Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs staff


Recommended Posts

Min staff-tispe på snart fire år, ble nylig angrepet av en Alaska Malamute, helt uten forvarsel. Før dette var hun trygg og god med både andre mennesker og dyr. Hun har aldri vist noe tegn til aggressivitet for andre hunder. Hun elsket å møte andre hunder, og ble sosialisert mye. Det var aldri noe problem med henne. Etter angrepet har hun endret seg. Nå er hun engstelig for å møte nye hunder, både tisper og hannhunder. Viser de noe tegn til aggresjon, svarer hun med samme mynt momentant, og angriper. Hun er jo en kamphund av rase, og veldig sterk, så det er skumle greier når hun først reagerer. Jeg er selv blitt nervøs når vi møter nye hunder, og vet at hun fanger opp dette. Nå er jeg nesten redd for at det kommer til å "gå galt" snart, med det mener jeg at hun virkelig skader en annen hund.

Hva gjør man for å få bukt med denne nervøsiteten og aggressive atferden? Hjelper det å sosialisere henne med mange hunder rett og slett, eller må man gå hardere til verks? Finnes det kurs man kan gå på? Vil jo ikke miste henne...hun er jo så utrolig snill, sånn egentlig ;)

Håper på gode tips!! Blir veldig takknemlig for det.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du ikke vil miste henne, hva mener du? Staff som angriper andre hunder er ikke akkurat sjeldent, det ligger godt forankret i de.

Det du gjør er å unngå å la henne treffe fremmede hunder. Gå tur sammen med de hun kjenner fra før. Og skal dere bli kjent med en ny hund så tar du det gradvis med turer i bånd i lag inntil dere ser at dette vil gå fint.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst må du få bukt med din usikkerhet. Det er ikke usannsynlig at din opplevelse av dette er en større del av problemet enn hennes.

Etter det er det bare en ting som gjelder og det er å sørge for at hun bare får omgås med trivelige hunder, slik at hun så langt det er mulig unngår nye hendelser og kan bygge opp trygghet. Det løses best med å treffe hunder både du og hunden kjenner og som dere vet er trivelige og at hunden din går over ens med/er trygg på. Andre møter kan gjøres i bånd (altså båndtur sammen,uten hilsing, ikke hilse i bånd). Og selvfølgelig kan man kontrolere situasjonen der man har mulighet. Ser du at det brygger til noe så er det bare å ta en timeout med en gang, og smeller det så gjelder det å få avbrutt og fortelle at det ikke er greit. Og er du så redd for at noe skal skje så er kanskje munnkurv et alternativ? (en slik som hunden kan åpne munnen og pese inni, ikke de som snurper igjen alt) Da er du jo i det minste trygg på at det ikke blir skader.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke la henne hilse på noen hunder som du ikke kjenner. Tren på passeringer. Er det vanskelig å passere hunder uten at det blir krøll, så begynn med litt god avstand til de passerende hundene.

Og så er det jo kjempeviktig at du ikke blir redd og usikker. Hvis du begynner å tvilholde nervøst i båndet når du passerer en hund, så er det med på å gjøre alt mye verre. Hunden plukker opp usikkerheten din med en gang, og vil reagere mye sterkere enn det den ville gjort om du er helt rolig. Lettere sagt enn gjort, men :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår staffetispe på 2 år er også ei kruttønne (noe som kanskje ikke er helt uvanlig for rasen å være). Hun var superomgjengelig med ALT av hunder frem til hun var 1,5 år. Vi har vært veeeldig nøye med sosialisering og hadde et håp om å bevare hennes omgjengelighet. Men etter 3. løpetid og et par episoder med konflikter med andre tisper, har hun nå blitt en sinna dame. Hun går veldig fint sammen med foreldrene mine og svigers sine tisper, som hun har vokst opp med, men 90 % av fremmede tisper vi møter skal dø!! Hannhunder har det aldri vært noe problem med, men vi lar henne nå bare leke og være løs sammen med en 4-5 hannhunder vi kjenner godt. Altså hun får BARE være sammen med 6-7 andre hunder. Hilse på fremmede hunder, uansett kjønn, er en NEI-REGEL...!

Hun har i tillegg utagert en del i bånd ved passering av fremmede hunder og dette har vi jobbet masse med, går passeringskurs en dag i uken. Det hjelper en del, men møter hun utvalgte tisper i nabolaget er det full bitching... Hun er også litt usikker, men også VELDIG dominant. Knurrer sjelden, går bare rett på hvis hun får lyst og sjansen, dessverre!

