Valg av rase

[Guest Snusmumrikk]

Det siste du skriver der gjelder for de fleste whippeter også. De jakter etter synet, men stikker ikke ut på jakt for å finne dyret selv.

Det er også veldig stor forskjell på mynder som gruppe. Så å snakke om mynder, samtidig som man nevner jakt og hvor lette de er å ha løs, er misvisende - det er ekstremt stor forskjell på de forskjellige rasene. (Bare som et tillegg)

Det er sant (nå er vel whippet og saluki ganske forskjellige som mynde også, og de blir snakket om under ett her). Og selvfølgelig jakter myndene på syn. Men de er hetsjakthunder, som skal fullføre jakta ved å faktisk ta byttet (hvor mye som er igjen av det i dagens whippet og saluki kan sikkert diskuteres), og de har ikke det naturlige samarbeidet med eier som gjør det enklere å kontrollere hvor langt de går unna eier. De er skapt for å jakte alene.

[Tonje]

Det siste du skriver der gjelder for de fleste whippeter også. De jakter etter synet, men stikker ikke ut på jakt for å finne dyret selv.

Det er også veldig stor forskjell på mynder som gruppe. Så å snakke om mynder, samtidig som man nevner jakt og hvor lette de er å ha løs, er misvisende - det er ekstremt stor forskjell på de forskjellige rasene. (Bare som et tillegg)

Jeg vil påstå at her er det store individforskjeller. Flere whippeter jeg vet av stikker om de kjenner sterk lukt også.

Ang. sheltie så tror jeg den ville passet deg godt. Jeg har ikke peiling på "brukslinjene" innen sheltie, men jeg hadde ikke vært bekymra over å kjøpe hos en vanlig oppdretter heller, så lenge de er opptatt av mentalitet! Vet man at man ønsker seg en aktiv type (noe de fleste er) så er det jo bare å undersøke hvordan foreldre/slekt er.

De tre sheltiene jeg kjenner godt (deriblant min egen) er veldig aktive, blir aldri lei og vil alltid være med. Min går whippeten en høy gang når det kommer til jogging og skiturer faktisk.

[yurij]

Det er ikke meningen å være frekk ,det er et oppriktig spørsmål: Hva om hund nr 2 heller ikke egner seg som løpekompis? På tross av rase/type? Vil du allikevel ha to hunder?

[Elisabeth00]

Jeg vil påstå at her er det store individforskjeller. Flere whippeter jeg vet av stikker om de kjenner sterk lukt også.

Selvfølgelig er det individforskjeller, men nå snakker vi om rasen som helhet.

Jeg kjenner flere retrievere som ikke kan gå løse, en springer med "setter-radius", og naboen her har sheltier som er så late at det er såvidt de gidder å subbe etter han på tur. Det gjelder likevel ikke rasene som helhet.

TS har også snakket om å få tak i voksen omplasseringshund, så da har man jo virkelig mulighet til å velge de egenskapene man måtte ønske. Da vil ikke lenger rase være like viktig, men heller individ.

[Renate A]

Ei venninne av meg har hatt Springer Spaniel i mange år (ca 30år) og hun har ikke opplevd at de ikke kommer på innkalling, hun har også hatt samarbeid med en stor kennel, disse har også hatt veldig god innkalling.

Nå er det ikke Welsh springer, men etter hva jeg har forstått så er de ganske like når det gjelder å holde seg nær eier istedenfor å løpe på jakt selv, den har MYE mindre radius enn Setterene og er ikke så mye "stresset/vimsete" ute på tur heller.

Det finnes selvfølgelig alltid unntak i alle raser, men jeg har innrykk av at begge Springerne er behagelige å ha med på tur og er lette å kalle inn.

[SiriEveline]

Korthåret collie er slik jeg har erfart den, ikke spesielt glad i løpeturer...Ut på tur ja. Joggeturer - NOPE!

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur.

Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har han i trekksele og strikkbånd og magebelte på meg selv så holder han alltid lina stram, uten å trekke (noe jeg setter pris på).

Sykkelturer har også vært lekende lett.

