Gå til innhold
Hundesonen.no

Hissige Kuer


Kaja
 Share

Recommended Posts

Guest Yellow

Lykke til med å ferdes i skog om alt av beitedyr settes på innmark. Og total mangel på tilsyn over lange perioder?? Seriøst? Er folks levebrød man snakker om her... (jada, utskudd finnes som ikke bryr seg og ikke ser etter dyr både på ut og innmark, men det er heldigvis ikke standard her i området)

Men til saken, ta med stokk/kjepp og bli morsk tilbake. Farlige kyr, selv om de fleste "bare" er nyskjerrige, er virkelig skummelt. Og hold dere unna ku med kalv så langt det er mulig.

Fun fact, eneste gangene jeg blir stanget i fjøset her er når jeg slutter å klø enkelte kyr. :lol:

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å ferdes i skog om alt av beitedyr settes på innmark. Og total mangel på tilsyn over lange perioder?? Seriøst? Er folks levebrød man snakker om her... (jada, utskudd finnes som ikke bryr

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt) Norge gror i

Jøss er det så enkelt! at ingen har tenkt på det! 1. Dyra går på grunnen til mange eiere pga mat og behov for store områder og bevegelse 2. Det er dyrt med gjerding av såpass store områder som dyra

Posted Images

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt)

Norge gror igjen uten beitedyr, slutter vi å ha dyr på utmarksbeite så vil det tilslutt ikke være mulig å gå så fritt som vi kan idag :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt)

Norge gror igjen uten beitedyr, slutter vi å ha dyr på utmarksbeite så vil det tilslutt ikke være mulig å gå så fritt som vi kan idag :)

Skjønte at det ble ment at de sjekker dyrene, men lurte på hvordan det er mulig å gjennomføre regelmessig i praksis.

Ok, aldri opplevd noe problem med det selv, da det er veldig vanlig at beitedyr har begrensede områder der jeg pleier å gå, om det er beitedyr der i det hele tatt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Dem sjekker, men en skade kan skje rett etter at man har sjekket og komemr du da og ser det så ider dyret på utmarksbeite mye mindre enn om det skal vente til at dyreeier sjeker igjen. Flere dyreeiere setter ut saltsteiner så dem holder seg i nærheten av dem eller noen er også stedegnet og følger faste ruter. Men så klart er det unnatak der å

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte at det ble ment at de sjekker dyrene, men lurte på hvordan det er mulig å gjennomføre regelmessig i praksis.

Ok, aldri opplevd noe problem med det selv, da det er veldig vanlig at beitedyr har begrensede områder der jeg pleier å gå, om det er beitedyr der i det hele tatt. :)

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i området går det jo sau på beite, og de har helt klart sine favorittplasser og ruter de patruljerer, så det er ikke så vanskelig for bonden å holde oppsikt med dem. I det siste har han vært her minst to ganger om dagen for å se til dem (det kan kanskje også ha sammenheng med at det har vært mye sauedrap av både ulv og bjørn i områdene de siste ukene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sauebøndene som har tatt seg råd til det utstyrer sauene sine med GPS- bjeller som sender ut et signal hvis sauen ikke har vært i bevegelse på så-og-så lenge, i tillegg til at den sender informasjon en gang i døgnet til en sender om hvor hver bjelle (som har dekning vel og merke) befinner seg. Dette systemet er dyrt desverre, vi har ikke tatt oss råd til det (enda).

Så da baserer vi oss på å gå tur i skog, mark og fjell. Vi er ute å kikker med bil der sauene kan komme seg ned til bilvei. Vi oppfordrer alle som går tur i fjellet og ser noe uvanlig med søyene å merke seg hvilken farge på øremerkene de har og ringe til en av de tre sauebøndene som bor her så går vi opp og sjekker når vi får beskjed.

