Gå til innhold
Hundesonen.no

Gift før barn?


buddy13
 Share

Recommended Posts

Unge har vi, men gift er vi ikke. Så slik ble rekkefølgen her :pMen er det noen som vet reglene og hva som er forskjellen juridisk mellom samboere med felles barn og gift med barn? Jeg syns dette er litt vanskelig (les gørr kjedelig) å sette seg inn i. Men føler jo jeg burde vite om det siden vi har barn sånn plutselig.

Ja det er forskjell. Bla. blir du automatisk registrert som far hvis man er gift. Samboer må erklære farskap. Set er også en stor forskjell hvis en av partene dør. Som samboer får du ikke sitte i uskiftet bo og overformynderiet vil forvalte arven til barnet. Det kan fort få store konsekvenser. Sikkert flere mindre ting som også er forskjellig, men dette jeg husker nå :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig giftemål først, før man i det hele tatt begynner med slike aktiviteter.

De aller, aller fleste som velger å gifte seg i kirka gjør det pga "tradisjon", ikke fordi de er personlig kristne. Bruden har stort sett alltid hvit kjole, som er et tegn på uskyld. Den vordende ekte

Gift først, og deretter ikke barn. Eventuelt ikke gifte seg, og deretter ikke barn. Spiller egentlig ingen rolle, bare det ikke blir barn ut av det. Edit: Men om jeg skal gifte meg, har jeg k

Jeg har ikke sagt at prisen avhenger av hvem som vier heller da? Jeg snakker om alt som følger med. F.eks brudekjolen man gjerne går og kjøper seg når man vies i kirken da, og f.eks. pynting med blomster i kirken. Tusenvis av kroner bare på de to tingene alene.

 

En hvit bryllups/brudekjole, passelig oppstæsjet, koster en del tusen.

Min "borgerlige kjole" som jeg giftet meg i, rosa, enkel, kjøpte jeg på salg til 600,- En venninne kjøpte seg en kremhvit skjørtedrakt som hun giftet seg i på ambassaden i Roma, den kostet ca 1500,- Du kommer ikke i nærheten av de prisene om du skal ha en vanlig, tradisjonell brudekjole i dag. Bare brukt-prisene jeg ser på Finn.no er skyhøye i forhold.

 

Prisene på bare klærne man gifter seg i, spriker altså noe voldsomt når det kommer til borgerlig/kirkelig bryllup. Bare det alene er en stor utgift når man gifter seg kirkelig, det trenger det absolutt ikke være borgelig.

 

Vet ikke om det er innbildning, men jeg har inntrykk av at i kirkebryllup blir det som oftest slått mer på stortromma enn borgerlige? Flere gjester, fri bar, fullt kjør....alt i alt koster gjerne et vanlig kirkebryllup flere titusener av kroner. Ei venninne og mannen hennes betalte vel alt i alt rundt 60.000 for sitt kirkebryllup. Mannen min og jeg brukte vel (inkl flybilletter og hotell) kanskje rundt 15.000,-

Du tar ikke poenget. SOm er at KIRKEbryllup versus BORGELIG ikke er det som bestemmer prisen. Men hva brudeparet selv legger seg på. 

Og så tenker jeg at hvis folk har RÅD og LYST til å bruke pengene sine på en kjempestor fest, så må de få gjøre det. Det er deres dag. Jeg hadde ikke lyst til å bruke masse penger. Men det betød ikke at jeg MÅTTE gifte meg borgerlig for at det skulle bli rimelig. 

Hopper glatt over mange sider og kommenterer dette.

Giftet meg nettop borgerlig, fri bar, god middag, dessert og alle koste seg. Og det kostet ikke så veldig mye. Kjolen? Anbefaler diverse brude sider på Internett som syr på mål ;-) rimelig og flotte kjoler.

Gift før barn? Har ingen preferanse gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipper og limer litt fra lovdata (lov om arv) jeg, hvis noen trenger litt mer info. Samboere har jo heldigvis begynt å få litt flere rettigheter, selv om det er et stykke igjen ifht ekteskap:

Kapittel III A. Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap.

Kapittelet føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528). Reglane gjeld for rett til arv og uskifte etter arvelater som døyr etter at lova her er sette i kraft.

§ 28 a. Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold.

Eit sambuarskap kan liggje føre jamvel om partane for ei tid bur frå kvarandre på grunn av utdanning, arbeid, sjukdom, opphald på institusjon eller andre liknande omstende. Ein reknar det ikkje som sambuarskap når to personar som etter ekteskapslova § 3 ikkje kan inngå ekteskap, lever saman.

