Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tufani ble kastrert, pga krypt, i 2010.

I det siste har han slitt med blod i urinen, urinveisinfeksjon og struvitt. Veterinæren mener dette er symptomer på prostataproblemer, og han mente også å kunne kjenne prostatarester. Men det skal vel ikke egentlig være mulig så lenge han er kastrert, mente han!

Jeg fikk beskjed om å ringe veterinæren som kastrerte han, for å finne ut om det kunne være mulig at jobben ikke ble gjort skikkelig. Det har jeg nå nettopp gjort, og fikk beskjed om at de ikke kunne finne noe i journalen som tilsier at det var noen komplikasjoner. De ville dog veldig gjerne ha han inn for en skikkelig sjekk. Det skal de få, jeg må bare komme meg til riktig by først...

Røntgen ble tatt ved forrige struvitt-runde, men man kunne ikke finne noen rester etter testikler, så mest sannsynlig er han nok "skikkelig" kastrert.

Men hvordan kan han da ha prostataproblemer? Er det noen her som har erfaring med dette?

Skrevet

Hos hunder med (godartet) prostatahyperplasi så vil det å kastrere føre til at prostataen "skrumper inn" fordi man fjerner testosteronet som virker inn på prostataen. Dette er derfor er en effektiv måte å behandle den forstørrede prostataen på. Selv om hunden er kastrert, så er jo prostataen fremdeles der, men den er mye mindre enn i en intakt hannhund. Det er fremdeles mulig å ha problemer med prostataen selv om hunden er kastrert, for selv om denne godartede prostatahyperplasien er den mest vanlige prostatarelaterte sykdommen på hund, så er det jo fremdeles andre ting som kan være galt. Cyster, prostatitt og abscesser, kreft.

Har det blitt tatt ultralyd av prostataen hans?

Skrevet

Ok, det er omtrent det stikk motsatte av hva veterinæren i dag sa. Jeg forsto det som at han mente at det ikke var mulig med mindre veterinæren som kastrerte han hadde gjort feil! Jeg kan selvfølgelig ha misforstått. Jeg ringte jo veterinæren som kastrerte han, og der sa de det samme som deg, bare meget forenklet. Så takk for bedre forklaring! :) Dette gir mening.

Jeg tror ikke det er tatt ultralyd av prostataen, de har bare kjent at den er der. Anbefales det å få det gjort? Tror jeg vil til en annen veterinær da, jeg synes ikke de er noe gode til å fortelle hva de gjør...

Edit: Jeg er forresten litt forvirret. Har hele tiden fått beskjed om at struvitt er vondt og veldig ubehagelig å ha. Men veterinæren i dag sa at det ikke er så farlig. At det er litt overdrevet at det er et problem i det hele tatt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...