Gå til innhold
Hundesonen.no

Pesing, svimer av.


Recommended Posts

Takk for svar igjen, jeg tar et par telefoner i morgen og håper jeg får en time enten på veterinærhøyskolen eller groruddalen for utredning. :)

Håper dere får svar på hva dette er for noe! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre ikke noe konstruktivt å komme med, men håper dere snart får et svar på hva det er for noe! :hug:

Håper dere får svar på hva dette er for noe! :)

Tusen takk, jeg tror jeg håper på svar og forklaring jeg og :) :)

@Marie : Tusen takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper dere finner noe som er enkelt og greit å fikse,flotte Monti :wub: .

Jeg skal følge med her,en ung berner jeg kjenner peser også unormalt mye. Uansett temperatur og årstid.

Ekstremt mye egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tror jeg har laget et innlegg om Monti for lenge siden fordi han peser mye. Monti er en golden retriever på snart 3 år. Han har alltid peset mye og når han var et drøyt år ble brystkassen røntget, deretter ble vi sendt videre på ultralyd fordi de trodde de så et forstørret hjerte. Ultralyd avdekket ikke noe unormalt. Vi slo fra oss tanken og tenkte det var stress i kombinasjon med at han var full av hormoner og dessuten tåler varme dårligere, for det blir noe bedre på vinteren.

Men. Selv når Monti er i god form på vinteren når det er kaldt så peser han. Det rare synes jeg er at han peser LENGE etter å ha kommet opp i høy puls. Han kan ligge i sengen sin en halvtime etter tur og pese helt enormt. Klarer ikke helt å knytte det til stress heller, for da ligger han med øynene igjen og vil tydelig sove, men får det ikke til pga pesingen.

Jeg glemmer det i perioder, blir jo vant til det. Men støtt og stadig er det en dårlig magefølelse som sniker seg innpå meg.

De siste dagene har det vært veldig varmt og ved to anledninger har han begynt å sjangle og rett og slett falle i bakken. Dette skjer når han er varm og springer, gjerne kombinert med litt stress, og når han får båndet på igjen drar han noe (ikke sånn at han henger i andre enden, men det blir trykk), og da segner han om nesten med en gang, men kommer seg opp igjen med en gang trykket lettes. Han har tålt mye mer aktivitet i varme tidligere uten at jeg har sett dette. Han drikker massemasse vann. Er heller litt bekymra for de enorme mengdene vann han drikker.

Jeg våkner også på natten av at han peser når han egentlig vil sove. I natt hadde vi aircondition på og det var relativt kjørlig og godt i rommet. Allikevel våkner han og ligger i evigheter og peser selv om han tydelig vil sove.

Puh, dette ble langt. Han skal til full sjekk hos dyrlegen, selvsagt, men jeg lurer på om noen har vært borti lignende? Evt noen tips til hva som bør sjekkes?

Hei, jeg gidder ikke å lese alle svarene du får her - men om noen har nevnt det så beklager jeg å nevne det igjen. Men dette høres ut som EIC - eller exercise induced collapse - en form for anfall som utløses av stress og aktivitet og som er mest vanlig på retrievere - mest labrador, men også øvrige retrievere. Finnes også på en del gjeterhundraser.

Genet for dette lokalisert på retriever, sånn at det skal være mulig å teste for det.

Snakker man med retrieverfolk her i Norge og i Sverige så har INGEN hørt om det - men det er tydeligvis vanlig nok i statene til at det forskes på det.

Typisk for anfall er at hunden blir ubalansert og peser MASSE, ser nesten ut som om den har tenkt å stupe - den er dog helt klar, og vil gjerne fortsette aktiviteten.

http://www.vdl.umn.edu/ourservices/canineneuromuscular/eic/home.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg gidder ikke å lese alle svarene du får her - men om noen har nevnt det så beklager jeg å nevne det igjen. Men dette høres ut som EIC - eller exercise induced collapse - en form for anfall som utløses av stress og aktivitet og som er mest vanlig på retrievere - mest labrador, men også øvrige retrievere. Finnes også på en del gjeterhundraser.

Genet for dette lokalisert på retriever, sånn at det skal være mulig å teste for det.

Snakker man med retrieverfolk her i Norge og i Sverige så har INGEN hørt om det - men det er tydeligvis vanlig nok i statene til at det forskes på det.

Typisk for anfall er at hunden blir ubalansert og peser MASSE, ser nesten ut som om den har tenkt å stupe - den er dog helt klar, og vil gjerne fortsette aktiviteten.

http://www.vdl.umn.edu/ourservices/canineneuromuscular/eic/home.html

Tusen takk for svar og link. Nå har jeg lest en del om det, og noe passer jo mens andre ting passer ikke. Så en del filmer og det ser ut som disse kollapsene gjerne tar litt tid. Dette skjedde på få sekunder og var like fort over. Men det kan kanskje komme i forskjellige grader og er absolutt noe som kanskje bør sjekkes - sånne tester er vel sikkert ikke så vanskelige å ta. Ser heller ikke helt at det kan ha noen sammenheng med pesing mer på et generelt grunnlag, som jeg leser (eller forstår, er ikke såå stødig engelsk). Takk igjen :)

Lykke til! Håper dere finner ut hva deg er, og at det ikke er alvorlig :)

Tusen takk :)

Veterinærhøyskolen og Grorud hadde ingenting før i august (førstnevnte hadde ingen konsultasjoner i juli og sistnevnte hadde ikke hjertespesialisten der for tiden pga ferie), så da blir det Oslo Dyreklinikk i morgen tidlig hos hun som var hjertespeialist eller noe sånt der, så får vi se om de finner noe mer..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig diagnose på hjertet får man ikke med mindre man tar en EKG, ultralyd kan kun gi visse indikasjoner.

