Jump to content
Hundesonen.no

Adferdstrening


Amig0
 Share

Recommended Posts

Hei!
Amigo har rundet året nå, og ikke blitt den verste pubertetshunden (enda :P ), men noen småting er det alikevel - som jeg vil trene bort, og trenger tips :)

Bjeffing og "boffing": Han bjeffer som en gal på huseier (selv om huseier setter seg ned og holder seg rolig), han "boffer" på mennesker som kommer i mot han hjemme (ukjente , og kjente - som han ikke har innsett er kjente enda :P), og han "boffer" på noen ukjente lyder.
Jeg har prøvd å rette oppmerksomheten mot meg når han bjeffer og "boffer" , og gitt han ros for oppmerksomheten. Noen andre tips?

Biting: Han biter og ødelegger fremdeles ting, enda han ikke får lov. Tar vi han i akten, sier vi "NEI" i en streng tone og han legger tingen i fra seg og ser skyldig ut. Han får stadig ros når han leker meg sine egne leker. Noen måter å få han til å slutte?

Bur: Han er kjempeflink til å ligge i bur, og går frivillig inn med kommandoen "inn i buret", men så fort vi har dratt / lukket døren så begynner han på sin "komme seg ut av buret" oppgave (med mindre han er ekstremt sliten). Buret står inne på soverommet (pga svalest temperatur) og han har utsikt ut av vinduet. Han har tidligere ødelagt 1 bur (billig bur fra JULA) , og vi har nå et dogman bur som ser ut til å tåle støyten - bortsett fra at han klarer å lirke seg ut fra det, med mindre vi har på hengelåser. Jeg har stadig dårlig samvittighet for at han har hengelåser på buret, men jeg har ingen andre løsninger akkurat nå. Når han har kommet seg løs inne på soverommet, har han bitt i stykker 1 dyne, teppe, overmadrass og begynt litt på senga.
Jeg har prøvd å ha han løst i stua, begynt med få timer for å så prøve med flere, men etter han ødela mange ting, tok jeg ikke sjansen.
Er han stressa, og vil bare ha sin frihet? Er "å trene seg opp til å gå løst hjemme" eneste løsning? Hvordan begynne? Hvor striglet skal hjemmet være?

Bilbur: Han har ingen problemer med å kjøre bil (ingen lyder whatsoever), men han vil ikke , idet hele tatt, gå inn i bagasjerommet (har variogate, og vi må stadig løfte han. Har prøvd å lokke med de aller beste godbitene i hele verden, men han vil ikke for det. Og det virker ikke ut som om han kobler biltur med at vi skal noe gøy, selv om vi alltid gjør noe gøy når han er m€d i bilen.. Tips?

Tusen takk :)

Link to comment
Share on other sites

Ang hoppe inn i bilen så løftet vi billy til han var drøye året. Det kommer an på hvor stor hunden di er også. Jeg ble bare lei av han fjompen som ikke hoppa inn så jeg sa strengt hopp! og tok tak i delen og gav han litt fart. Etter set hoppa han sjøl. Aner ikke om det var rett eller ei da.

Link to comment
Share on other sites

Bjeffing på folk, fra din side avledning. Forsøk å få oppmerksomheten hans og belønn. Fra andre sin side, ikke forsøk å ta kontakt med hunden, ignorer.

Slutte å ødelegge, første pri er å sørge for at hunden er sliten og fornøyd, både fysisk og mentalt, noe jeg regner med krever sitt med en ung am.bul. Deretter ville jeg personlig ikke ha hatt leker inne (regner med at dere har det siden du sier at du roser han når han leker med sine leker), slik jeg ser det vil slikt bare være med på å mate stress/uro inne og dermed ha motsatt effekt av det du ønsker. De trenger ikke å ha noe å holde på med hele tiden, gi hunden det den trenger av aktivitet ute og la den deretter lære seg å være rolig/av. Ødelegger han tom ting når dere er hjemme så hadde jeg rett og slett sperra av så han ikke hadde fått bevegd seg ut av stuen slik at jeg både kunne fulgt med at han ligger i ro og ikke ødelegger ting.

Bur er jo litt samme greia, første bud er jo at hunden er fornøyd fysisk og mentalt slik at den er klar for å ligge i ro. Og deretter at han har lært seg å skru av, at det skal ikke skje noe hele tiden, inne er man rolig.

Bilen har jeg ingen gode råd for.

Min løsning på problemene over hadde vært mye trim, også på morgenen før dere skal på jobb etc (slitsomt, men det er jo bare for en periode og bedre enn at hunden er skadet i utbryterforsøk eller ting ødelagt), sykkel etc er fine hjelpemiddler. RO inne, ingen leker og strenge regler, inne ligger man å sover. Dette fungerte greit på min ødeleggende unghund ihvertfall.

Link to comment
Share on other sites

Kan du ha ham løs i deler av et rom, rydde unna også sette opp f.eks kompostgrinder eller lignende for å beskytte møbler eller annet han kan finne på å tygge på?

Bjeffing på folk kan være en ungdomsgreie, men Ozu gjør fortsatt det. Jeg bruker kinderegg/sladretrening på dette, og gir ham godbit når han ser på andre mennesker (helst før han begynner å bjeffe) slik at han kobler andre mennesker med godbit fra meg, i stedet for å koble det til noe skummelt som må bjeffes på.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...