Gå til innhold
Hundesonen.no

valpen biter seg fast i klær.


Renate Kristiansen
 Share

Recommended Posts

Lille Arya på 9 uker driver å biter seg fast i klærne,barna synes jo det er morsomt, men har forklart dem at det ikke er lov.Men er jo ikke like enkelt og forklare en hund det. ;) så spørsmålet er hva gjør jeg for å få slutt på det, barna kan jo ikke gå på gulvet en gang før hun henger fast i klærne.

Biting i fingre og annen hud er blitt bedre, der sier vi alle AU og snur oss vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Arya på 9 uker driver å biter seg fast i klærne,barna synes jo det er morsomt, men har forklart dem at det ikke er lov.Men er jo ikke like enkelt og forklare en hund det. ;) så spørsmålet er hva gjør jeg for å få slutt på det, barna kan jo ikke gå på gulvet en gang før hun henger fast i klærne.

Biting i fingre og annen hud er blitt bedre, der sier vi alle AU og snur oss vekk.

Du har nok et bedre utgangspunkt for Nico hørte aldri på Nei, au Etc. Spesielt ikke når hun var 9 uker...

Ignorering fungerte heller ikke.

Jeg tror det er fullt mulig for dere å lære valpen at det ikke er kult med klær på gamlemetoden , altså å stoppe helt opp, gi bikkja timeout osv.

Når valpen her hadde hengt fast i skrittet til poden et par ganger for mye ( og han gjorde "alt" riktig stakkars ) gikk vi inn med tyngre skyts og sprutet litt vann på henne hvis hun ikke hørte på Nei.

DET hjalp omtrent umiddelbart.

Jeg har aldri trengt å gå så hardt til verks med tidligere valper , ingen av de har vært sååååå ille på valpebiting og det har aldri Vært potensielt farlig som det begynte å bli for sønnen min.

Jeg har liksom ingen gode råd kjenner jeg, her ble situasjonen plutselig akutt desperat når det ble fare for liv og helse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tro på kontroll ... og det er vanskelig med unger, men jeg tror det skal være mulig, selv om jeg stort sett bedriver brannslokning selv :P .

- Å styre ungene slik at de ikke provoserer valpen unødig er lurt, samt være tilstede når ungene leker med valpen.

- Å lære valpen å la være å ta tak i bukseben (og senere t-skjorter og kjoler ... det ligger mye klær til lapping på sybordet mitt :hmm: ) ved å ha et alternativ (det må da gå an å trene dette som doggie-zen, hvis man har tid..)

- Å konsekvent ta valpen vekk når den biter på buksebein ol. og ikke gi noe oppmerksomhet på det ellers.

- Å gi valpen nok aktivisering i løpet av dagen .. godbitsøk, tyggebein, treningsøkter,

- Og ikke minst, ha et sted å sette valpen når man ikke orker eller har mulighet til å løpe rundt og slokke branner. En lekegrind/peisgrind i stua, med vannskål og seng, er gull verdt når man har valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gamle er barna dine da?

Overfor barn, med hund og særlig valp, må en være konsekvent. Enda den dag i dag må jeg sette regler, barna er blitt tretten og femten år. Men hver valp er forskjellig. Hvordan håndtere adferd som må korrigeres fra dag en, skal være likt. Vi har en valp som hang i leggen og underarmer, bet tvers gjennom huden, og holdt, det rant mye blod. Det var så ille at jeg tok han til vurdering 12 uker gammel. Lurte på om jeg så spøkelser ved høylys dag. Det positive er at han aldri biter barn under syv-åtte år, uansett hvor mye de løper og herjer, dog vi har trent på dette med utvalgte hjelpere.

Din valp er ganske normal. Ved en annen adferd fra barna, og god korrigering som er lik fra alle, vil han raskt bli avvendt med det, tror jeg. Interessant å lese @Mud sine erfaringer, vi fikk stoppet den stygge glefsingen, men han kan fremdeles, seks mnd gammel, ikke løpe ved siden av fot. Han glefser til i leggen, på refleks. Men vi er ved godt mot. Det gjenstår å se om han vil begynne bruke tennene igjen, ved åtte mnds alder. Utenfor tråden dette, din valp vil jo leke, være med, ha kontakt, valper kan lett bli stresset av småbarn med mye aktivitet. Så det kan du se på. Om du vil innføre stilletid for ungene. Jeg gjorde det, den minste var fem år. Kun lov å sitte i ro på gulvet, lese bok, eller pusle. Eller sitte i ro i sofaen, men beina oppi. Å gå på rommet og lukke døren fungerte dårlig, med tanke på å unngå stresset valp. Den stilte seg utenfor døren og pep. Donna 20 mnd var ram. Lærte fort å åpne dørene. Så jeg tok med valpen ut for å avlaste ungene.

Er glad for at jeg var streng, i dag. Ungene har valpen og hunden i øyekroken uansett hva de gjør. Er generelt litt for tålmodig mor. Men når vi har valp blir det ikke tid til å forklare, begrunne, diskutere. Gjør slik og slik. Og unger likt valp ;) må korrigeres når de glemmer. Jeg tror barn har godt av å snu oppmerksomheten utover, av og til. Og særlig med hund. Erfare hvordan deres handlinger og væren virker inn. De har aldri lest en bok. Likevel (eller derfor?), går de meg en god gang i å lese hund og vite råd for mangt. Det er viktig at barn lærer hvordan roe valpen, og får inn at å trene ro, er noe av det aller viktigste. Lykke til! Håper å høre hvordan det går! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...