Det jeg syntes er så deilig er at alt har kommet så naturlig og krevd lite jobbing og tilvenning fra min side. Han tilpasser seg også veldig fint rolige dager uten noe merkbar forskjell i hans oppførsel. Men jeg tror også han er et veldig rolig individ, men dette går det an å se etter.

Ang kortispelsen føler jeg at den er såpass lang og i tillegg dobbelpels som gjør det mye lettere å fjerne hår enn f.eks dalmatiner pelsen, men dette er min erfaring da.

Et minus er som du nevner, størrelse, jeg syntes personlig det er en flott størrelse og har blitt veldig vant til det. Men der må man kanskje bare møte noen individer og slikt og se hva man selv føler og vil.

[Gjest]

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur.

Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har han i trekksele og strikkbånd og magebelte på meg selv så holder han alltid lina stram, uten å trekke (noe jeg setter pris på).

Sykkelturer har også vært lekende lett.

Det jeg syntes er så deilig er at alt har kommet så naturlig og krevd lite jobbing og tilvenning fra min side. Han tilpasser seg også veldig fint rolige dager uten noe merkbar forskjell i hans oppførsel. Men jeg tror også han er et veldig rolig individ, men dette går det an å se etter.

Ang kortispelsen føler jeg at den er såpass lang og i tillegg dobbelpels som gjør det mye lettere å fjerne hår enn f.eks dalmatiner pelsen, men dette er min erfaring da.

Et minus er som du nevner, størrelse, jeg syntes personlig det er en flott størrelse og har blitt veldig vant til det. Men der må man kanskje bare møte noen individer og slikt og se hva man selv føler og vil.

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

[Guest lijenta]

Spanielene er en jaktrase men den er støtende. OG for at den skal være effektiv å jakte med for eier skal den kunne holde seg innenfor hagleavstand, det blir da ca 20 meter. Hvor mye av viltbegjæret som henger igjen vet jeg ikke men det går da ann å spørre om sant

[Pringlen]

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

For å være garantert en løpsmaskin, må man nok over på raser avlet for trekk eller jakt. Muligens evt. gjetere avlet for arbeid.

Mine er løpeidioter alle sammen, men det er jo jakthunder... Ser at de aller fleste selskapsraser har mye mer moderat interesse for monoton mosjon. Selvsagt med individuelle forskjeller...

[Tonje]

Selvfølgelig er det individforskjeller, men nå snakker vi om rasen som helhet.

Jeg kjenner flere retrievere som ikke kan gå løse, en springer med "setter-radius", og naboen her har sheltier som er så late at det er såvidt de gidder å subbe etter han på tur. Det gjelder likevel ikke rasene som helhet.

TS har også snakket om å få tak i voksen omplasseringshund, så da har man jo virkelig mulighet til å velge de egenskapene man måtte ønske. Da vil ikke lenger rase være like viktig, men heller individ.

Vel, jeg har opplevd såpass mange som gjør det så jeg tenkte det kunne være verdt å nevne Men nå ser det ikke ut som ts skal ha whippet uansett, så jeg skal ikke diskutere den mer

[Lica]

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

Absolutt viktig å nevne store forskjeller i løpelyst hos kortisen til TS, men erfaringene til folk flest med kortis som løpshund (som har svart i tråden) er gode.

Kan nevne at min korthårstispe gladelig er med min mor (som løper halvmaraton) på løpeturer, det er gjerne på 2 mil, ingen problem. Samme gjelder min bror som gjerne løper 2 mil i samme tempo som guttene dine, heller ikke noe problem. Dette kan hun uten problem bli med på flere ganger i uken. Hun er også en hund som blir aktivt brukt i rundering, der det sier seg selv at det blir mye løping.

Jeg har ingen problemer med å anbefale kortis som løpehund om andre kriterier passer. Både mine og de fleste andre jeg vet om har løpeglade kortiser.

Red: Så vil jeg også tørre påstå at en lettvekter som kortisen, har en kropp som er bygd for løping.

