten skriver, så ordner det seg til slutt. Fornuftige hunder blir det av de aller fleste. Jeg har "slitt" meg gjennom valpetiden med hunden min, han beit og var mye "høy". Det som hjalp for oss var å ignorere han om han bare maste, sette han i time-out dersom han beit mye og ikke hørte på "nei" etter at vi hadde lært det inn, og at min samboer holdt han på fanget mens han strøk han rolig over ryggen til valpen forstod at den egentlig var trøtt.

Dette med ristingen er jo oppdretter som sier vi skal gjøre. Hun har mange velloppdragne hunder hun går uten bånd med natt og dag, hefter ikke om det kommer andre hunder. Og det er jo det moren gjør når de ikke oppfører seg, så dette er ingenting å få vondt i magen av :) Selvfølgelig er det ikke noe hyggelig, men er trossalt slik de blir oppdratt av sine egene.

Link to comment
Share on other sites

Okei. Så du tror det er nok å stenge han på plassen sin eller slippe han ut når han får de og slippe han inn igjen når han er ferdig? Vi har et lite hunderom i enden av stua, der har vi barnegrind foran åpningen. Der spiser han, sover og er stengt inne der om natten.

Ikke bare tror jeg det er nok, jeg tror det vil ha både bedre og raskere effekt enn fysisk straff :) Og ikke vær bekymret for slike ting, alle valper gjør slikt i varierende grad, det er ikke noe de gjør bevist, det er ting de ikke kan kontrollere, som et barn på sukkerkick eller overtrøtt. Det de trenger å lære seg er å roe ned, avreagere å håndtere stress noe kommer av seg selv med alderen og noe kommer med litt hjelp, dvs timeout, hvor valpen blir "tvunget" til å roe seg og får belønning (frihet) når den slapper av. Enkel læring som ikke ødelegge forhold mellom dere, skaper stress eller usikkerhet. Raptus(eller annen uønsket adferd) = kjedelig i valpegrinden, rolig hund =frihet og gøy.I tillegg skal de selvsagt lære bitehemning, signaler, str, ok/ikke ok osv også, men dette er ting som må læres og som kommer etterhvert med alder/modenhet, og fysisk straff er ikke læring. Først må de lære også når de evt har lært så kan evt begynne å korrigere adferd. Men igjen, uavhengig av rase og str, dette er valpegreier, det er ingenting som kommer til å resultere i en problemhund eller problemadferd, og det meste av det kommer til å forsvinne helt av seg selv bare fordi hunden blir eldre.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Dette med ristingen er jo oppdretter som sier vi skal gjøre. Hun har mange velloppdragne hunder hun går uten bånd med natt og dag, hefter ikke om det kommer andre hunder. Og det er jo det moren gjør når de ikke oppfører seg, så dette er ingenting å få vondt i magen av :) Selvfølgelig er det ikke noe hyggelig, men er trossalt slik de blir oppdratt av sine egene.

Vi vil aldri klare å etterligne en annen hund. Det er ikke bare at man rister, klyper eller gjør sånn og slik. Det er en helhet, kroppsspråk forøvrig, hvor hardt, hvor lenge osv, for ikke og snakke om at mennesker og hunder ikke har samme "forhold" som hund vs hund (ihvertfall ikke mor/valper eller flokkmedlemmer), men fysisk straff funker stort sett det, men det gjør mye annet også, og mye annet funker ofte langt bedre og er hyggeligere for både hund og eier. (forøvrig så er det ingen hunder som rister hverandre i oppdragelse...) Og mennesker har en tendens til og være hardere, holde på lengre, være litt irritert (slik at man skaper unødig og ekstra frustrasjon og usikkerhet), fordi vi ikke kan hundespråk. Og valpen er enda en baby, og kalle slikt utrivelig er egentlig en underdrivelse når hunden ikke har mulighet til å forstå hvorfor og blir truet. Det er som å straffe en menneskebaby for at den gråter, den fatter ikke hvorfor å blir redd.

