Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdstrening


Amig0
 Share

Recommended Posts

Hei!
Amigo har rundet året nå, og ikke blitt den verste pubertetshunden (enda :P ), men noen småting er det alikevel - som jeg vil trene bort, og trenger tips :)

Bjeffing og "boffing": Han bjeffer som en gal på huseier (selv om huseier setter seg ned og holder seg rolig), han "boffer" på mennesker som kommer i mot han hjemme (ukjente , og kjente - som han ikke har innsett er kjente enda :P), og han "boffer" på noen ukjente lyder.
Jeg har prøvd å rette oppmerksomheten mot meg når han bjeffer og "boffer" , og gitt han ros for oppmerksomheten. Noen andre tips?

Biting: Han biter og ødelegger fremdeles ting, enda han ikke får lov. Tar vi han i akten, sier vi "NEI" i en streng tone og han legger tingen i fra seg og ser skyldig ut. Han får stadig ros når han leker meg sine egne leker. Noen måter å få han til å slutte?

Bur: Han er kjempeflink til å ligge i bur, og går frivillig inn med kommandoen "inn i buret", men så fort vi har dratt / lukket døren så begynner han på sin "komme seg ut av buret" oppgave (med mindre han er ekstremt sliten). Buret står inne på soverommet (pga svalest temperatur) og han har utsikt ut av vinduet. Han har tidligere ødelagt 1 bur (billig bur fra JULA) , og vi har nå et dogman bur som ser ut til å tåle støyten - bortsett fra at han klarer å lirke seg ut fra det, med mindre vi har på hengelåser. Jeg har stadig dårlig samvittighet for at han har hengelåser på buret, men jeg har ingen andre løsninger akkurat nå. Når han har kommet seg løs inne på soverommet, har han bitt i stykker 1 dyne, teppe, overmadrass og begynt litt på senga.
Jeg har prøvd å ha han løst i stua, begynt med få timer for å så prøve med flere, men etter han ødela mange ting, tok jeg ikke sjansen.
Er han stressa, og vil bare ha sin frihet? Er "å trene seg opp til å gå løst hjemme" eneste løsning? Hvordan begynne? Hvor striglet skal hjemmet være?

Bilbur: Han har ingen problemer med å kjøre bil (ingen lyder whatsoever), men han vil ikke , idet hele tatt, gå inn i bagasjerommet (har variogate, og vi må stadig løfte han. Har prøvd å lokke med de aller beste godbitene i hele verden, men han vil ikke for det. Og det virker ikke ut som om han kobler biltur med at vi skal noe gøy, selv om vi alltid gjør noe gøy når han er m€d i bilen.. Tips?

Tusen takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang hoppe inn i bilen så løftet vi billy til han var drøye året. Det kommer an på hvor stor hunden di er også. Jeg ble bare lei av han fjompen som ikke hoppa inn så jeg sa strengt hopp! og tok tak i delen og gav han litt fart. Etter set hoppa han sjøl. Aner ikke om det var rett eller ei da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffing på folk, fra din side avledning. Forsøk å få oppmerksomheten hans og belønn. Fra andre sin side, ikke forsøk å ta kontakt med hunden, ignorer.

Slutte å ødelegge, første pri er å sørge for at hunden er sliten og fornøyd, både fysisk og mentalt, noe jeg regner med krever sitt med en ung am.bul. Deretter ville jeg personlig ikke ha hatt leker inne (regner med at dere har det siden du sier at du roser han når han leker med sine leker), slik jeg ser det vil slikt bare være med på å mate stress/uro inne og dermed ha motsatt effekt av det du ønsker. De trenger ikke å ha noe å holde på med hele tiden, gi hunden det den trenger av aktivitet ute og la den deretter lære seg å være rolig/av. Ødelegger han tom ting når dere er hjemme så hadde jeg rett og slett sperra av så han ikke hadde fått bevegd seg ut av stuen slik at jeg både kunne fulgt med at han ligger i ro og ikke ødelegger ting.

Bur er jo litt samme greia, første bud er jo at hunden er fornøyd fysisk og mentalt slik at den er klar for å ligge i ro. Og deretter at han har lært seg å skru av, at det skal ikke skje noe hele tiden, inne er man rolig.

Bilen har jeg ingen gode råd for.

Min løsning på problemene over hadde vært mye trim, også på morgenen før dere skal på jobb etc (slitsomt, men det er jo bare for en periode og bedre enn at hunden er skadet i utbryterforsøk eller ting ødelagt), sykkel etc er fine hjelpemiddler. RO inne, ingen leker og strenge regler, inne ligger man å sover. Dette fungerte greit på min ødeleggende unghund ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ha ham løs i deler av et rom, rydde unna også sette opp f.eks kompostgrinder eller lignende for å beskytte møbler eller annet han kan finne på å tygge på?

Bjeffing på folk kan være en ungdomsgreie, men Ozu gjør fortsatt det. Jeg bruker kinderegg/sladretrening på dette, og gir ham godbit når han ser på andre mennesker (helst før han begynner å bjeffe) slik at han kobler andre mennesker med godbit fra meg, i stedet for å koble det til noe skummelt som må bjeffes på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...