Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil påstå at her er det store individforskjeller. Flere whippeter jeg vet av stikker om de kjenner sterk lukt også.

Selvfølgelig er det individforskjeller, men nå snakker vi om rasen som helhet.

Jeg kjenner flere retrievere som ikke kan gå løse, en springer med "setter-radius", og naboen her har sheltier som er så late at det er såvidt de gidder å subbe etter han på tur. Det gjelder likevel ikke rasene som helhet.

TS har også snakket om å få tak i voksen omplasseringshund, så da har man jo virkelig mulighet til å velge de egenskapene man måtte ønske. Da vil ikke lenger rase være like viktig, men heller individ.

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur. Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har

Atte hæ!? Spaniels er avlet for å jakte forholdsvis nær eier (de skal jo feks apportere like mye som noe annet), noe som fører til at de ikke går så langt ut som feks settere - og de er myke og enkle

Absolutt viktig å nevne store forskjeller i løpelyst hos kortisen til TS, men erfaringene til folk flest med kortis som løpshund (som har svart i tråden) er gode. Kan nevne at min korthårstispe glade

Skrevet

Ei venninne av meg har hatt Springer Spaniel i mange år (ca 30år) og hun har ikke opplevd at de ikke kommer på innkalling, hun har også hatt samarbeid med en stor kennel, disse har også hatt veldig god innkalling.

Nå er det ikke Welsh springer, men etter hva jeg har forstått så er de ganske like når det gjelder å holde seg nær eier istedenfor å løpe på jakt selv, den har MYE mindre radius enn Setterene og er ikke så mye "stresset/vimsete" ute på tur heller.

Det finnes selvfølgelig alltid unntak i alle raser, men jeg har innrykk av at begge Springerne er behagelige å ha med på tur og er lette å kalle inn.

Skrevet

Korthåret collie er slik jeg har erfart den, ikke spesielt glad i løpeturer...Ut på tur ja. Joggeturer - NOPE!

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur.

Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har han i trekksele og strikkbånd og magebelte på meg selv så holder han alltid lina stram, uten å trekke (noe jeg setter pris på).

Sykkelturer har også vært lekende lett.

Det jeg syntes er så deilig er at alt har kommet så naturlig og krevd lite jobbing og tilvenning fra min side. Han tilpasser seg også veldig fint rolige dager uten noe merkbar forskjell i hans oppførsel. Men jeg tror også han er et veldig rolig individ, men dette går det an å se etter.

Ang kortispelsen føler jeg at den er såpass lang og i tillegg dobbelpels som gjør det mye lettere å fjerne hår enn f.eks dalmatiner pelsen, men dette er min erfaring da.

Et minus er som du nevner, størrelse, jeg syntes personlig det er en flott størrelse og har blitt veldig vant til det. Men der må man kanskje bare møte noen individer og slikt og se hva man selv føler og vil.

  • Like 4
Skrevet

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur.

Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har han i trekksele og strikkbånd og magebelte på meg selv så holder han alltid lina stram, uten å trekke (noe jeg setter pris på).

Sykkelturer har også vært lekende lett.

Det jeg syntes er så deilig er at alt har kommet så naturlig og krevd lite jobbing og tilvenning fra min side. Han tilpasser seg også veldig fint rolige dager uten noe merkbar forskjell i hans oppførsel. Men jeg tror også han er et veldig rolig individ, men dette går det an å se etter.

Ang kortispelsen føler jeg at den er såpass lang og i tillegg dobbelpels som gjør det mye lettere å fjerne hår enn f.eks dalmatiner pelsen, men dette er min erfaring da.

Et minus er som du nevner, størrelse, jeg syntes personlig det er en flott størrelse og har blitt veldig vant til det. Men der må man kanskje bare møte noen individer og slikt og se hva man selv føler og vil.