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Ikke bare tror jeg det er nok, jeg tror det vil ha både bedre og raskere effekt enn fysisk straff :) Og ikke vær bekymret for slike ting, alle valper gjør slikt i varierende grad, det er ikke noe de gjør bevist, det er ting de ikke kan kontrollere, som et barn på sukkerkick eller overtrøtt. Det de trenger å lære seg er å roe ned, avreagere å håndtere stress noe kommer av seg selv med alderen og noe kommer med litt hjelp, dvs timeout, hvor valpen blir "tvunget" til å roe seg og får belønning (frihet) når den slapper av. Enkel læring som ikke ødelegge forhold mellom dere, skaper stress eller usikkerhet. Raptus(eller annen uønsket adferd) = kjedelig i valpegrinden, rolig hund =frihet og gøy.I tillegg skal de selvsagt lære bitehemning, signaler, str, ok/ikke ok osv også, men dette er ting som må læres og som kommer etterhvert med alder/modenhet, og fysisk straff er ikke læring. Først må de lære også når de evt har lært så kan evt begynne å korrigere adferd. Men igjen, uavhengig av rase og str, dette er valpegreier, det er ingenting som kommer til å resultere i en problemhund eller problemadferd, og det meste av det kommer til å forsvinne helt av seg selv bare fordi hunden blir eldre.

Tusen takk for godt svar! Har som sagt vært veldig usikker på om vi er for strenge i forhold til at han er så liten enda. Skal begynne å gi time out så fort han får det, å håpe det gir seg etter hvert :) Han er utrolig flink ellers, biter ikke, husren, hopper ikke osv. Det er kunn når han får disse raptusene.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Vi vil aldri klare å etterligne en annen hund. Det er ikke bare at man rister, klyper eller gjør sånn og slik. Det er en helhet, kroppsspråk forøvrig, hvor hardt, hvor lenge osv, for ikke og snakke om at mennesker og hunder ikke har samme "forhold" som hund vs hund (ihvertfall ikke mor/valper eller flokkmedlemmer), men fysisk straff funker stort sett det, men det gjør mye annet også, og mye annet funker ofte langt bedre og er hyggeligere for både hund og eier. (forøvrig så er det ingen hunder som rister hverandre i oppdragelse...) Og mennesker har en tendens til og være hardere, holde på lengre, være litt irritert (slik at man skaper unødig og ekstra frustrasjon og usikkerhet), fordi vi ikke kan hundespråk. Og valpen er enda en baby, og kalle slikt utrivelig er egentlig en underdrivelse når hunden ikke har mulighet til å forstå hvorfor og blir truet. Det er som å straffe en menneskebaby for at den gråter, den fatter ikke hvorfor å blir redd.

Hundemødrene tar valpene i nakken og rister de. Det har jeg selv sett! Han skjønner godt at han gjør noe galt, han hopper unna med en gang, så han vet veldig godt at han ikke har lov til å holde på sånn.

Link to comment
Share on other sites

Dette med ristingen er jo oppdretter som sier vi skal gjøre. Hun har mange velloppdragne hunder hun går uten bånd med natt og dag, hefter ikke om det kommer andre hunder. Og det er jo det moren gjør når de ikke oppfører seg, så dette er ingenting å få vondt i magen av :) Selvfølgelig er det ikke noe hyggelig, men er trossalt slik de blir oppdratt av sine egene.

Da burde du ikke høre på oppdretteren din :) Vi mennesker er ikke hunder. Signerer ellers Malamuten, igjen.

Link to comment
Share on other sites

Lurer også på om det er for tidlig å bare la han være ute alene om dagene? Han har noen få gangen pistret utenfor døra når han har vært ute alene, og da får han selvfølgelig komme inn. Men når han ikke gir noe tegn til at han vil inn, skal vi bare la han holde på ute da? Føler vi får gitt så lite kos og oppmerksomhet når han bare er ute og forsker, men ønsker jo at han skal kunne være løs ute helt alene når han blir større, så sånn sett er det vel bedre at han får forsket seg ferdig når han fortsatt er så liten?

Link to comment
Share on other sites

Dette med ristingen er jo oppdretter som sier vi skal gjøre. Hun har mange velloppdragne hunder hun går uten bånd med natt og dag, hefter ikke om det kommer andre hunder. Og det er jo det moren gjør når de ikke oppfører seg, så dette er ingenting å få vondt i magen av :) Selvfølgelig er det ikke noe hyggelig, men er trossalt slik de blir oppdratt av sine egene.

