Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdstrening


Amig0
 Share

Recommended Posts

Hei!
Amigo har rundet året nå, og ikke blitt den verste pubertetshunden (enda :P ), men noen småting er det alikevel - som jeg vil trene bort, og trenger tips :)

Bjeffing og "boffing": Han bjeffer som en gal på huseier (selv om huseier setter seg ned og holder seg rolig), han "boffer" på mennesker som kommer i mot han hjemme (ukjente , og kjente - som han ikke har innsett er kjente enda :P), og han "boffer" på noen ukjente lyder.
Jeg har prøvd å rette oppmerksomheten mot meg når han bjeffer og "boffer" , og gitt han ros for oppmerksomheten. Noen andre tips?

Biting: Han biter og ødelegger fremdeles ting, enda han ikke får lov. Tar vi han i akten, sier vi "NEI" i en streng tone og han legger tingen i fra seg og ser skyldig ut. Han får stadig ros når han leker meg sine egne leker. Noen måter å få han til å slutte?

Bur: Han er kjempeflink til å ligge i bur, og går frivillig inn med kommandoen "inn i buret", men så fort vi har dratt / lukket døren så begynner han på sin "komme seg ut av buret" oppgave (med mindre han er ekstremt sliten). Buret står inne på soverommet (pga svalest temperatur) og han har utsikt ut av vinduet. Han har tidligere ødelagt 1 bur (billig bur fra JULA) , og vi har nå et dogman bur som ser ut til å tåle støyten - bortsett fra at han klarer å lirke seg ut fra det, med mindre vi har på hengelåser. Jeg har stadig dårlig samvittighet for at han har hengelåser på buret, men jeg har ingen andre løsninger akkurat nå. Når han har kommet seg løs inne på soverommet, har han bitt i stykker 1 dyne, teppe, overmadrass og begynt litt på senga.
Jeg har prøvd å ha han løst i stua, begynt med få timer for å så prøve med flere, men etter han ødela mange ting, tok jeg ikke sjansen.
Er han stressa, og vil bare ha sin frihet? Er "å trene seg opp til å gå løst hjemme" eneste løsning? Hvordan begynne? Hvor striglet skal hjemmet være?

Bilbur: Han har ingen problemer med å kjøre bil (ingen lyder whatsoever), men han vil ikke , idet hele tatt, gå inn i bagasjerommet (har variogate, og vi må stadig løfte han. Har prøvd å lokke med de aller beste godbitene i hele verden, men han vil ikke for det. Og det virker ikke ut som om han kobler biltur med at vi skal noe gøy, selv om vi alltid gjør noe gøy når han er m€d i bilen.. Tips?

Tusen takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang hoppe inn i bilen så løftet vi billy til han var drøye året. Det kommer an på hvor stor hunden di er også. Jeg ble bare lei av han fjompen som ikke hoppa inn så jeg sa strengt hopp! og tok tak i delen og gav han litt fart. Etter set hoppa han sjøl. Aner ikke om det var rett eller ei da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffing på folk, fra din side avledning. Forsøk å få oppmerksomheten hans og belønn. Fra andre sin side, ikke forsøk å ta kontakt med hunden, ignorer.

Slutte å ødelegge, første pri er å sørge for at hunden er sliten og fornøyd, både fysisk og mentalt, noe jeg regner med krever sitt med en ung am.bul. Deretter ville jeg personlig ikke ha hatt leker inne (regner med at dere har det siden du sier at du roser han når han leker med sine leker), slik jeg ser det vil slikt bare være med på å mate stress/uro inne og dermed ha motsatt effekt av det du ønsker. De trenger ikke å ha noe å holde på med hele tiden, gi hunden det den trenger av aktivitet ute og la den deretter lære seg å være rolig/av. Ødelegger han tom ting når dere er hjemme så hadde jeg rett og slett sperra av så han ikke hadde fått bevegd seg ut av stuen slik at jeg både kunne fulgt med at han ligger i ro og ikke ødelegger ting.

Bur er jo litt samme greia, første bud er jo at hunden er fornøyd fysisk og mentalt slik at den er klar for å ligge i ro. Og deretter at han har lært seg å skru av, at det skal ikke skje noe hele tiden, inne er man rolig.

Bilen har jeg ingen gode råd for.

Min løsning på problemene over hadde vært mye trim, også på morgenen før dere skal på jobb etc (slitsomt, men det er jo bare for en periode og bedre enn at hunden er skadet i utbryterforsøk eller ting ødelagt), sykkel etc er fine hjelpemiddler. RO inne, ingen leker og strenge regler, inne ligger man å sover. Dette fungerte greit på min ødeleggende unghund ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ha ham løs i deler av et rom, rydde unna også sette opp f.eks kompostgrinder eller lignende for å beskytte møbler eller annet han kan finne på å tygge på?

Bjeffing på folk kan være en ungdomsgreie, men Ozu gjør fortsatt det. Jeg bruker kinderegg/sladretrening på dette, og gir ham godbit når han ser på andre mennesker (helst før han begynner å bjeffe) slik at han kobler andre mennesker med godbit fra meg, i stedet for å koble det til noe skummelt som må bjeffes på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...