En kjip side av staffen, men etter samtaler med diverse hundetrenere og erfarne hundefolk, lite man får gjort noe med. Har de først fått smaken på å sloss skjer det ofte noe med dem. Vi har valgt å forsone oss med at vi ikke har en hundepark-hund. Hun fungerer heldigvis godt med hunder hun kjenner og som vi stoler på. Utover dette er det lurt å fokusere på hundens selvtillit og atferd ved passering, dette er jo noe hunden bør mestre for at hundeholdet ikke skal bli helt pyton. Jobb masse med passering og sørg for at du og hunden din SAMMEN blir selvsikre i den situasjonen igjen :-)

Utover denne samkjønnsaggresjonen og stridslysten for dyr generelt, er de jo verdens nyyyydeligste vesner!! Sååå menneskeglade, lekne klovner, som du aldri vil kjede deg i lag med.. Bortsett fra den ene kjipe egenskapen er straffen virkelig den perfekte hund!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et par "fremmede" hunder som vi møter 2-4 ganger i året, øvrig familie som har tisper. Hunder som må fungere sammen, men som egentlig er en dårlig match. For å skape ro i stua går vi alltid tur med de i bånd først! Deretter tar vi hver vår hund og får dem til å legge seg litt unna hverandre. De får snuse på hverandre hvis de vil, men ser vi at en av dem blir utilpass, avbryter vi momentant. Lek, leker og felles kos går dårlig med disse hundene sammen, så vi sørger bare for at de ikke har noe særlig med hverandre å gjøre, da går det helt fint :-) Tur er nøkkelen til å få ro i "flokken".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan tør dere å ha hunder som dere er redde for at skal skade andre hunder? En ting en utagerende hunder som har det mest i kjeften, men her snakkes det om hunder som sier at "du skal dø" (iflg eier). Tar jeg dere for bokstavelig, eller hva skjer om disse hundene sliter seg og løper bort til hunder de skal "ta"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man for å få bukt med denne nervøsiteten og aggressive atferden? Hjelper det å sosialisere henne med mange hunder rett og slett, eller må man gå hardere til verks? Finnes det kurs man kan gå på? Vil jo ikke miste henne...hun er jo så utrolig snill, sånn egentlig ;)

Håper på gode tips! Blir veldig takknemlig for det.... :)

Det er som tidligere skrevet viktig og få bukt med din egen usikkerhet, den smitter over på hunden. Jeg ville fortsatt og møte de hundene du vet hun går godt overens med, og ignorert alle andre. Dersom du ønsker og introdusere henne for nye hunder ville jeg tatt det veldig gradvis, dvs båndturer. Hvis tispen din viser utagerende atferd overfor forbipasserende ville jeg bare sagt "kutt ut" og dratt henne med videre, og brukt meg selv som sperre. Kort inn båndet, gå godt ut til siden og vis at du ikke vil hilse.

Min staff får ikke hilse på fremmede i bånd, aldri. Ikke har hun noe ønske om det heller.

Hvordan tør dere å ha hunder som dere er redde for at skal skade andre hunder? En ting en utagerende hunder som har det mest i kjeften, men her snakkes det om hunder som sier at "du skal dø" (iflg eier). Tar jeg dere for bokstavelig, eller hva skjer om disse hundene sliter seg og løper bort til hunder de skal "ta"?

Tror nok du leser litt for bokstavelig ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min staff-tispe på snart fire år, ble nylig angrepet av en Alaska Malamute, helt uten forvarsel. Før dette var hun trygg og god med både andre mennesker og dyr. Hun har aldri vist noe tegn til aggressivitet for andre hunder. Hun elsket å møte andre hunder, og ble sosialisert mye. Det var aldri noe problem med henne. Etter angrepet har hun endret seg. Nå er hun engstelig for å møte nye hunder, både tisper og hannhunder. Viser de noe tegn til aggresjon, svarer hun med samme mynt momentant, og angriper. Hun er jo en kamphund av rase, og veldig sterk, så det er skumle greier når hun først reagerer. Jeg er selv blitt nervøs når vi møter nye hunder, og vet at hun fanger opp dette. Nå er jeg nesten redd for at det kommer til å "gå galt" snart, med det mener jeg at hun virkelig skader en annen hund.

Hva gjør man for å få bukt med denne nervøsiteten og aggressive atferden? Hjelper det å sosialisere henne med mange hunder rett og slett, eller må man gå hardere til verks? Finnes det kurs man kan gå på? Vil jo ikke miste henne...hun er jo så utrolig snill, sånn egentlig ;)

Håper på gode tips! Blir veldig takknemlig for det.... :)

Alle rådene du har fått over er gode råd. Avstand under passeringer og ingen fremmede hunder er et fint sted å starte. det gjelder å ikke sette hunden i situasjoner der hun kan reagere.

