Gå til innhold
Hundesonen.no

Hakushu-kull igjen!


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 187
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Først så var jeg ganske sikker på at hun ikke var drektig, men siste uken har jeg blitt ganske sikker på at hun var det. I helgen forsøkte jeg meg på å palpere og se om jeg kjente noe og var ganske si

Honto-no Kiyomi HD A, AD A Kiyomi er ei stødig og miljøsterk tispe. Som japanere flest er hun opptatt av respekt og vil helst ikke ha noe å gjøre med uhøflige hunder. Hun foretrekker tisper fremf

Posted Images

Han er veldig lik på pappaen sin. :wub: Pärlan, farmoren til det kommende kullet, er forresten godkjent ettersøkshund (har ikke bare bestått anleggsprøven), så her er det beviste bruksegenskaper på begge sider i stamtavla! :)

Det visste jeg faktisk ikke (og føler at jeg burde fulgt enda bedre med), men så kult at hun er det!

Jeg hadde forresten med meg alle valpene (unntatt Koyo) etter Kiyomi i skogen på fredag for å spore. Mye bra sporing, jeg gleder meg til å følge disse ekvipasjene de neste årene! Og for en fin gjeng!

F.v: Kaizer, Raiden, Zoko, Kiyomi, Yari, Aino

10575270_522944901171186_809505726610884

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det visste jeg faktisk ikke (og føler at jeg burde fulgt enda bedre med), men så kult at hun er det!

Joda, så og si alle hundene etter Hana (oldemoren til dette kullet, for dem som ikke er shibanerder) viser både superfin sporatferd og ikke minst førerorientering som er ganske unik for rasen vår. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, så og si alle hundene etter Hana (oldemoren til dette kullet, for dem som ikke er shibanerder) viser både superfin sporatferd og ikke minst førerorientering som er ganske unik for rasen vår. :)

Hva skal til for å få godkjent ettersøkshund i Sverige forresten? Er det omtrent likt som her? :) Jeg vet hun har prestert mer enn å bestå anleggsprøven, men får inntrykk av at jeg burde lese meg opp i noen tråder på shibainfo.com. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal til for å få godkjent ettersøkshund i Sverige forresten? Er det omtrent likt som her? :) Jeg vet hun har prestert mer enn å bestå anleggsprøven, men får inntrykk av at jeg burde lese meg opp i noen tråder på shibainfo.com. :P

Jeg kjenner ikke til reglene sånn i detalj, men det er mye vanskeligere enn her, i tillegg konkurrerer de i ulike klasse. Pärlan har såvidt jeg husker fått en 1. premie i åpen klasse, og da har sporet ligget i over 20 timer og har skudd underveis eller noe sånt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke til reglene sånn i detalj, men det er mye vanskeligere enn her, i tillegg konkurrerer de i ulike klasse. Pärlan har såvidt jeg husker fått en 1. premie i åpen klasse, og da har sporet ligget i over 20 timer og har skudd underveis eller noe sånt. :)

Mye vanskeligere? Det er jo bare "vanlig blodspor" som her? Er det kun krav om en 1. premie, så er de godkjent ettersøkshund? I Norge er det jo krav om premiering både på blodspor og ferskspor (2. premie + minst 7 poeng). Jeg er klar over at Svensk spor har litt andre momenter enn Norsk, men bortsett fra skuddet så tror jeg ikke det er noe HUNDEN tenker noe særlig over, spor er spor? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye vanskeligere? Det er jo bare "vanlig blodspor" som her? Er det kun krav om en 1. premie, så er de godkjent ettersøkshund? I Norge er det jo krav om premiering både på blodspor og ferskspor (2. premie + minst 7 poeng). Jeg er klar over at Svensk spor har litt andre momenter enn Norsk, men bortsett fra skuddet så tror jeg ikke det er noe HUNDEN tenker noe særlig over, spor er spor? :)

Som sagt, jeg husker ikke detaljene, men sporet ligger mye lengre, har flere opphold og er generelt mer utfordrende. Hvorvidt bikkja tenker over det eller ikke trenger vi ikke diskutere, det var ikke poenget mitt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg husker ikke detaljene, men sporet ligger mye lengre, har flere opphold og er generelt mer utfordrende. Hvorvidt bikkja tenker over det eller ikke trenger vi ikke diskutere, det var ikke poenget mitt. :P

I Sverige er det ikke sporstart på samme måte som her, det er sporoppsøk i en 25*25 meter rute (det blir nytt her fra 2015, tror jeg). Ingen sårleier. Derav mindre blod brukt (2 dl kontra 3 her), selvfølgelig, siden det meste ligger i start, sårleie og slutt. Liggetiden i åpen klasse er 12-24 timer (akkurat som i Norge). 4 vinkler, 3 blodopphold (20 meter) hvorav to er i vinkler og en av disse er en "tilbakegang". Og selvfølgelig dette skuddet, 50-100 meter før sporslutt. Det er dratt slepespor med skank hele sporet, også der det er blodopphold.