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

Guest lijenta
Skrevet

Spanielene er en jaktrase men den er støtende. OG for at den skal være effektiv å jakte med for eier skal den kunne holde seg innenfor hagleavstand, det blir da ca 20 meter. Hvor mye av viltbegjæret som henger igjen vet jeg ikke men det går da ann å spørre om sant

Skrevet

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

For å være garantert en løpsmaskin, må man nok over på raser avlet for trekk eller jakt. Muligens evt. gjetere avlet for arbeid.

Mine er løpeidioter alle sammen, men det er jo jakthunder... Ser at de aller fleste selskapsraser har mye mer moderat interesse for monoton mosjon. Selvsagt med individuelle forskjeller...

Skrevet

Selvfølgelig er det individforskjeller, men nå snakker vi om rasen som helhet.

Jeg kjenner flere retrievere som ikke kan gå løse, en springer med "setter-radius", og naboen her har sheltier som er så late at det er såvidt de gidder å subbe etter han på tur. Det gjelder likevel ikke rasene som helhet.

TS har også snakket om å få tak i voksen omplasseringshund, så da har man jo virkelig mulighet til å velge de egenskapene man måtte ønske. Da vil ikke lenger rase være like viktig, men heller individ.

Vel, jeg har opplevd såpass mange som gjør det så jeg tenkte det kunne være verdt å nevne ;) Men nå ser det ikke ut som ts skal ha whippet uansett, så jeg skal ikke diskutere den mer :)

Skrevet

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

Absolutt viktig å nevne store forskjeller i løpelyst hos kortisen til TS, men erfaringene til folk flest med kortis som løpshund (som har svart i tråden) er gode.

Kan nevne at min korthårstispe gladelig er med min mor (som løper halvmaraton) på løpeturer, det er gjerne på 2 mil, ingen problem. Samme gjelder min bror som gjerne løper 2 mil i samme tempo som guttene dine, heller ikke noe problem. Dette kan hun uten problem bli med på flere ganger i uken. Hun er også en hund som blir aktivt brukt i rundering, der det sier seg selv at det blir mye løping.

Jeg har ingen problemer med å anbefale kortis som løpehund om andre kriterier passer. Både mine og de fleste andre jeg vet om har løpeglade kortiser.

Red: Så vil jeg også tørre påstå at en lettvekter som kortisen, har en kropp som er bygd for løping.

Red 2: rettet opp i noe

  • Like 3
Skrevet

Må bare takke igjen for alt engasjementet dere viser, er til god hjelp :)

Det er ikke meningen å være frekk ,det er et oppriktig spørsmål: Hva om hund nr 2 heller ikke egner seg som løpekompis? På tross av rase/type? Vil du allikevel ha to hunder?

Nei, syns det er et betimelig spørsmål :) Svaret er vel kort og greit: nei, hvis en ny hund ikke kan fylle den "funksjonen" jeg savner i hunden jeg har, er jeg i utgangspunktet ikke så interessert i å ha to hunder.

Velger jeg å få meg valp er jo det en sjanse jeg må ta, og hvis hunden ikke blir slik jeg ønsker må jeg bare leve med det. En hund kan jo også bli skadet, den vil bli eldre og i dårligere form med tiden - det er jo slike ting man må ta høyde for før man skaffer seg hund. Er jo derfor jeg også ønsker å gjøre god research før jeg skaffer neste hund - slik at sjansene for å velge feil (igjen) minimeres. Sist jeg valgte hund ble jeg litt "skremt" av alle formaninger om hvor mye mosjon en hund trenger. Innså litt for sent at jeg kan tilfredsstille en hund som trenger over middels med mosjon.

Som det blir nevnt over er jeg mest interessert i å overta en voksen hund. Både fordi jeg ikke er så begeistret for valpetiden, fordi jeg ønsker å kunne se an individuelle egenskaper mer nøye, og fordi jeg syntes det er fint å kunne tilby et godt hjem til en hund som må omplasseres. Derfor er det greit å ha flere aktuelle raseforslag mens jeg sitter på finn.no og speider :)

Raser som fortsatt er aktuelle:

Welsh s. spaniel, korthårscollie, tervueren/groenendael, kanskje engelsk s. spaniel.

