Gå til innhold
Hundesonen.no

STOR edderkopp… I Sverige.


Recommended Posts

Skrevet

Liker hundene deres insekter?

Mine jakter de gjerne og dreper de, men når det går hull på dem så mister de interessen helt... Fordiiii: de lukter visstnok helt forferdelig! De snuser på de og gjør grimaser og flekker tenner, fnyser og er tydelig sur for at det lukter så fælt av den nyfanga godbiten.. ^^; (så jeg må plukke restene opp med papir).

My (australian shepherd) har også en tendens til å ville rulle seg på døde fluer (som ikke er gått hull på, vel og merke) :lol:

Nei, de blir ikke spist, bare drept :)

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du trenger ikke bikkje når du har den. Kjøp en sele og gå tur med den. Blir den nye bestevennen din

Ingen har overlevd å møte en så de kan fortelle det til noen....

Jeg regnet med at de som hadde så stor edderkoppfobi at de ikke ville tåle et bilde eller to, neppe ville gå inn i en tråd med tittelen "STOR edderkopp". Dessuten så fikk du jo svar på det du lur

Posted Images

Skrevet

Collien min elsket de store husedderkoppene, tok dem i munnen og når de bet så spytta han dem ut, tok dem i beina og slengte dem rundt. Spiste dem ikke da, så jeg måtte fjerne liket og delene av dem. 'grøss*

Skrevet

Liker hundene deres insekter?

Teo har som mission å spise alle fluer osv som dukker opp her. Dog er det sjelden han får tak i fluene da, selv om han prøver så godt han kan.... :lol:

Jeg kverka nettopp et stankelbein, med papir.... Jeg bare takler dem ikke. Tar heller en liten edderkopp, enn de der ekle, ufyselige stankelbeina..... :ermm::barfy:

Skrevet

Men altså, støvsuge edderkopper? Er jeg den eneste som har angst for at de overlever det og starter edderkoppkoloni i støvsugeren? Mine har hybel i takbjelka ved vinduet (etter at min nepenthes-plante tragisk døde, hunden rygger fra alt av insekter), og der får de værsågod bli

Guest Belgerpia
Skrevet

Men altså, støvsuge edderkopper? Er jeg den eneste som har angst for at de overlever det og starter edderkoppkoloni i støvsugeren? Mine har hybel i takbjelka ved vinduet (etter at min nepenthes-plante tragisk døde, hunden rygger fra alt av insekter), og der får de værsågod bli

Hemmeligheten er å la støvsugere gå i ett par timer - minst, deretter hive den i fryseren noen timer - så dytter man papir i tuten på den så ingen kommer ut. Da er man trygg..........

Hilsen hun som vurderte å kaste sin splitter nye støvsuger pga. edderkopp

Skrevet

De fleste edderkopper imploderer vel umiddelbart når de blir sugt inn i støvsugeren?

(Jeg vil ikke google, for da kommer det bare masse bilder opp).

Skrevet

Jeg var "fanget" i et ventilasjonsrom sammen med verdens største husedderkopp på mandag. Jeg måtte sitte på gulvet med en PC koblet til aggregatet og fikk support fra leverandøren per telefon. Den var maks en meter unna meg, og jeg måtte sitte akkurat der jeg satt fordi det var det eneste punktet i rommet der jeg fikk skikkelig dekning i rommet så jeg hørte hva de sa i andre enden av telefonen. Heldigvis satt den bare helt stille på veggen uten å angripe eller noe som helst. Jeg vekslet mellom å se på skjermen min og se på den og fikk litt angst når jeg måtte snu ryggen til den :P

Skrevet

Hadde ikke edderkoppskrekk før første gang jeg var i USA. Da fikk vi låne et hus av noen vi kjenner i California. Det de ikke sa var at huset hadde vært ubebodd i noen måneder. Det var edderkopper overalt :| Typ hvis du skulle dusje og ikke satte i proppen først kom de opp av sluket når du skrudde på vannet. En gang hadde jeg skrudd på vannet og kom på at jeg måtte ha i proppen, i det jeg tar i proppen kom det lange edderkoppbein og tok rundt proppen fra undersiden :| Den fikk seg en flytur :aww:

En annen gang vi var i USA og var på bilferie i midtvesten hadde vi stoppet på et museum i en av dakotaene satt det en STOR edderkopp på gulvet foran førersetene. Tilogmed broren min (som skulle kjøre) hyla og slo rundt seg.

Vi tror i ettertid det var en slik

http://bilder.lovland.no/main.php?g2_view=core.DownloadItem&g2_itemId=2664&g2_serialNumber=3

Ulveedderkopp (tror jeg, orket ikke Google lenge).