I tillegg så er sosialisering mye mer enn å ha hundene løse sammen. Sosialisering er like mye det å ikke bry seg om at andre hunder eksisterer og det å gå sammen på tur uten å hilse.

Hvor i landet bor du? Da kan det være enklere å anbefale noen gode aktører som jobber med passeringer med positiv forsterkning :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle rådene du har fått over er gode råd. Avstand under passeringer og ingen fremmede hunder er et fint sted å starte. det gjelder å ikke sette hunden i situasjoner der hun kan reagere.

I tillegg så er sosialisering mye mer enn å ha hundene løse sammen. Sosialisering er like mye det å ikke bry seg om at andre hunder eksisterer og det å gå sammen på tur uten å hilse.

Bra skrevet!

Helt generelt - hvorfor starter ikke folk med det når de henter valpen på 8 uker lurer jeg på. I sær de som kjøper valp av en rase som ikke akkurat er kjent for å digge andre hunder av eget kjønn. Istedenfor kjører folk på med den "kjempeviktige sosialiseringen" (ironi) som går ut på at valpen skal hilse på alt mulig av snille bikkjer (som viser seg å ikke alltid være snille allikevel) helt til den kommer til pubertetsalderen da det viser seg at uuupsss, dette går jo ikke bra. Bikkja mi skal ta andre bikkjer, utagerer mot andre bikkjer osv osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra skrevet!

Helt generelt - hvorfor starter ikke folk med det når de henter valpen på 8 uker lurer jeg på. I sær de som kjøper valp av en rase som ikke akkurat er kjent for å digge andre hunder av eget kjønn. Istedenfor kjører folk på med den "kjempeviktige sosialiseringen" (ironi) som går ut på at valpen skal hilse på alt mulig av snille bikkjer (som viser seg å ikke alltid være snille allikevel) helt til den kommer til pubertetsalderen da det viser seg at uuupsss, dette går jo ikke bra. Bikkja mi skal ta andre bikkjer, utagerer mot andre bikkjer osv osv.

Takk :)

ja, er enig her. Uten å generalisere eller stille noen i et dårlig lys, så er det fort gjort å gå på en smell når det gjelder sosialiseringsbiten. Samtidig er det jo litt hvordan man ønsker at hunden skal fungere. For min del er dette å ikke bry seg om andre hunder kjempeviktig, fordi jeg skal konkurrere med den, og orker ikke de skyhøye forventningene hunden får når den ser en annen hund, fordi den er vant til å få hilse.

Og; litt som du sier, de signalene vi ser hos valper som kan virke avstandsøkende (type «sjenert», litt usikkerhet i møte med andre hunder) kommer jo tilbake med dobbel styrke når hunden er ferdig med begge kjønnsmodningene og gjort seg erfaringer.

Det er jo en tøff jobb å trene på passeringer og alt det bringer med seg å ha en hund som reagerer på andre hunder, men jeg vil helt klart si at det er verdt det. For man lærer så innmari mye når man får en sånn hund som krever en hel del ekstra av eier. Det er jo ikke gunstig, hverken for hund eller eier å gå med sånt stress, men læringskurven er skyhøy.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra skrevet! Helt generelt - hvorfor starter ikke folk med det når de henter valpen på 8 uker lurer jeg på. I sær de som kjøper valp av en rase som ikke akkurat er kjent for å digge andre hunder av eget kjønn. Istedenfor kjører folk på med den "kjempeviktige sosialiseringen" (ironi) som går ut på at valpen skal hilse på alt mulig av snille bikkjer (som viser seg å ikke alltid være snille allikevel) helt til den kommer til pubertetsalderen da det viser seg at uuupsss, dette går jo ikke bra. Bikkja mi skal ta andre bikkjer, utagerer mot andre bikkjer osv osv.
En annen ting, som ikke har noe med ts og gjøre, er at mange som kjøper staff feks tror at de skal omvende rasen med valpen sin. De sosialiserer både mye og riktig, men allikevel snur temperamentet når hunden blir kjønnsmoden. Og så blir de SÅ overrasket og skuffet, for sånn hadde de jo ikke tenkt at DERES Staff skulle bli! Jeg hører så mange som sier at deres Staff var såå sosial når den var ung... Og så har den forandret seg helt, men i realiteten er den kanskje ikke utypisk i det hele tatt. Noen burde tenke litt mer før de kjøper enkelte raser. Det jeg prøver å si er at samme "problem" kan ha forskjellig størrelse hos forskjellige eiere.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan tør dere å ha hunder som dere er redde for at skal skade andre hunder? En ting en utagerende hunder som har det mest i kjeften, men her snakkes det om hunder som sier at "du skal dø" (iflg eier). Tar jeg dere for bokstavelig, eller hva skjer om disse hundene sliter seg og løper bort

til hunder de skal "ta"?