Red 2: rettet opp i noe

[Sushi&Simba]

Må bare takke igjen for alt engasjementet dere viser, er til god hjelp

Det er ikke meningen å være frekk ,det er et oppriktig spørsmål: Hva om hund nr 2 heller ikke egner seg som løpekompis? På tross av rase/type? Vil du allikevel ha to hunder?

Nei, syns det er et betimelig spørsmål Svaret er vel kort og greit: nei, hvis en ny hund ikke kan fylle den "funksjonen" jeg savner i hunden jeg har, er jeg i utgangspunktet ikke så interessert i å ha to hunder.

Velger jeg å få meg valp er jo det en sjanse jeg må ta, og hvis hunden ikke blir slik jeg ønsker må jeg bare leve med det. En hund kan jo også bli skadet, den vil bli eldre og i dårligere form med tiden - det er jo slike ting man må ta høyde for før man skaffer seg hund. Er jo derfor jeg også ønsker å gjøre god research før jeg skaffer neste hund - slik at sjansene for å velge feil (igjen) minimeres. Sist jeg valgte hund ble jeg litt "skremt" av alle formaninger om hvor mye mosjon en hund trenger. Innså litt for sent at jeg kan tilfredsstille en hund som trenger over middels med mosjon.

Som det blir nevnt over er jeg mest interessert i å overta en voksen hund. Både fordi jeg ikke er så begeistret for valpetiden, fordi jeg ønsker å kunne se an individuelle egenskaper mer nøye, og fordi jeg syntes det er fint å kunne tilby et godt hjem til en hund som må omplasseres. Derfor er det greit å ha flere aktuelle raseforslag mens jeg sitter på finn.no og speider

Raser som fortsatt er aktuelle:

Welsh s. spaniel, korthårscollie, tervueren/groenendael, kanskje engelsk s. spaniel.

Raser som er aktuelle om jeg finner et individ som passer kriteriene mine: whippet, shiba (klarer ikke gi slipp på den ), sheltie. Blandingshund er heller ikke utelukket.

Hvis jeg kaster størrelse helt til side (som det jo virker som jeg har gjort): Hva tenker dere om hvit gjeterhund for mine kriterier?

[Tabris]

Hvis du ønsker å overta en voksen hund og anser løping som et viktig kriterium - hva med en alaska husky? Ser ofte at voksne AHer selges fordi de ikke er gode nok trekkhunder (men vil likevel være god nok til ditt bruk). Hvor mye jaktlyst det er i en slik vil jo variere etter hva den er blanding av, og er det snakk om en voksen AH så vet du også mer hva du får med tanke på slikt.

[Sushi&Simba]

Jo, det er jo et forslag. Men litt redd for at en husky ikke vil kunne tilpasse seg perioder med mindre aktivitet ute f.eks. pga. graviditet/småbarnstid, sykdom, dårlig vær eller lignende. Kjenner ikke noen med AH, tror aldri jeg har møtt en engang, så har ikke noe spesielt inntrykk av rasen. Har også et inntrykk av at AH nesten uten unntak er en rase som har lett for å stikke av, noen med erfaringer der?

Noen som har noe kjennskap til lagottoen med tanke på mine krav?

[Guest Snusmumrikk]

Hvis du ønsker å overta en voksen hund og anser løping som et viktig kriterium - hva med en alaska husky? Ser ofte at voksne AHer selges fordi de ikke er gode nok trekkhunder (men vil likevel være god nok til ditt bruk). Hvor mye jaktlyst det er i en slik vil jo variere etter hva den er blanding av, og er det snakk om en voksen AH så vet du også mer hva du får med tanke på slikt.

Du får deg ikke AH hvis ikke jakt og å gå løs er viktig for deg. De er ikke spesielt enkle å lære å gå pent i bånd (ved jogging) heller, selv om det selvfølgelig er mulig. Men fantastiske tur og trekkompiser er de

Sent fra min C6603 via Tapatalk

[Gjest]

Jo, det er jo et forslag. Men litt redd for at en husky ikke vil kunne tilpasse seg perioder med mindre aktivitet ute f.eks. pga. graviditet/småbarnstid, sykdom, dårlig vær eller lignende. Kjenner ikke noen med AH, tror aldri jeg har møtt en engang, så har ikke noe spesielt inntrykk av rasen. Har også et inntrykk av at AH nesten uten unntak er en rase som har lett for å stikke av, noen med erfaringer der?

