Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tufani ble kastrert, pga krypt, i 2010.

I det siste har han slitt med blod i urinen, urinveisinfeksjon og struvitt. Veterinæren mener dette er symptomer på prostataproblemer, og han mente også å kunne kjenne prostatarester. Men det skal vel ikke egentlig være mulig så lenge han er kastrert, mente han!

Jeg fikk beskjed om å ringe veterinæren som kastrerte han, for å finne ut om det kunne være mulig at jobben ikke ble gjort skikkelig. Det har jeg nå nettopp gjort, og fikk beskjed om at de ikke kunne finne noe i journalen som tilsier at det var noen komplikasjoner. De ville dog veldig gjerne ha han inn for en skikkelig sjekk. Det skal de få, jeg må bare komme meg til riktig by først...

Røntgen ble tatt ved forrige struvitt-runde, men man kunne ikke finne noen rester etter testikler, så mest sannsynlig er han nok "skikkelig" kastrert.

Men hvordan kan han da ha prostataproblemer? Er det noen her som har erfaring med dette?

Skrevet

Hos hunder med (godartet) prostatahyperplasi så vil det å kastrere føre til at prostataen "skrumper inn" fordi man fjerner testosteronet som virker inn på prostataen. Dette er derfor er en effektiv måte å behandle den forstørrede prostataen på. Selv om hunden er kastrert, så er jo prostataen fremdeles der, men den er mye mindre enn i en intakt hannhund. Det er fremdeles mulig å ha problemer med prostataen selv om hunden er kastrert, for selv om denne godartede prostatahyperplasien er den mest vanlige prostatarelaterte sykdommen på hund, så er det jo fremdeles andre ting som kan være galt. Cyster, prostatitt og abscesser, kreft.

Har det blitt tatt ultralyd av prostataen hans?

Skrevet

Ok, det er omtrent det stikk motsatte av hva veterinæren i dag sa. Jeg forsto det som at han mente at det ikke var mulig med mindre veterinæren som kastrerte han hadde gjort feil! Jeg kan selvfølgelig ha misforstått. Jeg ringte jo veterinæren som kastrerte han, og der sa de det samme som deg, bare meget forenklet. Så takk for bedre forklaring! :) Dette gir mening.

Jeg tror ikke det er tatt ultralyd av prostataen, de har bare kjent at den er der. Anbefales det å få det gjort? Tror jeg vil til en annen veterinær da, jeg synes ikke de er noe gode til å fortelle hva de gjør...

Edit: Jeg er forresten litt forvirret. Har hele tiden fått beskjed om at struvitt er vondt og veldig ubehagelig å ha. Men veterinæren i dag sa at det ikke er så farlig. At det er litt overdrevet at det er et problem i det hele tatt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...