Nei, hundemor rister aldri valpene sine etter nakkeskinnet. Hundemor bruker for det meste ignorering og kroppspråk (blikk, snu på hodet, eller vise tennene).

Hundemødrene tar valpene i nakken og rister de. Det har jeg selv sett! Han skjønner godt at han gjør noe galt, han hopper unna med en gang, så han vet veldig godt at han ikke har lov til å holde på sånn.

Det tror jeg faktisk ikke på at du har sett.

Hundemor kan legge munnen over hodet/kroppen på valpen og knurre, men den tar aldri valpen i nakkeskinnet og rister. Det er en gammel myte. Søk litt rundt på hvordan mor oppdrar valpene sine, så kan du se at det absolutt ikke er slik du ser for deg.

Du kan gjerne velge å avstraffe valpen med å riste den i nakkeskinnet, det fungerer som straff det. På lik linje med at et knips på nesa fungerer, eller et tupp i baken. Det fungerer fordi du påfører valpen ubehag - ikke fordi den er vant til å bli oppdratt sånn av hundemor.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for godt svar! Har som sagt vært veldig usikker på om vi er for strenge i forhold til at han er så liten enda. Skal begynne å gi time out så fort han får det, å håpe det gir seg etter hvert :) Han er utrolig flink ellers, biter ikke, husren, hopper ikke osv. Det er kunn når han får disse raptusene.

En grei regel er at før man kan straffe/korigere adferd så må hunden vite forskjell på rett og galt. Altså skal ikke straff være innlæring, først lærer man på en litt mer positiv måte, enten med belønning av riktig adferd, timeout for gal adferd (eller en blanding av de to), tålmodighet osv. Når hunden vet hva sitt, slipp, nei e,l. betyr så kan man begynne å stille krav til at hunden hører etter og gjennomfører. Men hele veien er det en balansegang, man må se an hunden, forstyrrelser rundt, hormoner osv, de er individer de også og kan ha vanskelig for ting noen ganger, så man må tilpasse seg og velge den løsningen som passer best til problemet. Er hunden feks veldig stresset (la oss si pga hormoner litt senere som unghund), så er det en grunn til at den ikke hører, at den er ukonsentrert etc, det er ikke noe den har kontroll over og i en slik situasjon ville det vært veldig urettferdig å være hard å tvinge igjennom. Da er det bedre å senke lista litt, unngå ting som skaper konflikt, tren på lette ting som kontakt og ta det som er mer vanskelig når ting roer seg i hodet. Altså ikke presse hunden for mye på en gang for så å straffe den fordi den ikke greier det. Feks raptus er en slik greie, hvor det omtrent ikke er mulig og stille krav, selv ikke når hunden er eldre fordi akkurat under raptusen er hunden helt borte i hodet, så da er det bedre for alle å bare hanke den inn, vente til det går over også er det ikke noe problem.

Det er mye som skal læres, det kommer etterhvert :) Mitt første tips er å ikke stresse så mye med ting, det går stort sett bra og dere har en rase som ikke er spes umulig :) Det andre tipset er å ikke høre på alt andre sier. Det finnes mange forskjellige (og en god del dumme) meninger rundt om. Det er mange som er riktig (finnes mange veier til rom), og enda flere som virker, men det er også mange som (selv om de virker) virkelig hører hjemme i steinalderen med hard fysisk straff, hunder som hyler i smerte, dårlig timing, hunder som blir straffet selv om de ikke har lært forskjell på rett og galt, for feil som eier har gjort osv(regelrett misshandling). Og det finnes de i motsatt leir som er for ekstreme mtp å aldri stille krav til hunden, og masse i mellom der. Hør gjerne på hva alle sier, men tenk litt igjennom selv hva du synes om det, hvorfor du føler det er bra/ikke bra og hvordan du tror det virker på akkurat din hund. Hunder er forskjellige så ikke alt fungerer likt på alle. De fleste gjør jo ikke slikt for å være slemme, men det finnes så mange som faktisk ikke vet hva de holder på med selv om de fremstår som "verdensmestere", de bare gjør det fordi noen har sagt e.l. Vil du lære noe nytt så er det nyttig å spørre hvorfor folk sier det de gjør. Får du begrunnelse så er det også lettere å vite om man synes noe høres logisk ut, å kan de ikke forklare hvorfor så kan du i det minste ha i bakhodet at det tipset kanskje ikke er det beste.

