Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Yellow
Skrevet

Lykke til med å ferdes i skog om alt av beitedyr settes på innmark. Og total mangel på tilsyn over lange perioder?? Seriøst? Er folks levebrød man snakker om her... (jada, utskudd finnes som ikke bryr seg og ikke ser etter dyr både på ut og innmark, men det er heldigvis ikke standard her i området)

Men til saken, ta med stokk/kjepp og bli morsk tilbake. Farlige kyr, selv om de fleste "bare" er nyskjerrige, er virkelig skummelt. Og hold dere unna ku med kalv så langt det er mulig.

Fun fact, eneste gangene jeg blir stanget i fjøset her er når jeg slutter å klø enkelte kyr. :lol:

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å ferdes i skog om alt av beitedyr settes på innmark. Og total mangel på tilsyn over lange perioder?? Seriøst? Er folks levebrød man snakker om her... (jada, utskudd finnes som ikke bryr

Jøss er det så enkelt! at ingen har tenkt på det! 1. Dyra går på grunnen til mange eiere pga mat og behov for store områder og bevegelse 2. Det er dyrt med gjerding av såpass store områder som dyra

Evt så må kanskje turgåere ta hensyn i beitesesongen. Ta og gi.

Posted Images

Skrevet

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt)

Norge gror igjen uten beitedyr, slutter vi å ha dyr på utmarksbeite så vil det tilslutt ikke være mulig å gå så fritt som vi kan idag :)

  • Like 4
Guest Yellow
Skrevet

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt)

Norge gror igjen uten beitedyr, slutter vi å ha dyr på utmarksbeite så vil det tilslutt ikke være mulig å gå så fritt som vi kan idag :)

Skjønte at det ble ment at de sjekker dyrene, men lurte på hvordan det er mulig å gjennomføre regelmessig i praksis.

Ok, aldri opplevd noe problem med det selv, da det er veldig vanlig at beitedyr har begrensede områder der jeg pleier å gå, om det er beitedyr der i det hele tatt. :)

Guest lijenta
Skrevet

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Dem sjekker, men en skade kan skje rett etter at man har sjekket og komemr du da og ser det så ider dyret på utmarksbeite mye mindre enn om det skal vente til at dyreeier sjeker igjen. Flere dyreeiere setter ut saltsteiner så dem holder seg i nærheten av dem eller noen er også stedegnet og følger faste ruter. Men så klart er det unnatak der å

Skrevet

Kuene her holder seg stort sett på de samme plassene, sauene derimot er overalt! Jeg møter ofte bonden på tur når han er ute å ser etter dyrene sine. Samt at det står tilsynslapper overalt med nr til bøndene.

Skrevet

Skjønte at det ble ment at de sjekker dyrene, men lurte på hvordan det er mulig å gjennomføre regelmessig i praksis.

Ok, aldri opplevd noe problem med det selv, da det er veldig vanlig at beitedyr har begrensede områder der jeg pleier å gå, om det er beitedyr der i det hele tatt. :)

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

  • Like 1
Skrevet

Her i området går det jo sau på beite, og de har helt klart sine favorittplasser og ruter de patruljerer, så det er ikke så vanskelig for bonden å holde oppsikt med dem. I det siste har han vært her minst to ganger om dagen for å se til dem (det kan kanskje også ha sammenheng med at det har vært mye sauedrap av både ulv og bjørn i områdene de siste ukene).

Skrevet

De sauebøndene som har tatt seg råd til det utstyrer sauene sine med GPS- bjeller som sender ut et signal hvis sauen ikke har vært i bevegelse på så-og-så lenge, i tillegg til at den sender informasjon en gang i døgnet til en sender om hvor hver bjelle (som har dekning vel og merke) befinner seg. Dette systemet er dyrt desverre, vi har ikke tatt oss råd til det (enda).

Så da baserer vi oss på å gå tur i skog, mark og fjell. Vi er ute å kikker med bil der sauene kan komme seg ned til bilvei. Vi oppfordrer alle som går tur i fjellet og ser noe uvanlig med søyene å merke seg hvilken farge på øremerkene de har og ringe til en av de tre sauebøndene som bor her så går vi opp og sjekker når vi får beskjed.