Raser som er aktuelle om jeg finner et individ som passer kriteriene mine: whippet, shiba (klarer ikke gi slipp på den :wub: ), sheltie. Blandingshund er heller ikke utelukket.

Hvis jeg kaster størrelse helt til side (som det jo virker som jeg har gjort): Hva tenker dere om hvit gjeterhund for mine kriterier?

Skrevet

Hvis du ønsker å overta en voksen hund og anser løping som et viktig kriterium - hva med en alaska husky? Ser ofte at voksne AHer selges fordi de ikke er gode nok trekkhunder (men vil likevel være god nok til ditt bruk). Hvor mye jaktlyst det er i en slik vil jo variere etter hva den er blanding av, og er det snakk om en voksen AH så vet du også mer hva du får med tanke på slikt.

  • Like 1
Skrevet

Jo, det er jo et forslag. Men litt redd for at en husky ikke vil kunne tilpasse seg perioder med mindre aktivitet ute f.eks. pga. graviditet/småbarnstid, sykdom, dårlig vær eller lignende. Kjenner ikke noen med AH, tror aldri jeg har møtt en engang, så har ikke noe spesielt inntrykk av rasen. Har også et inntrykk av at AH nesten uten unntak er en rase som har lett for å stikke av, noen med erfaringer der?

Noen som har noe kjennskap til lagottoen med tanke på mine krav?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvis du ønsker å overta en voksen hund og anser løping som et viktig kriterium - hva med en alaska husky? Ser ofte at voksne AHer selges fordi de ikke er gode nok trekkhunder (men vil likevel være god nok til ditt bruk). Hvor mye jaktlyst det er i en slik vil jo variere etter hva den er blanding av, og er det snakk om en voksen AH så vet du også mer hva du får med tanke på slikt.

Du får deg ikke AH hvis ikke jakt og å gå løs er viktig for deg. De er ikke spesielt enkle å lære å gå pent i bånd (ved jogging) heller, selv om det selvfølgelig er mulig. Men fantastiske tur og trekkompiser er de :D

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Skrevet

Jo, det er jo et forslag. Men litt redd for at en husky ikke vil kunne tilpasse seg perioder med mindre aktivitet ute f.eks. pga. graviditet/småbarnstid, sykdom, dårlig vær eller lignende. Kjenner ikke noen med AH, tror aldri jeg har møtt en engang, så har ikke noe spesielt inntrykk av rasen. Har også et inntrykk av at AH nesten uten unntak er en rase som har lett for å stikke av, noen med erfaringer der?

AH er ikke en rase som du kan forvente kan gå løs. Mange har et jaktinstinkt av en annen verden og tar av ved ferten av vilt langtvekkistan. Og en del er så "primitive" at hvis de først stikker av, er det vanskelig å få tak i dem igjen, og noen blir raskt "villhunder" etter få dager på rømmen. de tar mer enn gjerne sau en del av dem, om de får tjangsen også.

AH er ellers en grei rase - de er rolige inne stort sett (alle jeg har hatt og ellers kjenner til i hvert fall), og de tar gjerne noen rolige dager dann og vann uten å gå på veggen. De er i så måte enklere enn feks fuglehunder.

Skrevet

Men altså, om TS ønsker seg en hund som kan gå løs på joggetur så er vell de fleste som kan gå løs ganske safe valg. Det er stor forskjell på å løpe i bånd på tur å det å løpe løs, sistnevnte er noe helt annet og det henger de aller fleste med (og synes det er greit). Får man seg da en hund som kan gå løs så er jo sjansen for at man får en hund som kan og vil uansett større enn om man gambler på en husky og får en som ikke kan gå løs hvor som helst og ikke har den største jogge-i-bånd-gleden og som kanskje heller ikke passer TS optimalt på andre kriterier. For det finnes mer enn nok huskyer også som ikke er hyperaktive og synes slik kjedelig jogge fot er noe dritt får de trekke eller løpe fort blir det noe annet, men det kan jo bli vell slitsomt på joggetur, og hardt for knær..