Visstnok ufarlig. Men jeg satt med sokkene utpå buksa og beina oppetter setet foran med tårer i øynene i 3 dager etterpå. Vi så den aldri igjen :(

Nå har jeg IKKE lyst til å gå og legge meg i en kjeller. Grøss :(

Skrevet

Mener du stankelben eller spindelkjerring tro? Når jeg googla, kom det opp begge deler :P Den med vinger eller den uten?

Googlet, de heter visst vevkjerring på godt norsk :P De uten vinger.

Høyhest er iallefall i nord-norge de MED vinger. De er ekle-ish, men takler de.

Har (HELDIGVIS) ikke sett flere monsterspideys. Bare en håndfull stankelbein (de som er små runde og brune i kroppen, men med meterlange tynne ekle bein).

Men nå er det edderkopp-barn på soverommet…. :cry: Og mannen bare dro på jobb uten å take care of it. ****. Jeg prokrastinerer kvelden og vil egentlig ikke inn og støvsuge driten. Kanskje jeg bare sover på soffaen i stua :ermm:

Neinei. høyhest er edderkopp, stankelbein/myggskank er de søte med vinger som har kroppskontroll som en drita full fjortis :rofl:

Og jeg føler med deg, edderkopp-barn er enda verre enn de voksne, for de vksne er gjerne alene, barna kommer i tusentall :x:frantics:

Hadde en traumatiserende opplevelse i går kveld :icon_cry:

Vi hadde lagt oss, og så sier gubben "ligg helt stille, og ikke se opp".

Selvsagt så jeg opp.

Og der tusler det en diiiiger (sikkert minst to cm, kanskje til og med tre cm) edderkopp rett over hodet mitt :|:|

Trenger vel ikke nevne at jeg var på andre enden av rommet i løpet av et millisekund, mens gubben måtte jakte edderkopp.

Jeg er enda traumatisert, og nektet å sove på den siden av senga i natt :icon_cry:

Skrevet

Jeg elsker tarantellaer, og har hatt en selv. Men små edderkopper, det takler jeg ikke! Så min kjære må ta dem så fort jeg ser dem! Var en svææær edderkopp på soveromsdøra i dag, så den idet jeg skulle åpne døra. Endte opp med at jeg hoppa bakover og ropte på nærmeste persone som kunne ta den ;p

Skrevet

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

  • Like 5
Skrevet

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

:blink::|:huh:

Guest Christine
Skrevet

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

Broren min var på galapagos tidligere i år. De fant en edderkopp så svær på rommet at de måtte hente noen som bodde der for å fjerne den.. På kvelden sneik de seg ut for å gå ned til stranda, og det var så sinnsykt mye spindelvev og svære edderkopper der at de måtte slå foran seg med pinner.. Stien hadde de gått et par timer i forveien, og plutselig var den dekt av spindelvev :|
Skrevet

Jeg trodde ikke jeg var redd for edderkopper, men... grøss, det bildet av han gutten med edderkopp på armen... :|

...og så er jeg veldig, veldig glad for at jeg bor i Norge, og at frøken vofs jakter og spiser alle slags insekter...

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.
Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.
Jæklarne. .

:blink:

Skrevet

Broren min var på galapagos tidligere i år. De fant en edderkopp så svær på rommet at de måtte hente noen som bodde der for å fjerne den.. På kvelden sneik de seg ut for å gå ned til stranda, og det var så sinnsykt mye spindelvev og svære edderkopper der at de måtte slå foran seg med pinner.. Stien hadde de gått et par timer i forveien, og plutselig var den dekt av spindelvev :|

Jeg kunne jo virkelig tenkt meg å dra dit pga det utrolige dyrelivet. Skilpaddene er jo råkule, og iguanane! For ikke snakke om de rare pingvinene som har havnet i helt feil klima stakkars :lol: Men, de Edderkoppene gjør det ikke helt verdt det kjenner jeg :P

Skrevet

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

Sånne flygende edderkopper er det masse av i danmark.... Var på sykkeltur, og plutselig kommer det en flygende bataljon mot oss, og vi havnet inni svermen...

:bye:

Skrevet

Jeg kunne jo virkelig tenkt meg å dra dit pga det utrolige dyrelivet. Skilpaddene er jo råkule, og iguanane! For ikke snakke om de rare pingvinene som har havnet i helt feil klima stakkars :lol: Men, de Edderkoppene gjør det ikke helt verdt det kjenner jeg :P

Jeg var på Galapagos uten å se en eneste edderkopp (bodde på båt og seilte rundt), så det går absolutt ann å reise dit, selv for de med edderkoppskrekk! :) Og definitivt verdt det! For et sted!! Biloginerden i meg var i himmelen!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...