Vi har ikke råd til å leie gjetere, i inntekt på 50 søyer hadde vi litt over 40 000 kr i fjor... Så i realiteten går vi i underskudd når alt av utgifter er betalt (vet dere hva kraftfor koster feks? :P ) . Alle på gården har andre jobber utenom så når vi ikke er på jobb går vi så mye vi har mulighet til for å holde øye med søyene. Før når vi hadde kyr på utmarksbeite gikk vi til vi fant de iallefall et par ganger i uka (de holdte seg i en flokk, søyene går alene over hele fjellet).

Når det kommer til hissige kyr så kan de absolutt være farlige, selv om de fleste bare er nyskjerrige på hunder. Prøv å unngå å gå igjennom flokken, og ta med pinne og bruk stemme for å jage de bort. Blir det krise kan man kaste en trepinne eller en liten stein eller noe sånt på de :P Jeg har mine hunder minst mulig rundt våre kyr da jeg ikke stoler på de (verken kyrne eller hundene) :)

  • Like 1
Skrevet

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

Samme her, det gror igjen uten dyr i marka.

Jeg holder meg langt unna kubeiter, er ikke redd kyr, men etter å ha blitt jagd av to stykker syns jeg det er like greit å gå et annet sted siden jeg nå har den muligheten.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har meldt ifra om skadet lam en gang og da virket bonden nesten brydd av at jeg sa ifra :/ Forrige uke møtte jeg nok et lam som var skadet, dog fant jeg ikke ut hvem bonden var... desverre!

Det er en bonde her som jeg vet av som har gpsutstyr på sauene :-) KJEMPEBRA!

Guest Yellow
Skrevet

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

Hvertfall sau har gjerne store områder de vandrer på, så så enkelt som å bare gå seg en tur er det absolutt ikke da. Derfor jeg oppriktig lurte på hvordan det ble gjort.

Ser den problemstillingen på bygda, der det ikke er så mange turgåere som opprettholder stier.

Skrevet

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

beitelag på sau deler gjerne litt på tilsyn, men de blir minst sjekket daglig, ofte flere ganger siden det hender sauer trekker hjem eller nedover mot bebyggelse og må følges opp igjen, klart de ønsker at man sier fra om man ser noe galt, men det betyr ikke at dyra går uten tilsyn. Kyr går gjerne ikke så langt som sau, våre utmarksdyr kommer gjerne ned i bygda minst en gang for dagen og blir fulgt opp igjen, og dermed også talt over og sett at alt ser bra ut.

Prøv å gå i løvskog der det ikke er turstier som blir vedlikeholdt, og ikke beitedyr, det gror igjen helt absurd fort. Her har vi for lite dyr i utmark, så sliter med at det gror igjen.

  • Like 1
Skrevet

Hvertfall sau har gjerne store områder de vandrer på, så så enkelt som å bare gå seg en tur er det absolutt ikke da. Derfor jeg oppriktig lurte på hvordan det ble gjort.

Ser den problemstillingen på bygda, der det ikke er så mange turgåere som opprettholder stier.

Det er flere som har svart, anngående gps halsbånd (mange på hytta har det) saltsteiner og at mange sau er vanedyr og holder seg i kjente trakter. Men selvfølgelig klarer ikke en bonde å se til hver enkelt sau hver dag, derfor er dem avhengige av turgåere som melder ifra hvis dem ser noe avvik.

Det virker som om de fleste tror at bonden bare slepper dem ut på våren og henter dem på høsten uten å bry seg om hvordan de har det, det er så langt fra sannheten man kan komme :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har litt ymse erfaringer med bønder må innrømmes.

De fleste er flinke, enkelte gir faktisk fullstendig beng.

Vi hadde hester på utmark i noen år og førte daglig tilsyn. Det var flere sauebønder som hadde sauer i samme område, og spesielt en av bøndene utmerket seg ved å gi så fullstendig f at tilmed de gamle garva sauebøndene ble forbannet. Han førte aldri tilsyn og dro på ferie uten avløser og uten mulighet til å nå han ( dette var før folk fikk mobil).

Den samme opplevelsen har sambo hatt med utleie av beite til diverse kubønder, så nå går det bare hester her.