Det var litt satt på spissen du ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. tegn til aggresjon, svarer hun med samme mynt momentant, og angriper. Hun er jo en kamphund av rase, og veldig sterk, så det er skumle greier når hun først reagerer. Jeg er selv blitt nervøs når vi møter nye hunder, og vet at hun fanger opp dette. Nå er jeg nesten redd for at det kommer til å "gå galt" snart, med det mener jeg at hun virkelig skader en annen hund.

Du skriver at du ikke vil miste henne, hva mener du? Staff som angriper andre hunder er ikke akkurat sjeldent, det ligger godt forankret i de.

Det du gjør er å unngå å la henne treffe fremmede hunder. Gå tur sammen med de hun kjenner fra før. Og skal dere bli kjent med en ny hund så tar du det gradvis med turer i bånd i lag inntil dere ser at dette vil gå fint.

Vår staffetispe på 2 år er også ei kruttønne (noe som kanskje ikke er helt uvanlig for rasen å være). Hun var superomgjengelig med ALT av hunder frem til hun var 1,5 år. Vi har vært veeeldig nøye med sosialisering og hadde et håp om å bevare hennes omgjengelighet. Men etter 3. løpetid og et par episoder med konflikter med andre tisper, har hun nå blitt en sinna dame. Hun går veldig fint sammen med foreldrene mine og svigers sine tisper, som hun har vokst opp med, men 90 % av fremmede tisper vi møter skal dø! Hannhunder har det aldri vært noe problem med, men vi lar henne nå bare leke og være løs sammen med en 4-5 hannhunder vi kjenner godt. Altså hun får BARE være sammen med 6-7 andre hunder. Hilse på fremmede hunder, uansett kjønn, er en NEI-REGEL...!

Hun har i tillegg utagert en del i bånd ved passering av fremmede hunder og dette har vi jobbet masse med, går passeringskurs en dag i uken. Det hjelper en del, men møter hun utvalgte tisper i nabolaget er det full bitching... Hun er også litt usikker, men også VELDIG dominant. Knurrer sjelden, går bare rett på hvis hun får lyst og sjansen, dessverre!

En kjip side av staffen, men etter samtaler med diverse hundetrenere og erfarne hundefolk, lite man får gjort noe med. Har de først fått smaken på å sloss skjer det ofte noe med dem. Vi har valgt å forsone oss med at vi ikke har en hundepark-hund. Hun fungerer heldigvis godt med hunder hun kjenner og som vi stoler på. Utover dette er det lurt å fokusere på hundens selvtillit og atferd ved passering, dette er jo noe hunden bør mestre for at hundeholdet ikke skal bli helt pyton. Jobb masse med passering og sørg for at du og hunden din SAMMEN blir selvsikre i den situasjonen igjen :-)

Utover denne samkjønnsaggresjonen og stridslysten for dyr generelt, er de jo verdens nyyyydeligste vesner! Sååå menneskeglade, lekne klovner, som du aldri vil kjede deg i lag med.. Bortsett fra den ene kjipe egenskapen er straffen virkelig den perfekte hund!!

Det var litt satt på spissen du ;-)

Ja, det kan du kanskje si, men jeg baserte jo spørsmålene i stor grad på det du skrev, samt et par andre innlegg. Jeg håper virkelig at dere som har sånne hunder har full kontroll ... Nå ble jo spørsmålene mine besvart av @Teserere med at jeg leser det som er skrevet om staff for bokstavelig, så da har vel staffene det mest i kjeften ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte hovedsakelig på mitt utsagn om at fremmede tisper skal dø... Det var satt veldig på spissen og inneholdt en neve overdriving!! Som hundeeier skal man jo selvfølgelig ha full kontroll uansett rase :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne nok skrevet denne setningen litt annerledes. "Staff som angriper andre hunder er ikke akkurat sjeldent, det ligger godt forankret i de." Det hender jeg kaller det at de liker å plassere skapet. Altså, de blir bardus og går på for å vise hvem som bestemmer. Mye støy og lite ull som regel, men de kan være bus på for å legge den andre hunden i bakken.

Dere som har hunder som ikke er kjent for dette lurer på hvorfor vi vil ha slike hunder. Tja, jeg har boxer som nok er ganske lik staff når det gjelder å ha kort lunte og liker å vise hvem som er sjefen. Jeg liker at de er litt "PÅ" om jeg kan si det slik. Det skal være litt krutt i hunden etter min mening. Men man må være sitt ansvar bevist når man har slike hunderaser, helt klart.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
×
×
  • Opprett ny...