AH er ikke en rase som du kan forvente kan gå løs. Mange har et jaktinstinkt av en annen verden og tar av ved ferten av vilt langtvekkistan. Og en del er så "primitive" at hvis de først stikker av, er det vanskelig å få tak i dem igjen, og noen blir raskt "villhunder" etter få dager på rømmen. de tar mer enn gjerne sau en del av dem, om de får tjangsen også.

AH er ellers en grei rase - de er rolige inne stort sett (alle jeg har hatt og ellers kjenner til i hvert fall), og de tar gjerne noen rolige dager dann og vann uten å gå på veggen. De er i så måte enklere enn feks fuglehunder.

[Malamuten]

Men altså, om TS ønsker seg en hund som kan gå løs på joggetur så er vell de fleste som kan gå løs ganske safe valg. Det er stor forskjell på å løpe i bånd på tur å det å løpe løs, sistnevnte er noe helt annet og det henger de aller fleste med (og synes det er greit). Får man seg da en hund som kan gå løs så er jo sjansen for at man får en hund som kan og vil uansett større enn om man gambler på en husky og får en som ikke kan gå løs hvor som helst og ikke har den største jogge-i-bånd-gleden og som kanskje heller ikke passer TS optimalt på andre kriterier. For det finnes mer enn nok huskyer også som ikke er hyperaktive og synes slik kjedelig jogge fot er noe dritt får de trekke eller løpe fort blir det noe annet, men det kan jo bli vell slitsomt på joggetur, og hardt for knær..

[Helianthus]

Litt mer om korthåret collie (eller collier generelt). Selv om det selvsagt er individueller forskjeller så er min erfaring at de er utrolig behagelige å gå tur med (og sikkert også jogge med, for de som driver med sånt ). Min dro ikke i båndet. Så godt som aldri! Og det må telle masse når man skal løpe. Ingenting er så ubehagelig som å skulle holde igjen en hund samtidig som man løper, spesielt i litt ulendt terreng. Det er min personlige mening

Når det gjelder å kunne gå løs så er kanskje ikke collier like opptatt av fører som bc og kelpie og andre typiske førerorienterte raser. I begynnelsen var dette litt uvant, spesielt i puberteten, hvor det ble endel løping etter fugl og sånt. Men i forhold til de fleste raser så har de grei radius OG de er lettlærte, slik at det er fullt mulig å lære de å komme og å holde seg i nærheten. I tillegg er (etter min mening) collier greie med andre dyr. Jeg ser stadig vekk fb-venner som poster bilder av sine collies som lukter på en kuer og sauer, koser med katten og endene, osv. Min var veldig søt med andre dyr, han hilste på alle katter vi møtte og lot katten spise av matskålen hans. Jeg mener selvsagt ikke at du er garantert en hund som ikke jakter dersom du kjøper collie, men de er generelt noe av det mer safe å ha løs.

Får du en bra korthåret collie så får du rett og slett verdens enkleste hund :-)

[Guest Snusmumrikk]

Litt mer om korthåret collie (eller collier generelt). Selv om det selvsagt er individueller forskjeller så er min erfaring at de er utrolig behagelige å gå tur med (og sikkert også jogge med, for de som driver med sånt ). Min dro ikke i båndet. Så godt som aldri! Og det må telle masse når man skal løpe. Ingenting er så ubehagelig som å skulle holde igjen en hund samtidig som man løper, spesielt i litt ulendt terreng. Det er min personlige mening