Vi har ikke råd til å leie gjetere, i inntekt på 50 søyer hadde vi litt over 40 000 kr i fjor... Så i realiteten går vi i underskudd når alt av utgifter er betalt (vet dere hva kraftfor koster feks? :P ) . Alle på gården har andre jobber utenom så når vi ikke er på jobb går vi så mye vi har mulighet til for å holde øye med søyene. Før når vi hadde kyr på utmarksbeite gikk vi til vi fant de iallefall et par ganger i uka (de holdte seg i en flokk, søyene går alene over hele fjellet).

Når det kommer til hissige kyr så kan de absolutt være farlige, selv om de fleste bare er nyskjerrige på hunder. Prøv å unngå å gå igjennom flokken, og ta med pinne og bruk stemme for å jage de bort. Blir det krise kan man kaste en trepinne eller en liten stein eller noe sånt på de :P Jeg har mine hunder minst mulig rundt våre kyr da jeg ikke stoler på de (verken kyrne eller hundene) :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

Samme her, det gror igjen uten dyr i marka.

Jeg holder meg langt unna kubeiter, er ikke redd kyr, men etter å ha blitt jagd av to stykker syns jeg det er like greit å gå et annet sted siden jeg nå har den muligheten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har meldt ifra om skadet lam en gang og da virket bonden nesten brydd av at jeg sa ifra :/ Forrige uke møtte jeg nok et lam som var skadet, dog fant jeg ikke ut hvem bonden var... desverre!

Det er en bonde her som jeg vet av som har gpsutstyr på sauene :-) KJEMPEBRA!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

Hvertfall sau har gjerne store områder de vandrer på, så så enkelt som å bare gå seg en tur er det absolutt ikke da. Derfor jeg oppriktig lurte på hvordan det ble gjort.

Ser den problemstillingen på bygda, der det ikke er så mange turgåere som opprettholder stier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

beitelag på sau deler gjerne litt på tilsyn, men de blir minst sjekket daglig, ofte flere ganger siden det hender sauer trekker hjem eller nedover mot bebyggelse og må følges opp igjen, klart de ønsker at man sier fra om man ser noe galt, men det betyr ikke at dyra går uten tilsyn. Kyr går gjerne ikke så langt som sau, våre utmarksdyr kommer gjerne ned i bygda minst en gang for dagen og blir fulgt opp igjen, og dermed også talt over og sett at alt ser bra ut.

Prøv å gå i løvskog der det ikke er turstier som blir vedlikeholdt, og ikke beitedyr, det gror igjen helt absurd fort. Her har vi for lite dyr i utmark, så sliter med at det gror igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvertfall sau har gjerne store områder de vandrer på, så så enkelt som å bare gå seg en tur er det absolutt ikke da. Derfor jeg oppriktig lurte på hvordan det ble gjort.

Ser den problemstillingen på bygda, der det ikke er så mange turgåere som opprettholder stier.

Det er flere som har svart, anngående gps halsbånd (mange på hytta har det) saltsteiner og at mange sau er vanedyr og holder seg i kjente trakter. Men selvfølgelig klarer ikke en bonde å se til hver enkelt sau hver dag, derfor er dem avhengige av turgåere som melder ifra hvis dem ser noe avvik.

Det virker som om de fleste tror at bonden bare slepper dem ut på våren og henter dem på høsten uten å bry seg om hvordan de har det, det er så langt fra sannheten man kan komme :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt ymse erfaringer med bønder må innrømmes.

De fleste er flinke, enkelte gir faktisk fullstendig beng.

Vi hadde hester på utmark i noen år og førte daglig tilsyn. Det var flere sauebønder som hadde sauer i samme område, og spesielt en av bøndene utmerket seg ved å gi så fullstendig f at tilmed de gamle garva sauebøndene ble forbannet. Han førte aldri tilsyn og dro på ferie uten avløser og uten mulighet til å nå han ( dette var før folk fikk mobil).