Ein sambuar er etter denne lova kvar ein som lever i sambuarskap etter første, jf. andre ledd.0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 b.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.

Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstlevande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan den lengstlevande sambuaren lever. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 c.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lovaa) felles bustad og innbu,
b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane.


Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.

Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsvarande for uskifterett etter første ledd. Den attlevande kan ikkje ta over eigedelar uskift etter første ledd dersom han eller ho allereie sit i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake. Dersom den avdøde sat i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake, kan den attlevande heller ikkje ta over eigedelar frå det første uskiftebuet før dette buet er skift.

Sambuaren sin rett til å sitte i uskifte kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Alt den attlevande sambuaren er eller blir eigar av som høyrer naturleg saman med dei eigedelane han eller ho har tatt over uskift, går inn i uskiftebuet. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 d.Den attlevande sambuaren som tar over eigedelar uskift etter § 28 c, blir personleg ansvarleg for skyldnader som kvilte på den avdøde. Han eller ho kan utferde proklama etter kapittel 12 i skiftelova. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 e. Ved skifte mellom arvingane til den førstavdøde og den lengstlevande eller arvingane til den lengstlevande skal uskiftebuet delast i høve til verdien av kvar av sambuarane sine eigedelar i uskiftebuet på den tida då uskiftet tok til. Blir buet skift medan den lengstlevande sambuaren lever, har den lengstlevande sambuaren rett til arv etter § 28 b i tillegg til sin eigen part. Skiftelova kapittel 10 gjeld tilsvarande, med unntak av § 63 andre og tredje ledd.0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 f.Reglane i kapittel III gjeld så langt dei høver for uskifte på grunnlag av sambuarskap. Der det er gitt særlege reglar for ektepar med særeige, gjeld reglane for særeige. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 g. Ein attlevande sambuar som vil nytte retten til uskifte, skal innan 60 dagar etter dødsfallet, jf. skiftelova § 81, sende melding til tingretten med opplysing om namn og alder på arvingane og om opphaldsstaden deira og dessutan ei summarisk oppgåve over eigedelar og gjeld for seg sjølv og for den avdøde sambuaren. Den attlevande sambuaren og arvingane kan gjere avtale om verditilhøvet av eigedelane i uskiftebuet etter den avdøde og den attlevande, jf. § 28 e første punktum, som skal leggjast ved meldinga til tingretten. Har det ikkje late seg gjera å få til ein slik avtale, skal den attlevande sambuaren i staden la det bli halde registrering og verdsetjing gjennom tingretten. § 14 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande.

Retten skal skrive ut uskifteattest i samsvar med skiftelova § 89.

Ein sambuar som har rett til å overta eigedelar uskift, kan krevje dei opplysingane som er nødvendige for å vurdere den økonomiske stillinga til den avdøde. For dette formålet kan ein sambuar krevje at likningsstyremaktene gir opplysingar om eller kopi av sjølvmelding og likning for den andre sambuaren. Ein sambuar kan også krevje opplysingar av selskap, føretak eller andre institusjonar som driv finansieringsverksemd eller forsikringsverksemd, og av andre som har midlar til forvalting. Kongen kan gi forskrifter til utfylling av denne paragrafen.0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er verken intreressert i barn eller å bli gift nå. Jeg og kjæresten er heldigvis enig der. Jeg ønsker derimot å adoptere en gang, men det er langt frem i tid. Det er nok unger som trenger en mor der ute er min tanke (men skjønner jo at andre vil ha egen!).

Innser etter denne tråden at jeg kanskje skal vurdere giftemål om 10 år eller så, for virker jo som det kan lønne seg i forhold til rettigheter osv. Isåfall blir det ikke noe stort bryllup, og det måtte ha vært en borgerlig vielse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel kanskje litt gammeldags og vil være gift med mannen jeg får barn med.

I mitt hode er det sånn det skal være ;)

Jeg er nyforlovet og gleder meg veldig til å gifte meg neste sommer :) vi kommer til å bruke en del penger på bryllups feiringen, men det blir ikke noe tradisjonelt bryllup der min far gir meg bort. Det har aldri vært noe jeg har ønsket.

Jeg ønsker et vakert bryllup med god mat og drikke sammen med mine nærmeste i et annet land (sannsynligvis i et gammelt kloster i Frankrike)

Men største delen av budsjettet skal brukes på en skikkelig opplevelse tur bare meg og min mann. Vi vil til Afrika i 4 uker dra på safari og dykke med hvalhai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...