Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstyr til pelstell for nybegynnere


Recommended Posts

Guest Yellow

Tenker dere utstillingskondisjon eller bare hverdagsstell?

Til hverdagsstell er det virkelig verken mye eller dyre produkter man trenger.

Selv bruker jeg kun en naturbust-børste kjøpt billig på Vita som blir brukt til den vanlige og daglige gjennombørstingen, en karde som blir brukt til grovere pelsstell, en vanlig og ikke så stor saks beregnet til pels eller hår (kan kjøpes hos frisør også, men blir kanskje ikke noe billigere enn en vanlig på dyrebutikk). Til vask bruker jeg Optima pH hudvask til dyr som shampoo, og en liten teskje kokosolje blandet i med vann istedenfor balsam. Og så kan man ikke bruke vanlig shampoo til ansiktsvask, så jeg bruker rett og slett en uparfymert intimvask til det eller den shampooen i vanlige matbutikker beregnet til helt nyfødte babyer. Vasker ansiktet selv med det samme og det svir ikke noe i øynene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til bedliss bør man vel kanskje ha en klippemaskin også? De barberes vel på endel steder.

Vil anta dere kommer ganske langt med noe a la dette http://www.clasohlson.com/no/Wahl-Contour-dyreklippemaskin/31-2148

Ang sakser så kommer dere nok langt på vei med en effileringssaks til overganger: http://hunden.mamutweb.com/Shop/Product/Efileringssaks-ensidig-OKDV-Solingen/05-5910

Og en rett saks: http://hunden.mamutweb.com/Shop/Product/Saks-OKDV-Solingen-75%22-(190-mm)-Rett/05%252E04%252E5907

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker i første omgang hverdagstell. Utstillingsklipp må nok læres hos noen kyndige :)

@Line, ja de barberes og.

Var på butikken i stad, kjøpte de billigste saksene (rundt 200) kr... så får kjøpe litt dyrere saker etterhvert hvis de ikke er gode nok. Kjøpte en til ører og ansikt, samt en effileringssaks. Men da mangler vi forsåvidt den typen her http://hunden.mamutweb.com/Shop/Product/Saks-OKDV-Solingen-75%22-(190-mm)-Rett/05%252E04%252E5907

Men er forsåvidt ansikt som er viktigst, hun begynner å få litt hår foran øynene, også kan vi bruke effileringssaksen til å tynne litt her og der tenker jeg. Blir moro :lol: Når hun får voksenpelsen sin blir det nok besøk hos frisør for opplæring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ihvertfall noe som kommer ned til huden. Klipte nettopp ned (skinna) en bedlis, og den var ikke langpelsa, men fyttikatta så flokete. Noe av det verste jeg har sett... Karde og kam kommer man langt med. Saks til formklipp bør gjerne ha litt lengde på bladene for å unngå hakk, men gjerne en kortere en til poter og smådetaljer. Jeg er veldig glad i mine solingensakser (Roseline).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden skal være barbert på halen og fra kjeven og ned til brystet foran og på ørene, unntatt tufsene som skal klippes med en omvendt V i overgangen til øret og pent avrundet nederst. Den skal være rimelig kortklippet på flankene og kinnene,noe lenger pels på bein, rygg og bryst (for å understreke den elegante buen) og ha en lang pels på hodet som blir gradvis kortere nedover nakken/bakhodet.

Det er viktig å børste gjennom pelsen minst et par ganger i uka for å unngå floker/dreads. Når man først kan bedlingtonklipp, er ikke det hverken vanskeligere eller mer "hårete" enn å klippe den helt ned. Jeg fikk med en skjematisk forklaring da jeg kjøpte Bimbo. Eli har helt sikkert noe sånt. Be om en kopi.

Edit: Skal jeg noen gang ha bedlington igjen, skal jeg ha stellebord!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ihvertfall noe som kommer ned til huden. Klipte nettopp ned (skinna) en bedlis, og den var ikke langpelsa, men fyttikatta så flokete. Noe av det verste jeg har sett... Karde og kam kommer man langt med. Saks til formklipp bør gjerne ha litt lengde på bladene for å unngå hakk, men gjerne en kortere en til poter og smådetaljer. Jeg er veldig glad i mine solingensakser (Roseline).

Har en slik type (ikke akkurat denne), med bøyde tagger. Oppdretter sa det måtte man ha, siden de skal børstes motsatt vei på ryggen for å få fluff. Den går ned til huden iallefall. Også har vi en kam :)

796103-jpg.jpg

Hunden skal være barbert på halen og fra kjeven og ned til brystet foran og på ørene, unntatt tufsene som skal klippes med en omvendt V i overgangen til øret og pent avrundet nederst. Den skal være rimelig kortklippet på flankene og kinnene,noe lenger pels på bein, rygg og bryst (for å understreke den elegante buen) og ha en lang pels på hodet som blir gradvis kortere nedover nakken/bakhodet.

Det er viktig å børste gjennom pelsen minst et par ganger i uka for å unngå floker/dreads. Når man først kan bedlingtonklipp, er ikke det hverken vanskeligere eller mer "hårete" enn å klippe den helt ned. Jeg fikk med en skjematisk forklaring da jeg kjøpte Bimbo. Eli har helt sikkert noe sånt. Be om en kopi.

Edit: Skal jeg noen gang ha bedlington igjen, skal jeg ha stellebord!

Ja har studert oppskriftene, både til utstillingsklipp og hverdagsklipp (den fikk vi med noen ark på), men fikk ikke med noen tegniger, men har søkt meg opp til noen som ser bra ut på nettet da. Takk for link til video :) Hun blir børstet litt stort sett hver dag, for tilvenningens skyld. Synes hun får floker veldig lett, små "dreads" på føttene kommer bare kort tid etter vi har børstet henne helt igjennom... men har sikkert noe med at hun har badet og vært våt, og rullet seg og herja. Valpepelsen er kanskje mer lettflokete enn voksenpelsen og?

Er det lurt å kjøpe barbermaskin NÅ, og venne henne til det, eller går det an å vente til hun har fått voksenpels, og eier har fått opplæring av en som kan frisering av hund? (jeg har og lyst på opplæring, for overraskende nok synes jeg pelsstell virker artig :lol: det hadde jeg ikke trodd, virkelig).

Hun virker ikke akkurat som den hysteriske typen, så antar at det vil gå helt fint å introdusere henne for sånt senere, men ingen i familien har hatt pelstellhund før, så om det er sånn at man driter seg ut om man ikke venner hunden til det fra starten, så vil vil selvsagt ikke brenne oss på det liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Det er i det minste lurt å venne valpen til å stå stille på et bord og bli stelt. Sett gjerne noens barbermaskin rett i nærheten, så den blir vant til lyden.

Jeg kan ikke bedlington altså, men har vært ganske sur på meg selv for manglende bordtrening av cocker når ho skaper seg som verst :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...