Når det gjelder å kunne gå løs så er kanskje ikke collier like opptatt av fører som bc og kelpie og andre typiske førerorienterte raser. I begynnelsen var dette litt uvant, spesielt i puberteten, hvor det ble endel løping etter fugl og sånt. Men i forhold til de fleste raser så har de grei radius OG de er lettlærte, slik at det er fullt mulig å lære de å komme og å holde seg i nærheten. I tillegg er (etter min mening) collier greie med andre dyr. Jeg ser stadig vekk fb-venner som poster bilder av sine collies som lukter på en kuer og sauer, koser med katten og endene, osv. Min var veldig søt med andre dyr, han hilste på alle katter vi møtte og lot katten spise av matskålen hans. Jeg mener selvsagt ikke at du er garantert en hund som ikke jakter dersom du kjøper collie, men de er generelt noe av det mer safe å ha løs.

Får du en bra korthåret collie så får du rett og slett verdens enkleste hund :-)

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

[LinL]

Fullstendig OT- men herregud, det ser ut som en syforening

[Pringlen]

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

Jakt på MH er ikke "jakt, som i JAKT" om du skjønner Mange selskapshunder som ikke eier reell jaktlyst, synes det er moro å løpe noen meter etter en fille, og kan leke bra. Det betyr ikke at de drar av gårde og jager vilt for det. Noen gjør, selvsagt, men de fleste ikke. Ofte viser reelle jakthunder mindre "jakt" på en MH enn selskapshunder. Fordi de ofte forstår forskjellen på lek og alvor. (og ikke gidder å leke jakt)

[Guest Snusmumrikk]

Jakt på MH er ikke "jakt, som i JAKT" om du skjønner Mange selskapshunder som ikke eier reell jaktlyst, synes det er moro å løpe noen meter etter en fille, og kan leke bra. Det betyr ikke at de drar av gårde og jager vilt for det. Noen gjør, selvsagt, men de fleste ikke. Ofte viser reelle jakthunder mindre "jakt" på en MH enn selskapshunder. Fordi de ofte forstår forskjellen på lek og alvor. (og ikke gidder å leke jakt)

Som jeg nevnte lenger opp her, så har ikke mine hunder viltinteresse, men de har interesse av å løpe etter alt som beveger seg. Om det er en hare som løper forran, så tirrer det akkurat det samme instinktet til å starte jakt. Poenget er at om en hund er snill og god med dyr i rolige og kontrollerte forhold har lite å si for hvordan den reagerer om den kommer over ett dyr i skogen som løper. Jeg tviler sterkt på at mine ville avslutta jakta med drap om de ikke ble avbrutt og faktisk klarte å ta igjen dyret, men det er allikevel ikke på noen måte greit å jage, og det er fortsatt jakt. Selv om det ikke er viltinteresse eller drapslyst.

[yurij]

Men,om du ikke egentlig vil ha to hunder så er det vel nesten greiere å bare løpe ut alene ? Jeg hadde skjønt det om du hadde et ønske om en til,men ikke når du egentlig bare skulle ønske at den du allerede har,gadd litt mere? Kanskje bare meg som tenker dumt

[Sushi&Simba]

Nå er jo poenget at jeg ikke ønsker å løpe alene, jeg vil gjerne ha med en firbent kompis

[Pringlen]

Som jeg nevnte lenger opp her, så har ikke mine hunder viltinteresse, men de har interesse av å løpe etter alt som beveger seg. Om det er en hare som løper forran, så tirrer det akkurat det samme instinktet til å starte jakt. Poenget er at en hund er snill og god med dyr i rolige og kontrollerte forhold har lite å si for hvordan den reagerer om den kommer over ett dyr i skogen som løper. Jeg tviler sterkt på at mine ville avslutta jakta med drap om de ikke ble avbrutt og faktisk klarte å ta igjen dyret, men det er allikevel ikke på noen måte greit å jage, og det er fortsatt jakt. Selv om det ikke er viltinteresse eller drapslyst.

Å løpe etter de få meterene den evt. måtte se en hare eller rådyr er hverken noen krise eller jakt Og noe de aller fleste hunder vil gjøre, uten at det betyr noe som helst... (du må opp i mynde på flatmark, skal de ha noen sjans til å nærme seg viltet i fart, evt. store snømengder og sykt dyr)