Skrevet

Litt mer om korthåret collie (eller collier generelt). Selv om det selvsagt er individueller forskjeller så er min erfaring at de er utrolig behagelige å gå tur med (og sikkert også jogge med, for de som driver med sånt :D ). Min dro ikke i båndet. Så godt som aldri! Og det må telle masse når man skal løpe. Ingenting er så ubehagelig som å skulle holde igjen en hund samtidig som man løper, spesielt i litt ulendt terreng. Det er min personlige mening :)

Når det gjelder å kunne gå løs så er kanskje ikke collier like opptatt av fører som bc og kelpie og andre typiske førerorienterte raser. I begynnelsen var dette litt uvant, spesielt i puberteten, hvor det ble endel løping etter fugl og sånt. Men i forhold til de fleste raser så har de grei radius OG de er lettlærte, slik at det er fullt mulig å lære de å komme og å holde seg i nærheten. I tillegg er (etter min mening) collier greie med andre dyr. Jeg ser stadig vekk fb-venner som poster bilder av sine collies som lukter på en kuer og sauer, koser med katten og endene, osv. Min var veldig søt med andre dyr, han hilste på alle katter vi møtte og lot katten spise av matskålen hans. Jeg mener selvsagt ikke at du er garantert en hund som ikke jakter dersom du kjøper collie, men de er generelt noe av det mer safe å ha løs.

Får du en bra korthåret collie så får du rett og slett verdens enkleste hund :-)

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Litt mer om korthåret collie (eller collier generelt). Selv om det selvsagt er individueller forskjeller så er min erfaring at de er utrolig behagelige å gå tur med (og sikkert også jogge med, for de som driver med sånt :D ). Min dro ikke i båndet. Så godt som aldri! Og det må telle masse når man skal løpe. Ingenting er så ubehagelig som å skulle holde igjen en hund samtidig som man løper, spesielt i litt ulendt terreng. Det er min personlige mening :)

Når det gjelder å kunne gå løs så er kanskje ikke collier like opptatt av fører som bc og kelpie og andre typiske førerorienterte raser. I begynnelsen var dette litt uvant, spesielt i puberteten, hvor det ble endel løping etter fugl og sånt. Men i forhold til de fleste raser så har de grei radius OG de er lettlærte, slik at det er fullt mulig å lære de å komme og å holde seg i nærheten. I tillegg er (etter min mening) collier greie med andre dyr. Jeg ser stadig vekk fb-venner som poster bilder av sine collies som lukter på en kuer og sauer, koser med katten og endene, osv. Min var veldig søt med andre dyr, han hilste på alle katter vi møtte og lot katten spise av matskålen hans. Jeg mener selvsagt ikke at du er garantert en hund som ikke jakter dersom du kjøper collie, men de er generelt noe av det mer safe å ha løs.

Får du en bra korthåret collie så får du rett og slett verdens enkleste hund :-)

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det :hmm:

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

IMG_6297.jpg

c83164ae-feaa-487e-ad9d-1f51741d4255.jpg

Skrevet

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det :hmm:

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

IMG_6297.jpg

c83164ae-feaa-487e-ad9d-1f51741d4255.jpg

Jakt på MH er ikke "jakt, som i JAKT" om du skjønner :P Mange selskapshunder som ikke eier reell jaktlyst, synes det er moro å løpe noen meter etter en fille, og kan leke bra. Det betyr ikke at de drar av gårde og jager vilt for det. Noen gjør, selvsagt, men de fleste ikke. Ofte viser reelle jakthunder mindre "jakt" på en MH enn selskapshunder. Fordi de ofte forstår forskjellen på lek og alvor. (og ikke gidder å leke jakt)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jakt på MH er ikke "jakt, som i JAKT" om du skjønner :P Mange selskapshunder som ikke eier reell jaktlyst, synes det er moro å løpe noen meter etter en fille, og kan leke bra. Det betyr ikke at de drar av gårde og jager vilt for det. Noen gjør, selvsagt, men de fleste ikke. Ofte viser reelle jakthunder mindre "jakt" på en MH enn selskapshunder. Fordi de ofte forstår forskjellen på lek og alvor. (og ikke gidder å leke jakt)

Som jeg nevnte lenger opp her, så har ikke mine hunder viltinteresse, men de har interesse av å løpe etter alt som beveger seg. Om det er en hare som løper forran, så tirrer det akkurat det samme instinktet til å starte jakt. Poenget er at om en hund er snill og god med dyr i rolige og kontrollerte forhold har lite å si for hvordan den reagerer om den kommer over ett dyr i skogen som løper. Jeg tviler sterkt på at mine ville avslutta jakta med drap om de ikke ble avbrutt og faktisk klarte å ta igjen dyret, men det er allikevel ikke på noen måte greit å jage, og det er fortsatt jakt. Selv om det ikke er viltinteresse eller drapslyst.

Skrevet

Men,om du ikke egentlig vil ha to hunder så er det vel nesten greiere å bare løpe ut alene ? Jeg hadde skjønt det om du hadde et ønske om en til,men ikke når du egentlig bare skulle ønske at den du allerede har,gadd litt mere? Kanskje bare meg som tenker dumt

  • Like 1
Skrevet

Som jeg nevnte lenger opp her, så har ikke mine hunder viltinteresse, men de har interesse av å løpe etter alt som beveger seg. Om det er en hare som løper forran, så tirrer det akkurat det samme instinktet til å starte jakt. Poenget er at en hund er snill og god med dyr i rolige og kontrollerte forhold har lite å si for hvordan den reagerer om den kommer over ett dyr i skogen som løper. Jeg tviler sterkt på at mine ville avslutta jakta med drap om de ikke ble avbrutt og faktisk klarte å ta igjen dyret, men det er allikevel ikke på noen måte greit å jage, og det er fortsatt jakt. Selv om det ikke er viltinteresse eller drapslyst.

Å løpe etter de få meterene den evt. måtte se en hare eller rådyr er hverken noen krise eller jakt :wink: Og noe de aller fleste hunder vil gjøre, uten at det betyr noe som helst... (du må opp i mynde på flatmark, skal de ha noen sjans til å nærme seg viltet i fart, evt. store snømengder og sykt dyr)

Skrevet

Om du ikke har behov for en hund som er valp, en hund med ok radius eller en hund som trekker så vil ganske mange raser falle under denne katagorien.

Gruppe 1-av de mer moderate om du ikke tenker trene (og innenfor alle rasene fins det mer moderate hunder og det vet man jo også når de er voksen), gruppe 8- de fleste retriver og spaniel rasene passer, mange av de lettere gruppe 2 rasene.

Ja jeg vil si at du egentlig har veldig mye å velge i :)

Skrevet

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det :hmm:

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

IMG_6297.jpg

c83164ae-feaa-487e-ad9d-1f51741d4255.jpg

Men da er det vel like dumt å anbefale belger om det er jaktinstinktet til kortisen som er problemet? Du sier jo selv at dine jakter på det som beveger seg i skogen.

Men jeg ser ikke helt problemet jeg. Ja, min kortis viser også interesse for fugl og annet som forsvinner fort forbi, men når vi jogger er hun alltid i bånd, og om hun er løs så kommer hun på innkalling. Det er jo ikke verre enn å ha bånd på hunden om du ikke har innkalling i boks.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...