Men til hovedspm, ta på hunden en sele av noe slag og heng på en 15m line som kan henge på slep. Da har du kontroll om du må selv om hunden er løs. Trening vil ta tid med noen, men vær forsiktig med å gjøre innkalling negativt. Du kan også gjøre andre øvelser, feks kontakt, lek, bare belønne litt her og der med mat, spiller ingen rolle om hunden er løs eller i bånd, hjemme eller borte, ute eller inne. Alt som gjør at hunden får positive assosiasjoner til dere, kontakt med dere eller bare være i nærheten av dere vil hjelpe også på ting som innkalling, selv om det ikke er det samme. :)

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Hundemødrene tar valpene i nakken og rister de. Det har jeg selv sett! Han skjønner godt at han gjør noe galt, han hopper unna med en gang, så han vet veldig godt at han ikke har lov til å holde på sånn.

Nei, han vet at dere er sinte, fordi han leser kroppsspråket deres, og prøver å komme unna/smiske fordi han blir usikker/forstår at det kommer noe ubehagelig (det typiske vi ofte kaller og feilaktig blander med "skyldig")

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Nei, hundemor rister aldri valpene sine etter nakkeskinnet. Hundemor bruker for det meste ignorering og kroppspråk (blikk, snu på hodet, eller vise tennene).

Det tror jeg faktisk ikke på at du har sett.

Hundemor kan legge munnen over hodet/kroppen på valpen og knurre, men den tar aldri valpen i nakkeskinnet og rister. Det er en gammel myte. Søk litt rundt på hvordan mor oppdrar valpene sine, så kan du se at det absolutt ikke er slik du ser for deg.

Du kan gjerne velge å avstraffe valpen med å riste den i nakkeskinnet, det fungerer som straff det. På lik linje med at et knips på nesa fungerer, eller et tupp i baken. Det fungerer fordi du påfører valpen ubehag - ikke fordi den er vant til å bli oppdratt sånn av hundemor.

Da må jeg ha sett syner da. Å det er jeg 100% sikker på at jeg ikke gjorde. :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Da må jeg ha sett syner da. Å det er jeg 100% sikker på at jeg ikke gjorde. :ahappy:

Du har nok enkelt og greit oppfattet situasjonen feil. Det er også en mulighet for at moren rett og slett har vært en ustabil og dårlig mor. Stabile og gode mødre oppdrar absolutt ikke valpene sine slik. :)

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Du bør komme deg på et valpekurs snarest mulig, ta med deg samboeren din også. Så har du fått mange gode råd her i denne tråden. Om dere velger å fortsette med nakkeristingen, til tross for at den ikke er særlig effektiv (du sier selv at det ikke virker når du gjør det) så vær forberedt på at hunden din kommer til å bli nærmere 50 kg, om du har planer om å korrigere den på samme måte gjennom hele hundens liv, så vil du få deg en overraskelse som kan koste hunden din dyrt. Vi sier ikke dette fordi vi har en "snillistisk tankegang", vi sier det fordi det er erfaringsbasert.

Hunden din er en valp på 3 mnd, du behandler den som en voksen hund med erfaringer og kunnskap, det gjør at du går i noen feller du må rydde opp i på et senere tidspunkt. Ved å la valpen være mye ute alene, lar du den erfare alt det kule i livet uten deg og du vil på sikt bli betydningsløs i hundens øyne. Den trenger ikke å bli så selvstendig, at det er nødvendig å la den være ute alene.

Kort oppsummert:

1) Ikke rist valpen i nakkeskinnet

2) Ikke la valpen være ute alene

3) Gå på valpekurs

Link to comment
Share on other sites

Jeg holder på å lese denne boka jeg lånte på biblioteket. Synes det er en utrolig trivelig bok som fokuserer på positiv trening, og tar også for seg litt om dette med fysisk straff og hvorfor det er unødvendig.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...