Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette minner om hvordan vi trener spor. SWDI fra sverige holdt kurs for oss i NRH og vi lærte masse da! Jeg vil anbefale alle å slutte å legge ut belønninger i sporet, om du har en god forsterker du kan kaste er det mye bedre, da får du belønnet rett adferd.

  • Like 2
  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Peder er sannsynligvis en av Norges beste hundetrenere, og får dere mulighet til å gå kurs med han, anbefales det på det sterkeste. Han har utrolig mange gode ideer og spennende tanker når det gjelde

Her er lenken til blogginnlegget: Søk spor! Jeg synes han har interessante tanker. 300-500 meter spor er langt for en nybegynner/valp, men det går jo an å gå deler av det og passe på å forster

Godt poeng, jeg tror alt for mange legger alt for korte spor til hundene sine, hvor de mer eller mindre tilfeldig snubler over sluttgjenstanden uten at de har festet seg skikkelig i sporet i det hele

Skrevet

Interessant tema. Jeg har jo merket ofte at Tidi sporer bedre på slutten enn på begynnelsen, og jeg har tenkt ofte at dette har med at hun først senere i sporet har skjønt oppgaven og funnet sporet skikkelig. Men jeg har likevel ikke turt å strekke lengden så veldig. Men nå skal vi prøve oss på en 300 meter kanskje :aww:

Jeg har trent inn spor med godbiter, men for å unngå det som @MarieR er bekymret for, at hunden spiser godbiter og ikke sporer, har jeg vannet ut godbitene fort. Aller første sporet var på kanskje 40-50 meter med godbit i hvert tråkk. Spor nummer 2 hadde jeg allerede kuttet ut mange godbiter. I dag har jeg en hund som gjerne hopper over godbitene i sporet, men innimellom stopper opp for å spise. For meg har det vært en god måte å få hunden til å gå et dypt og nøyaktig spor, i tillegg til å dempe tempoet hennes litt. Hun ruser lett avgårde. Vi går også mye spor i lavt terreng (mose, gress) for å gjøre det vanskeligere og at hun dermed må konsentrere seg og gå saktere. Jeg har også innsett at jeg sikkert har latt sporet ligge for lite. Jeg har latt de ligge fra 20-45 min ca, og da har hun som vanlig ruset avgårde. Med liggetid på 1-2 timer går hun mye roligere og mer nøyaktig.

Dette med å ha leke med i lommen selv og kaste den foran hunden virker som en god idé! Men jeg tror jeg kommer til å ha vansker for å vite hva jeg selv skal belønne, nybegynner som jeg er med spor.

Skrevet

Jeg har skiftet litt mening her: Jeg har god erfaring med godbitspor i innlæringsfasen og kommer til å gå for det fremover. Første sporhunden min startet med skikkelige IPO-pølsespor og deretter litt lengre godbitspor med relativt tett med godbiter. Det ga en hund som sporet som en helt: vil frem i sporet, samtidig som han var nøye. Fordi han etterhvert ble mindre opptatt av godbitene og mer opptatt av sporet (det var altså aldri noen fare for at han gikk etter godbitene) gikk jeg raskt over til strategisk plasserte pinner, som jeg selvsagt belønnet han for å finne.

Jeg synes fortsatt innlegget jeg lenket til i begynnelsen er interessant, og jeg tar den delen med å legge lengre spor til etterretning, men enn så lenge er det enklere og tryggere å gjøre det jeg vet har funket tidligere. Så gjenstår det å få kommet seg ut og lagt spor! Mye prat og lite action her for tiden :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...