I Norge; 4 vinkler, 2 blodopphold (10 meter) hvorav ett er i vinkel, 1 sårleie. Kun blod i sporet.

Alt i alt så er det jo relativt likt? Når du skriver at svensk spor er "mye vanskeligere" så høres det nesten ut som en norsk 1. premie ikke er verdt papiret det er skrevet på engang. Om en hund går til en 1. premie her i Norge bør den kunne klare det samme i Sverige, med mindre den dør på seg av skuddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit, det er ikke vanskeligere, og Pärlan er ikke noe flink. Er det det du ville jeg skulle si? :P

Dust. :D Selvfølgelig er Pärlan flink, det er ikke DET jeg prøver å si. Men å beskrive svensk spor som "mye vanskligere" blir for meg feil. Det er noe annerledes, men det er da ikke så store forskjeller at det kvalifiserer til "mye vanskeligere"?

Jeg skal bare ta championatet med Kiyomi her i Norge først (en Norsk 1. premie er jo tross alt noe alle kan få :lol: ), så skal jeg ta en sverigetur og teste. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dust. :D Selvfølgelig er Pärlan flink, det er ikke DET jeg prøver å si. Men å beskrive svensk spor som "mye vanskligere" blir for meg feil. Det er noe annerledes, men det er da ikke så store forskjeller at det kvalifiserer til "mye vanskeligere"?

Jeg synes mindre blod, sporoppsøk, lengre liggetid og skudd kvalifiserer til mye vanskeligere, men respekterer at du ikke synes det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes mindre blod, sporoppsøk, lengre liggetid og skudd kvalifiserer til mye vanskeligere, men respekterer at du ikke synes det. :)

Blodmengden i selve sporet er nok tilnærmet lik. Liggetiden er den samme i følge reglement, 12-24 timer.

Skudd i seg selv er ikke "vanskelig", det er enten greit eller ikke greit.

OT, men drar man ikke skanken i sporet i Norge?

Nei, her ligger den kun som belønning i sporslutt. Det er mer lukt i et svensk spor. :) (Og vi er kanskje litt OT fra før, men shit au. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 3 weeks later...

Jeg synes mindre blod, sporoppsøk, lengre liggetid og skudd kvalifiserer til mye vanskeligere, men respekterer at du ikke synes det. :)

Jeg er ikke enig. Syntes det svenske låt like overkommelig ut. Iallefall Mtp de drar skanken ergo mer fert. Liggetid er lik, mitt prøvespor var på 24 timer. Skudd er skudd.

Mange jeg kjenner til som først er norsk villspor champion drar of blir dansk og svensk så såååå vanskelig kan det ikke være ;-)

Innom for å oppdatere at bikkja begynner å bli ei skikkelig drittbikkje, men at løpetiden lar vente på seg.  :nesevis:

*drysse løpetid støv*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig. Syntes det svenske låt like overkommelig ut. Iallefall Mtp de drar skanken ergo mer fert. Liggetid er lik, mitt prøvespor var på 24 timer. Skudd er skudd.

Mange jeg kjenner til som først er norsk villspor champion drar of blir dansk og svensk så såååå vanskelig kan det ikke være ;-)

*drysse løpetid støv*

Vet du noe om hvordan reglene er i Danmark? Nå har Kiyomi gitt meg så mye ekstra tid til å gå opp til flere prøver, men jeg har ikke kommet så langt. Mulig det bare får vente til neste år. :P

*tenke løpetidtanker*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig. Syntes det svenske låt like overkommelig ut. Iallefall Mtp de drar skanken ergo mer fert. Liggetid er lik, mitt prøvespor var på 24 timer. Skudd er skudd.

Mange jeg kjenner til som først er norsk villspor champion drar of blir dansk og svensk så såååå vanskelig kan det ikke være ;-)

*drysse løpetid støv*

Helt riktig; Svenske spor er minst like lett som Norske ;)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...