Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gira har en god stund nå, et par måneder kanskje, hatt litt hengepupper. Mange spør forskrekket om hun skal ha valper, for det ser nesten slik ut. Hun skal altså ikke det.

Jeg har tenkt litt på innbilt svangerskap, men hun har ikke melk, og ellers oppfører hun seg helt normalt.

Usikker på om det er normalt at tisper kan ha litt hengepupper, eller er det noe jeg bør sjekke opp i?

Edit: prøvde å finne et bilde som viser litt hva jeg mener. Fant ikke noe som viser det godt, men her er et som viser litt.

21dqv4y.jpg

Skrevet

Antagelig innbilt, ja. Når hadde hun løpetid sist?

Er så dårlig på å huske slikt, men rundt mars/april. Så det kan være innbilt selv om hun ikke viser andre tegn på det? :)

Skrevet

Er så dårlig på å huske slikt, men rundt mars/april. Så det kan være innbilt selv om hun ikke viser andre tegn på det? :)

Det kan det :) Det stemmer vell ganske bra også, om hun hadde løp rundt mars/april og har hatt det en stund nå.

Skrevet

Det kan det :) Det stemmer vell ganske bra også, om hun hadde løp rundt mars/april og har hatt det en stund nå.

Jepp, det passer jo bra, bare tenkte de gjerne viste andre tegn også. Men da er det vel ikke noe å bekymre seg for :) Føler forøvrig hun er blitt mye roligere etter sist løpetid, men det kan jo ha med både varme og alder å gjøre, evt henge sammen med innbilt vel..

Skrevet

Etter første løpetiden til tispa mi, hadde hun skikkelig hengepupper og siden det var min første tispe, så trodde jeg nesten hun hadde parra seg uten at jeg visste det :P

Heldigvis var det helt normalt da, så de gikk tilbake sånn de var :)

Guest Jonna
Skrevet

Utenom dette med falskdrektighet, og dette klarer jeg ikke se på bilder: Er hun overvektig? Overvektige hunder får fort hengepupper.

Skrevet

Ganske stor forskjell på tisper når det kommer til størrelse på brystvortene. Jeg hadde ei boxertispe med digre vorter uten at hun var innbildt. De bare var slik.

Skrevet

Er på tredje tispa av samme rase nå. Før jeg fikk tispe hadde jeg aldri tenkt over at hunder også har ganske store forskjeller når det gjelder pupper, akkurat som mennesker. Første tispa mi fikk litt hengepuppetendenser. Hun fikk store patter, huden ble litt løsere, og absolutt ingen form for "fyll" inni. Bare løshud + store patter.

Nestemann ut var omvendt, og jeg ble med en gang bekymret. Etter første løpetid så fikk hun også pupper, men pattene holdt seg små, og de fleste puppene var flate, bortsett fra de fire nederste. Der ble det ordentlig pupp.

Sistemann ut skal jeg ikke snakke for høyt om, siden hun nettopp ble ferdig med første løpetiden, men foreløpig ser det ut som at hun også beholder de små pattene, men har fått litt "fyll" hun også, men i alle puppene, i motsetning til min andre tispe. Så joda, her er det store forskjeller!

Kan forresten legge til at min første, som bare hadde løshud og store patter, fikk innbilt etter hver løpetid. Selv mens hun hadde melk i pattene så kjentes hun like tom ut, og det var absolutt ikke synlig på kroppen at hun hadde innbilt.

Skrevet

Tidi sine to nederste er også litt hengete. Vi var hos veterinæren i dag for røntging av HD og AD, og hun sjekket allmenn helsen hennes også, og hun tok litt ekstra på de to siste pattene, men sa ingenting på det. Jeg har bare tenkt det er innbilt svangerskap :)

Skrevet

Jeg kan ikke si at jeg har lagt merke til at mine tisper har hatt hengepupper jeg? Ikke andres heller? Altså, noen har litt slappe etter kull, men ikke sånn at det er påfallende heng, liksom :P

Skrevet

Min tispe hadde også det etter sin første løpetid. Jeg ble litt bekymra, men det var visst helt normalt. Hun hadde ingen andre tegn til innbildtsvangerskap heller. Hun er heller ikke overvektig. I en liten periode så var det nesten nedi bakken(dachs), og det så jo veldig rart ut. Trakk seg tilbake i løpet av noen uker :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...