Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære å leke med ball


Krilo
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Leo synes det er moro når vi kaster ball/leker så han kan springe å hente dem, men han kommer ikke tilbake til oss med dem for at vi skal kaste på nytt, han herjer selv og leker, og synes detxer super moro om vi "jager" han og har drakamp med leka.

Men jeg skulle egentlig litt ønske at han kom tilbake og syntes det var moro med sånn typisk ballkasting, sånn at vi kunne bruke det til svømming og belønning (funker svært dårlig å frese sånn ukontrollert rundt på trening med andre :P ) noen som har tips til å få han til å komme tilbake til meg med ballen/leka og at han synes det er verdt det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du kjøpe en drakamp-leke også ha drakamp med ham? Evt. ha byttelek - lære ham at hvis han kommer inn til dere med leken så får han en enda kjekkere leke kastet?

Drakampleker har vi, men det funker jo ikke akkurat til å kaste for å hente og komme tilbake med, særlig ikke i vannet, de skal han jo ha drakamp med. Byttelek kan jeg prøve, har prøvd litt tidligere, og han kommer men uten den første ballen, vil jo ha han til å hente ballen og komme tilbake med den så vi kan kaste den på nytt. Så må få han til å forstå at han må ha med seg ball nr 1 inn til meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotta var og er tidvis sånn. Noen ganger vil han fortsatt ha den for seg selv, eller leker med den og kommer inn uten leka :P Jeg begynte med små avstander jeg, og la ballen ut, evt rullet den og slapp han ikke etter før ballen lå i ro, og rotta var litt roligere. Måtte jobbe endel med at det er ok å holde ting selv om han er nært meg. Han syntes det var veldig ekkelt før. For at han skulle komme inn med den brukte jeg godbiter, nesten litt som apportinnlæring. Begynte med at han måtte plukke den opp rundt meg, følge etter meg osv :) Her kan man jo belønne med godbiter eller andre leker- alt etter som. Jeg roa ned hele situasjonen, for når jeg kaster så tenker han egentlig bare jaging, og kan godt bare løpe forbi leka fordi det er gøy det også :P Det er jaginga i seg selv som er morsomt for min iallefall, ikke det at han vil ha det jeg kaster, med mindre det er favorittleka da.
Ellers fungerte (og fortsatt fungerer) det godt å løpe motsatt veg når han fikk tak i leka. Da kom han ofte etter, litt ubevisst at han hadde noe i munnen tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotta var og er tidvis sånn. Noen ganger vil han fortsatt ha den for seg selv, eller leker med den og kommer inn uten leka :P Jeg begynte med små avstander jeg, og la ballen ut, evt rullet den og slapp han ikke etter før ballen lå i ro, og rotta var litt roligere. Måtte jobbe endel med at det er ok å holde ting selv om han er nært meg. Han syntes det var veldig ekkelt før. For at han skulle komme inn med den brukte jeg godbiter, nesten litt som apportinnlæring. Begynte med at han måtte plukke den opp rundt meg, følge etter meg osv :) Her kan man jo belønne med godbiter eller andre leker- alt etter som. Jeg roa ned hele situasjonen, for når jeg kaster så tenker han egentlig bare jaging, og kan godt bare løpe forbi leka fordi det er gøy det også :P Det er jaginga i seg selv som er morsomt for min iallefall, ikke det at han vil ha det jeg kaster, med mindre det er favorittleka da.

Ellers fungerte (og fortsatt fungerer) det godt å løpe motsatt veg når han fikk tak i leka. Da kom han ofte etter, litt ubevisst at han hadde noe i munnen tror jeg :)

Han høres ut som Leo :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt god effekt av å starte inne hvor det er begrenset med rømningsmuligheter. En hund jeg hadde måtte tilbake på teppet sitt med leken, og da satte jeg meg bare i veien og "sperret" veien på vei tilbake. Da fikk jeg hatt litt drakamp, belønnet og kastet på nytt. Når dette ble en selvfølge kunne jeg begynne å leke ute. Først i langline. Det var litt "tvang" med i bildet, altså ... at jeg hanket han inn, belønning/drakamp og så nytt kast.

Med andre så har det hjulpet å stå passiv til de kommer helt inn. Mange hunder løper og leker (og håper at vi skal jage, noe jeg også gjør), og når jeg blir helt passiv og bare snur ryggen til så er det ganske nærliggende at hunden begynner å komme etter og stille seg foran. Da er det naturlig å enten begynne å leke drakamp, kaste en annen leke idet hunden slipper den den har, eller gi en godbit. Og alltid kaste på nytt igjen! Det er viktig. Det skal lønne seg å komme tilbake med ballen/leken.

Den siste måten kan funke bra forutsatt at han ikke bare slipper leken på avstand når du blir passiv. Hvis han bare slipper så kan du jo faktisk lære inn henting av ball som en apporteringsøvelse hvor du belønner idet han avleverer/slipper. Hvis ballen er for artig (slik at han ikke vil komme tilbake) så kan du bruke noe kjedeligere slik at belønningen blir bedre enn apporten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det som er VIKTIG er å IKKE grabbe ballen eller leka når hunden kommer tilbake - om erfaringen blir at den konstant "mister" ballen/leka hver gang den kommer inn så er det helt klart mest moro å holde på for seg selv "der ute".

Jeg har begynt å trene med puddeldyret nå - jeg stenger VEKK de to andre, tar favorittleken og kaster den litt bort, når hun grabber den snakker jeg med "morsom" stemme, og sier f.eks. "få seeeee" "aaa, den var fiiiiiin" - når hun da kommer til meg så klapper jeg henne, roser henne, dytter litt på henne og har ingen fokus på leken. Først når hun tar ansiktet mot meg med leken i munn grabber jeg den og har drakamp med henne, før jeg slipper og vi gjentar prosessen. Med ball gjør jeg det samme, men da kaster jeg den ut igjen.

Vi har hatt to økter, og allerede nå kommer hun å dytter leka inn i hånda mi når jeg sitter på bakken for at vi skal ha drakamp. Fortsatt har jeg ikke fokus på leken, det skal alltid lønne seg å komme inn med ting, og de skal aldri miste leken når de først kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer om du roper jah e.l. og springer vekk fra hunden akkurat i det han tar ballen, kommer han mot deg da? Armer deg med enda en ball og vis frem den når han nærmer seg. Da kanskje du både får med ballen inn og du slipper å ta fra han den han har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer om du roper jah e.l. og springer vekk fra hunden akkurat i det han tar ballen, kommer han mot deg da? Armer deg med enda en ball og vis frem den når han nærmer seg. Da kanskje du både får med ballen inn og du slipper å ta fra han den han har.

Han bryr seg nada, ser bare dumt på meg :P

@ skal prøve ut det med to baller, og begynne innendørs som @Helianthus skriver. Og godt poeng @Belgerpia , skal passe på å ikke grabbe den med engang, da tror jeg nok han fort ikke gidder om jeg gjør det nemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kong har en fin tennisball med snor gjennom, fin om man prøver å få både drakamp og ball-lek i ett..

Selv belønte jeg med dralek på separat leke når hun kom med ballen, siden ball i utgangspunktet hadde veldig lav verdi. Å komme til meg ballen har dermed en mye høyere belønning enn å stikke av med den på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...