Den samme opplevelsen har sambo hatt med utleie av beite til diverse kubønder, så nå går det bare hester her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen kyr er sinte på hunder, andre ikke. Det beste er å alltid vise respekt for dyrene. Jeg gjør to ting. Jeg tar alltid med meg en kjepp så jeg i nødsfall kan true og jage de, men det viktigste er at jeg ikke går imot og gjennom flokker med kyr. Jeg går bare utenom. Det betyr noen turer ut i myr og kratt, men ved å gå utenom viser jeg kyrne at vi ikke er farlig og da har de ingen grunn til å angripe heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt ymse erfaringer med bønder må innrømmes.

De fleste er flinke, enkelte gir faktisk fullstendig beng.

Vi hadde hester på utmark i noen år og førte daglig tilsyn. Det var flere sauebønder som hadde sauer i samme område, og spesielt en av bøndene utmerket seg ved å gi så fullstendig f at tilmed de gamle garva sauebøndene ble forbannet. Han førte aldri tilsyn og dro på ferie uten avløser og uten mulighet til å nå han ( dette var før folk fikk mobil).

Den samme opplevelsen har sambo hatt med utleie av beite til diverse kubønder, så nå går det bare hester her.

Bønder er vell som andre folk? feks er noen hundeeiere også uansvarlige og burde ikke hatt hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved hytta vår har det de siste årene gått to ulike flokker med kyr, ene er bare trivelig å møte, andre ikke :P Men unngår så godt jeg kan når hunden er mer uansett, for å ikke skremme de. Dog traff vi den mindre trivelige flokken en gang hvor Thorvald tok på seg drivejobben og flytta hele flokken uten pes (nei, han jagde ikke, gikk i kort bånd, men sto bredbent og bjeffa til de flytta seg vekk fra der vi skulle gå).

Har vært en merkbar nedgang i beitedyr fra jeg var liten, og enda mer fra da pappa var liten, det merkes, og er utrolig trist :(

Er vokst opp med å reke rundt på gårder med dyr, og det finnes helt klart gufne kyr. Venninna mi ble jagd av hele flokken deres en gang. Skremte meg ihvertfall :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hytten vår hadde noen kyr angrepet en mann forrige uke. Tre stk måtte hentes ned av fjellet av bonden etter hendelsen. Han som ble angrepet hadde dog ikke hund med seg.

Min onkel som hadde kyr(gikk over til sau i fjor), sier at kyr oftere er farligere enn okser.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sitter med dårlig erfaring med kyr, så jeg er redd for de. Funker greit på motsatt side av et strømgjerde.

En jeg kjenner som ruslet forbi en flokk (uten kalver) på vei til fisketur, fikk seg også et veldig lite hyggelig møte med flere stk i flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Problemet med gjengroing er jo ikke at det blir ufremkommelig for turgåere. Ja, det blir tett kratt i starten når det begynner å gro til, men etterhvert blir det lave krattet utkonkurrert av høyere trær og selv løvskog blir greit fremkommelig. Problemet med gjengroing når det ikke er beitedyr er at vi mister det kulturlandskapet vi er vant til og ønsker, og mange arter som er avhengig av dette får stor tilbakegang eller blir utrydda. Så det er det biologiske mangfoldet som får problemer uten beitedyr, ikke i førsterekke turgåere. Det er da ikke noe stort problem å komme seg fram i skogen der det ikke går beitedyr eller har gjort det på hundrevis av år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med gjengroing er jo ikke at det blir ufremkommelig for turgåere. Ja, det blir tett kratt i starten når det begynner å gro til, men etterhvert blir det lave krattet utkonkurrert av høyere trær og selv løvskog blir greit fremkommelig. Problemet med gjengroing når det ikke er beitedyr er at vi mister det kulturlandskapet vi er vant til og ønsker, og mange arter som er avhengig av dette får stor tilbakegang eller blir utrydda. Så det er det biologiske mangfoldet som får problemer uten beitedyr, ikke i førsterekke turgåere. Det er da ikke noe stort problem å komme seg fram i skogen der det ikke går beitedyr eller har gjort det på hundrevis av år.

Hvis det blir tett nok kratt, så vil ikke løvskog heller klare å vokse seg høye, da blir de kvalt og overgrodd av krattskog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...