Gå til innhold
Hundesonen.no

Gift før barn?


buddy13
 Share

Recommended Posts

Unge har vi, men gift er vi ikke. Så slik ble rekkefølgen her :pMen er det noen som vet reglene og hva som er forskjellen juridisk mellom samboere med felles barn og gift med barn? Jeg syns dette er litt vanskelig (les gørr kjedelig) å sette seg inn i. Men føler jo jeg burde vite om det siden vi har barn sånn plutselig.

Ja det er forskjell. Bla. blir du automatisk registrert som far hvis man er gift. Samboer må erklære farskap. Set er også en stor forskjell hvis en av partene dør. Som samboer får du ikke sitte i uskiftet bo og overformynderiet vil forvalte arven til barnet. Det kan fort få store konsekvenser. Sikkert flere mindre ting som også er forskjellig, men dette jeg husker nå :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig giftemål først, før man i det hele tatt begynner med slike aktiviteter.

De aller, aller fleste som velger å gifte seg i kirka gjør det pga "tradisjon", ikke fordi de er personlig kristne. Bruden har stort sett alltid hvit kjole, som er et tegn på uskyld. Den vordende ekte

Gift først, og deretter ikke barn. Eventuelt ikke gifte seg, og deretter ikke barn. Spiller egentlig ingen rolle, bare det ikke blir barn ut av det. Edit: Men om jeg skal gifte meg, har jeg k

Jeg har ikke sagt at prisen avhenger av hvem som vier heller da? Jeg snakker om alt som følger med. F.eks brudekjolen man gjerne går og kjøper seg når man vies i kirken da, og f.eks. pynting med blomster i kirken. Tusenvis av kroner bare på de to tingene alene.

 

En hvit bryllups/brudekjole, passelig oppstæsjet, koster en del tusen.

Min "borgerlige kjole" som jeg giftet meg i, rosa, enkel, kjøpte jeg på salg til 600,- En venninne kjøpte seg en kremhvit skjørtedrakt som hun giftet seg i på ambassaden i Roma, den kostet ca 1500,- Du kommer ikke i nærheten av de prisene om du skal ha en vanlig, tradisjonell brudekjole i dag. Bare brukt-prisene jeg ser på Finn.no er skyhøye i forhold.

 

Prisene på bare klærne man gifter seg i, spriker altså noe voldsomt når det kommer til borgerlig/kirkelig bryllup. Bare det alene er en stor utgift når man gifter seg kirkelig, det trenger det absolutt ikke være borgelig.

 

Vet ikke om det er innbildning, men jeg har inntrykk av at i kirkebryllup blir det som oftest slått mer på stortromma enn borgerlige? Flere gjester, fri bar, fullt kjør....alt i alt koster gjerne et vanlig kirkebryllup flere titusener av kroner. Ei venninne og mannen hennes betalte vel alt i alt rundt 60.000 for sitt kirkebryllup. Mannen min og jeg brukte vel (inkl flybilletter og hotell) kanskje rundt 15.000,-

Du tar ikke poenget. SOm er at KIRKEbryllup versus BORGELIG ikke er det som bestemmer prisen. Men hva brudeparet selv legger seg på. 

Og så tenker jeg at hvis folk har RÅD og LYST til å bruke pengene sine på en kjempestor fest, så må de få gjøre det. Det er deres dag. Jeg hadde ikke lyst til å bruke masse penger. Men det betød ikke at jeg MÅTTE gifte meg borgerlig for at det skulle bli rimelig. 

Hopper glatt over mange sider og kommenterer dette.

Giftet meg nettop borgerlig, fri bar, god middag, dessert og alle koste seg. Og det kostet ikke så veldig mye. Kjolen? Anbefaler diverse brude sider på Internett som syr på mål ;-) rimelig og flotte kjoler.

Gift før barn? Har ingen preferanse gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipper og limer litt fra lovdata (lov om arv) jeg, hvis noen trenger litt mer info. Samboere har jo heldigvis begynt å få litt flere rettigheter, selv om det er et stykke igjen ifht ekteskap:

Kapittel III A. Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap.

Kapittelet føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528). Reglane gjeld for rett til arv og uskifte etter arvelater som døyr etter at lova her er sette i kraft.

§ 28 a. Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold.

Eit sambuarskap kan liggje føre jamvel om partane for ei tid bur frå kvarandre på grunn av utdanning, arbeid, sjukdom, opphald på institusjon eller andre liknande omstende. Ein reknar det ikkje som sambuarskap når to personar som etter ekteskapslova § 3 ikkje kan inngå ekteskap, lever saman.

