Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære å leke med ball


Krilo
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Leo synes det er moro når vi kaster ball/leker så han kan springe å hente dem, men han kommer ikke tilbake til oss med dem for at vi skal kaste på nytt, han herjer selv og leker, og synes detxer super moro om vi "jager" han og har drakamp med leka.

Men jeg skulle egentlig litt ønske at han kom tilbake og syntes det var moro med sånn typisk ballkasting, sånn at vi kunne bruke det til svømming og belønning (funker svært dårlig å frese sånn ukontrollert rundt på trening med andre :P ) noen som har tips til å få han til å komme tilbake til meg med ballen/leka og at han synes det er verdt det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du kjøpe en drakamp-leke også ha drakamp med ham? Evt. ha byttelek - lære ham at hvis han kommer inn til dere med leken så får han en enda kjekkere leke kastet?

Drakampleker har vi, men det funker jo ikke akkurat til å kaste for å hente og komme tilbake med, særlig ikke i vannet, de skal han jo ha drakamp med. Byttelek kan jeg prøve, har prøvd litt tidligere, og han kommer men uten den første ballen, vil jo ha han til å hente ballen og komme tilbake med den så vi kan kaste den på nytt. Så må få han til å forstå at han må ha med seg ball nr 1 inn til meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotta var og er tidvis sånn. Noen ganger vil han fortsatt ha den for seg selv, eller leker med den og kommer inn uten leka :P Jeg begynte med små avstander jeg, og la ballen ut, evt rullet den og slapp han ikke etter før ballen lå i ro, og rotta var litt roligere. Måtte jobbe endel med at det er ok å holde ting selv om han er nært meg. Han syntes det var veldig ekkelt før. For at han skulle komme inn med den brukte jeg godbiter, nesten litt som apportinnlæring. Begynte med at han måtte plukke den opp rundt meg, følge etter meg osv :) Her kan man jo belønne med godbiter eller andre leker- alt etter som. Jeg roa ned hele situasjonen, for når jeg kaster så tenker han egentlig bare jaging, og kan godt bare løpe forbi leka fordi det er gøy det også :P Det er jaginga i seg selv som er morsomt for min iallefall, ikke det at han vil ha det jeg kaster, med mindre det er favorittleka da.
Ellers fungerte (og fortsatt fungerer) det godt å løpe motsatt veg når han fikk tak i leka. Da kom han ofte etter, litt ubevisst at han hadde noe i munnen tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotta var og er tidvis sånn. Noen ganger vil han fortsatt ha den for seg selv, eller leker med den og kommer inn uten leka :P Jeg begynte med små avstander jeg, og la ballen ut, evt rullet den og slapp han ikke etter før ballen lå i ro, og rotta var litt roligere. Måtte jobbe endel med at det er ok å holde ting selv om han er nært meg. Han syntes det var veldig ekkelt før. For at han skulle komme inn med den brukte jeg godbiter, nesten litt som apportinnlæring. Begynte med at han måtte plukke den opp rundt meg, følge etter meg osv :) Her kan man jo belønne med godbiter eller andre leker- alt etter som. Jeg roa ned hele situasjonen, for når jeg kaster så tenker han egentlig bare jaging, og kan godt bare løpe forbi leka fordi det er gøy det også :P Det er jaginga i seg selv som er morsomt for min iallefall, ikke det at han vil ha det jeg kaster, med mindre det er favorittleka da.

Ellers fungerte (og fortsatt fungerer) det godt å løpe motsatt veg når han fikk tak i leka. Da kom han ofte etter, litt ubevisst at han hadde noe i munnen tror jeg :)

Han høres ut som Leo :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt god effekt av å starte inne hvor det er begrenset med rømningsmuligheter. En hund jeg hadde måtte tilbake på teppet sitt med leken, og da satte jeg meg bare i veien og "sperret" veien på vei tilbake. Da fikk jeg hatt litt drakamp, belønnet og kastet på nytt. Når dette ble en selvfølge kunne jeg begynne å leke ute. Først i langline. Det var litt "tvang" med i bildet, altså ... at jeg hanket han inn, belønning/drakamp og så nytt kast.

Med andre så har det hjulpet å stå passiv til de kommer helt inn. Mange hunder løper og leker (og håper at vi skal jage, noe jeg også gjør), og når jeg blir helt passiv og bare snur ryggen til så er det ganske nærliggende at hunden begynner å komme etter og stille seg foran. Da er det naturlig å enten begynne å leke drakamp, kaste en annen leke idet hunden slipper den den har, eller gi en godbit. Og alltid kaste på nytt igjen! Det er viktig. Det skal lønne seg å komme tilbake med ballen/leken.

Den siste måten kan funke bra forutsatt at han ikke bare slipper leken på avstand når du blir passiv. Hvis han bare slipper så kan du jo faktisk lære inn henting av ball som en apporteringsøvelse hvor du belønner idet han avleverer/slipper. Hvis ballen er for artig (slik at han ikke vil komme tilbake) så kan du bruke noe kjedeligere slik at belønningen blir bedre enn apporten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det som er VIKTIG er å IKKE grabbe ballen eller leka når hunden kommer tilbake - om erfaringen blir at den konstant "mister" ballen/leka hver gang den kommer inn så er det helt klart mest moro å holde på for seg selv "der ute".

Jeg har begynt å trene med puddeldyret nå - jeg stenger VEKK de to andre, tar favorittleken og kaster den litt bort, når hun grabber den snakker jeg med "morsom" stemme, og sier f.eks. "få seeeee" "aaa, den var fiiiiiin" - når hun da kommer til meg så klapper jeg henne, roser henne, dytter litt på henne og har ingen fokus på leken. Først når hun tar ansiktet mot meg med leken i munn grabber jeg den og har drakamp med henne, før jeg slipper og vi gjentar prosessen. Med ball gjør jeg det samme, men da kaster jeg den ut igjen.

Vi har hatt to økter, og allerede nå kommer hun å dytter leka inn i hånda mi når jeg sitter på bakken for at vi skal ha drakamp. Fortsatt har jeg ikke fokus på leken, det skal alltid lønne seg å komme inn med ting, og de skal aldri miste leken når de først kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer om du roper jah e.l. og springer vekk fra hunden akkurat i det han tar ballen, kommer han mot deg da? Armer deg med enda en ball og vis frem den når han nærmer seg. Da kanskje du både får med ballen inn og du slipper å ta fra han den han har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer om du roper jah e.l. og springer vekk fra hunden akkurat i det han tar ballen, kommer han mot deg da? Armer deg med enda en ball og vis frem den når han nærmer seg. Da kanskje du både får med ballen inn og du slipper å ta fra han den han har.

Han bryr seg nada, ser bare dumt på meg :P

@ skal prøve ut det med to baller, og begynne innendørs som @Helianthus skriver. Og godt poeng @Belgerpia , skal passe på å ikke grabbe den med engang, da tror jeg nok han fort ikke gidder om jeg gjør det nemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kong har en fin tennisball med snor gjennom, fin om man prøver å få både drakamp og ball-lek i ett..

Selv belønte jeg med dralek på separat leke når hun kom med ballen, siden ball i utgangspunktet hadde veldig lav verdi. Å komme til meg ballen har dermed en mye høyere belønning enn å stikke av med den på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...