Lykke til hos vet'n! Håper dere finner en lett løsning som gjør livet lettere for gutten og roer mammahjertet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig diagnose på hjertet får man ikke med mindre man tar en EKG, ultralyd kan kun gi visse indikasjoner.

Lykke til hos vet'n! Håper dere finner en lett løsning som gjør livet lettere for gutten og roer mammahjertet :)

Takk, da skal jeg sørge for at vi får tatt EKG. Og takk, det håper jeg også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar og link. Nå har jeg lest en del om det, og noe passer jo mens andre ting passer ikke. Så en del filmer og det ser ut som disse kollapsene gjerne tar litt tid. Dette skjedde på få sekunder og var like fort over. Men det kan kanskje komme i forskjellige grader og er absolutt noe som kanskje bør sjekkes - sånne tester er vel sikkert ikke så vanskelige å ta. Ser heller ikke helt at det kan ha noen sammenheng med pesing mer på et generelt grunnlag, som jeg leser (eller forstår, er ikke såå stødig engelsk). Takk igjen :)

Jeg har også lurt på om det var EIC min gamle hund (kelpie) hadde, men der fikk jeg heller ikke symptomene til å stemme. Hun segnet om for så lite og så raskt, og var like raskt oppe igjen, og "anfallene" hadde en klar sammenheng med halsbåndet. Jeg tror noen antydet innsvevring i blodårer eller noe sånt, og jeg synes det iallfall høres logisk at årsaken hadde noe med blod til hjernen å gjøre. Hadde det vært nå så hadde jeg nok insistert på EKG.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil sjekke for EIC tar du en blodprøve hos nærmeste dyrlege, som sender den til lab.undersøkelse. De fleste dyrleger i Norge bruker Laboklin i Tyskland. Du får svar etter en uke -10 dager. Dette er en DNAtest. Hvis hunden er affisert, er det ingenting å gjøre, bare lev med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flere gode innspill :)

@soelvd

Huff :| Skjønner at du er bekymret! Jeg ville nok stått på for å få tatt både EKG og DNA-test, og sist men ikke minst; opplys oppdretter om dette med en eneste gang.

Takk for innspill. Oppdretter er selvsagt informert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ferdig hos dyrlegen for i dag. Vi kom ikke så mye lenger. Hun mente i utgangspunktet at det var unødvendig å sjekke hjertet på nytt med ultralyd siden det allerede er gjort for to år siden og hun ikke hørte noen bilyd. og tok heller røntgen av lunger og hjerte. På røntgen viste det seg imidlertidig at hjertet er litt for stort. Derfor må det tas ultralyd med EKG men det må gjøres i morgen fordi han var sedert nå. Hun tok en kikk allikevel og fant noe lekkasje mellom hjertekamrene, men dette kunne se helt annerledes ut når han er våken. Hun mente uansett at funnene ikke var noe som ville få han til svime av.

I tillegg ble det tatt full blodprøvesjek, alle verdier fine. Urinprøve ble tatt (den var vedig grumsete, så hun var spent på hva den viste) og stoffskifte sjekkes også. Hun tok også en kikk på de andre organene, alle var fine.

Ellers syntes hun han var merkelig tynn i pelsen og dessuten hadde rare, "hengete" testikler, men det har jo ikke nødvendigvis noen sammenheng :)

Da da blir det ultralyd med EKG i morgen.

Ellers fikk han kvalmende mye skryt av alle vi møtte på fordi han hadde så fine muskler, var så slank og fin og et skikkelig prakteksempel for rasen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gikk det idag?

Tja, de klarte ikke se noe unormalt på ultralyd med EKG. Men anbefalte ny ultralyd om et år nettopp fordi hjertet ER litt for stort. Ellers har han en slags "masse" på brystet, som de kan se på røntgen. Antageligvis en fettansamling. De trodde kanskje dette lufterør (pusterør?) og hjertet litt lenger opp (vanligvis er det mer "rom" mellom hjertet og brystet) og at dette kan forårsake pesingen. Men det er ingen grunn til besviming så der er vi like langt. Venter på svar på stoffskifte i tillegg.

Fettansamling var det ingenting å gjøre noe med, mennesker kan visst også ha det. IKke mulig å trene bort sa hun, og han er jo slank nok fra før av.

Så, vel, vi er jo på en måte litt nærmere, men.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...