Ein sambuar er etter denne lova kvar ein som lever i sambuarskap etter første, jf. andre ledd.0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 b.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.

Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstlevande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan den lengstlevande sambuaren lever. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 c.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lovaa) felles bustad og innbu,
b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane.


Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.

Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsvarande for uskifterett etter første ledd. Den attlevande kan ikkje ta over eigedelar uskift etter første ledd dersom han eller ho allereie sit i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake. Dersom den avdøde sat i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake, kan den attlevande heller ikkje ta over eigedelar frå det første uskiftebuet før dette buet er skift.

Sambuaren sin rett til å sitte i uskifte kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Alt den attlevande sambuaren er eller blir eigar av som høyrer naturleg saman med dei eigedelane han eller ho har tatt over uskift, går inn i uskiftebuet. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 d.Den attlevande sambuaren som tar over eigedelar uskift etter § 28 c, blir personleg ansvarleg for skyldnader som kvilte på den avdøde. Han eller ho kan utferde proklama etter kapittel 12 i skiftelova. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 e. Ved skifte mellom arvingane til den førstavdøde og den lengstlevande eller arvingane til den lengstlevande skal uskiftebuet delast i høve til verdien av kvar av sambuarane sine eigedelar i uskiftebuet på den tida då uskiftet tok til. Blir buet skift medan den lengstlevande sambuaren lever, har den lengstlevande sambuaren rett til arv etter § 28 b i tillegg til sin eigen part. Skiftelova kapittel 10 gjeld tilsvarande, med unntak av § 63 andre og tredje ledd.0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 f.Reglane i kapittel III gjeld så langt dei høver for uskifte på grunnlag av sambuarskap. Der det er gitt særlege reglar for ektepar med særeige, gjeld reglane for særeige. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 g. Ein attlevande sambuar som vil nytte retten til uskifte, skal innan 60 dagar etter dødsfallet, jf. skiftelova § 81, sende melding til tingretten med opplysing om namn og alder på arvingane og om opphaldsstaden deira og dessutan ei summarisk oppgåve over eigedelar og gjeld for seg sjølv og for den avdøde sambuaren. Den attlevande sambuaren og arvingane kan gjere avtale om verditilhøvet av eigedelane i uskiftebuet etter den avdøde og den attlevande, jf. § 28 e første punktum, som skal leggjast ved meldinga til tingretten. Har det ikkje late seg gjera å få til ein slik avtale, skal den attlevande sambuaren i staden la det bli halde registrering og verdsetjing gjennom tingretten. § 14 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande.

Retten skal skrive ut uskifteattest i samsvar med skiftelova § 89.

Ein sambuar som har rett til å overta eigedelar uskift, kan krevje dei opplysingane som er nødvendige for å vurdere den økonomiske stillinga til den avdøde. For dette formålet kan ein sambuar krevje at likningsstyremaktene gir opplysingar om eller kopi av sjølvmelding og likning for den andre sambuaren. Ein sambuar kan også krevje opplysingar av selskap, føretak eller andre institusjonar som driv finansieringsverksemd eller forsikringsverksemd, og av andre som har midlar til forvalting. Kongen kan gi forskrifter til utfylling av denne paragrafen.0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er verken intreressert i barn eller å bli gift nå. Jeg og kjæresten er heldigvis enig der. Jeg ønsker derimot å adoptere en gang, men det er langt frem i tid. Det er nok unger som trenger en mor der ute er min tanke (men skjønner jo at andre vil ha egen!).

Innser etter denne tråden at jeg kanskje skal vurdere giftemål om 10 år eller så, for virker jo som det kan lønne seg i forhold til rettigheter osv. Isåfall blir det ikke noe stort bryllup, og det måtte ha vært en borgerlig vielse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel kanskje litt gammeldags og vil være gift med mannen jeg får barn med.

I mitt hode er det sånn det skal være ;)

Jeg er nyforlovet og gleder meg veldig til å gifte meg neste sommer :) vi kommer til å bruke en del penger på bryllups feiringen, men det blir ikke noe tradisjonelt bryllup der min far gir meg bort. Det har aldri vært noe jeg har ønsket.

Jeg ønsker et vakert bryllup med god mat og drikke sammen med mine nærmeste i et annet land (sannsynligvis i et gammelt kloster i Frankrike)

Men største delen av budsjettet skal brukes på en skikkelig opplevelse tur bare meg og min mann. Vi vil til Afrika i 4 uker dra på safari og dykke med hvalhai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...