Skrevet

Noen kyr er sinte på hunder, andre ikke. Det beste er å alltid vise respekt for dyrene. Jeg gjør to ting. Jeg tar alltid med meg en kjepp så jeg i nødsfall kan true og jage de, men det viktigste er at jeg ikke går imot og gjennom flokker med kyr. Jeg går bare utenom. Det betyr noen turer ut i myr og kratt, men ved å gå utenom viser jeg kyrne at vi ikke er farlig og da har de ingen grunn til å angripe heller.

Skrevet

Jeg har litt ymse erfaringer med bønder må innrømmes.

De fleste er flinke, enkelte gir faktisk fullstendig beng.

Vi hadde hester på utmark i noen år og førte daglig tilsyn. Det var flere sauebønder som hadde sauer i samme område, og spesielt en av bøndene utmerket seg ved å gi så fullstendig f at tilmed de gamle garva sauebøndene ble forbannet. Han førte aldri tilsyn og dro på ferie uten avløser og uten mulighet til å nå han ( dette var før folk fikk mobil).

Den samme opplevelsen har sambo hatt med utleie av beite til diverse kubønder, så nå går det bare hester her.

Bønder er vell som andre folk? feks er noen hundeeiere også uansvarlige og burde ikke hatt hund :P

Skrevet

Ved hytta vår har det de siste årene gått to ulike flokker med kyr, ene er bare trivelig å møte, andre ikke :P Men unngår så godt jeg kan når hunden er mer uansett, for å ikke skremme de. Dog traff vi den mindre trivelige flokken en gang hvor Thorvald tok på seg drivejobben og flytta hele flokken uten pes (nei, han jagde ikke, gikk i kort bånd, men sto bredbent og bjeffa til de flytta seg vekk fra der vi skulle gå).

Har vært en merkbar nedgang i beitedyr fra jeg var liten, og enda mer fra da pappa var liten, det merkes, og er utrolig trist :(

Er vokst opp med å reke rundt på gårder med dyr, og det finnes helt klart gufne kyr. Venninna mi ble jagd av hele flokken deres en gang. Skremte meg ihvertfall :P

  • Like 1
Skrevet

På hytten vår hadde noen kyr angrepet en mann forrige uke. Tre stk måtte hentes ned av fjellet av bonden etter hendelsen. Han som ble angrepet hadde dog ikke hund med seg.

Min onkel som hadde kyr(gikk over til sau i fjor), sier at kyr oftere er farligere enn okser.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg og sitter med dårlig erfaring med kyr, så jeg er redd for de. Funker greit på motsatt side av et strømgjerde.

En jeg kjenner som ruslet forbi en flokk (uten kalver) på vei til fisketur, fikk seg også et veldig lite hyggelig møte med flere stk i flokken.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Problemet med gjengroing er jo ikke at det blir ufremkommelig for turgåere. Ja, det blir tett kratt i starten når det begynner å gro til, men etterhvert blir det lave krattet utkonkurrert av høyere trær og selv løvskog blir greit fremkommelig. Problemet med gjengroing når det ikke er beitedyr er at vi mister det kulturlandskapet vi er vant til og ønsker, og mange arter som er avhengig av dette får stor tilbakegang eller blir utrydda. Så det er det biologiske mangfoldet som får problemer uten beitedyr, ikke i førsterekke turgåere. Det er da ikke noe stort problem å komme seg fram i skogen der det ikke går beitedyr eller har gjort det på hundrevis av år.

Skrevet

Problemet med gjengroing er jo ikke at det blir ufremkommelig for turgåere. Ja, det blir tett kratt i starten når det begynner å gro til, men etterhvert blir det lave krattet utkonkurrert av høyere trær og selv løvskog blir greit fremkommelig. Problemet med gjengroing når det ikke er beitedyr er at vi mister det kulturlandskapet vi er vant til og ønsker, og mange arter som er avhengig av dette får stor tilbakegang eller blir utrydda. Så det er det biologiske mangfoldet som får problemer uten beitedyr, ikke i førsterekke turgåere. Det er da ikke noe stort problem å komme seg fram i skogen der det ikke går beitedyr eller har gjort det på hundrevis av år.

Hvis det blir tett nok kratt, så vil ikke løvskog heller klare å vokse seg høye, da blir de kvalt og overgrodd av krattskog.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...